Høringsuttalelse til rusreformen

Blå Kors støtter rusreformens retning og intensjon om å flytte samfunnets reaksjoner på personlig bruk og besittelse – fra straff til helsehjelp av hensyn til de som sliter med rusavhengighet.

Blå Kors støtter imidlertid ikke foreliggende modell, med følgende begrunnelse:

• Kompetansegrunnlaget i NOU-en er for svak
• Rådgivningstjenesten trenger tydeligere rammer
• Det trengs økte ressurser på flere områder
• Terskelverdiene for besittelse er for høye
• Færre brukere vil avdekkes
• Forebygging mot barn og unge svekkes

Blå Kors har i mange år støttet utviklingen om å vri reaksjonen på bruk og besittelse av narkotika ytterligere i retning av helserettede tiltak, og vår Generalforsamling i 2018 ga sin støtte til nedsettelse av rusreformutvalget og dets mandat. Vi har vært tydelig på at vi ønsker en reform, og mener fortsatt at avkriminalisering er/kan være riktig vei å gå. 

Redusere etterspørselen og begrense tilgjengeligheten

Samtidig er Blå Kors’ formål å være en pådriver for forebygging og å sikre en lavest mulig bruk av både legale og illegale rusmidler. Vi har derfor vært opptatt av at en reform må opprettholde den lave utbredelsen av narkotika gjennom å redusere etterspørselen og begrense tilgjengeligheten, samt ha mulighet for bred og effektiv forebygging.  

Ser store svakheter i forslaget

Vi ser store svakheter i forslaget som er lagt fram, både når det gjelder politiets muligheter til å avdekke rusbruk og til å etterforske bakover. Vi ser også at modellen som er foreslått i for liten grad tar inn over seg bredden i type brukere som avdekkes for bruk i dag.

Forslaget vil i for liten grad gi mulighet til tidlig intervensjon, fordi den fullt og helt er basert på frivillighet. Vi mener særlig ungdom må følges opp på en annen måte enn det som skisseres i forslaget. Da må også oppfølgingsløpet hjemles i annet lovverk enn det utvalget foreslår.  

Lavere oppdagelsesrisiko i yngre aldersgrupper

Vi er bekymret for at en modell der all oppfølging er frivillig, uten andre reaksjoner, kombinert med lavere oppdagelsesrisiko, vil slå ut på bruk – særlig i yngre aldersgrupper.

Vi mener de foreslåtte lovendringene vil ha konsekvenser som ikke er godt nok belyst, som politiets rolle og effekt på samfunnssikkerhet. I tillegg er ikke kommunene og barnevernet rigget til å ta dette ansvaret før et kompetanse- og kapasitetsløft er gjennomført.  

Ulike tjenester avhengig av geografisk tilhørighet

Vi er også bekymret for at hver kommune skal finne sin egen organisering av rådgivningstjenesten, og frykter at det i praksis vil bety ulike tjenester og oppfølgingshjelp avhengig av geografisk tilhørighet. Det er også uklart hvordan kommunene skal samhandle om brukere som beveger seg mellom kommuner. 

Blå Kors mener det er bekymringsfullt å innføre en så stor og omfattende reform i kjølvannet av kommune- og fylkessammenslåinger hvor det nå gjøres et stort arbeid med å finne en rimelig organisering.  

Økonomiske situasjonen covid-19 setter oss i

Blå Kors er også usikker på om den økonomiske situasjonen covid-19 vil sette oss i, vil gjøre det enda vanskeligere å sette i gang en fornuftig gjennomføring av en rusreform. Politikerne bør være trygge på at det er rom for å prioritere forebygging og rusarbeid i kommunene, hvis de velger å vedta reformen nå.

Vi utdyper våre viktigste innvendinger, peker på behov for ytterligere justeringer eller tiltak, og skisserer et alternativt løsningsforslag her.

The post Rusreform – fra straff til hjelp appeared first on Blå Kors.

Usikkerheten som er i Norge nå gjør at flere kan ty til mer alkohol og spilling. Det gjør hjemmesituasjonen utrygg og krevende for barn. 

– Vi oppfordrer folk til å søke hjelp når de trenger det. Ikke vent til koronatiltakene blir opphevet, oppfordrer Randi Skjerve, psykologspesialist ved Blå Kors Poliklinikk Oslo.  
 
Hun forteller at det er god hjelp å få på telefon.  
– Akkurat nå er det ekstra viktig, for at ungene skal ha det så bra som mulig, sier Skjerve.  

Hva opplever dere på ved Blå Kors Poliklinikk nå? 

– Vanligvis møter vi folk som strever med alkohol- og pengespillproblemer. Vi møter foreldrepar der problemene virker inn i familielivet. For eksempel at utrygghet og konflikt i parforholdet, rammer barna. Krangling, og noen ganger vold. De blir så opptatt med problemet at barnas behov kommer i bakgrunnen. Akkurat nå kan vi ikke treffe folk i lokalene våre, men vi snakker med foreldrene på telefon, sier hun.  

Tilleggsbelastning for familier som strever

Psykologspesialisten legger til at utfordringene for familier som strever ikke stopper opp selv om verden stopper opp. For mange er den situasjonen vi alle er i nå, en tilleggsbelastning for familier som strever fra før. 

– Barna har ikke de vanlige pauserommene som barnehage og skole. De har heller ikke samme kontakten med trygge voksne utenfor familien, som for eksempel lærere og besteforeldre, sier hun.  

Foreldrene har heller ikke de vanlige pauserommene, som hjelper dem å ta seg inn. Det kommer flere tilbakemeldinger fra foreldre som er bekymret for både helse, jobb, økonomi og hvordan de skal håndtere den nye hverdagen.  

Stor belastning for barna 

– For de som bruker spilling eller alkohol for å håndtere vanskelige følelser, eller få en pause tidligere, er dette behovet minst like sterkt og kanskje sterkere nå, sier Skjerve. 

Mye spilling og alkohol fører gjerne til utrygghet og konflikter i familien. Dette blir en stor belastning for barna i den krevende situasjonen de allerede er i. 

– Det er svært viktig at foreldre som er i behandling følges opp nå, og får hjelp til å finne løsninger i hjemmesituasjon. Telefonsamtaler fungerer, sier hun og legger til hvor viktig det er at alle som er i kontakt med barna, som for eksempel lærere, er ekstra oppmerksomme på barnas hjemmesituasjon. 

Ønsker telefonkontakt i disse dager 

Hvordan merker dere at pågangen endrer seg?  

– Vi merker at pasienter hos oss ønsker telefonkontakt i denne tiden. Noen behøvde ikke kontakt første uka, men ønsker det nå. Pågangen av nye pasienter har ikke gått opp ennå, men kan sannsynligvis øke hvis tiltakene for å begrense smitte opprettholdes over lengre tid. Vi håper at folk søker hjelp når de merker at problemene øker på, sier Skjerve.  

Hva bør myndighetene være opptatt av for å hjelpe disse familiene?  

– Vi er bekymret for at disse familiene ikke søker hjelp fordi de tror det ikke er prioritert i dagens situasjon. At hjelpetilbudet opprettholdes og at det finnes god informasjon om dette, er viktig. En bekymring vi har, er at muligheten for henvisning til oss og andre blir mindre hvis fastlegekontorene blir overbelastet.

Søk hjelp nå

– Til de som merker at de selv eller partneren bruker pengespill eller alkohol på en måte som belaster familielivet ekstra nå: Ikke vent med å søke hjelp til situasjonen normaliserer seg. Man kan få god hjelp, selv om det er på telefon. Akkurat nå er det ekstra viktig for at ungene skal ha det så bra som mulig, avslutter hun.  

The post Selv om verden stopper opp – stopper ikke problemene appeared first on Blå Kors.

Blå Kors sitt internasjonale arbeid har sammen med Digni fått omdisponert midler til vår partner i Kenya slik at de kan jobbe mot spredningen av koronaviruset.

Blå Kors Kisumu jobber med myndighetene i Kenya for å stoppe spredning av koronaviruset. De har som mål å nå rundt 10.000 mennesker, hvor noen av tiltakene er å spre riktig informasjon samt vann og såpe i Kisumu, med nesten en million innbyggere. God håndhygiene er avgjørende for å begrense smitten av koronaviruset.

I Kenya er alt stengt

I Kenya, som de fleste afrikanske land, er nå alle skoler, restauranter, barer, offentlige kontorer stengt, det er også lagt ned et forbud mot religiøse møter, fotballkamper og konserter. Kenya har også innført portforbud for innbyggerne mellom kl. 7 – 17.

Landet har så langt 59 registrerte smittede og 1 dødsfall som følge av viruset.  Vår partner i Kenya, Blå Kors Kisumu, har måtte avlyse sine aktiviteter fordi de skjer på skolene. 

Deler ut rent vann og såpe

Blå Kors Norge og Blå Kors Kisumu har et prosjekt hvor vårt felles mål er at barn og unge i Kisumu skal kunne leve et liv uten skader fra alkohol og andre rusmidler. Blå Kors Kisumu har snudd fokuset sitt til å hjelpe innbyggerne i kampen mot koronaviruset.

Sammen med myndighetene i landet jobber de nå blant annet med å dele ut kanner med vann og såpe til de mest sårbare i samfunnet. Det vil også være et samarbeid med flere huseiere i byen hvor de vil motta vann og såpe slik at de kan sette opp håndvask stasjoner utenfor bygningene.

Verdens helseorganisasjon har gått ut med hvor viktig det er med god håndhygiene, og dette er ikke mulig uten tilgang på vann og såpe. Tiltakene som Blå Kors Kisumu nå gjør er derfor livsviktig i å forhindre spredning.

Sprer riktig informasjon

Ikke bare jobber de med å stoppe spredningen av viruset. Det pågår nå en kamp mot spredningen av feilinformasjon i sosiale medier og på nett. Blå Kors Kisumu skal sammen med helsemyndighetene i Kenya jobbe med å få ut riktig informasjon, og gi innbyggerne kunnskapen de trenger for å beskytte seg mot smitte.

I dette arbeidet rettes fokuset mot barn, unge og kvinner som er spesielt sårbare i denne situasjonen. Dagens situasjon er krevende, og alt det usikre skaper bekymring. Det er derfor viktig å fokusere på alt det gode som gjøres for å begrense og ikke minst hjelpe andre i denne spesielle tiden.

Tenker nytt og annerledes

– Det er mange som bidrar ved å snu å tenke nytt og annerledes. Blå Kors Kisimu har snudd sitt fokus fra forebyggende tiltak innen rus, til å bistå med å dele ut vann og såpe. I denne situasjonen kan det redde liv, og det er dét det handler om. Å redde liv, og ha fokus på våre medmennesker uansett hvor de er kjernen av vårt diakonale arbeid, forteller Rune Hjalmar Espeland, leder for internasjonalt arbeid i Blå Kors.

