Blå Kors Lade Behandlingssenter har sammen med forskergruppen «The Addiction Research Group in Trondheim» etablert et forskningssamarbeid, som har resultert i to kliniske legemiddelutprøvinger og to doktorgradsarbeider.

I tillegg pågår det to andre studier, basert på pasienter som har vært innlagt ved Blå Kors Lade Behandlingssenter.

Formålet med forskningsprosjektene er å finne en tryggere og mer effektiv behandling mot alkoholabstinens og benzodiazepinabstinens.

Studien på pasienter med alkoholabstinens ble gjennomført med 40 studiedeltakere, alle pasienter ved Lade Behandlingssenter, i 2016-2017. Forskningen ble utført av lege Katrine Melby, i samarbeid med forskningssykepleiere ved avrusningsavdelingen.

Nesespray

Noen av pasientene fikk utdelt nesespray som inneholdt virkestoffet oksytocin, som det er antatt kan lindre abstinenssymptomer, mens andre fikk en spray uten dette virkestoffet (placebo). De to gruppene ble sammenlignet når det gjaldt abstinensreaksjoner, etter tre dager og fulgt opp igjen etter 30 dager.

Forskningen har resultert i tre forskjellige vitenskapelige artikler, og er anledningen for at Katrine Melby fredag 12. juni holdt prøveforelesning og disputerte til doktorgraden (PhD). Hun har siden i fjor vært ansatt ved avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Stor pasientinteresse

Katrine Melby uttrykker takknemlighet for det gode samarbeidet hun har hatt med avdelingen for avrusing ved Blå Kors Lade Behandlingssenter:

– Hele avdelingen stilte opp, og pasientene viste en stor og positiv interesse. Av 42 pasienter som ble spurt om å delta stilte 40 opp. Det var tydelig at pasientgruppa ønsket å bidra til å kartlegge virkningen av oksytocin mot abstinens. Jeg er også veldig glad for den fine dialogen vi hadde med brukerrådet ved Lade under hele prosjektet.

Ingen signifikant virkning

Første del av studien ble gjennomført av forskningssykepleiere, og øvrig personale ved avrusingsavdelingen hos Blå Kors Lade Behandlingssenter. Det varte i 3 dager. I studien fant man ingen signifikante forskjeller i bruk av benzodiazepiner eller opplevde abstinenssymptomer mellom pasientene som fikk oksytocin og kontrollgruppen. Funnene i studien skiller seg derfor fra tidligere pilotundersøkelse.

Behov for videre forskning

Katrine Melby understreker at det er forsket lite på bruken av oksytocin i behandling ved ruslidelser:

– Det er fremdeles behov for videre forskning for å avklare hvilken effekt oksytocin kan ha for pasienter med alkoholavhengighet, og andre typer ruslidelser, sier hun.

Se Katrine Melbys artikkel i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence.

En tilsvarende studie med bruk av det samme virkestoff, overfor pasienter med benzodiazepinabstinens, er startet ved Blå Kors Lade Behandlingssenter. Forskeren i dette prosjektet er lege Hanna Gunnestad.

The post Abstinensforskning ved Blå Kors Lade Behandlingssenter appeared first on Blå Kors.

En effektiv nasjonal strategi er nødvendig for å realisere Norges forpliktelser i WHOs globale handlingsplan, for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer.  

Blå Kors er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementet inviterer til en bred innspillsrunde i arbeidet med å utarbeide en nasjonal alkoholstrategi.

Alkovett angår alle i samfunnet som drikker alkohol, og ikke bare de med åpenbare alkoholproblemer. De viktigste virkemidlene er regulering av tilgjengelighet, pris, kunnskap og tidlig innsats.

Dette mener Blå Kors generelt:

• Det må etableres en obligatorisk og standardisert merking av alkoholholdig drikke med ingrediensoversikt, næringsinnhold og helseinformasjon.   
• Taxfree-ordningen bør avvikles både på flyplasser og ferger, sekundært sørge for at taxfree-salg overføres til Vinmonopolet.   
• Det nasjonale forbudet mot alkoholreklame må opprettholdes.  
• Promillegrensen til sjøs bør være på nivå med promillegrensen på vei, for å sikre liv og helse.    

Forebygging    

Å forebygge handler om å hindre at rusproblemer oppstår og utvikler seg. Da må det settes av nok ressurser til forebyggingsarbeid både lokalt og nasjonalt.  

• Bevissthet og informasjonsarbeid knyttet til alkohol og barn bør styrkes.  
• De alkoholfrie sonene i samfunnet bør beskyttes, eksempelvis at idrettsarrangementer er alkoholfrie.  
• Forventning om at fokus på pårørende til personer med alkohol- og rusproblemer løftes frem i en ny nasjonal alkoholstrategi.  
• Spesielt vil Blå Kors fremheve behovet for lavterskeltilbud hvor barn og unge selv kan ta kontakt, uten henvisning fra lege.   

Fra et behandlingsperspektiv  

En avgjørende forutsetning for å realisere strategien, er kunnskap om alkohol, negative helseeffekter og aktuelle tiltak for å behandle dem. Det er også viktig for å redusere stigma i samfunnet knyttet til mennesker med rusproblemer, slik at det kan være enklere å søke hjelp. Ikke minst å oppdage behovet for hjelpetiltak.  

Kunnskap som forutsetning

Mennesker med rusrelaterte problemer har etter vår erfaring, ofte blitt møtt med manglende kunnskap både om alkoholens faktiske skadevirkninger, og hvilke tiltak og behandlingstilbud som er tilgjengelige.  Det er fortsatt tabu og en rekke myter knyttet til det å ha et alkoholproblem.  

Blå Kors vil påpeke at helse- og sosialpersonell har en avgjørende rolle i å forebygge og begrense problemer og skader, som følge av alkohol og andre rusmidler. Det er nødvendig at utdanningen i større grad vektlegger kunnskap om rus- og avhengighet. Derfor mener vi at kunnskap er en forutsetning for en effektiv alkoholstrategi.

Helsetjenesten og alkoholproblemer   

Blå Kors erfarer at pasienter som kommer til rusbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten, ofte har et mangeårig misbruk bak seg, som burde vært tatt tak i på et tidligere tidspunkt.    

For å kartlegge pasienters alkoholforbruk, måle promille eller langtidsforbruk av alkohol, har vi gode, validerte verktøy tilgjengelig. Blå Kors mener det må settes av tid til kompetansebygging, for systematisk å ta disse verktøyene i bruk.   

Blå Kors mener det er essensielt at kompetansen på avhengighet må økes i somatiske avdelinger. 

The post Dette mener Blå Kors om nasjonal alkoholstrategi appeared first on Blå Kors.

Skoleåret 2019-20 vil sent gå i glemmeboka hos norske elever. Det gjelder også elevene ved Blå Kors’ fire videregående skoler; Aglo, Hop, Seiersborg og Øvrebø.

15. august 2019 var det skolestart. 12. mars ble det lock-down og restart i begynnelsen av mai. I juni kom tiden for å si adjø for denne gang.

Et år med pugging av nynorske verb og matematiske formler. Det har vært skruing, snekring, klipping, maling og stelling.

Ved Aglo videregående skole i Trøndelag ble avslutningshøytidelighetene arrangert over to dager. Slik kunne korona-meteren holdes uten store problemer. For en god del av elevene måtte albu-klikk, fot-hilsen og gode ord erstatte tårevåte klemmer.

Halve Aglo-familien var samlet i det flotte auditoriet på skolen. Halvfullt siden kun annenhver stol skulle brukes. «Next to Perfect», det kvartproffe skolebandet på Aglo, spilte supert i år også. Diplomer ble delt ut, go’ord likeså.

Optimisme og ståpå-humør preget opptredenen til «Next to Perfect». Her er deres tolkning av Namsos-rocker Åge Aleksandersens «Levva’ livet»:

Nå er det altså ferie for ALLE elevene ved Blå Kors-skolene. Noen kommer tilbake til høsten, andre starter videreutdanning og atter andre blir lærlinger. De som kommer tilbake om et par måneder sikter seg inn på mandag 17. august. Neste skoleårs aller første skoledag!

The post Et uforglemmelig skoleår er over appeared first on Blå Kors.

Flere av dem som blir mobbet, blir faktisk mobbet av egne familiemedlemmer. Den skjulte mobbingen har økt, viser tallene fra Blå Kors Chat-senter for 2019.

Stadig flere barn og unge som mobbes tar kontakt med SnakkOmMobbing.no. I 2018 var det 5.500 barn og unge som tok kontakt. I 2019 var det nesten 7.500, en økning på 24 prosent.

Utviklingen viser også at flere av de unge som tar kontakt med Blå Kors Chat-senter, forteller at de har tatt kontakt med en voksen og fortalt om mobbing.

400 barn blir mobbet hjemme

– 12 prosent av dem som forteller oss at de blir mobbet, blir mobbet hjemme av egen familie, enten av egne foreldre eller søsken, sier Anette Gausdal, virksomhetsleder i Blå Kors Chat-senter, som tilbyr chattjenestene SnakkOmMobbing.no, SnakkOmPsyken.no og Ungprat.no.

Det var nesten 400 barn som tok kontakt med SnakkOmMobbing.no i 2019, og kunne fortelle at de ble mobbet hjemme.

– Det er svært overraskende for oss at andelen barn og unge som mobbes hjemme er så høyt. Det er viktig å informere om dette, slik at foreldre og søsken kan bli bevisste på situasjonen, mener Gausdal.

De som forteller om dette, føler at de står utenfor i sin egen familie. De forteller om trakassering, blir kalt stygge ting, blir slått og sparket av egne søsken, og føler seg oversett og latterliggjort.

Flere sier i fra, men får ikke hjelp

Andelen barn og unge som tok kontakt med en voksen for å få hjelp med mobbing, økte til 65 prosent i 2019.

– Det er gledelig at flere barn og unge som mobbes sier ifra til en voksen. Likevel, det er dessverre ikke alle som opplever at de får den hjelpen de har behov for. Hele 47 prosent svarer nei om mobbingen tok slutt da de kontaktet en voksen, forteller Gausdal.

Les også

Oppfordrer ungdom til å snakke om psyken

26 prosent forteller at det hjalp delvis, og 23 prosent svarer at det faktisk hjalp å si ifra.

