
— Det mennesker som sliter trenger mest av alt, er gode medmennesker, sier brukerrepresentant for A-larm, Tommy Sjåfjell.
— I fem år satt jeg alene og drakk på julaften, med familien min langt borte. Jeg hadde tilbud om å feire jul sammen med dem, men klarte det ikke, sier Tommy Sjåfjell.
AV STEN MAGNE BERGLUND
Det handler om noen år av Tommys liv, som var preget av alkohol og håpløshet. Slik er det heldigvis ikke i dag.
— I de årene jeg drakk som mest, valgte jeg alkoholen framfor familien.
DET ER OVER TI ÅR SIDEN Tommy ble skrevet ut fra et behandlingssted for siste gang. Når vi møter han til en kort førjulsprat er det rett før en annen avtale han har. Det er mange som trenger Tommys kompetanse. Han er brukerrepresentant for A-larm og sitter i styret for divisjon behandling i Blå Kors. I tillegg har han en rekke andre oppgaver. Tidligere jobbet han på sjøen. Etter at han ble rusfri har han utdannet seg til å bli vernepleier.
— Var det ingen du kunne være sammen med på julaftenen?
— Det fins heldigvis mange julearrangementer for mennesker med rusproblemer, men for meg ble dette vanskelig. Jeg følte ingen tilhørighet til rusmiljøet. Jeg var ikke narkoman. Men jeg hørte ikke til i de «normales» julefeiring heller, forteller Sjåfjell.
SAMMEN MED SAMBOEREN har han flere ganger de siste årene feiret jul sammen med moren sin i Bømlo. Men han husker at julen også ga han dårlig samvittighet.
— Dette var et valg jeg tok, min mor hadde som de fleste pårørende ikke så mange valg.
— Hva slags råd vil du gi til pårørende?
— Man må tørre å snakke om elefanten i rommet. Har man en nærstående med et rusproblem, må man snakke om det. Og så må de pårørende sette rammer for seg selv, og særlig om man feirer sammen med barn. Snakk med den med rusproblemer på forhånd. Bli enige om at man eksempelvis ikke skal drikke eller være rusa under juleselskapet. Husk også at for en rusavhengig kan det av og til være godt å være alene, det sosiale blir for vanskelig fordi man har det vondt, sier Sjåfjell.
Tommy Sjåfjell er redd mange pårørende sliter seg ut. De forsøker å være fredsmeklere, men er for følelsesmessig engasjert. Da faller mange i felle og forsøker å glatte over eller dysse ned.
DE ÅRENE TOMMY SATT ALENE I JULA, kunne det starte med at han ringte hjem. Snakket med moren og familien, og ønsket god jul. På forhånd hadde han fortalt at han ikke kom hjem til jul. Det passet ikke. For jula var preget av drikking.
— Hva tenkte du når du satt alene på julaften og drakk?
— Noen av disse årene da jeg drakk mye var preget av sorg og håpløshet. Det er viktig at folk som sliter vet at det fins mange som bryr seg om deg. Men oppfordringen fra meg til de som har et alkoholproblem er klar, noen ganger må også vi være de som tør å ta det første steget selv ved å si: «Jeg har det ikke bra – og jeg trenger hjelp».
TILGJENGELIGE HJELPERE og ikke minst tilgjengelig omsorg skaper endring og bedring. Tommy forteller at han får mye skryt for at han har endret livet sitt.
— De som egentlig skal ha skryt er mine pårørende og hjelpere som holdt ut når det stormet som verst. Fordelen for meg var at omsorgen disse viste meg stort sett var en helårsomsorg, forteller han. Han er svært takknemlig for at familien stilte opp.
— Det er fire personer jeg kan takke for at jeg er i live i dag, det er mine avdøde besteforeldre og mamma – og selvfølgelig Jon. Han ble en frivillig hjelper som møtte meg med omsorg og medmenneskelighet. Uten disse fire tror jeg ikke jeg hadde fått opplevd så mange julaftener etter 2000-tallet, sier Sjåfjell.
— JULA ER FOR MEG EN TID DA MAN SKAL REFLEKTERE over det som har vært, og noe av det som er tungt med å bli eldre er at man mister nære familiemedlemmer. Jeg var imidlertid så heldig at jeg klarte å bli rusfri før mine besteforeldre gikk bort, og i dag er det spesielt godt å tenke på. At bestemor og bestefar fikk se at jeg fikk det bra og kunne bli den sønnen som mamma fortjente.
Før Tommy haster videre til neste avtale, har han en spesiell oppfordring. Alle kan bli som hans arbeidskamerat Jon, som så han og hjalp han videre.
— Nå som det er jul er det mange som vil hjelpe mennesker med rusproblemer. Det er utrolig fint, og det varmer. Men personlig skulle jeg ønske at flere mennesker også beholdt den varmen og empatien når hverdagene i januar, februar og mars kommer. Husk at å inkludere mennesker i desember for så å glemme de i januar er ingen god tilnærming til å hjelpe mennesker som lever i et utenforskap, sier Sjåfjell.
I år går ikke turen over fjellet til familien på Bømlo. Han og samboeren skal feire hjemme i Asker. Han sier at han er ikke imot at folk drikker alkohol på julaften, men han oppfordrer folk til å tenke seg godt om hvor mye det skal drikkes.
— Når drikkinga går ut over andre har man tråkket over en grense, sier Tommy Sjåfjell.
Artikkelen er hentet fra Blå Kors-magasinet Rusfri nr 4/2016.
Innlegget Tommy kom hjem til jul dukket først opp på Blå Kors.