The post Skal hjelpe 10.000 mennesker i Kenya med vann og såpe appeared first on Blå Kors.

For å snu det negative til det positive. Hvordan kan hjemmesituasjonen gi oss en gyllen mulighet for sunne livsstilsendringer med hele familien?

– I den spesielle situasjonen med koronavirus blir det lange dager for mange av oss. Nå oppfordrer jeg folk til å bruke litt ekstra tid til matlaging for å lage næringsrike, gode måltider. Istedenfor raske løsninger på grunn av tidsklemma har vi nå mulighet til å få frem matglede i hverdagen, forteller Håvard Rise, som er personlig trener, snart ernæringsfysiolog og Tidgiver hos Blå Kors. For tiden skriver han på masteroppgave i klinisk ernæringsfysiologi ved Universitetet i Bergen.

Sosial arena i løpet av dagen

Selv om vi har mer tid til å lage gode og næringsrike måltider, og gå turer ute i naturen, er ikke det nødvendigvis alle som klarer å holde godtesuget unna. Det viser rapporter fra dagligvarehandelen i disse dager. Godteri-salget har doblet seg og folk sitter mer i ro.

– Når det gjelder kosemat er det en naturlig del av et variert kosthold, men det bør tilhøre sjeldenheten og ikke utgjøre hverdagskosten. Du kan lage god og næringsrik mat som fungerer som kosemat for hele familien – når hverdagene er ekstra lange, råder Rise.

Tips til sunnere kosemat

• Fruktsalat med frukt og bær som kan toppes med yoghurt eller mager kesam.
• Smoothie uten juice og tilsatt sukker
• Sukkerfri sjokolade
• Grove vafler med havregryn
• Muffins med (sunne ingredienser)
• Pizza med grov bunn toppet med magert kjøtt
• Bak ferske rundstykker som hele familien kan nyte
• 12 oppskrifter på sukkerfrie søtsaker

På denne måten kan du få følelsen av at du får den «kosen» du trenger uten at et ekstra inntak av snacks og søtsaker.

Sunt påskeegg?

Når det gjelder påskeegg og maten i løpet av påskefeiringen, så bør denne kosen være i passelige mengder. Det er også fullt mulig å lage gode og mer næringsrike alternativer som en del av påskekosen.

Et sunt påskeegg kan istedenfor godteri inneholde:

• Appelsin
• Spennende frukter med mye smak
• Friske bær
• Nøtteblanding
• For å gjøre det litt mer attraktivt kan du legge inn et par sjokoladebiter, men ikke for mye!
• Oppskrifter på sukkerfri og sunnere påskegodt

Ellers et lurt tips, forteller Rise, er å ikke la påskeegget bli stående fremme hele uken. La det heller være forbeholdt påskeaften og helg. Og husk, påskekosen smaker ekstra godt etter man har brukt kroppen litt og vært ute i frisk luft!

Billig og sunn mat

Mange føler at sunne ting gjerne koster mer, er dette riktig?

– Det kan virke som sunne matvarer koster mer og at det er veldig dyrt å spise sunt. Dette er en sannhet med moderasjoner. Det er fullt mulig å spise sunt uten å sprenge budsjettet. Faktisk er det oftest billigere per porsjon å kjøpe sunne råvarer og lage maten selv enn å kjøpe bearbeidede ferdigretter. Ikke overse frysedisken! Det finnes faktisk masse sunne matvarer i frysedisken som er mye billigere enn ferskvarer.

Andre billige og næringsrike matvarer:

• Frosne grønnsaker
• Frosne bær
• Frossen fisk
• Havregryn
• Poteter
• Egg

Bearbeidet mat har ofte høyt saltinnhold

Hermetikkmat er ikke et ukjent fenomen i Norge. Den kjente joika-boksen er det flere som spiser, og kanskje enda flere i disse dager.

Er det noen måter man kan gjøre disse måltidene sunnere og mer næringsrike?

– En utfordring generelt med bearbeidede matvarer, og da også hermetiske produkter, er at de ofte har et høyt innhold av salt, mettet fett og lite grønnsaker. For å gjøre hermetikken mer næringsrik og til et fullverdig måltid kan det være en god idé å tilsette en god porsjon med grønnsaker og litt ekstra magert kjøtt, anbefaler Rise.

Beskytter ikke mot sykdom

– Et generelt næringsrikt og variert kosthold i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger vil over tid kunne redusere risikoen for utvikling av sykdom, men det er ingen matvarer eller måltider som vil kunne gi bedre beskyttelse mot koronasmitte. Kostholdet gir ikke akutte effekter på immunforsvaret, så de vanlige anbefalingene gjelder også nå. Det mest effektive for å beskytte seg mot korona er å følge helsemyndighetenes anbefalinger om å holde avstand og god håndhygiene, forteller Rise.

Som frivillig deler Håvard av sin kompetanse

Rise stilte nylig opp i direktesendt webinar på Facebook i regi av Blå Kors Steg for Steg. Der holdt han foredrag om hvordan skape seg et sunt kosthold i koronatider (og ellers). Det er 4 forskjellige måter å være Tidgiver på, og han er Tidgiver på 1 av disse måtene – ved at han deler av sin spisskompetanse via foredrag eller samlinger.

– Jeg liker å holde foredrag om det jeg jobber med. Og så er det en god sak å kunne gjøre dette for Blå Kors, og for mennesker som trenger litt ekstra hjelp i hverdagen, forteller Rise.

The post Tips til et sunt kosthold appeared first on Blå Kors.

For mange barn i Norge er trygghet en selvfølge, og en naturlig del av barndommen. Dessverre er det 2-3 barn i hver klasse som vokser opp i en familie der alkohol- og rus preger barndommen. Ole Tobias var ett av disse barna.

— I oppveksten min var moren min psykisk syk. I tillegg var hun rusmisbruker. Det skjedde ting hjemme som ingen andre visste om, forteller Ole Tobias.

I 16 år levde han med utrygghet som normalen.

— Jeg opplevde at moren min ga meg skylden for at hun hadde det vanskelig. Hun fortalte meg at jeg ble til på et nachspiel i England. Jeg ante ikke hvem faren min var, forteller han.

Etter hvert begynte han å tro at det var hans egen feil. Da hun hadde dårlige dager lurte han på hva han hadde gjort galt.

— Når man opplever at utrygghet er normalen i barndommen blir plutselig trygghet det unormale. Det utrygge har vært så vanlig at man må lære seg å forstå at det skal være motsatt, forklarer han.

I dag er Ole Tobias 28 år og bor i Drammen med kjæresten. Tidligere var han trener for Gatelaget til Strømsgodset, der han var med siden oppstarten i 2016, som både trener og driftsleder.

Les også

– Det er lov å være forbanna!

— En gang vi kom hjem fra butikken og hadde handlet julepynt slo hun en pose glassengler i hodet mitt og jeg havnet på legevakten. Jeg skjønte jo at noe var galt, men ikke at det var unormalt.

Ole Tobias

Verden som raste sammen

I dag går både han og kjæresten i terapi hos Blå Kors Kompasset. Han har blant annet jobbet med å avvenne seg følelsen av at verden kan rase sammen når som helst.

— Som barn ga moren min meg ingen trygge rammer. Hun kunne ha en tilsynelatende god dag, men dersom jeg sa noe feil eller ønsket meg noe feil til middag, så kunne det snu på et sekund. En dag kunne gå fra å være helt normal til at alt falt sammen, og jeg ble fylt av frykt og sinne, sier han.

Enkle handleturer ble et mareritt

Han forteller at morens utbrudd kom når hun var dårlig eller beruset, og at de kom plutselig. Det førte til at Ole Tobias ikke slappet av rundt henne.

— En gang da vi kom hjem fra butikken og hadde handlet julepynt, slo hun en pose glassengler i hodet mitt og jeg havnet på legevakten. Jeg skjønte jo at noe var galt, men ikke at det var unormalt.

Ole Tobias er likevel tydelig på at han visste at moren elsket ham.

— Moren min hadde ubetinget kjærlighet for meg, problemet var bare at rusen og de psykiske problemene kom i veien. Det var det som ødela for oss, forteller han.

Moren ringte barnevernet

Til tross for en turbulent hverdag fantes det lyspunkter. Som blant annet noen fantastiske besteforeldre som han var hos av og til.

— Når mor var innlagt opplevde jeg å kjenne på stabilitet. Det var slik jeg forstod hva som var normalt.

Når moren kom tilbake fra behandling gikk det sjelden lenge før hun var innlagt på nytt, og Ole Tobias begynte å ønske seg tilbake til besteforeldrene sine. Da tok moren affære.

— På et tidspunkt ble hun redd for å miste meg. Ironisk nok var det moren min som kontaktet barnevernet, i redsel for at mine besteforeldre skulle ta meg fra henne, sier han.

Les også

– Psykiske lidelser må få samme status som somatiske plager

Den siste påskeferien

Morens frykt for å miste sønnen gjorde at hun tok ham med til Danmark. Ole Tobias lengtet tilbake til besteforeldrene, og skjønte etter hvert at han måtte ta grep for å få et bedre liv. Han reiste hjem.

— Jeg var utslitt da jeg kom hjem til Norge. Min mor var så syk at hun på et tidspunkt prøvde å ende både mitt og sitt eget liv. Da var det nok. Jeg husker så godt at jeg kom hjem til mormor og morfar og bestemte meg for at denne gangen skal jeg ikke reise tilbake til moren min, sier han.

Det var en hard erkjennelse.

Måtte lære seg å håndtere følelser

Ole Tobias forteller at det kan være vanskelig å forstå hva som er rett for en når man er barn, og at det som foreldrene dine tror er best for deg ikke alltid er det.

— Det er vanskelig å innse at det som er bra for foreldrene dine, ikke alltid er bra for deg selv. For meg var det skadelig å være med min mor, selv om hun ønsket at jeg skulle være hos henne, forteller han.

Da han fylte 16 år døde moren som følge av mange års rusmisbruk.

— Etter at hun døde fikk jeg tid til å tenke på meg selv for første gang. Jeg hadde alltid tenkt på min mor før meg, at hennes behov var viktigst. Så da jeg begynte å reflektere og rote i egne tanker var det mye som måtte ordnes opp i. Jeg hadde for eksempel ikke lært meg hvordan håndtere følelser, de verktøyene manglet jeg. Jeg måtte starte på nytt, sier han.

Når livet er godt på terningkast 3

— Når man har levd et liv med bare ekstremer, der hverdagen enten var euforisk eller helt på bånn, så er et A4-liv det beste i verden. For meg er det å ha besteforeldre, og fosterforeldre som fremdeles er der for meg, helt fantastisk og absolutt ingen selvfølge, forteller Ole Tobias.

Han forteller om en oppvekst som løvetannbarn* har gjort at han stadig gleder seg over helt enkle, hverdagslige gleder.