– Tallene viser også at 70 prosent av all mobbing som barn og unge utsettes for skjer i skolen. Tallene bør være en god motivasjon for skolene om å finne tiltak som faktisk virker, for de som tar kontakt og forteller at de blir utsatt for mobbing, utdyper hun.

Den skjulte mobbingen øker

Den skjulte mobbingen kan handle om det som skjer i digitale plattformer, som kan være vanskelig for voksne å oppdage.

– Det handler om kritikk, utestenging og hets, forteller Gausdal.

I 2018 var andelen 15 prosent, som kunne fortelle om skjult mobbing. I 2019 hadde tallene økt til 38 prosent.

– Det er bekymringsfullt at den skjulte mobbingen øker, fordi den er vanskelig for voksne å oppdage.

The post Mange barn og unge mobbes hjemme appeared first on Blå Kors.

En fersk studie viser en klar sammenheng rundt hvordan foreldrenes bruk og holdning til alkohol, påvirker tenåringsbarnas drikkevaner.

Andelen unge som drikker har sunket; de drikker sjeldnere og blir i mindre grad fulle, viser en fersk studie for Norge, Finland og Sverige. Tallene er hentet fra ESPAD trend-database fra 1995-2015. Forskerne har nå sett på hva som kan være årsaken til at ungdom i de nordiske landene drikker sjeldnere. En av teoriene er at tilstedeværende foreldre reduseres unges drikkevaner.

Studien viser at i familier hvor de har klare regler og dialog om alkohol, drikker tenåringen mindre og mer forsiktig. Et godt råd er derfor å snakke med tenåringen om alkohol og ha klare regler.

Plutselig en tenåring i hus

Tenåringsmamma Janne Talling er kjent fra NRK sin TV-dokumentar «Tenåringssjokket», der hun fortalte om den brå overgangen med en tenåring i hus.

Hun mener studien peker på en viktig faktor som tenåringsforeldre virkelig bør anerkjenne:

– Det er viktig at foreldre snakker med barna sine om alkohol. Det finnes dessverre ingen fasit når det gjelder oppdragelse. Du har jo kun din egen erfaring å spille på, forteller Janne Telling.

Hun har stor forståelse for at mange foreldre synes at det kan være vanskelig å ta samtalen om alkohol.

Ungdommen respekterer grenser hvis de forstår hvorfor.

Janne Talling

Åpen dialog fremfor pekefinger

– For oss har det vært et enkelt valg å ha nulltoleranse for illegale rusmidler, men når det gjelder alkohol kan det være litt mer utfordrende å ta praten. Selv er vi ikke avholdsmennesker, og vi drakk alkohol som tenåringer, sier Talling.

Hun understreker at hun ønsker at ungdommen avstår fra alkohol, men erfaringsvis overholdes ikke en slik regel. Det fører til at ungdommen lyver for foreldrene om hvor de er og hva de gjør.

– Det fungerer bedre med en åpen dialog, og at ungdommen får en forståelse for hvorfor foreldre er bekymret. Heller det enn pekefingeren, og i verste fall fremstå som dobbeltmoralsk. Ungdommen respekterer grenser hvis de forstår hvorfor, mener Talling.

For henne har det vært viktigere at tenåringen tar telefonen når hun ringer enn nulltoleranse for alkohol.

Vær ærlig og møt ungdommen med dialog

Marit Bertheussen Røst fra Bodø, er enig med Talling i at man som forelder kan møte seg selv i døra når man tar alkoholpraten med barna.

– Hvorfor skal ikke de få lov til å drikke alkohol når vi gjorde det i ungdommen? Spør Marit B. Røst.

Også hun har tidligere fortalt åpent i NRK om utfordringer ved å være mor til tenåringer.

Hun mener derfor det er viktig med en åpen dialog, og samtidig være tydelige på regler og hva som forventes. 

Røst mener foreldre må tørre å være kjipe, og stå i det om man er uenig med barna. I tillegg bør man være tilstede. Hun forteller at hun selv har droppet hyttetur, for å være hjemme og tilgjengelig dersom ungdommen skal på fest.

De skal vite at vi følger med, sier Røst, som presiserer at man ikke skal drive med etterretning.

De må ha frihet, samtidig som de skal være trygge og vite at vi passer på dem. Vi er fallskjermen til ungdommene våre.

Marit B. Røst

Snakk med tenåringen om alkohol

Det er vanlig å tenke at det vennene gjør er mest viktig. Undersøkelser viser faktisk at når det kommer til alkohol, er det foreldrene som er den viktigste påvirkningsfaktoren.

Foreldre har altså en unik posisjon til å påvirke sine barn, og dytte dem i riktig retning. Men, det kan oppleves som lettere sagt enn gjort.

Når tar du samtalen første gang?

Det er aldri for tidlig å snakke med barna om alkohol. Jo oftere og mer naturlig du snakker med barnet ditt om alkohol, jo lettere blir det for dere begge. Ved å ha en åpen dialog signaliserer du til barna dine at dette er noe som ikke er farlig å snakke om. Det er viktig å være åpen, ærlig og lyttende i møtet med ungdommen.

Når spørsmålene om alkohol kommer

Sørg for at det er nettopp deg barnet ditt kommer til med spørsmålene sine. Sannsynligheten for at det skjer, øker ved at du er forberedt, ærlig, interessert og at du ikke bare snakker, men også lytter.

Det er helt ok å møte spørsmål fra ungdom med svar som «jeg vet ikke», eller «dette synes jeg er vanskelig å snakke om», eller «kan jeg tenke litt på det og komme tilbake til deg»? Du trenger ikke å være den som har alle svarene. Du skal jobbe for å beholde posisjonen som den voksne, som ungen din kommer til med spørsmål.

Som forelder kan du være med på å gjøre en forskjell. Tenåringer bryr seg om hva foreldre sier – selv om det ikke alltid virker sånn. Du er viktigst, uansett!

The post Tilstedeværende tenåringsforeldre kan redusere unges drikkevaner appeared first on Blå Kors.

Juni. Den varmeste måneden i Norge. En måned med blomster i veikanten, sol i alles fjes og regnbueflagg på annenhver balkong. Unge samles for å feire sommeren, og utepilsen gjør sitt inntog på fester og sammenkomster. Særlig én gruppe unge er overrepresentert når det kommer til alkohol- og rusbruk.

– Det er nok ingen myte at det drikkes – og ruses – mer i det skeive miljøet enn andre steder. Det er slik mange opplever at de passer inn, rett og slett.

Det forteller Julie Linner Ruud. Da hun var 18 år flyttet hun fra bygda i Nord-Odal og til Oslo for å studere, og finne nye venner. 

Søken etter fellesskap

– Man er jo på søken og nysgjerrig som ungdom, og ønsker å være en del av en gjeng. Som skeiv følte jeg at det var vanskelig å finne et skeivt miljø der alkohol og rus ikke hadde et sterkt fokus.

– Jeg var sjelden i sosiale settinger der det var naturlig å takke nei, nettopp fordi alle andre gjorde det, sier Ruud. 

I ungdomstiden prøvde hun både legale og illegale rusmidler som følge av det sosiale presset mange unge skeive opplever.

– Jeg ser i etterkant at jeg ofte var i utrygge situasjoner da jeg takket ja, fordi jeg var rundt mennesker jeg ikke kjente så godt. Jeg var på søken etter å finne mine folk, slik som vi alle er når vi er i tenårene, forteller hun.

Konsekvensen av å føle seg utenfor

– Mange skeive har også psykiske helseutfordringer fordi man kan oppleve å føle seg utenfor i samfunnet; at man for eksempel opplever mikroaggresjoner og negative sosiale sanksjoner bare fordi man er seg selv. Det tærer på et menneske.

Ruud legger til at hun selv har hatt utfordringer med problematikk knyttet til psykisk helse. Hun er klokkeklar på at kombinasjonen av å være en del av en minoritet, og i tillegg ha det vanskelig inni seg, kan gjøre det lett for mange å ty til alkohol og andre rusmidler.

Fokus på alkohol

På mange skeive møteplasser er det, som på mange andre møteplasser, et sterkt fokus på alkohol. Når unge mennesker oppsøker slike steder er det lett å falle for fristelsen, og takke ja til noe som senere kan bli et problem. Ruud opplevde selv å føle seg heldig.

– Jeg er privilegert fordi jeg opplever meg selv som selvstendig og kan stå på egne ben. Da er det lettere å ta gode valg senere for seg selv. Jeg oppsøkte hjelp da jeg hadde det vanskelig, og fant heldigvis god hjelp. Slik er det ikke for alle.

Les også

En ærlig samtale om alkohol

Mangel på kunnskap er problemet

Å skape flere skeive møteplasser som er rusfrie er viktig. I dag har Ruud blitt 27 år, er utdannet barnevernspedagog og jobber som ruskoordinator i Skeiv Ungdom.

I Skeiv Ungdom arrangerer de bare rusfrie arrangementer, men Ruud mener bestemt at å skape flere rusfrie møteplasser ikke er den eneste løsningen på problemet.

– Når man vokser opp og skal finne ut av seg selv, er det viktig at voksne rundt en har kunnskap og er åpne. Som en del av en minoritet opplever mange skeive at det er stor kunnskapsmangel blant fagfolk.

– Jeg har brukt mange timer hos psykologer, og hos andre fagfolk for å snakke om identiteten min, heller enn å snakke om problemene. Det blir en ekstra belastning, sier hun.

Det er viktig at fagfolk har tilstrekkelig kunnskap om skeiv identitet.

– Hadde flere kommet på banen og vært mer tilgjengelige for ungdom, så tror jeg kanskje mange av oss hadde sluppet å havne i en vanskelig situasjon. Man trenger å bli sett og hørt for den man er, og ikke føle at man selv må bedrive opplæring av hjelpeinstanser, sier hun.

Fagfolk sitt ansvar å være inkluderende

Tove Mathisen, psykologspesialist og fagsjef ved Blå Kors Borgestadklinikken, er enig med Ruud om at mangelen på kunnskap om skeive liv blant fagfolk, påvirker unges ve og vel.

– Når man har det vanskelig og oppsøker noen å snakke med i en sårbar situasjon, er det viktig at man blir møtt på en god måte. Hvis ikke kan det ha motsatt effekt for den unge å oppsøke hjelp, om man ikke blir møtt med forståelse, og på den måten respekt.

