Ketil Kjenseth (V) representerer Oppland på Stortinget og sitter i Stortingets helse- og sosialkomité. (Foto: Venstre)
– Jeg har dårlig samvittighet for at vi ikke har åpnet for mer medisinsk oppfølgning av de rusavhengige. For de få som ikke kan nyttiggjøre seg av metadon og Subutex, burde vi for eksempel tatt i bruk heroinassistert behandling, sier Ketil Kjenseth (V).
Venstres ruspolitiske talsperson Ketil Kjenseth svarer for seg og partiets ruspolitiske prioriteringer i et intervju i Blå Kors-magasinet Rusfri sitt sommernummer.
Kjenseth, som sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité, mener de som har den tyngste rusavhengigheten blir sett på som annenrangs borgere:
– I den forstand at vi ikke innvilger dem nok medisinsk tillit og heller ikke forskningsmidler og systematisk oppfølgning. Vi må åpne flere dører. Vi må bli flinkere til å lytte til dem som brukere og pasienter. Vi må tilby flere valgmuligheter. De skal være i sentrum, sier Kjenseth.
Han mener like fullt at Norge gjennom fritt behandlingsvalg er i ferd med å løfte rus- og psykiatripasientene frem.
– Det er for store variasjoner i tilnærmingen til ruspasienter i Norge. I tillegg må vi lytte mer til kunnskap fra andre lands forskning og utvikling, sier han.
– Har vi en god alkoholpolitikk og en dårlig narkotikapolitikk i Norge?
– Norge har en alkohollovgivning som er en av Europas strengeste. Blant annet på grunn av vinmonopolordningen og skjenketidsbestemmelsene. Samtidig er jo alkohol en av de største utfordringene. Den øvrige ruspolitikken er en utfordring fordi den er tabubelagt. Den er ikke forskningsintensiv, slik som alkoholpolitikk. Vi har i dag en tendens til i for stor grad forholde oss til dem vi ser på gata. Jeg er ikke for å legalisere hasj eller cannabis, men å avkriminalisere bruken synes jeg vi skal se nærmere på. Jeg ser at stadig flere faglige autoriteter i Norge tar til orde for det. Vi må heller sette inn ressursene mot de tyngste opiatene og mot den organiserte kriminaliteten bak.
Ketil Kjenseth minner i intervjuet med Rusfri om at ruspolitikk var sentralt under Nydalen-forhandlingene i 2013 mellom de fire samarbeidspartiene.
– I løpet av det første året leverte Venstre et forslag som hadde tittelen «En mer human rusomsorg». Det preger mye av Opptrappingsplanen som siden er vedtatt. Samarbeidsavtalen er en ny type konstruksjon i norsk politikk. Og da får forslaget en litt annen rolle. Det er da mulig ikke bare å få gjennomslag der og da, men det legger føringer for regjeringens arbeid, sier han.
Les hele intervjuet i Blå Kors-magasinet Rusfri sitt juni-nummer.
Innlegget – Rusavhengige blir sett på som annenrangs borgere dukket først opp på Blå Kors.