Dagens paneldeltakere under Arendalsuka (fra v): Inge Brorson, Ole Andreas Underland, Jørgen Bramness, Kenneth Arctander Johansen og debattleder Jan Gunnar Skoftedalen.
Spørsmålet i tittelen ble aktualisert i et «åpen russcene»-arrangement under Arendalsuka i formiddag. I panelet satt, blant andre, fagsjef i Blå Kors Øst, Inge Brorson. Bak arrangementet sto Blå Kors og Fagrådet.
AV HILDE EVENSEN HOLM TEKST OG FOTO
– Vi skremmes som klinikere av eksempler på uvettig medisinbruk, men først og fremst er vi opptatte av å støtte oss til evidensbasert viten, og vi er ydmyke overfor kompliserte problemstillinger. Det er ikke slik at det finnes «en pille for alt som er ille». Jeg er redd for lettvinte løsninger og har troen på en balansert tilnærming til dette, sa Brorson under arrangementet som samlet rundt 150 mennesker på «Tyrili-taket» i Arendal.
Mange ansatte i rusfeltet og andre interesserte var kommet for å høre innlederne/paneldeltakerne Jørgen Bramness fra Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NK-ROP), Ole Andreas Underland fra Hurdalsjøen Recoverysenter, Kenneth Arctander Johansen fra RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og Inge Brorson fra Blå Kors. Jan Gunnar Skoftedalen fra Fagrådet styrte samtalen.
Debattmøtet om økt medisinering innen psykiatri og rusfeltet ble møtt med stor interesse i Arendal.
FORSKER, PSYKIATER OG FARMAKOLOG Jørgen Bramness sa at det slett ikke er riktig at det er økt bruk av medisiner i behandlingsapparatet.
– Tvert imot så synker dette på de fleste områder, men der finnes åpenbare eksempler på feil bruk av medisiner både i psykiatrien og i rusbehandlingen, sa Bramness og fortsatte:
– Jeg har sett mange eksempler på bruk av for mye medisiner, feil bruk av medisiner og gale kombinasjoner av medisiner – som alt sammen rammer pasientene.
Bramness tar til orde for mer kunnskap, og sier at piller ikke bør være det eneste alternativ i behandlingen, men at det for noen pasienter åpenbart er det rette.
Både Bramness og Brorson trekker fram legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som et eksempel på vellykket medisinbruk i rusfeltet, der brukerne får et bedre liv, et lengre liv og et mer verdig liv.
OLE ANDREAS UNDERLAND LEDER Hurdalsjøen Recoverysenter, en av få behandlingssteder i Norge som tilbyr medikamentfri behandling innen psykisk helsevern. Han la vekt på erfaringskompetanse og brukermedvirkning:
– Hvis pasienten sier han eller hun ikke har effekt av den foreskrevne medisin og ønsker å trappe ned, hvorfor overprøve det? Det handler om å gi håp om at pasientene kan bruke sine ressurser til å håndtere sin sykdom uten medisiner eller med mindre bruk av medisiner, sa han.
Underland sa at 80 prosent av pasientene oppnår sine mål, enten med full seponering eller en nedtrapping. Det er pasientens mål som er rettesnor, framholdt han.
BRUKERSTEMMEN I PANELET sto Kenneth Arctander Johansen fra RIO for. Han minnet i sitt innlegg om at kun en halv prosent av behandlingstilbudene innen rusfeltet i dag kan tilby medikamentfri behandling som et supplement. Brukerne har møtt motstand fra fagfeltet på dette området, mente han:
– Til tross for at det er stadfestet i oppdragsdokument til helseforetakene at det skal etableres slike tilbud, har det gått tregt. Hvem har egentlig makt og ansvar i dette feltet når det tar år etter at politikerne har sagt sitt i oppdragsdokument før noe skjer? spurte Johansen.
The post På tide med medisinfrie tilbud også i rusbehandlingen? appeared first on Blå Kors.