Hun forteller at det handler om grunnleggende faktorer som kunnskap om legning, kjønn og kjønnsuttrykk.

Viktig å se hele mennesket

– Det handler om hvordan du blir møtt når du kommer inn hos legen, terapeuten eller andre som er der for å hjelpe deg, at du føler deg trygg og ivaretatt, sier hun.

Mathisen mener også at det er en stor forskjell på å være aksepterende og å anerkjenne noens identitet.

–  Det er ikke nok å være aksepterende og inkluderende, man er også nødt til å ha kunnskap om at vi er forskjellige og har ulike identiteter.

Som fagperson bør man tørre å stille flere spørsmål om det man lurer på.

– Noen ganger kan man til og med diskriminere noen, eller få noen til å føle seg utenfor, uten at man selv er klar over det. Helt enkelt på bakgrunn av mangelen på kunnskap.

– Jeg har møtt fagpersoner som har takket nei til kursing i for eksempel LHBTQI-tematikk (lesbisk, homofil, bifil, transperon, queer og intersex) fordi de mener de ikke trenger det. Og det er nettopp da man trenger det som mest, tenker jeg.

Les også

– Vi må se hele mennesket

Se ekstra til hverandre

Selv om Covid-19 gjør sommeren litt annerledes er det likevel mange som tar til gatene for å samles på sosiale tilstelninger og festligheter i ferien. Pride-markeringer foregår i år både digitalt og fysisk over hele verden, også her hjemme.

Mathisen understreker at det er viktig å ha et ekstra øye til hverandre når man er inne i perioder med større fokus på fest og alkohol.

– Vi har alle en vi kjenner, eller kanskje er det en selv – som man vet tar litt for mye å drikke – og blir litt for full – og mister oversikten over seg selv. Derfor er det viktig å se til hverandre og passe litt på, forteller hun.

Still åpne spørsmål

Selv om det er viktig å be om hjelp om man har det ekstra vanskelig, er det lurt å tørre og stille et ekstra spørsmål. Man kan for eksempel stille spørsmål som er åpne og imøtekommende, som inviterer til samtale.

– Det er viktig ikke å være krass og kritisk, da blir det vanskelig for folk å åpne seg. Still heller konkrete og ærlige spørsmål som «nå merker jeg at du drikker litt oftere enn det jeg er vant til at du gjør, er det noe som har skjedd som gjør at det er slik»?

– Dersom man drikker for mye er man ofte klar over det, men har bare ikke orket å be om hjelp eller ta tak i det tidligere, sier Mathiesen. 

Les også

– Psykiske lidelser må få samme status som somatiske plager

Flere drikker mer alene

Både Ruud og Mathisen tror at smittevernsituasjonen i landet kan gjøre at flere drikker mer alene, både rundt Pride-tilstelninger og andre sommeraktiviteter.

– Det er en risiko for at folk blir sittende alene hjemme og kjenne seg ensomme. Kanskje har man gledet seg til å delta på Pride helt siden i fjor, eller kanskje det var første gang man skulle delta, og er skuffet over at det ikke blir. Da tror jeg det er flere som drikker mer hjemme alene, sier Ruud.

Les også

Mange barn og unge mobbes hjemme

Mathisen legger til at når man først skal benytte seg av alkohol er det viktig å huske på grunnen til at man gjør det. Er det for å feire noe lystbetont, er det kanskje mindre farlig enn om man drikker fordi man er lei seg eller har det vanskelig.

– Det viktigste er, i kombinasjon med at man skal se til hverandre, å kjenne etter selv hvordan man har det inni seg. Det finnes også tester man kan ta på nett for å lære mer om man har et usunt forhold til alkohol eller ikke, tipser Mathisen.

The post Økt kunnskap om skeive liv kan redusere alkoholbruk appeared first on Blå Kors.

Blå Kors Ung Sjøspeidere holder til på den vakre Flekkerøya sør for Kristiansand. Gruppeleder Bård Gotskalk Austefjord kan fortelle om spennende aktiviteter for både små- og storspeidere denne sommeren.

Sommersesongen fikk sin kickoff ved St. Hans med et såkalt «fantetokt».

– Dette toktet går over en uke fra Flekkerøya og østover mot Grimstad, en kosetur langs Sørlandskysten for speiderne. Her er det muligheter for å mønstre av og på underveis, forteller Austefjord.

Fantetoktet vil ha i alt 33 deltakere fra Flekkerøya fordelt på gruppas fem seilbåter. Sjøspeidere fra Søgne og fra Vågsbygd blir også med på toktet med henholdsvis fire og seks båter.

Vest- og nordover

Og så er det stortoktet, en lengre tur for de største sjøspeiderne. Turen kaster loss fredag 24. juli, med i alt ni deltakere i Flekkerøy-gruppas største båt, 44-foteren «Lybsken». Turen varer i én uke, og går vest- og nordover til Stavanger og Bergen.

– Vi må ta et lite værforbehold om hvordan ruta blir til slutt. Vi gleder oss veldig til dette toktet, forteller gruppeleder Bård.

Drømmer om 60-foter

Bård Gotskalk Austefjord forteller at Blå Kors-speiderne på Flekkerøya drømmer om å skaffe seg en enda større båt, en 60-foter.

– Men da må vi nok ha økonomisk hjelp fra Blå Kors sentralt, understreker en håpefull Bård Austefjord.

Stor frivillig innsats

Sjøspeider-gruppa til Blå Kors drives godt ved hjelp av stor frivillig innsats. I alt 30 voksne og 120 barn er med i gruppa, som har skaffet seg en ny flott brygge og har i alt 15 seiljoller klare for sjøspeidere, som vil lære seg det grunnleggende om godt sjømannskap.

The post Sjøspeidere på tokt i sommer appeared first on Blå Kors.

Birgit Eliassen er frivillig som Tidgiver i Blå Kors, og er en av de faste Tidgiverne når Blå Kors Ferier inviterer til ferieopphold på Sørlandet.

– Det er noe helt spesielt å se gleden hos familiene som er med på ferieukene. Det er sterkt å se hvor mye det faktisk betyr, sier Birgit Eliassen.

– Noen av historiene som deltakerne forteller, er sterke. Det gjør inntrykk. Det er meningsfullt å være med i et arbeid som betyr så mye for deltakerne. Ikke minst er det inspirerende å se hvordan barna trives og holder på, legger hun til.

Fjerde sesong som Tidgiver

Eliassen er én av flere Tidgivere som er med når Blå Kors Ferier arrangerer ferieuker for familier. Mange av Tidgiverne er med år etter år.

Nå er Birgit klar for fjerde sesong av ferieuken, som arrangeres ved Folkehøgskolen Sørlandet på Birkeland, i Birkenes kommune, nabokommunen til Kristiansand.

– Det å være med som Tidgiver i feriearbeidet er blitt så mye mer enn jeg tenkte på forhånd. Vi har vært en fast gjeng med Blå Kors-ansatte og Tidgivere på disse ferieukene. Vi er blitt godt kjente, og utfyller hverandre på en utrolig fin måte. Samspillet mellom ansatte og Tidgivere er noe helt spesielt, forteller Birgit Eliassen.

Fint å gjøre noe sammen

– Det er mange ulike årsaker til at en familie kommer i en situasjon som gjør at de ikke selv har mulighet til å finansiere en ferie for seg og sine. Det gir en helt spesiell motivasjon å se hva et ferieopphold over flere dager gjør med en familie, sier Birgit, som ikke er alene fra familien Eliassen i feriearbeidet. Også Birgits datter er med, og har hun vært de siste tre årene.

– Det er fint å kunne gjøre noe som dette sammen som mor og datter. Vi tar med oss mange gode minner og opplevelser hvert år, og vi er så takknemlige for å få mulighet til å bidra som Tidgivere på Blå Kors Ferier, sier hun.

Les også

Rekordmange søkere til Blå Kors Ferier. Må avvise 75 prosent

Gledens dag

Skjønt, på grunn av korona-epidemien så det en stund ut til at det ikke skulle bli mulig å gjennomføre ferieuka. Det ble derfor en gledens dag da regjeringen og smittevernmyndighetene åpnet opp for at det kan gjennomføres arrangementer med inntil 50 deltakere.

– Da var det mange hos oss som trakk et lettelsens sukk, forteller Birgit Eliassen.

For å sikre en trygg gjennomføring i tråd med smittevernreglene, blir det færre familier som får være med i år, totalt 30 personer per ferie. I tillegg må flere av de fast ansatte i Blå Kors Kristiansand delta, da det heller ikke kan være med så mange Tidgivere som før.

Et av sommerens høydepunkter

Nå gleder Eliassen seg til den første ferieuken som tar til om få dager.

– Dette er absolutt ett av sommerens høydepunkter, smiler hun.

– Som vertskap er vi tilretteleggere for feriegjestene som kommer. Familiene skal få være sammen på sine egne premisser, få gjøre det de har behov for, og i sitt eget tempo. Vi er der for å bistå og hjelpe til når det er ønskelig, og vi blir godt kjent med familiene som er med, forklarer Birgit.

The post Bruker av sine egne feriedager for å være Tidgiver appeared first on Blå Kors.

Kronikk av Janka Holstad, direktør divisjon behandling, Blå Kors

Helsevesenet, fastleger og annet helsepersonell sitter med nøkkelen til å redusere skadevirkningene av alkohol i samfunnet. Vi mener at det kan spare mange for helseproblemer. Men det er behov for mer kunnskap- og kunnskapen må deles! Dette er vårt hovedpunkt i innspill til ny nasjonal alkoholstrategi.

Foreldet kunnskapsgrunnlag

Det fine med å legge en ny strategi, er at det tvinger oss til å oppruste kunnskapsgrunnlaget om alkohol og helse. Vi trenger ny kunnskap, vi trenger å dele kunnskap vi har, og vi trenger mer kunnskap om alkohol og helse inn i studieløpene til leger og helsearbeidere.

Internasjonal forskning på alkohol og helse de siste 20 årene viser vesentlig klarere sammenhenger mellom alkohol og sykdom, lidelse og død, enn det som ligger til grunn for mye av den gjeldende politikken og helsearbeidet i Norge. Fordi det er så vanlig å drikke alkohol, kan det derfor bety mye i et folkehelseperspektiv å styrke kunnskapsgrunnlaget.

