Blå Kors har i flere år arbeidet målbevisst for å øke oppmerksomheten rundt ruspolitisk arbeid i mange land i Afrika. Her fra en konferanse i Lesotho i det sørlige Afrika i 2015. (Foto: Torunn Sæther)
Den psykiske helsen til Afrikas voksende unge befolkning er av stor økonomisk og sosial betydning. Likevel er unges psykiske lidelser og rusbruk en glemt epidemi med lav status hos nasjonale myndigheter og bistandsbransjen.
AV RUNE HJALMAR ESPELAND, PROGRAMANSVARLIG INTERNASJONALT, BLÅ KORS NORGE
«Jeg skapte mye trøbbel rundt her. Mer enn du kan forestille deg. Den eneste medisinen som passet for meg var å legges i jern.» Sitatet kommer fra Robert som er en ung malawisk mann som ble satt i jern av sin familie som et resultat av sin psykiske lidelse. Familien til Robert argumenterte for at det var den unge mannens bruk av rusmidler og den etterfølgende voldelige oppførselen, som førte til valget om å lenke han til et tre ved en av familiehusene i landsbyen. Å bli lenket, bortgjemt eller utstøtt er en skjebne mange unge med alvorlige psykiske lidelser i Afrika.
Unge er en i kritisk utviklingsfase for utviklingen av psykiske lidelser. Fattigdom, krigføring og sykdom er risikofaktorer for barn og unges psykiske helse i Afrika sør for Sahara. Det er store mørketall for hvor stort omfanget er, siden det finnes også lite systematisk forskning på barns og unges psykiske helse i Afrika sør for Sahara. WHOs moderate anslag er at 14 prosent av alle unge i regionen har en form for psykisk lidelse, og depresjon og angst er de vanligste. Væpnede konflikter øker risikoen for en rekke lidelser i rekke land. I en studie utført i Sør-Sudan, fant forskerne at 75 prosent av barna lider av posttraumatisk stresslidelse. Bruk av sterke rusmidler er også svært utbredt blant unge som deltar i væpnede konflikter.
En ond sirkel
Rus og psykiske lidelser de viktigste risikofaktorene for uførhet og tidlig død blant ungdom (10-19 år) og unge voksne (20-44 år) i Afrika, ifølge Norads rapport om psykisk helse som global utfordring (2014) og WHOs globale statusrapport om alkohol og helse (2018). Selvmord er den nest viktigste dødsårsaken for unge mennesker. En studie fant at 12 prosent av barna som var foreldreløse med AIDS på den ugandiske landsbygda, hadde selvmordstanker. Det er sterk forbindelse mellom psykiske lidelser og tidlig død uansett dødsårsak – selv når man utelater selvmord. Det må også sees i lys as at alkoholbruk er den viktigste risikofaktoren for tidlig død blant unge mennesker i Afrika.
I vårt forsknings- og forebyggingsarbeid har vi sett hvordan mange unge i en rekke afrikanske land havner i en ond sirkel med sykdom, psykiske lidelser og rusbruk, som kan vare livet ut. Unge menn i høyrisikogrupper over hele Afrika er spesielt sårbare og opplever at depresjon/angst, rusmisbruk og risikoadferd øke risikoen for alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse. På samme måte øker fattigdom i kombinasjon med en alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse ofte risikoen for å utvikle en psykisk lidelse og rusmisbruk.
Stigma
Det er utbredt syn i mange afrikanske land at unges psykiske lidelser er forårsaket av hekseri eller selvforskyldt og koblet til dårlig moral – gjennom bruk av rusmidler. Mange unge menn med psykiske lidelser blir utstøtte og forviste fra familien og må deretter søke alternative løsninger for å finne mat og andre nødvendige behov. De havner ofte blant andre utstøtte in byene, hvor de risikerer å stemples som løsgjengere. Løsgjengeri er en forbrytelse i mange afrikanske land, og derfor er mange psykiatriske sykehus i Afrika nærmest å anse som fengsler – steder hvor fattige og sårbare ungdommer blir stuet bort. Konsekvensene av stigmatisering er dramatiske i samfunn hvor man er avhengig av andre for å overleve. Fattigdom, stigma og diskriminering gjør derfor at mange unge tvinges til å lide i stillhet.
Behandling
I Malawi og andre afrikanske land er ikke kun forestillinger som kobler psykiske lidelser til selvpåføring og heksekraft et problem. Når 90 prosent av malariadødsfallene, 70 prosent av HIV/Aids-tilfellene og 26 prosent av tuberkulosetilfellene finnes i Afrika sør for Sahara, er det ikke overRaskende at psykiske lidelser blir nedprioritert av fattige stater og bistandsbransjen. Selv om en rekke studier viser at psykiske lidelser og rusmisbruk gjør det også vanskeligere å behandle andre alvorlig sykdommer som HIV/Aids som er en del av globale prioriteringer.
Klinikken er for mange familier er sett som en siste utvei – etter å ha prøvd den tradisjonelle healeren, presten eller imamen. Et svært begrenset tilbud av lavterskel mental helse tilbud samt press på det lille som finnes, fører til at medisiner blir utskrevet uten en omfattende utredning – gjerne på livstid. Samtaleterapi er ikke et kjent eller tilgjengelig alternativ, og overarbeidede helsearbeidere har ikke tid til å slå av en prat. Lidelser som depresjon, angst, selvmordstanker og selvskading går dukker derfor sjelden opp i offentlige helsestatistikker.
Veien tilbake til baren
Mange unge menn som Robert i Malawi har behov for å snakke om ubehagelige tanker og følelser, og uttrykket ‘å tenke for mye’ er vanlig i det østlige Afrika. Det knyttes til at unge menn opplever seg selv som utestengte fra den globale og lokale økonomien og samfunnet. Fraværet av behandlingstilbud og en offentlig forståelse av lidelser som selvpåførte fører til at unge ikke har noen å nærme seg problemene og følelser tilknyttet psykiske lidelser. Barer og gatehjørner blir derfor arenaer hvor unge menn kan snakke og dele erfaringer og vanskelige følelser med andre i samme sitasjon. Samtalene kombineres gjerne med et rusmiddel som bidrar til å ‘redusere tankene’. Denne typen selvmedisinering har på lenger sikt en rekke negative konsekvenser. Tidlig og hyppig bruk av cannabis og/eller alkohol og annen risikoadferd forsterker ofte de psykiske problemene på sikt, i tillegg til at avhengighet blir en tilleggsbelastning.
Den globale alkoholdindustrien har en aggressiv markedsføring av alkohol som en mulighet for unge mennesker i Afrika til å oppleve suksess i en global økonomi. Unge mennesker i en sårbar situasjon trenger ikke økt tilgang til alkohol men bedre livsvilkår, lavterskeltilbud innen psykisk helse og en større offentlig forståelse for psykiske lidelser. Det vil vi sette på dagsorden på Verdensdagen for psykisk helse.
Artikkelen er skrevet i samarbeid med Mathias Tømmervold som har levert en mastergrad om ungdom, rus og psykiske lidelser i Malawi.
The post Ungdom, rus og psykisk helse i Afrika appeared first on Blå Kors.