— For meg ble det normalt at livet var ustabilt, og faktorer som trygghet og glede ble til det unormale. Når du har hatt det slik i mange år er det å våkne opp en dag og bare bekymre seg for hva man skal ha til middag, en fantastisk følelse, forteller han med iver i øynene.

*Løvetannbarn er en benevnelse som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av vanskelige oppvekstforhold, som for eksempel rus.

Les også

Når pappa blir en fantasifigur

              Som barn skal du ikke gå rundt å være redd for at verden raser sammen neste morgen.

Ole Tobias

Det umulige er mulig

For tre år siden ble han søkt inn på distriktspsykiatrisk senter (DPS), men opplevde det som vanskelig.

— Jeg følte meg ikke trygg fordi de slapp så lett taket i meg. Jeg kunne komme inn, få behandling og vise tegn til bedring en periode, og så var jeg ferdig der. Da var liksom løpet over, men for meg var det viktig å finne et hjelpeapparat som kunne holde tak i meg, selv i gode perioder, for de dårlige kommer tilbake, sier han.

Han opplevde at å komme til Blå Kors Kompasset gjorde ham trygg, både på seg selv, men også trygghet i å vite at apparatet er der for deg, selv om du plutselig har det tilsynelatende bra.

— I Blå Kors Kompasset får jeg den stabiliteten jeg trenger for å være trygg. Jeg vet at jeg har et sted å komme og at ingen behandlingsløp plutselig avsluttes. Jeg har fått nye mentale verktøy som jeg bruker til å håndtere vanskelige tanker.

Ole Tobias er opptatt av at en positiv holdning til livet er helt avgjørende for at du skal få det godt.

— Man er nødt å finne sin egen vei og søke hjelp, selv om det føles umulig. Selv om du opplever nedturer i blant. Det å ha dårlige perioder er ikke et nederlag, selv når du er i behandling, poengterer han.

The post Når utrygghet er normalt appeared first on Blå Kors.

Sett deg godt til rette med skolebarnet i armkroken, og bli kjent med hva barnet føler og tenker. Vi gjør det enklere for deg med e-boken «Sommerfugler i magen».

Fredag 13. mars fikk skoleelever i hele Norge beskjeden om at skolen stenger på ubestemt tid på grunn av koronaepidemi. Bøker ble pakket ned i sekkene, og klærne tatt med hjem. Ukene har gått, hjemmeskole har blitt praktisert og fritidsaktiviteter avlyst. Hvordan har barnet opplevd dette?  
 
Barn har opplevd å være mer eller mindre isolert, og har sett de fleste vennene sine digitalt. I starten var det kanskje topp for mange barn å være hjemme, mens for andre var det vondt. Følelsene har vært varierte, og kanskje ikke lett å sette ord på?  

Hva føler barnet om å komme tilbake til skolen?

Nå åpner skolene og barnehagene igjen, og tanker og følelser er blandet hos både voksne og barn. Kanskje barnet kjenner på frykt? Lurer hun på om skolen vil være den samme? Vil barnet kjenne på en vond klump i magen når hun møter opp? 

Eller vil barnet kjenne på følelser som glede og spenthet? En lykkefølelse over endelig å være tilbake på skolen og se igjen både lærere og venner.

Våre behov setter i gang følelser, som igjen setter i gang handlinger. Klarer vi alltid å se følelsene bak handlingen? Eller behovene bak følelsen? Nei, det gjør vi nok ikke. Klarer vi egentlig å finne de riktige ordene for å sette ord på følelser ovenfor barnet? Følelser er jo så vanskelig, ikke bare for barn, men for voksne også.

Den store klumpen i magen

Du er sikkert kjent med folkeeventyrene om «Askeladden». Eventyrene har ofte en moral vi kan lære noe av. Derfor er eventyr noe barn kan kose seg med, men også lære noe av. Blå Kors ønsket å lage en fortelling som skulle hjelpe barn til å sette ord på sine følelser.

I boken «Sommerfugler i magen» møter vi den kloke og trygge giraffen og den lille bamsen Alex. Giraffen prøver å møte Alex på sine følelser, som er for liten til å forstå hva følelser betyr. Alex sitter i et tre og er lei seg. Han har fått en stor klump i magen.

Den rolige og voksne Giraff prøver å hjelpe Alex til å sette ord på hva klumpen i magen betyr. Han later som at Alex har et garnnøste inni magen – med tråder i ulike farger – som har viklet seg inn i hverandre. Hver og en tråd betyr noe. Giraff hjelper til slutt Alex å nøste opp i klumpen i magen.

Utdrag fra boken

«Ser du det, Alex? Ser du at det er en regnbue over hele himmelen?»  

«Ja! Den er så fin, akkurat som skjerfet mitt», sier Alex glad.  

«Og det er noe som kiler i magen min nå. Kan du se etter hva det er?»  

Giraffen ser på magen til Alex gjennom brillene sine. «Åh! Alex, vet du hva jeg ser? Du har sommerfugler i magen!»

«Det føles rart. Nei, det føles spennende! Jeg har lyst til å leke igjen!» 

Jeg leste boken for min 6-åring, som etterspurte den flere kvelder. Boken hjalp henne til å sette ord på noe som er vanskelig. Det bidro til fine stunder hvor hun åpnet seg.

Mamma til Leona, 6 år.

Blå Kors gjør «Sommerfugler i magen» og «Vondt i magen» tilgjengelig i e-bok-format. Vi ønsker med dette at flest mulig barn skal oppleve å bli sett, lyttet til og bli tatt godt vare på, også på innsiden. Slik kan vi hjelpe barna våre til å håndtere det de måtte slite med. «Vondt i magen» er for lærere og ansatte i barnehage, og hjelper deg med spørsmål til de minste barna.

«Sommerfugler i magen» er også tilgjengelig for kjøp i nettbokhandel.

3 tips du kan gjøre når du leser e-boken

1. Still spørsmålene i boka til barnet.
2. Skriv ut fargeleggingsark og fargelegg illustrasjonene sammen med barnet.
3. Se animasjonsfilmen «Sommerfugler i magen» sammen med barnet.

Svetlana Dudaitiene

Rådgiver Forebygging – Blå Kors Hovedkontor

+47 967 09 405 svetlana.dudatiene@blakors.no

The post Hvordan snakke med barn om følelser? appeared first on Blå Kors.

Blå Kors ønsker gjennom sin eiendomsforvaltning å bidra i kampen for jordas klima. I løpet av det siste tiåret har fokuset til eiendomsselskapet til Blå Kors vært bærekraftige byggemåter, og miljøriktig bruk av de mange Blå Kors-eiendommene i Norge.

Blå Kors kom tidlig med i den nasjonale miljøsertifiseringsordningen driftet av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Sertifiseringskriteriene dekker viktige områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Aktuelle temaer som matsvinn og plast er inkludert.

En rekke større Blå Kors-virksomheter i Norge er blitt miljøsertifiserte og kan kalle seg Miljøfyrtårn i dag. Dette gjelder blant annet virksomhetene til Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad, Blå Kors Borgestadklinikken i Skien, Blå Kors Lade Behandlingssenter i Trondheim og Blå Kors Haugaland A-senter i Haugesund.

Kvalitetssikrer lysbruken

Blå Kors’ største bygg, Blå Kors-gården i Storgata 38 i Oslo, fikk sin sertifisering i mars 2014. Forvaltningssjef i Blå Kors Eiendom, Erik Stensland, forteller at det nylig ble arrangert et nattlig besøk i Storgata 38, for å kvalitetssikre lysbruken i bygget.

Erik Stensland gleder seg ellers over at ledelsen ved landets forskjellige Blå Kors-virksomheter følger aktivt opp kriteriene som ligger til grunn for det å være miljøsertifiserte Miljøfyrtårn.

Varme fra Einafjorden

Landets eldste rusinstitusjon, Blå Kors Behandlingssenter Eina, har de siste årene fått en stor miljømessig oppgradering ved hjelp av tilleggsisolering, skifte av vinduer og utskifting av radiatoranlegg.

Den gamle oljefyren i det store hovedbygget er fjernet, og varme hentes fra vannet i det nærliggende ferskvannet Einafjorden. Her utnyttes det fysiske fenomenet, at vannet i bunnen av en innsjø aldri går under fire varmegrader – uansett hvor tykk isen er.

Fra Einafjorden hentes det i tillegg drikkevann som renses og videreformidles til institusjonen, og til 12 boliger i området. Kloakk fra de samme enhetene sendes tilbake i helrenset tilstand til Einafjorden.

– Vi er glade for å kunne bidra på vår måte i kampen for klimaet, understreker forvaltningssjef Erik Stensland i Blå Kors Eiendom.

The post Bidrar i kampen for jordas klima appeared first on Blå Kors.

Blå Kors ber nå regjeringen om å hindre at bryggerier får tillatelse til hjemkjøring av alkohol, og at kommuner oppfordres til å stramme inn.

Vi ser en økning i antall kommuner som har brukt sin ekstraordinære fullmakt til å gi lokale bryggerier muligheter til hjemkjøring av øl. Nå er det nærmere 40 bryggerier som tilbyr hjemkjøring. I tillegg ser vi at flere kommuner åpner for take away-salg av alkohol fra serveringssteder. Det er en trend som bekymrer. 

Dette er våre bekymringer:

• Bryggeriene som nå tilbyr hjemkjøring av øl har god nok kompetanse til å gjennomfører dette i henhold til norsk lovgivning.  
• Lokale kontrollører og kontrollsystemer økes tilsvarende bevilgningene.  
• De nye vedtakene fra kommunene bidrar til å undergrave legitimiteten til et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene vi har, nemlig Vinmonopolet. 
• Varigheten på tiltakene er en fare for en uthuling av norsk alkoholpolitikk etter koronakrisen.   
• Det bidrar til økte problemer for dem som sliter som følge av alkoholrelaterte problemer. Vi tenker da særlig på barna og alle menneskene som er isolert.    

WHO og Helsedirektoratet sine anbefalinger

– WHOs Europakontor ber nå om at myndigheter i europeiske land innfører tiltak som begrenser alkoholforbruk. Her hjemme sier Helse- og omsorgsdepartementet i en uttalelse at det er viktig at lover og reguleringer som begrenser tilgangen til alkohol, opprettholdes i denne situasjonen vi som nasjon står i.  Det vil også sette hensynet til barna og andre sårbare grupper først, forteller Katrin Solbakken, markeds- og kommunikasjonssjef i Blå Kors.  

Vinmonopolet leverer ikke hjem

Vinmonopolet har stanset hjemlevering av varer. Dette begrunnes blant annet med at de selv ikke klarer å sikre at reglene for hjemlevering overholdes i denne krisesituasjonen. Både Vinmonopolet og dagligvarebransjen har store krav til opplæring og har lang erfaring knyttet til utkjøring av alkohol for å sikre at ansvarlig salg skal gjennomføres i henhold til lovgivningen.   