I rusbehandlingen bruker vi dette. Nå er tiden inne for å få med oss resten av helsefeltet for å for å få kunnskapen ut til alle. Helsevesenet, fastleger og annet helsepersonell sitter med nøkkelen til å redusere skadevirkningene av alkohol i samfunnet. Vi mener at det kan spare mange for helseproblemer.

Vi må begynne å snakke høyt om det

Vi vet at helseskadelig alkoholforbruk er en underliggende årsak til mange innleggelser ved norske sykehus hvert år. Ifølge Helsedirektoratet er nærmere 600 000 personer, eller hver tredje pasient som årlig legges inn ved norske sykehus, innlagt på grunn av direkte eller underliggende rusrelaterte problemer.

Når et så stort antall helseskader, innleggelser og alvorlige sykdommer skyldes alkohol, må vi begynne å snakke høyt og kunnskapsbasert om dette helseproblemet.

Alkoholbruk er et ikke-tema

I rusbehandlingen snakker vi med pasienter hver dag om dette. Men verken fastleger eller somatisk helsepersonell i norske sykehus bruker tilgjengelig kunnskap om alkohol og helserisiko systematisk i møte med pasienter.

Mens røykere som regel får høre sannheten om helserisiko, er alkoholbruk dessverre et ikke-tema for mange leger, med mindre det er en åpenbar sammenheng mellom sykdom og alkohol, eller at pasienten er gravid. Mange opplever at spørsmål om alkohol er å tråkke inn i folks privatliv.

Nyere tilgjengelig forskning på alkohol og rus er ikke publisert i allmenn-medisinske tidsskifter. Det er heller ikke vektlagt tydelig nok fra norske helsemyndigheter at dette er noe helsevesenet må jobbe systematisk med, både i forebygging og i behandling.

Hvordan ta opp alkoholvaner

Alkohol og helse vies heller ikke nok oppmerksomhet på høyskoler og universiteter som utdanner leger og helsepersonell.

Å utarbeide retningslinjer til leger og helsepersonell om å ta opp alkoholvaner, også med pasienter uten helt åpenbare alkoholrelaterte sykdommer, eller rusproblemer, vil kunne bidra til å sette de samme pasientene i stand til å ta informerte valg.

Det å sette alkohol høyere på dagsorden i utdanningen av helsepersonell – vil bringe reduksjon av alkoholbruk inn som en mer naturlig del av pasientbehandlingen. Derfor mener vi at det må være en prioritert oppgave i den nye strategien. Vi som jobber med rusbehandling er klare til å bidra til kunnskapsløftet helsevesenet trenger.

Billigere å forebygge enn å reparere

Det er enklere og billigere å forebygge – enn å reparere menneskelige skader. Å forebygge handler om å hindre at rusproblemer oppstår, og utvikler seg. Da må det settes av nok ressurser til forebyggingsarbeid både lokalt og nasjonalt.

Når vi drikker alkohol, må vi få vite mer om den risikoen vi utsetter oss for. I tillegg til helseproblemer har problemdrikking store konsekvenser for flere enn den som drikker.

Alle kjenner helserisikoen ved å røyke

Vi som jobber med rusbehandling, vet hvor mange som blir syke bare av å leve nær problemdrikkere. Ikke bare psykisk sykdom, også somatisk. Derfor er det et stort tankekors at vi snakker så lite om helserisiko og alkohol, mens alle kjenner helserisikoen ved å røyke.

Kunnskapen er tilgjengelig, den er tydelig kommunisert fra helsemyndigheter, og den gjentas av helsepersonell og fastleger hver eneste dag til norske pasienter. Det gir folk et informert valg og en mulighet til å styre risiko knyttet til egen helse. Det er en viktig grunn til at antallet røykere har stupt.

Snakk om alkohol hos legen

I Norge er det utbredt sosial aksept for å drikke mer enn det som er anbefalte ukentlige mengder alkohol. Når vi vet at folks fysiske helse kan ta skade av et normalt konsum, må folk få kunnskap om det. De må også få vite hvordan risikodrikking kan utvikle seg til problemdrikking.

Da må andre enn rusbehandlerne i helsevesenet snakke om det. Vi kommer jo først inn når rusproblemet har fått utvikle seg.

Fastlegene har en svært viktig rolle. De har den beste forutsetningen for å kunne oppdage hjelpebehov, samt kartlegge barn og unge som er i risiko ved å vokse opp i et hjem med rusrelaterte problemer.

Les også: Barn som er pårørende

Fastlegen har ofte en relasjon til sine pasienter som gjør det lettere å snakke om alkoholbruk. Det finnes også kartleggingsverktøy som kan brukes.

Alkoholens skadevirkninger

Mennesker med rusrelaterte problemer har, etter vår erfaring, ofte blitt møtt med manglende kunnskap om alkoholens skadevirkninger og behandlingstilbud som er tilgjengelige. Det er fortsatt tabu og en rekke myter knyttet til det å ha et alkoholproblem.

Derfor trenger vi å oppdatere det norske kunnskapsgrunnlaget. Vi trenger bedre deling av kunnskap på tvers i helsesektoren. Vi trenger å trene helsepersonell i å overkomme tabuer og stigma, og snakke om alkohol og helse med pasientene og folk flest.

The post Vi må snakke mer om alkoholbruk og helseskader appeared first on Blå Kors.

Sommerferien har startet, og mange har tenkt til å bruke mye tid på sjøen i år. Vi har tatt en prat med Kaare Andre Ødegaard som er politiførstebetjent i Sør-Vest Politidistrikt. Han kommer med en tydelig beskjed:

– Vær helt sikker på at du er under promillegrensa på 0,8 ved båtkjøring, sier Kaare Andre Ødegaard.

Politiførstebetjenten peker på at vi nå er midt i høytiden for drukningsulykker, og at båtførere har et stort ansvar. 

– Det er derfor svært viktig at du som båtfører sjekker at det er nok redningsvester til alle, og ser til at disse brukes. Som fører har du et stort ansvar, vær derfor en ansvarlig båtfører i sommer, poengterer Ødegaard.   

Fatale konsekvenser

Det skal ikke mer til enn et par øl før konsentrasjonen og dømmekraften svekkes. Det kan få fatale konsekvenser. 

– Det er viktig å huske på at selv lav promille påvirker kroppens evne til temperaturregulering dersom man havner over bord, sier Ødegaard, og legger til at høy fart i seg selv gir tunnelsyn. Promillen bidrar til å svekke vurderingsevnen.    

Flest menn som omkommer

Når promillen stiger er man ofte villige til å ta større sjanser på sjøen, noen som øker faren for at alvorlige ulykker inntreffer. Statistikken viser at det er nesten bare menn som omkommer i fritidsbåtulykker. De fleste av ulykkesofrene er over 40 år, og de fleste ulykkene skjer innaskjærs, i fint vær, med motorbåt. 

Promillegrensen til sjøs er i dag 0,8 for førere av motorbåter under 15 meter, og grensen for førere av seilbåter som er lenger enn 4,5 meter. I tillegg er det viktig å huske på at dersom du forårsaker en ulykke og er synlig beruset, kan du bli straffeforfulgt – selv om du fører en båt som ikke er omfattet av promillegrensen.  

Politiet er tilstede på sjøen

Politiet kommer til å ha mye tilstedeværelse på sjøen i sommer.  

– I alle distrikter i Norge prøver politiet å være så synlig som mulig. Særlig i år hvor mange ferierer i eget land, vil tilstedeværelsen vår på sjøen være ekstra viktig, forteller Ødegaard.  

Derfor vil han komme med en viktig påminnelse til slutt:   

– Husk vann i glasset og høyoktan i filteret – ikke motsatt, avslutter Ødegaard.  

Sjøvettreglene

Dette er grunnleggende regler for hvordan du ferdes sikkert i båt:

1. Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
2. Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
3. Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes under egnede forhold.
4. Følg Sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
5. Bruk redningsvest eller flyteplagg. Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.
6. Vær uthvilt og edru. Promillegrensen er 0,8 når du fører båt.
7. Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.
   
   Kilde: Sjøfartsdirektoratet

The post Alkohol og båtliv appeared first on Blå Kors.

Ferien har startet for fullt og mange kommer til å bruke mye tid i bilen på veier rundt omkring i Norge. Særlig på grunn av koronasituasjonen vil mange ferdes hjemme denne sommeren. Da er det viktig å huske på at sikkerheten skal stå i høysetet og at man må være forsiktig med alkohol.  

I løpet av 2019 var rus og alkohol en medvirkende faktor i 20 av de 100 dødsulykkene på norske veier og sommeren er en tid der flere ifølge Utrykningspolitiet kjører i ruspåvirket tilstand. Skal du på fest, i bryllup eller andre sosiale tilstelninger, bør du tenke deg godt om før du setter deg i bilen dagen derpå.

Gi beskjed til de rundt deg  

Noe av det viktigste man kan gjøre for å hindre promillekjøring er unngå å gjøre det selv. Mange tenker at så lenge man eksempelvis har fått åtte timer på øyet så går det fint å kjøre bil etterpå. En viktig tommelfingerregel å vente minst 12 timer fra man tok den siste alkoholenheten til man kjører igjen.

Om man ser andre som skal kjøre med promille må man gi beskjed. Det kan være vanskelig å gi denne beskjeden til en venn, men det kan redde liv. I tillegg bør man heller ikke nøle med å ta en telefon til politiet i de tilfeller der det oppleves som nødvendig.  

I Norge er det ulovlig å kjøre bil med over 0,2 i promille. Etter norsk lov kan man heller ikke drikke alkohol eller bruke bedøvende eller berusende midler før seks timer etter at kjøreturen er avsluttet, dersom man etter turen måtte forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Et eksempel kan være dersom man har vært involvert i et trafikkuhell.  

Politiet har varslet omfattende kontroller og har denne uken iverksatt «Aksjon grønne veger». Hensikten med denne aksjonen er å øke kontrollvirksomheten på veiene for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken i løpet av sommermånedene. Sommeren er dessverre høytid for å kjøre for fort og for å kjøre i ruspåvirket tilstand. Nesten 50 prosent av ulykkene med hardt skadde og drepte i trafikken skjer i løpet av juni, juli og august. 

