I forrige uke la Actis frem resultatene fra en undersøkelse som er gjennomført blant ansatte hos Blå Kors, Frelsesarmeen og kollektivene som jobber med behandling av rusavhengige.
I undersøkelsen som ble lagt frem fikk de ansatte spørsmål om flere sentrale temaer i rusdebatten. I tillegg ble de også spurt om hvor godt eller dårlig de synes rusomsorgen fungerer i Norge i dag. Resultatene forteller oss at ansatte i behandlingsinstitusjonene mener norske kommuner svikter i oppfølgningen av mennesker med rusavhengighet. Det kommer tydelig frem at ettervernet må bli bedre. Hensikten med undersøkelsen er å få fram stemmer som altfor sjelden høres i rusdebatten, nemlig de som daglig jobber med mennesker som er rusavhengige.
-Her er det selve organiseringen av tilbudet som som burde ha den den kritikken, ikke kommunene eller de kommunalt ansatte, som ofte er dyktige ildsjeler. Det gir ingen mening at vi skal dele opp på denne måten og skille mellom behandling og ettervern, sier Johannessen til Klassekampen. Hun mener at behandling og ettervern må sees på under ett.
-Vedlikeholdsdelen, altså det å holde seg rusfri, er kanskje den mest utfordrende fasen. Pasientene bygger opp relasjoner til institusjonen og får tillitt til både personalet og medpasienter. Det blir ofte svært vanskelig at disse båndene skal brytes i en så kritisk tid, sier hun til avisen.
Johannessen mener at ettervernet for tidligere rusmisbrukere skal være en integrert del av spesialisthelsetjenesten.
-Den tiden man er inne på behandlingstadiet skal man lære å håndtere livet utenfor, men når man står i det, er det plutselig ikke det støtteapparatet tilgjengelig lenger. Forandring og usikkerhet er vanskelig for alle mennesker. Her snakker vi om mennesker som er ferdig med behandling som skal inn i ny leilighet, bygge opp nytt nettverk og kanskje inn i en ny sysselsetting. Så mye nytt vil være vanskelig selv uten rusproblemer, så med det på toppen, vil det bli ekstra krevende, sier hun til Klassekampen.
-Hvorfor øker risikoen for overdosedødsfall?
– Jeg tror det er fordi man tåler mindre etter en rusfri periode og ofte faller tilbake til gamle mønstre og ikke minst mengder med brukerdoser. Ofte kjenner man kanskje ikke til styrken på rusmidlene som er i omløpakkurat da og hvor mye man selv faktisk tåler, avslutter Johannessen overfor Klassekampen.
Noen hovedfunn fra undersøkelsen:
- Over 80 prosent mener oppfølgingen fra kommunen av sosiale tilbud/nettverksaktiviteter er svært dårlig eller dårlig.
- 3 av 4 mener at oppfølgingen fra kommunen med tildeling av egnet bolig er svært dårlig eller dårlig.
- Over 70 prosent oppfølging fra kommunen av botrening og booppfølging, tilbud om aktivitet og jobb er svært dårlig eller dårlig.
- Mange mener også forebyggende lavterskeltilbud, som tilgjengelig helsesøster og Hasjavvenningsprogram, ikke er bra nok.
Her kan du laste ned hele undersøkelsen.
Innlegget Den vanskelige perioden etter behandling dukket først opp på Blå Kors.