Les også

Rusreform – fra straff til hjelp

The post Ber regjeringen hindre at bryggerier får tillatelse til hjemkjøring appeared first on Blå Kors.

Til Blå Kors Poliklinikk kommer hele spekteret av mennesker. For noen er det blitt i overkant for mye. Alkohol, rus eller spill. Majoriteten av disse menneskene er i jobb.

– Samfunnet kan spare enorme summer på å beholde folk i jobb, sier Ailin Strømsholm til Akan-magasinet, der artikkelen er publisert første gang.

Hun er klinikksjef ved Blå Kors Poliklinikk i Oslo. Årlig er rundt 400 personer innom poliklinisk behand­ling for rus­ eller spillproblemer. Nesten halvparten av pasientene som strever med et rusproblem har et arbeidsforhold, eller er sykmeldt fra et arbeidsforhold.

Av de med et rus­problem er rundt halvparten i arbeid, for de som har spillproblem er ande­len 67 prosent i jobb. Hos Blå Kors er målet å gi behandling før man drikker, ruser eller spiller seg vekk fra viktige rela­sjoner og fra jobb.

– Mye handler om å komme inn tidlig nok, for det er et stykke vei å gå for de fleste pasientene våre. Når det gjelder alkohol og rus har som regel omverden oppdaget det lenge før man selv erkjenner problemene. Spill er mye mer skjult og kommer ofte som et sjokk på omgivelsene.

Trygger arbeidsgiver og pasient

Samarbeidet mellom Blå Kors og Akan kompetanse­senter har utgangspunkt i prosjektet «Akan-modellen et virkemiddel for arbeidsreinkludering».

– Arbeidsplassen er en kurativ arena. For de som faller inn i rus eller spill er jobb et gode. Det er langt vanskeligere å komme tilbake når man først har mistet jobben, enn å klare å beholde den til tross for utfordringer.

– Akan er en anerkjent og respektert aktør som sitter på mye kompetanse når det gjelder arbeidsliv og rus­ og spill­ problematikk. Samarbeidet er også en måte å øke vår egen kompetanse på, sier Strømsholm.

Les også

Når utrygghet er normalt

Hun mener at et godt samarbeid er med på å gjøre tilbudet bedre.
– Vi må hele tiden spørre oss selv; hva får pasienten ut av det? Ved å bli bedre på å initiere individuelle Akan­avtaler mellom pasienter og arbeidsplassen trygger vi begge parter: Arbeidsgiver til å bli trygg i samarbeidet og pasienten på at de beholder jobben hvis de overholder avtalen.

– Det er ikke vanskelig å forstå arbeidsgiver heller. På den andre siden skal vi hjelpe pasienten til å stole på at arbeidsgiver vil dem vel. Derfor er det så viktig at vi kommer inn tidlig. Komme til kjernen med arbeidsgiver og pasient i et samspill, fortsetter hun.

Vanskelig for å inn­rømme

Rollene i arbeidslivet er mange; han som alltid er den artige på fredagspil­sen, hun som alltid er litt for høyrøs­tet på firmafestene eller han litt gamle som danser for tett, og ikke er helt stødig på foten på julebordet.

– De fleste har vanskelig for å inn­rømme at alkohol er et problem eller er i ferd med å bli et problem. Når man blir den som ikke klarer det alle andre klarer, nemlig å drikke med måte, blir det skamfullt.

Les også

Selv om verden stopper opp – stopper ikke problemene

Når livet blir et nummer for stort

Til Blå Kors kommer som sagt mennesker fra alle samfunnslag: Karrierekvinnen hvor det ble litt i over­kant mye representasjon, litt og litt ble til mere og mere. Studenten som drik­ker tre til fire ganger i uka, og han som døyver smerten med en whisky før han legger seg for natta. Etter hvert holder det ikke med et glass. Livet er blitt et nummer eller to for stort. Alkohol og rusmidler brukes for å mestre livet.

– Leveren tåler mer alkohol enn relasjonene, for å sitere Frid Hansen som i mange år jobbet for Blå Kors på Borgestadklinikken. Eller sagt på en an­nen måte; på et tidspunkt tåler ikke de rundt deg mer. Det gjelder familie og venner ­ og det gjelder arbeidsplassen.

«Hverdagsdrik­kingen» er blitt mer normalisert

Alkoholvanene i Norge har endret seg mye de siste tiårene. Vin til maten, vin til kos, vin når du er sliten, vin når vi skal hygge oss. «Hverdagsdrik­kingen» er blitt mer normalisert og vi drikker oftere enn før.

– Selv om det blant en del unge er blitt mer trendy og ikke drikke, og vi opplever en større bevissthet rundt alkohol blant unge mennesker, er det fortsatt mange som drikker. Blant eldre øker alkoholkonsumet, sier Strømsholm.

Hun mener en lavere terskel, bedre kunnskap om, og kjennskap til er nøkkelen. Det er mye å hente for både arbeidsgivere og de som er i behand­ling i et tettere samarbeid mellom Akan og behandlingsapparatet.

– Samfunnet kan spare millioner av kroner ved å se viktigheten av å beholde folk i jobb. Det gjelder både private og offentlige virksomheter. Vår oppgave er å hjelpe folk til å fylle glasset med noe annet enn alkohol – og hjelpe dem til å beholde relasjoner og jobb, avslutter hun.

The post Leveren tåler mer alkohol enn relasjonene og jobben appeared first on Blå Kors.

I dag er det arbeidernes internasjonale kampdag. 1. mai er en dag for å føre fram viktige saker for arbeidsfolk og for å vise arbeiderklassens styrke. For andre er det en kamp for et inkluderende og raust arbeidsliv.

Tekst: Line Urdal og Ellen Eriksen i Blå Kors Rehabil

Arbeid står for samhold og solidaritet, identitet og en opplevelse av å være del av noe større. I 50 år har vi i Blå Kors Rehabil, en arbeids- og inkluderingsbedrift eid av Blå Kors, jobbet for at mennesker med ulike bakgrunner skal finne sin plass i arbeidslivet. Hver dag møter vi personer som av ulike grunner ikke er i jobb, men som har et ønske om å finne en arbeidsplass å gå til.

De ønsker å utføre et arbeid, oppleve arbeidsglede og mestring. De ønsker å ha en plass å møte opp, føle seg inkludert, spise lunsj med sine kollegaer og ha historier å fortelle fra arbeidsplassen når jobb er samtaletemaet blant venner og familie.

Andre kamper å kjempe

1. mai har derfor en annen betydning for de som vi blir kjent med på Blå Kors Rehabil, enn for de som allerede har funnet sin plass i arbeidslivet. De har andre kamper de kjemper, kampen for et inkluderende og raust arbeidsliv.

Ved å gå veien sammen med våre jobbsøkere, har vi blitt kjent med mange arbeidsgivere i små og store bedrifter. Det er arbeidsgivere som åpner opp sine arbeidsplasser – og gir våre jobbsøkere rom og mulighet til å vise frem sitt potensiale og sine ressurser. Noe som kan være vanskelige å få frem i en CV med hull i.

Tok fagbrev som maler

I 2019 fulgte vi 112 personer i jobb og utdanning. Andreas (22) var en av dem. Han kom til Rehabil i 2017, og tok fagbrev som maler hos oss.

Han er nå i jobb, og forteller om en følelse av tilhørighet og arbeidsglede. Andreas er i dag en del av et kollegialt miljø og yter et viktig arbeid. Han er ikke lenger på utsiden av arbeidsmarkedet, men har funnet sin plass som arbeidstaker.

I dag markerer vi kampen for et varmt, raust og inkluderende arbeidsliv for alle!

The post Når kampsaken er et inkluderende arbeidsliv appeared first on Blå Kors.

Vi startet første halvdel av 2020 med å gå inn i en av de største globale krisene vi har stått overfor i moderne tid. For flere kan det bety at man er mer urolig enn før og at kroppen oppfører seg annerledes enn man er vant til.

Her hjemme har vi blitt både frivillig- og ufrivillig isolert fra omverdenen og mange av oss kan oppleve denne tiden som ekstra utfordrende.

– For at vi mennesker skal være i balanse trenger vi trygghet og forutsigbarhet. Dette søker vi for eksempel hos en partner, venner og gjennom å ha faste rutiner i hverdagen. Når noe så stort som en pandemi slår over oss mister vi mye av forutsigbarheten. Dette kan gjøre oss urolige og angstfylte, forteller Eli Marie Gustafsson.

Gustafsson jobber som psykologspesialist i Blå Kors Barnas Stasjon i Trondheim. Hun møter mennesker som opplever hverdagene som ekstra urolige nå.

– Mange er engstelige for om de kommer til å bli syke av koronaviruset, og mange er bekymret for barna sine også. Dette kommer i tillegg til andre utfordringer, og da blir det vanskelig, sier Gustafsson.

Situasjonen skaper et fellesskap

For mange som er i kontakt med Blå Kors Barnas Stasjon er angst og uro en del av hverdagen. Mange deltar ikke på sosiale aktiviteter som koster penger og de fleste reiser ikke på dyre ferier. Dette gjør at man kan bære på en konstant uro og oppleve å falle utenfor i samfunnet.

Gustafsson forteller at selv om mange av oss opplever et forsterket ubehag, kan det også komme gode erfaringer av en slik krise.

– I denne situasjonen har vi sett at mange som ikke har hatt kontakt med hverandre tidligere, tilbyr å hjelpe de rundt seg. Det gir håp og motivasjon. I tillegg er vi nå likere hverandre enn før.

– Tidligere har det særlig vært familier i sårbare livssituasjoner som ikke reiser på lange ferier og ikke kan fortelle om det på skolen. Denne sommeren er alle hjemme, og det skaper fellesskap og en følelse av at vi alle er i samme båt, sier hun.

Angsten kommer i forkledning

Følelser kan deles inn i to ulike grupper; primærfølelser og sekundærfølelser. Primærfølelsen vår er den egentlige følelsen vi har, mens sekundærfølelsen er den som kommer til uttrykk.

– For eksempel kan primærfølelsen være frykt, men du får en sinnereaksjon som sekundærfølelse. Noen ganger kan du oppleve å bli lei deg eller sint på de rundt deg, uten at du helt skjønner hvorfor. Det er fordi at angst bunner i overlevelsessystemet vårt. Det er som en alarm som aktiveres, og hjernen vår gir oss beskjed om å være på vakt, sier Gustafsson.

I en tid der mange familier opplever å være tett oppå hverandre over lengre tid, kan konflikter oppstå lettere når du ikke har større frihet til å lufte tanker, og telle til ti når det koker. Derfor er det viktigere enn noen gang å snakke med hverandre om hvordan man har det.

– Det er svært viktig å ta seg tid til å snakke sammen om situasjonen vi er i. Vi er ulike alle sammen, og vi tåler denne krisen individuelt. Man må være rause og anerkjenne at man er i en stressende situasjon, på den måten kan vi klare å være mer empatiske med hverandre.