Du bærer ansvaret for deg selv og dine medtrafikanter

Når promillen stiger er man ofte villig til å ta større sjanser på veien, noen som øker faren for at alvorlige ulykker skal inntreffe. Det skal ikke mer til enn et par øl før både konsentrasjon og dømmekraft svekkes – og det kan ta lang tid før du er bevisst på det selv. Det kan få fatale konsekvenser. Alkohol påvirker kroppen på mange ulike måter, som gjør at man ikke er egnet til å kjøre bil.

Avstandsbedømming, koordineringsevne og evnen til å tolke inntrykk reduseres kraftig. I tillegg blir nattsynet dårligere og det blir vanskeligere å registrere det som skjer utenfor synsfeltet.    

Som bilfører har du et stort ansvar. Både for deg selv, dine passasjer og medtrafikanter. Husk å være en ansvarlig bilfører i sommer. Og for å klare det er det avgjørende du er rusfri når du kjører, holder fartsgrensene og er oppmerksom i trafikken.  

Husk vann i glasset og høyoktan i tanken – ikke motsatt. Ha en god og trafiksikker sommer! 

The post Alkohol og bilvett appeared first on Blå Kors.

– Det er svært viktig at det offentlige har et godt samarbeid med privat og ideell sektor. Det arbeidet som Blå Kors gjør nasjonalt og lokalt ville det offentlige aldri klart å få til alene.

Det sa barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse da hun fredag besøkte Blå Kors Kristiansand for å få et innblikk i arbeidet som drives fra Sørlandets hovedstad.

Vis innlegg

Bakgrunnen for besøket var at ministeren ønsket å få vite mer om arbeidet som Blå Kors driver i Kristiansand. Med seg på turen hadde hun Norunn Tveiten Benestad som representerer Høyre på Stortinget.

Besøket startet hos Blå Kors Chat-senter, fortsatte med et besøk til Blå Kors Barnas Stasjon, hvor hun også fikk vite mer om arbeidet som både Blå Kors Ferier og Blå Kors Ung driver.

Betydelig økning henvendelser

– Vi får nå mellom 50 og 100 chat-henvendelser hver dag, og opplever at antall barn og unge som tar kontakt har økt betydelig under Covid-19-perioden, mye fordi de utfordringene som barn og unge sliter med til daglig, er blitt forsterket i denne perioden.

Årsaken er at deres trygghet i hverdagen som skole, trening og ut å henge med venner ble borte, i tillegg til økt grad av mobbing, vold og krangling hjemmet. Dette kunne Anette Gausdal, virksomhetsleder for Blå Kors Chat-senter, hvor SnakkOmPsyken.no er et av tilbudene, fortelle ministeren, på hennes første del av besøket.

– SnakkOmPsyken.no ble etablert i høst, fordi vi så at mange av dem som tok kontakt med SnakkOmMobbing.no også hadde behov for å få en chat-samtale om de psykiske utfordringene som de faktisk har, la Gausdal til.

Med hjerte, kunnskap og kraft

Blå Kors Chat-senter har sterkt fokus på faglighet. Chatten er bemannet med personell med høy faglig kompetanse og minimum treårig høyskole, være seg sosionomer, pedagoger og barnevernspedagoger.

– Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening i livet. Denne visjonen sammen med idealisme og tung faglig kompetanse danner grunnlaget for hele organisasjonen vår, fremholdt daglig leder for Blå Kors Kristiansand, Arvid Solheim.

Trenger halvannen million

– SnakkOmPsyken.no er avhengig av gaver og tilskudd for å kunne drifte tilbudet. Vi er avhengig av et tilskudd inneværende år på halvannen million kroner for å sikre at vi ikke må nedskalere tilbudet i løpet av høsten, kunne Gausdal fortelle.

Lindtveit Røse fremholdt at hun ikke her og nå kunne love snarlige økonomiske bevilgninger.

– Derfor er det viktig å få gode innspill om arbeidet som drives, og vi vil jobbe for å sikre at slike tjenester som dette kan fortsette å gi et godt tilbud, utdypet hun.

– Det vil rett og slett være en utrolig trist dersom vi ikke finner de midlene som skal til for å drifte SnakkOmPsyken.no på en god måte ut året, sa Arvid Solheim. Det fortjener alle de flotte ungdommene som henvender seg til oss.

Et arbeid i vekst

Neste stopp under besøket var hos Blå Kors Barnas Stasjon, hvor virksomhetsleder Anne-Randi Hanssen kunne fortelle om et arbeid i vekst.

– Barnas Stasjon i Kristiansand startet opp for 11 år siden, og vi når ut til stadig flere, sa hun.

Det ble et gripende øyeblikk da en av brukerne fortalte om sin bakgrunn og om hjelpen brukeren har fått gjennom Barnas Stasjon. Brukeren fortalte om en svært utfordrende barndom, og hvordan behovet for hjelp og oppfølging vokste da de selv ble forelder.

– Tilbudet jeg har fått her har vært helt avgjørende og har vært en svært god hjelp for meg og barna, sa brukeren.

Les også

– Hadde det ikke vært for Blå Kors Barnas Stasjon hadde jeg ikke sittet her i dag

Over 400 aktive ungdommer

– Blå Kors Ung er et tilbud hvor all ungdom mellom 13 og 26 er velkomne, kunne Tonje Haugjord Refsnes, virksomhetsleder for Blå Kors Ung, fortelle Ida Lindtveit Røse.

– Det er i dag over 400 ungdommer som er medlemmer i BKU og de fleste av disse benytter seg av de tilbudene vi kan gi gjennom Blå Kors Ung, et sted hvor man bare kan være, hvor vi spiller spill, og hvor vi alltid serverer et måltid mat. Det kan bli mange gode samtaler og fine møter av slikt, informerte Haugjord Refsnes.

Under koronatiden hvor mange tilbud ble stengt ned, kunne BKU tilby samvær og turer i små grupper.

– Vi tok også kontakt gjennom meldinger og telefoner for å følge opp så mange som mulig på en god måte, la hun til. En egen musikkgruppe og kunstgruppe ble blant annet etablert slik at ungdommene kunne drive på med aktiviteter de trives med og som gir en god mestringsfølelse.

Ferietilbud til mange

– I løpet av sommeren kan vi gi et ferietilbud til flere hundre familier som av ulike årsaker trenger et ferietilbud, kunne Wenche Tønnessen, virksomhetsleder for Blå Kors Ferier fortelle. Gjennom vårt tilbud kan barna komme tilbake til skolen i august å fortelle om sin kanskje første store ferieopplevelse.

– Vi er godt i gang med å forberede ulike ferietilbud utover høsten og vinteren, også dette er tilbud som kommer flere hundre til gode, la Tønnessen til. Totalt vil Blå Kors Ferier arrangere 15-20 ferieuker i 2020.

Les også

Rekordmange søkere til Blå Kors Ferier. Må avvise 75 prosent

– Fint å få lære mer

– Det har vært fint å få lære mer om arbeidet som Blå Kors gjør i Kristiansand. Arbeidet har stor betydning, sa Norunn Tveiten Benestad.

Det var en engasjert minister som oppsummerte besøket i etterkant:

– Jeg har fått et fint innblikk i det forebyggende arbeidet som Blå Kors driver for barn og unge. Jeg er opptatt av at det offentlige må samarbeide godt med private og ideelle organisasjoner. Mange enkeltpersoner og familier ville falt utenfor om det ikke var for arbeidet som Blå Kors driver.

– Det har vært fint å få se hvordan enkeltmennesker og familier blir møtt og hvilke muligheter enkeltmennesker og familier får gjennom det arbeidet som gjøres. Noe av det jeg vil huske best, er historien til brukeren som fortalte om sin bakgrunn, sitt liv og hvordan arbeidet som Barnas Stasjon gjør er med på å styrke familien. Det handler om å bli sett og møtt på en god måte, sa Lindtveit Røse.

The post – Det arbeidet som Blå Kors gjør nasjonalt og lokalt ville det offentlige aldri klart å få til alene. appeared first on Blå Kors.

Unge voksne i alderen 18-29 år rapporterer oftere enn resten av befolkningen på at de opplever forventning om at det skal drikkes alkohol på fest og sosiale lag.

I disse dager har tusenvis av unge mennesker oppstart på universiteter og høyskoler. Erfarne studenter legger til rette så nye skal føle seg velkomne, bli kjent med studenttilværelsen og få nye venner: Fadderuka er i gang for fullt. Det kan bli kjempegøy – men for noen kan det også bli kan bli litt for mye.

Forventninger om at det drikkes alkohol på fest

Mange oppgir at de har en følelse av å sende et sterkt signal dersom de velger å ikke drikke. Det kan oppfattes som at man tar avstand, kjeder seg eller ikke vil ta del av fellesskapet.

Visste du at:

Hvorfor er det så vanskelig å bare drikke brus på fest?

Noe tekst om dette

Hvordan gjøre fadderuka til en inkluderende studiestart for alle

• Ta det som en selvfølge at mange ikke ønsker å drikke alkohol – uten spørsmål
• Vær raus med alkoholfrie alternativer – lag festen like morsom for alle og gjør det enkelt å velge alkoholfritt

Gjør det du kan for at alle får en fin studiestart. Bidra til at alle føler seg inkludert, og ingen føler seg presset til noe de ikke vil.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/BRAzll/skaper-jeg-drikkepress

The post Bare litt til drikkepress appeared first on Blå Kors.

Skoleåret 2019-20 vil sent gå i glemmeboka for elevene ved Blå Kors’ fire videregående skoler; Aglo, Hop, Seiersborg og Øvrebø.

15. august 2019 var det skolestart. 12. mars ble det lock-down og restart i begynnelsen av mai. I juni kom tiden for å si adjø for denne gang.

Et år med pugging av nynorske verb og matematiske formler. Det har vært skruing, snekring, klipping, maling og stelling.

Ved Aglo videregående skole i Trøndelag ble avslutningshøytidelighetene arrangert over to dager. Slik kunne korona-meteren holdes uten store problemer. For en god del av elevene måtte albu-klikk, fot-hilsen og gode ord erstatte tårevåte klemmer.

Halve Aglo-familien var samlet i det flotte auditoriet på skolen. Halvfullt siden kun annenhver stol skulle brukes. «Next to Perfect», det kvartproffe skolebandet på Aglo, spilte supert i år også. Diplomer ble delt ut, go’ord likeså.

Optimisme og ståpå-humør preget opptredenen til «Next to Perfect». Her er deres tolkning av Namsos-rocker Åge Aleksandersens «Levva’ livet»:

Nå er det altså ferie for ALLE elevene ved Blå Kors-skolene. Noen kommer tilbake til høsten, andre starter videreutdanning og atter andre blir lærlinger. De som kommer tilbake om et par måneder sikter seg inn på mandag 17. august. Neste skoleårs aller første skoledag!

The post Et uforglemmelig skoleår er over appeared first on Blå Kors.

Mellom høye blokker, bygningsarbeid og folksomme gater dukker det opp et gulmalt bygg med store dører. Innenfor døra møtes jeg av to som akkurat har fylt opp koppen med nybrygget kaffe.

Det er Dag og Terje.

– Jeg kommer hit nesten hver dag, smiler Terje.

Femtiåtteåringen er flittig besøkende på Blå Kors sitt gatenære tiltak, Kontaktsenteret i Oslo. Der kommer han og får middag og sosialt samvær med både besøkende og de ansatte.  Like før han kom på ettermiddagskaffe denne tirsdagen kom han fra boligen sin på andre siden av byen. Boligen har han fått av Blå Kors.

– For noen år siden gikk kona mi bort, det var slutten på gleden og starten på mye ukontrollert drikking. Jeg havnet uten noe sted å bo og livet ble fryktelig vanskelig, forteller han.

Dag, bruker Blå Kors Kontaksenter

Både Terje og Dag har fått tak over hodet med hjelp av tiltaket. De bor i hver sin bolig i Oslo og når de har lyst eller behov kan de når som helst komme innom Kontaktsenteret for både mat, sosialt samvær uten rus og samtaler med sosionomer som jobber på huset.

– Å få legge seg trygt og godt i sin egen seng er virkelig ingen selvfølge, det hadde jeg nok ikke hatt om jeg ikke hadde oppdaget at det fantes et sted som dette, sier Dag og heller i en ny kaffekopp.

Venner for livet

For Dag endte livet opp med å handle om alkoholen. Ettermiddager og kvelder ble brukt sammen med det han kaller «drikkevenner», som han drakk seg full sammen med. Det var et slags avbrekk fra en bunnløs sorg som ikke ville slippe taket. Å bytte ut «drikkevennene» med ekte venner, var avgjørende for at han skulle komme seg ut av rusen.

– Når jeg kom hit første gang så ble jeg møtt av vennlige mennesker som ikke var dritings og da er det litt lettere å la være å drikke selv. Det gjorde godt for meg å møte så mange mennesker som har vært i den samme situasjonen som meg selv. Her kan jeg sette meg ned å spise middag og ha en god samtale med hvem som helst, her har jeg fått så mange venner for livet, forteller han.

Motivasjonsteam og sosionomer til tjeneste

På Kontaktsenteret er det satt klare regler for hvordan man skal opptre når man gjester kafeen og oppholder seg i området, dette mener sosionom Karoline Danielsen at skaper trygghet.

– Folk er klare over at de ikke kan komme hit og være i ruspåvirket tilstand og det motiverer nok mange til å ikke ruse seg før de besøker oss. Det er mange som får gode venner her og da er det ofte hyggeligere å komme hit og spise middag eller å være alene, sier Danielsen.

Hun jobber på Kontaktsenteret og har daglige møter med gjestene og bistår blant annet med samtaler, oppfølging og hjelper til med å skaffe mennesker boliger. På huset har hun med seg et stort team av andre ansatte og Tidgivere (frivillige) i Blå Kors. Sammen har de satt i gang grupper de har valgt å kalle motivasjonsteam.

– Et motivasjonsteam er en gruppe Tidgivere som har i oppdrag å motivere og hjelpe gjestene som kommer hit. Alle som kommer hit er veldig forskjellige og alle har ulike historier, derfor er det viktig for oss at de blir møtt med smil og menneskelig kontakt, heller enn digitale søknadsskjemaer.

Danielsen forteller at det ofte er slik de får vite mer om livssituasjonen til folk, slik at de har muligheten til å hjelpe med det som er nødvendig.

Når håpløsheten tar overhånd

For Terje har livet vært preget av å leve fra hånd til munn. Hver natt var en ny kamp for å finne ut hvor han skulle få ly etter arbeidstid. I mange år tok håpløsheten overhånd.

– Jeg er en rastløs sjel. Da jeg var tenåring flytta jeg fra Moss til Oslo og ble en del av det skeive miljøet på åttitallet. Her fant jeg gode venner, men jeg hadde ingen penger og fikk ingen fast jobb, så jeg havna på gata. Noen dager møtte jeg opp på deltidsjobbene mine uten å ha sovet et eneste sekund natta før, sier han.

I mange år sov han fra sofa til sofa og søkte ly hos Oslos undergrunnsmiljø. Han tar en pause før han fortsetter å fortelle. Det gjør inntrykk å snakke om fortiden.

– På det verste sov jeg med kniven under puta, fordi jeg menget meg med kriminelle og mennesker som politiet jaktet på. Jeg kunne våkne opp av politirazzia midt på natten, det er ikke akkurat et godt og stabilt liv.

Terje forteller at han opplevde det som svært vanskelig å få hjelp før han oppdaget Kontaktsenteret. Her fantes det mennesker som kunne lytte – og tilby støtten han trengte.

– På det verste sov jeg med kniven under puta, fordi jeg menget meg med kriminelle og mennesker som politiet jaktet på. Jeg kunne våkne opp av politirazzia midt på natten, det er ikke akkurat et godt og stabilt liv.

Terje (53)

– Jeg opplevde å falle mellom to stoler, jeg var ikke «junkie» nok for systemet. Problemet mitt var fattigdom, jeg hadde ingen penger og konsekvensene av dette gjorde at jeg levde et liv på kanten. I arbeidslivet har jeg vært mest involvert i catering- og utelivsbransjen, jeg har ikke kompetansen på å nødvendigvis skrive en lang og god jobbsøknad, eller kunnskap om hvordan systemet fungerer.

Drømmer for fremtiden

Men det stod aldri på lysten, håpet eller drømmene.

– Når du er 53 år, uten stabil inntekt eller et sted å bo, så føler du deg ikke akkurat on top of your game. Da mangler man de to viktigste tingene i livet, og det gjør at alt overskudd forsvinner. Jeg hadde jo lyst å drømme og å søke på jobbene jeg ville ha, men det er ikke omtrent umulig å finne energi til det når du ikke har noen trygge rammer rundt deg, sier han.

Han legger til at det føltes litt som å bli kastet til ulvene. Helt til han en dag, uten overskudd og motivasjon, fikk vite av en venn at han kunne få bistand hos Blå Kors.

– Her møtte jeg Karoline, rådgiveren min. Hun er alltid tilgjengelig på telefon og har hjulpet meg mye. Her får jeg så mye mer enn bare et måltid, her kan jeg komme og spise, for så å snakke med mennesker som hjelper meg med papirer som jobbsøknader, CVer og dokumenter. Når man kommer hit blir man tatt for den man er, helt og fullt, så nå våger jeg å drømme litt igjen.

Hva drømmer du om?

– Jeg elsker mat. Så jeg drømmer om å jobbe på de fineste delikatessene i byen. Der de selger enten ost, fisk eller kjøtt. Så vil jeg skaffe meg tre hunder og fire katter, for jeg er så glad i dyr, avslutter han.

The post Å sove i sin egen seng appeared first on Blå Kors.

Sommerferien er over, og mange barn og unge er tilbake til en hverdag med mobbing. Chat-tjenestene til Blå Kors opplever en økende pågang, og kan melde om dramatiske temaer i samtalene.

«Tenker at jeg bare burde dø, at det ikke går an å få det bedre, at jeg bare er i veien uansett. Og jeg føler at alt bare er helt håpløst og meningsløst».

«Hei, jeg blir mobbet – orker ikke mer».

De unge som kontakter Chat-tjenestene til Blå Kors forteller om en hverdag preget av pågående mobbing. De melder om mobbing som startet tidlig i barneskolen, og aldri fikk hjelpen de trengte for å komme seg ut av det.

En ungdom beskriver det slik: «Alt er bare så vanskelig. Har blitt mobbet hele ungdomsskolen og møter fortsatt mobberen daglig. Syns det er verst nå i ettertid. Det har bare blitt verre og verre. Selvbilde, humør, ting jeg pleide å like og jeg griner ganske ofte».

Blir tatt på alvor – men får ikke hjelp

I 2019 oppga 55 % av de unge som tok kontakt med chat-tjenestene at de opplevde å bli tatt på alvor etter å ha fortalt en voksen om mobbingen. Likevel sa 47 % av dem nei når vi spurte om de fikk hjelp etter å ha snakket med en voksen.

«Jeg har snakket med en lærer, men mobbingen fortsetter».

Anonym

Les også

Mange barn og unge mobbes hjemme

Positiv trend

Flere unge forteller at de snakker med voksne om mobbing. Dette ser ut til å være en positiv trend. Grunnen til dette kan være at skolene er blitt flinkere til å informere om viktigheten av å si ifra, flinkere til å skape tillit hos elevene sine og at de har hatt økt fokus for å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø. 

Likevel er det stor grunn til bekymring. De som sier ifra opplever at situasjonen ikke endrer seg og får den hjelpen som de behøver. Nesten halvparten av barn og unge som tok kontakt med SnakkOmMobbing.no sier at det ikke hjalp å snakke med en voksen. 

Alvorlige konsekvenser

Når de voksne ikke tar ansvar opplever mange unge å ikke føle seg viktige nok etter å ha fortalt om mobbingen.

– Når en vet sammenhengen mellom hva mobbing gjør med selvfølelsen, kan vi da kreve og forvente at unge står opp for seg selv? Skal de ta kampen alene?