Hva med barna?

Når det stormer i eget hode og man kjenner på engstelse som voksen, kan det være utfordrende å vite hvor mye man skal involvere barna. Hva er for mye? Hva er for lite? Og kan jeg skade barna mine ved å vise at jeg selv er redd? Dette er spørsmål som kan dukke opp hos foreldre.

Gustafsson mener det er viktig og riktig å alltid være ærlig med barna sine, men at man bør prøve å gjøre det når man selv opplever at man har fått samlet seg litt.

– Hvis man som foreldre kjenner at man er veldig urolig og engstelig bør man ta kontakt med andre voksne som man kan lufte ut bekymringene sine med først, så deretter snakke på en rolig måte med barna. Å dele ufiltrert med yngre barn kan skape unødvendig frykt.

Les også

Hvordan snakke med barn om følelser?

Hun sier at en fin måte å finne ut hva man skal fortelle barna sine er å tenke over hvilke faktorer som påvirker livene deres direkte. For eksempel hvorfor man må være hjemme fra skolen, og hvorfor vi ikke kan besøke besteforeldre i denne perioden.

– Det kan være lurt å fortelle dem åpent og ærlig om hvorfor hverdagen nå er annerledes, men detaljer om hvor mange som har dødd eller blitt syke kan være mindre viktig å snakke om.

– Dessuten finnes det mange fine nyhetssendinger som er tilpasset barn, for eksempel NRK Super. Det kan du se på sammen med barna dine, så får de forklart situasjonen på en måte som de kan forstå, forteller Gustafsson.

Å skape kontroll i en ukontrollert hverdag

Klinikksjef for Blå Kors Poliklinikk i Oslo, Ailin Strømsholm, forteller at deres målgruppe er mennesker som har utfordringer med alkohol, annen rus eller spill, samt pårørende. Mange av de som kommer har i tillegg angstlidelser. Hun mener det er viktig å prøve å skape kontroll i det ukontrollerbare, og å lage seg faste rutiner for å minske risikoen for angst og uro.

– Det er viktig å ha rutiner for å føle seg bedre dersom man har det vanskelig. Det er stor verdi i å gå faste turer ute eller å legge seg til samme tidspunkt hver dag. Det er også viktig å skape rutiner for nyhetsstrømmen vi opplever i forbindelse med korona. Prøv så godt det lar seg gjøre å sette av faste tidspunkter for når du ser på nyheter, heller enn å se på det hele dagen, forteller hun.

Kropp og psyke fylles blant annet av det vi selv velger å bruke tiden vår på, og dersom vi velger å fylle tiden vår med skremmende nyheter fra radio og TV kan vi ende med å bli mer engstelige enn vi trenger.

Hun påpeker likevel at media gir oss viktig informasjon som har behov for å nå mange mennesker, men at noen nyheter ikke gjør annet enn å skremme oss, og at vi har godt av å ta en pause.

Det er viktig å skille på angstfylte følelser vi alle opplever og angst som diagnose. Strømsholm forteller at mange mennesker som lever med mye angst og uro kan oppleve at de får det verre nå i denne uforutsigbare tiden, mens andre faktisk kan være bedre rustet til å takle kriser enn de av oss som ikke er vant til å kjenne på urolige følelser.

– Mange lever med angst som sin normalsituasjon, og da er de også mer rustet til å skjønne hvordan de skal håndtere en uhåndterbar situasjon eller tilsynelatende uhåndterbare følelser, sier hun.

Helt normalt å være engstelig

Selv om man ikke skal nøle med å oppsøke hjelp dersom man trenger det, er det viktig å anerkjenne sine egne følelser som normale i tiden vi lever i.

Når helsemyndigheter og politikere ikke kan gi oss svar på grunnleggende spørsmål, som for eksempel når pandemien vil ta slutt, eller når de større barna våre kan begynne på skolen igjen, er det ikke unormalt å være engstelig. Og dersom man er det kan det være en trøst i seg selv å anerkjenne det.

Hun legger til at poliklinikken møter pasienter som opplever at økt angst fører til økt bruk av alkohol eller spill på uheldige måter. Avhengigheten kan være en måte å regulere følelser på. Noen av pasientene har barn og for dem er det ekstra belastende for både barn og foreldre når problemene de hadde eskalerer.

– Det er helt normalt å kjenne på frykt og ubehag i tiden vi lever i nå. Angst som er direkte knyttet til pandemien er noe som mange vil oppleve, nettopp fordi vi har så lite konkrete svar på hvordan fremtiden vil bli.

– Mange er redde for jobbene sine, økonomien og sine nærmeste. Derfor kan det være lurt å la være å angripe angsten med så mye kamp akkurat nå, og heller møte den med forståelse og aksept, sier Strømsholm.

Les også

– Psykiske lidelser må få samme status som somatiske plager

Hun legger til at dette er tiden for å senke forventningene til seg selv og ikke bli skuffet om man ikke får løst verdensproblemer i denne krisen.

– Det viktigste er å finne ut hva du trenger for å ha det bra, og så gjøre det. Det er ikke så farlig om du ikke får ryddet i alle bodene eller tatt en løpetur hver morgen, avslutter hun.

Har du det vanskelig og trenger noen å snakke med?

Her kan du ta kontakt:
Blå Kors Chatsenter
Mental Helses Hjelpetelefon
Angstringen

Oppdatert informasjon om koronaviruset finner du her på: Folkehelseinstituttet sine sider.

The post Når angst og uro blir en del av hverdagen appeared first on Blå Kors.

– Vi rigget oss raskt for storm. Alle behandlingsdivisjonens virksomheter var raskt i gang med å hente frem beredskapsplaner og optimalisere disse for denne epidemien.

Slik beskrives Blå Kors Divisjon Behandling sitt møte med koronakrisen og deltakelse i den pågående folkedugnaden, som heldigvis foregikk i fredeligere former enn først fryktet. Divisjonsdirektør Janka Holstad forteller om en stor innsats fra både pasienter, ansatte og ledere i Blå Kors.

– Raskt fikk vi på plass både smittevernplaner og planer for hvordan vi skulle håndtere alle de problemstillingene som dukket opp ved nye nasjonale retningslinjer. Det var avgjørende at vi fra før hadde en god samarbeidskultur med brukere, tillitsvalgte og verneombud. Dette var et arbeid for fellesskapet.

Nødvendige tilpasninger

– Hvilke tilpasninger måtte til?

– Permisjoner, besøk, aktiviteter og andre tiltak måtte justeres og vurderes. Dette gjorde vi etter helsemyndighetenes anbefalinger, og i så stor grad som mulig i samarbeid med pasientene.

– Det er krevende for alle å ha begrenset frihet til å møte familien. Våre pasienter har allikevel opplevd dette ekstra tungt når man samtidig er sårbar og under behandling. Vi har forsøkt så langt det er mulig å finne gode løsninger for den enkelte, svarer Holstad.

– Har de som har ønsket behandling fått et fullverdig tilbud?

– Ja, driften har stort sett vært som før, med de tilpasningene jeg har nevnt. Vi mener klart at våre pasienter har fått et godt tilbud og opplever også at pasientene er fornøyde med hvordan krisen har vært håndtert.

– Meget godt samarbeid

Divisjonsdirektøren i Blå Kors mener Norge har grunn til å være stolte av sine helsemyndigheter, både sentralt og regionalt. Hun opplever samarbeidet med dem som meget godt.

– Jeg tenker ikke bare på dem som er på toppen og synlige i media, men alle dem som har bidratt til god informasjon, samarbeid og opplevelsen av at dette må vi løse sammen – uavhengig om man er ideell eller offentlig aktør.

Blå Kors ble lyttet til

– Ble Blå Kors lyttet til da regjeringen ba om råd rundt prioriteringen av helsehjelp?

– Da første utkast av prioritering til helsehjelp ved rød beredskap kom, var Blå Kors raskt på ballen. I utkastet ble vår pasientgruppe nedprioritert fordi offentlige sykehus trengte kapasiteten. Vi la inn en høringsuttalelse hvor vi påpekte dette, samtidig som vi inviterte til å kunne ta mer ansvar for oppdrag for det offentlige.

– Da den endelige veilederen for prioritering av helsehjelp kom få dager senere, var tilbudet til ruspasienter styrket. Det kom samtidig klare signaler om at avrusning skulle prioriteres. Dette var en viktig seier for våre pasienter. På nasjonalt nivå har rusbehandlingsinstitusjonene klart å opprettholde tilbudet i stor grad. Dette gjør oss veldig glade på vegne av dem som trenger hjelp for sin avhengighet, og på vegne av deres familier.

– Fått fram det beste i oss

– Er det noen helt spesielle ting fra disse ukene du vil trekke fram?

– Jeg vil spesielt trekke frem fellesskapet innen Blå Kors Divisjon Behandling. Jeg tror denne krisen har fått frem det beste i oss alle. Vi har delt kunnskap med hverandre, og fått ny kunnskap fra dem vi samarbeider med. Det har vært trygt å ha arbeidsgiverorganisasjonen Virke med på laget med det spekter av tjenester de kan bidra med.

– Jeg er også glad og stolt over at Blå Kors’ institusjoner har kunnet tilby endringer i tilbudet dersom det offentlige har hatt behov. Vi har rigget og planlagt isolasjonsavdelinger i alle virksomheter, og akkurat i disse dager åpner Haugaland A-senter avrusningsplasser for å avhjelpe Helse Fonna i en periode. Det er en trygghet for pasienter og pårørende at vi har virksomheter som er profesjonelle på akkurat det tilbudet de har behov for.

Fortsatt fulle hus

Janka Holstad mener med andre at Blå Kors kan være særs stolte av sine ansatte:
– De har virkelig tatt ansvar, og resultatet er jo synlig når vi syv uker ut i krisen fortsatt kan vise til fulle hus uten kjent smitte hos verken ansatte eller pasienter.

– Det er lov å klappe seg selv på skulderen, samtidig som vi ikke kan slappe av. Når samfunnet åpner forsiktig, gjør vi det samme på institusjonene. Risikoen for en ny smittebølge er til stede, men vi er i beredskap og forberedt, avslutter divisjonsdirektør Janka Holstad.

The post – Krisen får fram det beste i oss appeared first on Blå Kors.

Kommentar av «Vilde», 15 år. Vilde er et fiktivt navn, og vedkommende ønsker å være anonym.

Sårbare barn kan være barn som har foreldre med alkoholproblemer, og barn som opplever psykisk og fysisk vold eller overgrep hjemme. Mange tør å dele sin historie, mens andre holder det mer skjult, for å skåne foreldre sine.

Dette er en tekst av og for sårbare barn. Jeg håper den kan leses av voksne som bestemmer, og at andre barn kanskje kan kjenne seg mindre alene når de leser den.

Jeg har selv en far som drikker for mye, og i mange år har det preget og plaget meg. Jeg har en mamma som forstår. Og jeg har fått hjelp fra Blå Kors Kompasset og fra bydelen. Jeg vet altfor mye om hvordan det er å være alene, og hvordan det er å tro og føle at du er den eneste som har det sånn.

Politikere og de sårbare barna

Politikerne snakker mye, og ikke alt følges opp. Da koronaen kom til Norge, ble de sårbare barna et tema for politikerne som det ble snakket om på pressekonferanser. De var bekymret for hvordan disse barna hadde det hjemme.

Etter at skolene og barnehagene ble stengt gikk antall bekymringsmeldinger til barnevernet ned, og det kom færre anmeldelser til politiet om familievold. Politikerne stengte også mange av lavterskeltilbudene for barn og unge. Det ble ganske stille.

Les også

Når situasjonen hjemme er fylt med rus

Selger alkohol som take away

Regjeringen og politikerne har snakket mye om de sårbare barna, som ikke har det bra hjemme. Samtidig foreslo byrådslederen i Oslo at restauranter og barer kunne selge alkohol, som take away for å tjene penger! Jeg ble så sint da jeg leste det.

Det er vanskelig å forstå at man kan snakke om sårbare barn og hvordan de har det hjemme, og samtidig foreslå bedre tilgang på alkohol? Jeg sendte en mail til byrådslederen for noen uker siden, men jeg har fortsatt ikke fått svar.

Jeg skrev blant annet at det er et dårlig valg å gi bedre mulighet for alkohol hjemme når barna ikke har andre steder å gå. Jeg vil gjerne ha en forklaring fra politikerne på hvordan de mener at dette kan henge sammen. Hvis du først bryr deg om en sak, kan du ikke bare stoppet å bry deg midt i!

Les også

Ber regjeringen hindre at bryggerier får tillatelse til hjemkjøring

Hjemme er utrygt

Å ha foreldre som drikker for mye alkohol er tøft og ensomt. Jeg husker hvor redd jeg var og hvor uforutsigbart alt kjentes da pappa drakk. Jeg lurte på hvor mye han skulle drikke og hvordan han ville oppføre seg. Jeg kunne ikke regne med at han var voksen og kunne trøste meg.

Et sårbart barn er litt mer forsiktig hjemme, man passer på hvilket humør forelderen er i. Hvis barnet gjør noe galt kan det være redd for fysisk eller psykisk vold, men det kan også hende at den voksne ikke bryr seg fordi han eller henne er full. Og siden det er svik fra personer som står deg så nært, er det vanskelig å si det til andre!

Man blir fort den voksne i huset, som føler man må rydde etter foreldrene og være englebarnet. Dessuten kan det kjennes viktig å vise andre at man er den perfekte familien, og at ingenting er feil. Et eksempel kan være at man ikke har med venner hjem, fordi man skammer seg og er redd for hva andre vil si.

Når det ikke er krisetid

Mitt poeng er at politikerne kunne vist litt mere støtte og bedre innsikt. Det å åpne skolene og barnehagene hjelper noen, men kanskje ikke de som trenger det mest.

Bare fordi at noen viser og sier at alt er greit hjemme, så kan det være en stor grunn til at man skjuler noe. Det hadde vært fint hvis situasjonen med korona ga oppmerksomhet til de sårbare barna, også når det ikke er krise og unntakstilstand.

Hvis du har det sånn hjemme anbefaler jeg å snakke med noen. Du kan selv ta kontakt med Blå Kors Kompasset på telefon, sms eller mail.

Hilsen Vilde

Lytt også: Om hvordan tusenvis av sårbare barn og unge tok kontakt da skoler var stengt under koronaepidemien. Her med Aftenposten Forklart.

The post Jeg er et såkalt «sårbart barn» appeared first on Blå Kors.

– Her er det deltakerne som sitter i førersetet. Gjennom Blå Kors Steg for Steg får de støtte i sine «recovery-prosesser», og de møtes på sine individuelle behov.

Virksomhetsleder i nystartede Blå Kors Steg for Steg i Stavanger, Olav Ovaa, oser av entusiasme for det nye tilbudet Blå Kors nå etablerer i Stavanger sentrum.

Blå kors Steg for Steg er et tilbud for mennesker som har en historie preget av avhengighet, kriminalitet og psykiske utfordringer. Her tas det utgangspunkt i den enkeltes behov og ønsker på veien mot «et helt vanlig liv».

Skreddersydd plan

– Vi møter mennesker der de er og bistår med å kartlegge de behov, ressurser og eventuelle hindringer og begrensninger den enkelte har for å nå sine mål og ønsker. Vi søker å legge en skreddersydd plan som støtter mennesker på reisen fra utenforskap, ensomhet og tomhet, til å bli en del av et fellesskap, få tilhørighet og en meningsfull hverdag, forklarer Olav Ovaa.

Gjennom bruk av frivillige, som går under navnet Tidgivere i Blå Kors, er fokuset å styrke hverdagskompetansen til den enkelte. Hverdagskompetanse er praktiske og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å få til et helt vanlig liv.

Les også

Er du en ganske vanlig person, egentlig?

Møtes med velvilje

Olav Ovaa forteller at det er gjort en grundig behovskartlegging i Stavanger før oppstart, og at det har vært viktig å komme i dialog med både offentlige og private instanser.

Takknemligheten er også stor for det Blå Kors’ lokalforening har bidratt med. Da landet ellers var lukket ned grunnet koronasituasjonen, åpnet Blå Kors Steg for Steg Stavanger sine dører mandag 4. mai i Blå Kors’ foreningslokaler i Bergelandsgata.

Vi ønsker å legge en skreddersydd plan som støtter mennesker på reisen fra utenforskap, ensomhet og tomhet, til å bli en del av et fellesskap.

Virksomhetsleder i Blå Kors Steg for Steg, Olav Ovaa

– Møtene vi har hatt med Blå Kors-foreningen har vært svært gode. Vi har samtidig tillit til at politikerne vil se mulighetene og behovet for dette også i fortsettelsen. Vi opplever å bli møtt med stor velvilje nå i startfasen, forteller Olav Ovaa.

Han presiserer at Blå Kors Steg for Steg vil fylle hullene i tjenester levert av stat og kommune, og slik være en god partner i et trepartssamarbeid.

Tid til den enkelte

– Vi er ikke i noen konkurranse med andre frivillige aktører. Her er det samspillet som gjelder, forsikrer Olav Ovaa.

De første deltakerne er allerede på plass ved Blå Kors Steg for Steg Stavanger. Et brukerutvalg skal etableres etter hvert, og rekrutteringen og opplæringen av Tidgivere er godt i gang. Ovaa gleder seg også over å ha fått Pål Berger med seg i staben som veileder.

The post Nyåpnet avdeling i Stavanger appeared first on Blå Kors.

Tirsdag 12. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen foreslår 53 millioner til frivillige organisasjoners arbeid rettet mot ferie og fritidsaktiviteter. Det betyr en økning i tilskudd til Blå Kors Barnas Stasjon og Blå Kors Ferier. I tillegg ser det ut til at tilskuddene til det gatenære arbeidet og Blå Kors Steg for Steg blir opprettholdt på samme nivå.

Blå Kors uttrykker glede over at regjeringen gir et ekstra tilskudd til aktivitetstilbud for sårbare barn og unge som har det særlig tøft som følge av koronasituasjonen. Økningen i tilskudd til Blå Kors Barnas Stasjon og Blå Kors Ferie er kjærkommen.

Reduserte ventelister

-Med disse ekstramidlene håper vi at ventelisten til vårt ferietilbud kan reduseres og at enda flere barn kan få en unik ferieopplevelse i trygge rammer sammen med sine foreldre og foresatte. Blå Kors vil gi et bredt og godt ferieinnhold innenfor en svært beskjeden kostnadsramme for deltakerne. I tillegg er vi veldig glade for mer midler til Blå Kors Barnas Stasjon, sier Katrin Solbakken, markeds- og kommunikasjonssjef i Blå Kors.

Blå Kors var opprinnelig forespeilet kutt i tilskudd fra Helsedirektoratet på nesten 30 prosent til det gatenære arbeidet og til ettervernstilbudet Blå Kors Steg for Steg. Nå ser det ut til at Blå Kors får opprettholdt sine tilskudd for 2020. Gjennom revidert nasjonalbudsjett tar regjeringen grep og vil sikre en reversering.

– Betyr mye

-Dette var en hyggelig overraskelse som betyr enormt mye for dem som trenger det. Vi har en klar forventning om at akkurat dette blir stående når revidert nasjonalbudsjett blir vedtatt i Stortinget 15. juni. Da kan vi fortsette med samme tempo i aktivitetstilbudet til våre deltagere og brukere, sier Solbakken

Blå Kors er imidlertid skuffet og bekymret over konsekvensene av at regjeringen tar ut 40 millioner kroner fra det kommunale rusarbeidet. Dette er midler som skulle brukes til å følge opp innsatsområdene i opptrappingsplanen for rusfeltet.

The post Glede over revidert nasjonalbudsjett appeared first on Blå Kors.

Historien er anonymt skrevet, men basert på en ekte historie. «Aisha» er et fiktivt navn.

Sønnen hennes er elektrisk. Han er så oppspilt at hele kroppen dirrer av glede, mens tårene renner. Han er invitert til pizzafest sammen med Blå Kors Barnas Stasjon.

– Jeg har aldri sett ham så glad noen gang. Jeg kommer aldri til å glemme det, forteller alenemoren, Aisha (38).

Vi møtes hos Blå Kors Barnas Stasjon i Drammen, der Aisha har gått i 9 år. Solen skinner ned på oss i det vi nikker mot hverandre. Lysstrålene er en kontrast til den mørke bagasjen Aisha har med seg i livet. Et liv hun flere ganger har hatt lyst til å ende. Kampene er for mørke. For tunge. Nederst, helt i bunn, sier det stopp.

– Hadde det ikke vært for Blå Kors Barnas Stasjon hadde jeg ikke sittet her i dag. Det kan jeg med sikkerhet si.

Store kontraster

Aisha var bare 17 år da hun møtte mannen som ble far til hennes eldste datter, som nå er 18 år. De ønsket å flytte til Norge. Et land som ingen i familien kjente så godt til. De visste at det var i Europa et sted. Nå vet de at det er i Skandinavia. Aisha ler så krøllene danser på hodet. Når Aisha ler lyser hele ansiktet opp, og det glitrer i de usminkede øynene.

Det er stor kontrast mellom Norge og der hun kommer fra. Kvinnesynet er som natt og dag. Hun måtte kjempe med faren sin for å få lov til å gå på skolen, og faren slo henne. Opplevelsen av psykisk og fysisk vold, og annen traume, sitter i ryggraden.