– Vi har ukentlig chat-samtaler med ungdom som tenker at livet ikke er verdt å leve på grunn av mobbing. I Blå Kors sier vi at «En oppvekst varer livet ut», og erfarer at det er en sammenheng mellom mobbing i ung alder, og rusavhengighet og psykiske utfordringer som voksen, forteller Anette Gausdal, leder for Blå Kors Chat-senter.

The post Pausen fra mobbingen er over appeared first on Blå Kors.

Nylig åpnet den populære bloggeren og influenceren, Jennie Sofie, opp om egne opplevelser rundt drikkepress i VG. Her forteller hun at hun synes det er rart at man må snakke om å «ta avstand» fra alkohol når man er under 18 år. Ifølge henne er drikkepress noe som oppstår allerede i ung alder.

Jennie Sofie har siden tidlig tenårene vært opptatt av å snakke om drikkepress og være åpen om at hun ikke ønsket å drikke alkohol før hun var 18 år.

For 2 år siden hadde Blå Kors et samarbeid med den da 16 år gamle bloggeren, der hun fortalte åpent om hvor ensomt det kan føles å være en som ikke drikker alkohol. Nå er hun igjen aktuell med tematikken.

Les også: Jennie Sofie: – Viktig for meg å ikke drikke

Alkohol og drikkepress med Jennie Sofie

Jennie Sofie er opptatt av å bevisstgjøre folk om hvilket drikkepress de kan være med på å skape. Se videoen som ble laget i samarbeid med Blå Kors i 2018.

Selv om svarene til Jennie Sofie var for 2 år siden mener vi tematikken er fortsatt like aktuell.

Nylig var Jennie Sofie med i en video for VGTV, der hun setter ord på hvor ensomt det kan føles å være en som ikke drikker i sosiale settinger.

Tidligere har hun uttalt at det kan handle om å ikke få være med i gjengen eller ikke bli invitert på fest dersom man ikke drikker, eller at festen blir mye morsommere med å drikke.

Drikk og du får være med! Ikke drikk og du får ikke være med.

Sitat fra Jennie Sofie i 2018

Ved å ikke drikke alkohol kunne hun oppleve at:

• Hun kjente seg litt mer alene og utestengt
• Ikke var en del av gjengen
• At folk diskuterte om de skulle invitere henne på fest fordi hun ikke drakk

Hvorfor er dette vanskelig?

Som influencer med sterke meninger og stort nettverk var Jennie Sofie tydelig på at å motstå fra drikkepress var noe hun kunne stå i fordi hun hadde gode venner hun stolte på. Men – for mange unge mennesker kan dette være ganske vanskelig, mener hun.  

En Blå Kors undersøkelse fra 2018 viser at 1 av 3 i aldergruppen 18-29 år svarer at de opplever det som ubehagelig å takke nei til alkohol. De frykter å bli oppfattet som uhøflige, moraliserende eller kjedelige. 1 av 5 takker heller ja til alkohol enn å forklare hvorfor de ikke vil drikke.

Det tyder på at dette er en «kamp» mange rett og slett ikke ønsker å ta.

Det å ikke oppfylle forventninger er de fleste enige om kan være tøft. Følelsen av å ikke være en del av «det sosiale limet» ved å takke nei til alkohol kan oppleves som ganske kjipt. Så, hvordan kan vi som samfunn tilrettelegge for at forventningene til alkohol i sosiale anledninger ikke skal være en selvfølge?

Les også: Skaper vi drikkepress uten å være klar over det?

Råd til deg som ikke vil drikke

Jennie Sofies oppfordring til unge mennesker som opplever drikkepress:

• Dra på fest med folk du stoler på og kjenner godt
• Snakk med noen du stoler på

To enkle tips fra Blå Kors til deg som kanskje utsetter andre for drikkepress – uten å være klar over det:

• Ta det som en selvfølge at noen ikke ønsker å drikke alkohol – uten å stille spørsmål.
• Vær raus med alkoholfrie alternativer når du inviterer til festlig lag – gjør det enkelt å velge alkofritt.

«Litt til» kan fort bli litt for mye

Relaterte saker

"Litt til" kan fort bli litt for mye

Aktuelt 26.11.2019

Drikkepress og alkoholvaner

Unge voksne i aldersgruppen 18 til 29 år skiller seg ut fra resten av befolkningen når det gjelder drikkepress. 3 av 10 opplever det som ubehagelig å takke nei til alkohol.

Aktuelt 15.08.2019

En ærlig samtale om alkohol

The post Drikk – ellers får du ikke være med! appeared first on Blå Kors.

De aller fleste kan oppleve store endringer i livet som krevende, men for noen av oss kan en helt ny hverdag by på større utfordringer enn man hadde ventet seg.

– Når man lever et liv der man er vant til høye topper og store seiere, er det ikke rart at hverdagen blir tom og annerledes når den plutselig ikke er slik lenger, sier Dag Sørum.

Sørum er psykologspesialist i Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO), og har møtt flere idrettsutøvere som har slitt etter endt karriere. Han forteller at med stramme timeplaner og aktivitet døgnet rundt, er det utfordrende å fylle tiden med noe som er like spennende og meningsfylt når karrieren plutselig er over.

– Når normalen din er å være god, noen ganger best i det du driver med, er det lett at det blir standarden i andre sammenhenger også, som for eksempel på fest, sier han.

Etterlyser mer åpenhet

I lys av Petter Northugs åpenhet om eget rusproblem, er det naturlig å starte en diskusjon om hvordan man kan bidra til større aksept for å snakke om rus- og alkoholproblematikk i idretten.

– Toppidrettsutøvere er også mennesker, og har problemer som alle andre. Ofte blir det ikke snakket nok om. Det å komme til en trener eller lagkamerat å innrømme at man har enten et rus- eller alkoholproblem blir sett på som et svakhetstegn. Det hindrer en i å kunne si fra.

Han tror løsningen ligger hos støtteapparatet i idretten.

Støtteapparatet må forberede idrettsutøvere

– Det må snakkes mer om at det er lov å ha slike type utfordringer, og på den måten kanskje til og med forebygge. Aller viktigst er det at støtteapparatet forbereder idrettsutøvere på at det kommer et liv etter karrieren også.

Livet i toppidretten er ofte kortere enn andre arbeidskarrierer. Overgangen vil dermed være større. For individuelle utøvere er det kanskje mest utfordrende.

– Er man individuell utøver har man vært mye alene på trening og i konkurranse. Hele karrieren er bygget på den du er og hvordan du presterer som deg selv. Det å plutselig skulle legge opp i starten av 30-årene, når mange jevnaldrende kanskje er på et helt annet sted enn deg, det kan være vanskelig.

– Derfor er det helt avgjørende at støtteapparat bruker mer tid på karriereveiledning og samtaler om hvordan man skal fylle tomrommet etterpå, sier Sørum.

Han legger til at det er en stor kultur for å stå i smerte og vanskelige følelser.

– Mange blir indirekte bedt om å tåle mye, som andre ikke må tåle. Dessverre må man ofte bite i seg en del ting, som hadde vært bedre dersom man hadde fått snakke høyt om det uten å få konsekvenser, sier han.

Tapt ungdomstid

En viktig faktor for at mennesker som har brukt mye av livet sitt i et strengt treningsregime kan havne i en situasjon der rus eller alkohol blir et problem, er tapt ungdomstid.

– Man har gjerne brukt tenårene på å trene hardt, og ikke fått like mye erfaring som andre i forbindelse med festing og fanteri. På mange måter kan man si at noen kan oppleve en slags ny pubertet når de legger opp.

– Bare at nå kjenner alle deg. Når du trasker på byen vil alle spandere både det ene og det andre. Det er ikke alltid lett å si nei, sier han.

Han påpeker at dette gjelder for flere enn bare idrettsutøvere.

– Det finnes mange som har jobber som har tatt mye tid i ungdomsårene. Når man er vant til at hele ens identitet er knyttet opp mot det du driver med i det daglige, kan sjokket være stort når du plutselig må finne noe annet som definerer deg.

Når man ikke lenger har de samme rammene å forholde seg til i hverdagen skaper man nye på egenhånd. Dersom en av de rammene er å feste hardt hver helg blir det en slags normal.

– Man må plutselig finne seg selv igjen i voksen alder, og da hadde det vært nyttig å forberede seg litt mer før karrieren er over.

Ærlighet kan bryte stigma

Klinisk sosionom og utviklingsleder hos Blå Kors Lade Behandlingssenter, Åse Prestvik, håper at dersom flere i idretten tør å være ærlige om at livet ikke alltid er på topp, vil det være med på å bryte stigma.

– Det skumle med å løse problemer med rus er at det kun gir deg en lindring der og da. Baksiden er at problemene ikke blir løst. Det baller på seg med konsekvenser – både for den som ruser seg og de nærmeste, sier hun.

Prestvik forteller at alkohol er noe de fleste er involvert med på et eller annet tidspunkt i livet. Når det er en såpass stor del av mange voksnes kultur, oppleves det som et nederlag, som fører med seg skam, dersom man ikke mestrer en såkalt normal bruk.

– Dersom man i en periode drikker mer alkohol enn man bør, vil de fleste klare å hente seg inn igjen. Når man ikke klarer det kan det føles vanskelig å be om hjelp.

Når dag og natt blir til ett

– For mange som pensjonerer seg fra et ordinært arbeidsliv eller går av som idrettsutøver, vil rutinene endre seg drastisk. Fra å ha noen som forventer noe av deg i arbeidshverdagen, har du plutselig mye tid til rådighet. Dermed flere muligheter til å skeie ut.

Hun legger til at mange føler seg ensomme i en ny hverdag uten det vante arbeidet.

Pårørende er mer enn bare de nærmeste

Hun understreker viktigheten av at vi som pårørende ikke bør være redde for å vise at vi bryr oss.

– Om man opplever at noen rundt en har det vanskelig, er det viktig å tørre og si ifra. Det kan føles vanskelig å skulle si ifra til noen man er glad i. Dette av frykt for å såre eller fornærme. Mange pasienter har likevel fortalt meg at selv om det var tøft å bli konfrontert, satte de pris på omtanken. Flere forteller at det var avgjørende for at de tok grep.

For mange er ordet «pårørende» forbundet med nære relasjoner og familie, men Prestvik forteller at flere enn bare de aller nærmeste er pårørende.