Det er tilgitt, men aldri glemt. Moren sin derimot husker Aisha som en perle. Henne hadde hun en nærhet til. De dro på bad sammen og moren skrubbet henne. Selve historien om forholdet til moren beskriver hun så vakkert.

Mørkesiden av Norge

I Norge opplever hun ikke den samme nærheten. Hun elsker landet. Det bekrefter hun. Beskriver naturen som tatt ut av et eventyr og snøen som daler ned fra himmelen. Det er trygt og godt. Samtidig er mørkesiden et lukket samfunn.

– Jeg opplever at i Norge skal vi helst bare ha det hyggelig og gøy sammen. Vi skal ikke snakke om problemer med andre. Derfor tror jeg at det er lettere å stå utenfor i Norge fordi åpenheten og nærheten ikke er like tilstedeværende, forteller Aisha.

Fra å være en åpen person, lukket hun problemene i en boks og låste igjen.
– Det er aldri tid og rom til at jeg kan fortelle hvordan jeg egentlig har det. Når andre får vite det sier de at jeg visste ikke at det var så ille.

Aisha sukker tungt. Ser ned i bordet.

– Barna mine har ikke valgt dette livet. Jeg har hele veien hatt et ønske om å være ærlig om situasjonen. Hadde vi ikke hatt Barnas Stasjon hadde det ikke gått.

Trengte tilhørighet

Hva gjorde at du oppsøkte Blå Kors Barnas Stasjon første gang?

– Minstemann var bare noen måneder gammel. Dattera mi var på det tidspunktet 9 år. Jeg hadde ingen venner med barn.

Faren til deres felles sønn møtte hun i Norge. Han hadde heller ikke et stort nettverk. Alt de gjorde var å gå til og fra biblioteket, eller tilbrakte tiden bak lukkede dører. Det var på biblioteket at de skulle møte på Ann Marie fra Blå Kors Barnas Stasjon i Drammen. Hun fortalte om tilbudet og inviterte dem over. Miljøterapeuten skulle ende opp å bli en av hennes nærmeste støttespillere i livet.

– Det var midt i blinken for oss. Det var godt å ha et sted å komme til og møte andre i tilsvarende situasjon.

Sårbarheten

I denne perioden sleit mannen hennes med rusproblemer, sosial angst og depresjoner. Det forverret seg da Aisha var gravid.

– Han ble bare verre og verre, og jeg ble mer og mer hysterisk. Han ramlet kraftig utpå de siste månedene før sønnen vår ble født. Da sa jeg nå er det nok. Da tok han steget med å få behandling.

Aisha tar seg et glass vann. Kjenner at munnen blir tørr. Det er tøft å snakke om.

– Du blir til slutt innesluttet og lukker deg i en boble. Vi prøvde å være ute, men vi klarte det ikke.

Hun innrømmer at det var tøft som pårørende. I tillegg til at Aisha har sin bagasje. Den dukker opp innimellom som en uventet gjest, som ikke er velkommen. Aggressiviteten følger etter henne som en klegg. Den slipper ikke taket.

– Vi har kræsjet mange ganger. Da tar jeg barna og flytter ut, for å få avstand.

Hele livet har vært en kamp

I dag bor hun alene. Det er to år siden at hun flyttet fra mannen sin, men de elsker hverandre fortsatt.
– Vi har en fortid sammen og vi er veldig glade i hverandre. Vi klarer ikke å holde oss borte fra hverandre, smiler hun litt skjevt.

Utfordringene har stått i kø. Hele livet hennes har vært en stor kamp.
– Barnas Stasjon har vært der og hjulpet meg gjennom det. Å ha noen som kan lytte til deg, som hjelper deg praktisk og til å sortere tanker. Det har betydd alt for meg og barna mine.

– Jeg har blitt kastet rundt som en ball i systemet fordi jeg ikke har vært syk nok. Jeg husker jeg ringte Ann Marie (hos Blå Kors Barnas Stasjon) og var hysterisk etter et uavklart møte med NAV. Da var jeg ferdig, sa jeg på telefonen. Da var det helt mørkt. Uten Barnas Stasjon hadde jeg gitt opp.

– Man trenger noen ganger bare en som sier dette kan du begynne med, og viser deg begynnelsen og enden.

Traumatisk arbeidsulykke

Aisha har jobbet hele veien, men for tre år siden hadde hun en traumatisk arbeidsulykke der fingrene kom i klem og knuste. I tredve minutter måtte hun stå med hånden i knus til brannvesenet kom.

Hun grøsser når hun forteller. Smerten sitter i henne som at det skjedde i går.
Etter ulykken ble det for tøft. Noen måneder senere flyttet hun fra mannen.  

I dag, tre år senere, er hun tilbake i jobb. Traumene etter ulykken har satt spor, men hun kjemper seg tilbake.

Ferietid i Norge

Aisha og hennes to barn er plukket ut til prøveprosjektet «Familieferie på egenhånd» hos Blå Kors Barnas Stasjon. Familien har to-tre dager til rådighet der de selv må betale transport og mat, mens Blå Kors Barnas Stasjon hjelper til med inngangsbilletter til eksempelvis aktivitetsparker og overnatting. Målet er at familien skal finne et feriested i Norge på egenhånd, med mulighet for bistand på veien.

– Jeg ble så lettet da jeg fikk vite det, smiler Aisha.
– Datteren min vil til Stavanger, skyter hun inn.
– Men jeg er usikker. Det er langt avgårde og hva om det blir regn? Det blir ikke så hyggelig.

Vil slippe andre til

Ellers har tobarnsmoren ingen ferieplaner.
– Jeg har pleid å søke ferie hos Blå Kors Ferier, men i år var jeg usikker. Vi har vært i Kristiansand og dyreparken mange ganger, som barna har gode minner fra. Jeg ønsket at andre kunne slippe til i år og få muligheten til å oppleve det samme.

Hun har ikke mulighet til å tilby barna sine det som for andre kan være en sydenferie eller hyttetur ved sjøen.

– Jeg synes det er trist at jeg ikke kan tilby de noe mer, men jeg prøver. Jeg sørger alltid for en liten tur, enten om vi har reist via Blå Kors Ferier eller Barnas Stasjon i Drammen. Vi overnattet også i telt et par netter på Langøyene et år. Da tok vi båten inn til Aker Brygge og kjøpte is.

Les også

Rekordmange søkere til Blå Kors Ferier. Må avvise 75 prosent

Drømmen

Aisha er glad i naturen og er ikke redd for å sove noen netter i telt. I tre år var familien med Røde Kors på leirtur. Da hun først var der kunne hun like gjerne verve seg som frivillig. Hun oppleves som en positiv bidragsyter og en kjemperessurs.

For Aisha spiller det ingen rolle hvor du er fra. Hun er bare nysgjerrig og interessert, og bidrar til gode samtaler mellom mennesker.

– Drømmen min er å jobbe med mennesker. Jeg ønsker at bagasjen min skal komme andre til nytte. Jeg vil bruke den til noe positivt.

– Akkurat som at Barnas Stasjon har vært min positivitet og gitt meg håp, vil jeg bidra til å gi håp til andre.

Hun ser etterlengtet ut i luften, og øynene stråler. Det er lidenskapen som tennes i henne.

Spesiell plass i hjertet

I 9 år har hun vært til og fra som besøkende hos Blå Kors Barnas Stasjon i Drammen. Barna har fått oppleve middager på onsdager, ferier, aktiviteter, kursing i barneoppdragelse og økonomi.

– For begge barna mine har Barnas Stasjon en spesiell plass i hjertet. Det er som et hjem.

I dag er det fortsatt et hjem for 9-åringen, og Aisha kommer innimellom. Det er et godt sted for henne. Her opplever hun mestring, tilhørighet, vennskap og glede.

– Jeg er evig takknemlig, sier hun med en klump i brystet. Hun svelger. Smilet brer om seg. Hun begynner å le en trillende og god latter. Hun har det fint nå.

The post – Hadde det ikke vært for Blå Kors Barnas Stasjon hadde jeg ikke sittet her i dag appeared first on Blå Kors.

Tusenvis av personer har søkt om sommerferietilbud hos Blå Kors Ferier i år. Rundt 25 prosent vil få et tilbud.

Blant søkerne er det nærmere 1500 barn. Behovet for ferietilbud er større enn Blå Kors Ferier er i stand til å imøtekomme. 75 prosent av dem som søker får derfor ikke plass.

Wenche Tønnesen som er vikarierende virksomhetsleder i Blå Kors Ferier forteller at å avvise søknader gjør vondt langt inn i sjela, men derimot er jobben ganske takknemlig mot de som faktisk får et ferietilbud.

– Det er så rørende hvor glade og takknemlige alle blir. For disse familiene er det som å vinne i lotto. De har fått en ferie å tilby sine barn, forteller Tønnesen oppglødd.

Antallet som vil få et sommerferietilbud inkluderer både foreldre og barn. Hun understreker at det er et stort behov for flere ressurser og givere, for å kunne tilby ferier til flere.

Planlegger årets sommerferie

Blå Kors Ferier er i gang for fullt med å planlegge aktiviteter til kommende sommerferie.

– Vi skal sørge for at barn og deres familier får noen gode dager, forteller Tønnesen.

Hun forsikrer om at Blå Kors Ferier vil til enhver tid vil følge myndighetenes smittevernspålegg og anbefalinger.

– Vi har gjort noen endringer og tiltak i våre tilbud, for å ivareta gjester, Tidgivere som jobber som frivillige, medarbeidere og samarbeidspartnere. Vi er glade for å kunne tilby ferier og overnatting i sommer, men i en litt annen form enn tidligere år, poengterer hun.

Høyere kostnader i år

– Blå Kors Ferier mottar midler fra privatpersoner, bedrifter og BUF-direktoratet. Dette betyr at vi kan tilby ferier gjennom hele året. Alle våre tilbud er gratis, forteller Tønnesen entusiastisk.

Hun legger samtidig ikke skjul på at det er krevende å arrangere ferieopphold under forhold med smittevern. Kostnadene blir atskillig høyere.

Blå Kors Ferier tilbyr i år sommerferie ved:

• Kristiansand Feriesenter
• Camp Lyngdal
• Birkeland, like utenfor Kristiansand
• Hovden i Setesdal
• «Hjerterom» – overnatting på campingplasser og på feriesentre.
• Hotellovernatting i Oslo og Kristiansand

The post Rekordmange søkere til Blå Kors Ferier. Må avvise 75 prosent appeared first on Blå Kors.

– Når man vokser opp med en forelder med problemer med alkohol, er man nødt til å ta valg som barn ikke skal måtte behøve. Ofte må man velge mellom seg selv og sine foreldre, forteller Tone Helen Mebust.

På sine 34 år har hun brukt mye tid på å velge andre fremfor seg selv. Den første personen hun lærte å ta seg av var sin egen mamma.

– Mamma drakk under hele oppveksten min, men det toppet seg de siste årene på barneskolen. Jeg bodde der sammen med lillebroren min. Jeg var nødt til å ta meg av både han og mamma. Det ble min oppgave, sier hun.

Normalt at mamma drakk

Hun forteller om en oppvekst der hun ble tvunget til å velge bort seg selv, men at hun som barn ikke hadde evnen til å forstå at det som skjedde hjemme var unormalt.

– For meg var det normalt at mamma drakk. Jeg følte et enormt ubehag og sto i mye vanskelig, men som barn evner man jo ikke å vite hvordan ekte trygghet skal være.

Pappaen hennes bodde ikke langt unna huset som Tone, lillebror og mamma bodde i hjemme på Selbu, men det tok flere år før Tone klarte flytte dit.

– Fascinerende nok var det en del motstand fra meg mot å flytte. Jeg var veldig tro mot mamma og ville ikke svikte henne. Jeg var redd for hva som kunne skje om jeg dro. Lillebror har en annen pappa, og jeg var redd for hvem som skulle passe ham om ikke jeg var der, sier hun.

Les også

– Det er lov å være forbanna!

Skjulte at mamma var full

Før hun flyttet til pappaen sin midt i tenårene, var hun vant til å sjonglere mellom rollen som omsorgsperson og å skjule hvordan livet egentlig var hjemme.

– Jeg husker godt at jeg vegret meg for å ha besøk hjemme. Når venninnene mine en sjelden gang var hos oss, pleide jeg å stue dem inn på soverommet mitt. Jeg gjorde et tappert forsøk på å skjule at mamma var full. De måtte nødig merke noe, sier hun.

Ved flere anledninger fant hun mammaen sin sovende på badet. Det ble hennes jobb å hjelpe henne til sengs.

Det viktigste var alle andre

Mens andre inviterte hjem på middag var det aldri noe som kunne skje hos Tone. Med raske ben og et kjapt hode fant hun likevel løsninger som gjorde det overkommelig.

– Jeg ordnet middag og la det på tallerkener på kjøkkenet. Og så løp jeg i tur og orden tilbake på soverommet med maten. Alle skjønte vel at det var litt rart at vi satt i senga mi og spiste, men det fikk bare være.

Tone forteller at hun ble så vant til å ta vare på alle andre at hun glemte seg selv.

– Det er fremdeles noe jeg jobber med. Jeg velger alltid andre fremfor meg selv. Det ble så innprenta i meg at jeg nesten hvisket bort mine egne behov, og min egen personlighet.

Er i dag sykepleier

– Planen min var ikke å bli sykepleier, men etter påvirkning av de rundt meg falt valget til slutt på dette yrket. Jeg liker det. Jeg får jo hjelpe andre, men på en bedre måte.

Hun understreker at det å ta vare på andre er fint, men at det aller viktigste er å klare og ta vare på seg selv først. Det har vært vanskelig å lære seg etter en turbulent oppvekst.

– Selv om jeg er god på å hjelpe må jeg stadig jobbe med å huske på meg selv og mine behov. Det er noe jeg glemmer ofte, både i jobbsammenheng, men også privat i romantiske relasjoner eller i vennskap. Det har hjulpet meg å gå i terapi hos Blå Kors Kompasset.

Les også: Barn som er pårørende

Oppsøkte Blå Kors Kompasset

For tre år siden oppsøkte Tone Blå Kors Kompasset og ble endelig møtt på sine behov.

– Her opplevde jeg at de hadde kompetanse på akkurat det jeg slet med, at jeg hadde vokst opp med en mamma som drakk for mye og at jeg hadde det vanskelig inni meg på grunn av det, sier hun.

Tone forteller at hun ofte følte seg «for frisk» for andre hjelpeinstanser. Med en gang hun hadde det bra eller ikke møtte opp til timen sluttet ofte behandlingen. I Blå Kors Kompasset opplevde hun å bli møtt med forståelse og kunnskap.

– Jeg trengte noen som ikke ga meg opp. Det har hjulpet meg til å ta bedre vare på meg selv, og til å forstå meg selv bedre, sier hun.

Voksne må tørre å stille spørsmål

Noe av det vanskeligste med å vokse opp var at få visste hvordan hun hadde det hjemme.

– Det føltes veldig ensomt, for jeg var veldig alene med tankene mine og hvordan jeg hadde det. Det var få som skjønte at noe var galt hjemme. I alle fall var det få som uttrykte det til meg.

Hun forteller at en viktig lærdom for voksne bør være å tørre å stille mer spørsmål til barn som ikke er ens egne. For eksempel en slektning, en i familien eller en lærer.

– Det er mye viktigere å tørre å si noe enn å ikke si noe i det hele tatt. Det kan åpne mange viktige dører for et barn dersom man opplever at en voksen lytter og at man kan stole på noen, sier hun.

Les også: JEG SER er en veiledning til deg som er bekymret for et barn

Les også

Hvordan snakke med barn om følelser?

– Det er aldri din feil!

Til andre unge som opplever å vokse opp i hjem med alkohol- eller rusproblematikk er hun klinkende klar:

– Det er aldri din feil, og det er aldri din feil å fikse opp i det. Søk hjelp når du selv er klar for det, men ikke gjør noe du ikke er klar for bare fordi andre mener at du er klar. For meg tok det mange år før det var riktig for meg å gå i terapi, og det skjedde akkurat når det skulle.

– Ta ting i ditt eget tempo. Det er en fin måte å velge seg selv først på.

Les også: Dette kjennetegner alkoholisme

The post Måtte ta seg av sin egen mamma appeared first on Blå Kors.

«Tretten» er en rådgivningspodkast for barn og ungdom som blir laget av Rubicon i samarbeid med Blå Kors.

I hver episode tar programlederne Malin Hellebø og Kathrine Nygård for seg et nytt tema, som de skal diskutere med gjestene som er på besøk. I slutten av hver episode får vi høre fra Doktor Nils, der han skal svare så godt han kan på noen av spørsmålene som er diskutert. Her skal ingenting være flaut – og alt er lov!

I første episode handler det om vennskap. Malin og Kathrine får besøk av videregående-elevene Viktor og Vilde, som svarer på spørsmål fra ungdommer og skoleelever. Hvordan vet man om man er venner eller bestevenner, og hvor mange venner er det egentlig normalt å ha? Dette er spørsmål som blir besvart i episoden.

Har du spørsmål?

Dersom du har spørsmål om tematikken som blir tatt opp, eller om du har et spørsmål du skulle ønske «Tretten» kunne svare på kan du sende en melding på Instagram til tretten_podden!

Dersom du ikke har Instagram og likevel har tanker, innspill eller spørsmål, kan du sende en mail til: kathrine.nygard@blakors.no

Bakgrunn for prosjektet

«Tretten» er en idè av Kathrine Nygård, som ble til da hun jobbet i NRK Super, i programmet «Skolefri Live». Der opplevde hun at barn ofte stilte spørsmål om egen identitet da Kathrine tok opp tematikk som omhandlet legning, kjønnsuttrykk og hudfarge.

I radioprogrammet, som tidvis hadde episoder med spørsmål og svar, var det ikke alltid nok tid til å diskutere alt som barna lurte på. Derfor ville hun lage en podkast som ene og alene skulle være dedikert til å svare ungdommene på det de lurte på.

Hun vil at ungdom som kjenner seg litt annerledes skal huske på at de er gode nok som de er, og håper at spørsmål som mange kanskje tror de sitter med alene, skal komme frem i dagslys.

Samarbeid mellom Blå Kors og Rubicon

Med seg har hun medprogramleder Malin, som blant annet har gitt ut boken «Dyras beste sjekketriks», som til vanlig jobber på Popsenteret i Oslo. Sammen har de fått med seg Doktor Nils, som er lege i psykiatri, til å geleide oss gjennom 12 episoder – med tematikk som trekker seg fra seksualitet og mental helse, til rus og gaming.

Kathrine forteller at samarbeidet med Blå Kors falt naturlig for gjengen i «Tretten», nettopp fordi at de deler mye av de samme kjerneverdiene når det kommer til barn og unge. Blå Kors har spisskompetanse på målgruppen, men også om tematikk som det kan være vanskelig å snakke om.

I 4 av episodene vil du møte to eksperter fra Blå Kors, som skal forsøke å svare ungdommene på spørsmål om rus- og alkohol, og gaming.

Gå gjerne inn i appen der du hører podkast og lytt til «Tretten», eller vis den til ungdommer du kjenner!
Lik og del gjerne! God lytting!

The post Velkommen til podkasten «Tretten»! appeared first on Blå Kors.

Fredag 12. juni kl. 19:00 inviterer Blå Kors til konsert med Sigvart Dagsland, direkte fra Studio B i Kristiansand.

– Dette er et nasjonalt Blå Kors-arrangement som blir streamet på Blå Kors’ Facebook-side, for at så mange som mulig skal få anledning til å høre Sigvart Dagsland live, forteller Arvid Solheim, leder for Blå Kors i Kristiansand.

Sigvart Dagsland var opprinnelig booket for å holde en konsert i Kristiansand i april, men covid 19-epidemien satte imidlertid en stopper for konserten.

Gratis konsert

Konserten er gratis, men Solheim har likevel et håp om at de som følger konserten vil vippse et beløp.

– Gavene som gis går i sin helhet til det arbeidet som Blå Kors gjør for å gi et godt tilbud til barn, unge og barnefamilier. Pengene går til aktiviteter til det forebyggende arbeidet som vi driver med, sier Solheim.

Blå Kors Ferier

Et eksempel på dette er arbeidet hvor Blå Kors Ferier gir gratis ferietilbud til familier, som av ulike årsaker trenger et ferieopphold.

På grunn av pandemien kan ikke Blå Kors Ferier benytte frivillige i samme grad som tidligere, men må benytte seg av egne ansatte til gjennomføringen.

– Det gjør at ferietilbudet krever mer finansiering i forhold til tidligere år, sier Solheim.

Les også

Rekordmange søkere til Blå Kors Ferier. Må avvise 75 prosent

Blå Kors Barnas Stasjon

Blå Kors Barnas Stasjon får også nyte godt av gavene som gis i forbindelse med konserten. Blå Kors Barnas Stasjon skal ha åpne tilbud og aktiviteter i hele sommer. I tillegg har Blå Kors’ chat-tjenester SnakkOmMobbing.no og SnakkOmPsyken.no åpne kanaler, for å bistå barn og unge som opplever at ferietiden kan være utfordrende.

Blå Kors Ung

Ettervernstilbudet holder også åpent i sommer, blant annet skal det gjennomføres et ferietilbud til aktuelle familier på Flekkerøy.

– Blå Kors Ung skal ha aktiviteter gjennom sommeren, og har behov for midler i kassen til å gjennomføre to kickoff-leirer det legges opp til, blant annet på Hove i Arendal, sier Arvid Solheim.

The post Storkonsert med Sigvart Dagsland appeared first on Blå Kors.