Det finnes håp – og riktig kompetanse

Prestvik jobber til daglig med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i et behandlingssenter med døgnplasser og poliklinikk. Hun vet at det finnes håp og kompetanse, som kan hjelpe mennesker ut av en vanskelig situasjon.

– Det er synd at mange havner så langt ned i kjelleren før de oppsøker hjelp. Her kan flere bidra til å senke terskelen, sier hun.

Hun erfarer at mange venter lenge med å oppsøke hjelp, nettopp på grunn av skamfølelse og lite håp om bedring.

– Det er hardt å erkjenne at man har et rusproblem, og mange jobber iherdig med å skjule det. Å lyve til seg selv og de rundt seg er ingen god følelse.

Slipper å lyve mer

Hun forteller at flere pasienter som er inne for rusbehandling sier at det beste med fraværet av rus, er åpenhet og lettelse over å slippe hemmelighetshold og løgn.

Prestvik håper at mer åpenhet rundt problematisk alkohol- og rusbruk blant toppidrettsutøvere, både aktive og pensjonerte, vil hjelpe andre unge i idretten til å tørre å sifra når de ikke har det bra.

The post Når idrettskarrieren er over og tomhet fyller hverdagen appeared first on Blå Kors.

Den vestlige kulturen prakker alkohol og rusmidler på oss i mange sosiale sammenhenger. En pils med venner i helgen. En pils etter jobb med kollegaer. Det kristne miljøet er intet unntak – det blir bare ikke snakket om.

– Det ligger en slags sannhet over oss at «en god kristen drikker ikke». Dersom du avstår fra alkohol bidrar det på en måte til at du blir en ordentlig kristen. Du blir akseptert.

Det sier Nora Antonsen. 23-åringen fra Nord-Norge er student, og har allerede rukket å være aktiv i Den Norske Kirke i flere år. Nå sitter hun i komiteen som skal holde Ungdommens Kirkemøte, der alkohol og rus skal tas opp som tema i oktober.

Problematisk for de unge

– Jeg opplever at det er tabu å snakke om alkohol. Det er et tema som skyves under teppet og aldri debatteres om. Det kan bli problematisk for mange unge, forteller hun.

Selv mener hun at det ikke nødvendigvis er avholdskultur som er fasiten, men åpenhet om at alkohol finnes – også blant troende og praktiserende.

– Alkohol er jo noe som er rundt oss hele tiden. Det er ikke slik at man kan skru det av. Da må man heller være bevisst sin egen holdning til det, og det er vanskelig om man aldri snakker om det.

Hun forteller at manglende debatt gjør at ungdommer ikke får nok kunnskap om alkohol.

– Når man vokser opp i et kristent hjem der det ikke blir snakket om alkohol – verken innenfor husets 4 vegger eller ute blant andre, er det vanskelig å oppnå nok kunnskap til å vite hvordan man skal håndtere bruk.

– Når man møtes med øl etter samling, og man har lært seg at det er tabu å snakke om, kan det hende man bare drikker uten å stille noen spørsmål. Da går det ofte galt, sier hun.

Rusfrie arrangement

Når det arrangeres samlinger og ulike treff i miljøet, er det alltid rusfritt mens arrangementet pågår. Det er ikke før folk skal gå hjem at drikkepresset blir introdusert for ungdommene.

– Det er ikke noe annerledes i kristne miljøer. Etter at man går ut døra er det som oftest noen som skal avgårde for å ta en øl eller tre – og gjerne få med seg resten av gjengen, sier hun.

Ved flere anledninger har ungdommer møtt på hverandre på byen, i beruset tilstand, noen timer etter samling. Da ser man ned i gulvet og snakker ikke om det, og tar en ny drink.

Skjult drikkepress

– Det som er kjipt med det skjulte drikkepresset er nettopp at det er skjult. Man har en tanke og en felles forståelse av at alkohol er negativt, dermed noe man ikke tar opp i samtalen i kristen sammenheng. Likevel er det mange som havner i en situasjon der de drikker alkohol. Mange opplever at de må holde alkoholbruken hemmelig, til tross for at flere i miljøet gjør det samme

Tror du det kan føre til mer alkoholbruk?

– Ja, når man ikke snakker om alkoholkonsum og effektene av det, så er det vanskelig å vite hvordan man skal begrense seg. En debatt om dette er svært nødvendig, sier Antonsen.

Kristne ledere er forbilder – også utenfor kirken

Sunniva Gylver er prest og har tatt valget om å være totalavholds. Hun mener at det er viktig at kristne ledere er bevisst sitt ansvar, også når de ikke er i kirkerommet eller i kristen sammenheng.

– Det er vanskelig å sette helt generelle standarder for hva kristne ledere i ulike sammenhenger bør være bevisst på når det kommer til bruk av alkohol. Jeg tenker at lederne bør være bevisste på at de er forbilder, også når de ikke er i jobbsammenheng, sier hun.

Gylver forteller at det for mange ikke er et alternativ å være totalavholds, og at det viktigste er å tørre å utfordre egen organisasjon, medarbeidere og frivillige når det kommer til praksis knyttet til alkohol.

Drikkepress på dagsorden

I likhet med Antonsen mener også Gylver at drikkepress må settes på dagsorden.

– Min erfaring er at drikkepress oppstår i kirkelige miljøer. Både fordi våre miljøer stort sett består av såkalt vanlige folk med vanlige gruppedynamikker, som er preget av normene rundt oss. Og fordi vi som kirke av og til blir for opptatt av å ikke skille oss ut.

Hun legger til at normene knyttet til alkoholkonsum innad i miljøene ikke er noe nytt.

– Historisk sett kan vi vel si at normene for alkoholbruk i kirkelige miljøer tidvis har vært en markeringssak både for konservative og liberale, som også kan ha bidratt til press i noen sammenhenger, forteller hun.

Utfordre venners alkoholbruk

Så hva kan vi gjøre?

– Vi må våge å utfordre venners alkoholbruk når vi oppfatter den som uheldig. Vi må tematisere drikkepresset som finnes mange steder. Ikke bare blant ungdom, men også blant godt voksne. Jeg tenker at vi må utfordre oss selv og andre på om vi har en så sterk personlig agenda på alkoholfeltet at vi blir dårlige samtalepartnere og ledere, avslutter hun.

Ungdommens Kirkemøte vil holdes i Nidaros bispedømme den 2. – 5. oktober. Der vil rus og alkohol settes på agendaen, og et dokument vil sendes til bispedømmerådene i etterkant.

The post Tabu å snakke om alkohol i kristne miljøer appeared first on Blå Kors.

Det er mange å takke på en dag som denne, sa Arvid Solheim, daglig leder for Blå Kors Kristiansand under åpningen.

Blå Kors har i flere år hatt et godt arbeid gående i Lyngdal, drevet av solide ildsjeler som har brukt mye tid og ressurser på samle inn midler til gode tiltak til dem som trenger det i lokalmiljøet. Men så kom dagen da ildsjelene ønsket å sende stafettpinnen videre. Det ble tatt kontakt med Blå Kors i Kristiansand, og prosessen endte med at arbeidet skulle intensiveres og økes.

– Med oss på veien fikk vi en gave fra Blå Kors i Lyngdal. 600.000 kroner er blitt samlet inn gjennom årene, og med en slik fantastisk gave, var utgangspunktet det beste for å kunne etablere Blå Kors Barnas Stasjon i Lyngdal, noe som har vært en drøm for oss lenge. Så tusen takk for den jobben du og dine har gjort, sa Solheim henvendt til Helge Foss.

– Det er utrolig kjekt å få lov til å være med på åpningen av Blå Kors Barnas Stasjon her i Lister, sa Hans Fredrik Grøvan i sin hilsningstale.

Gi familier en ny mulighet

– Jeg har fått lov til gjennom flere år å følge arbeidet Blå Kors gjør, ikke minst det arbeidet som er blitt gjort for å etablere Blå Kors Barnas Stasjon, først i Kristiansand, senere i Mandal og nå i dag, i Lyngdal, sa Grøvan.

– Jeg har fått møte flere mennesker og familier som har vært brukere. Er det noe som har rørt meg sterkt, er det å sette seg ned å snakke med familiene som kommer med store ryggsekker, enten på grunn av rus, psykiske lidelser eller traumer.

– Her kan de møte fagfolk som møter dem med menneskelighet, varm, respekt og omtanke, som har lyst til å gi av sin tid for å gi familiene en ny mulighet og en ny start. Det er fantastisk å høre historiene om hva fellesskapet de møter her skaper.

– Ringvirkningene er så store, blant annet i møte med livet de skal leve der ute, i møte med skole, fritidsaktiviteter, som gir dem en ny start i livet. Dere er med på å gi enkeltmennesker og familier en ny start i livet, sa Grøvan henvendt til staben som utgjør Blå Kors Barnas Stasjon Lister.

Bygge relasjoner

– Derfor vil jeg gratulere Lister-regionen som har fått et slikt tilbud. Dette er en stor dag, sa Hans Fredrik Grøvan.

Nina Nepstad som skal lede arbeidet ved Blå Kors Barnas Stasjon Lister som er lokalisert i Lyngdal sentrum.

– Vi har allerede vært i gang en liten stund, og vi har flere familier som er brukere. I tiden fremover skal vi bygge relasjoner inn mot de enkelte kommunene, til Nav, til barnevernstjenesten og de andre hjelpetilbudene som finnes her i regionen, sier Nepstad.

Også Lyngdal-ordfører Jan Kristensen takket for at arbeidet nå er i gang.

Enda mer synlige

– Vi ønsker å være en aktiv medspiller og bidra når og hvor vi kan, selv om vi av og til opplever at de økonomiske midlene er begrenset, fremholdt Kristensen.

– På vegne av de seks kommunene i Lister-regionen, vil jeg si takk for etableringen og ønsker dere lykke til, avsluttet Kristensen.

– Vi håper den offisielle åpningen i dag er med på å gjøre oss mer synlige, slik at vi kan komme i kontakt med enda flere familier som trenger det. Gjennom høsten vil vi intensivere arbeidet med å invitere ulike samarbeidspartnere, for å høre på hvilken måte vi kan samarbeide og hvordan vi kan være en hjelp til familiene i Lister-regionen, sier Nina Nepstad.

The post Åpning av Blå Kors Barnas Stasjon i Lyngdal appeared first on Blå Kors.