Blålys og sirener, ambulansen kjører inn på torget. Ambulansearbeiderne løper ut, jobber raskt og intenst. En ung jente får livreddende førstehjelp. Vil hun klare seg, eller blir hun et tall i den dystre statistikken over norske overdosedødsfall?   

Tekst av Janka Holstad, direktør Blå Kors Divisjon Behandling.

Rundt 260 mennesker dør av overdoser i Norge hvert år. Verdens beste helse- og velferdssystemer til tross, Norge troner fremdeles helt der oppe på statistikken over registrerte overdosedødsfall i Europa. Tusener av unge mennesker har dødd. Som samfunn har vi sviktet denne utsatte gruppen altfor lenge.

Men vi har tro på at den nye nasjonale strategien mot overdosedødsfall vil kunne redde flere fra å dø i fremtiden.  

Mandag 31. august markerer vi den internasjonale overdosedagen. I dag skal vi minnes de mange tusen som har endt sine liv i overdose, og vi skal hedre deres minne gjennom å skape bevissthet om at overdoser faktisk kan forebygges. Der er den nasjonale strategien tydelig.  

Mennesker som dør i overdoser, er ulike. Noen er slitne etter et langt og hardt liv, noen har levd på gata, noen er unge og utprøvende, noen har jobb og bolig. Mange vil leve, noen er likegyldig og et fåtall ønsker seg bort fra livet. Men de har alle en gang vært barn med drømmer, håp og ønsker om et godt liv.

Alle hadde talenter, evner og interesser som ble skjult i misbruket. Noen er fedre, mødre, søstre, brødre, kjærester, og den viktigste personen i et annet menneskes liv. Andre er ensomme og alene. Men en ting er sikkert: Ingen av dem drømte om livet som rusavhengig. Overdoser og misbruk er smerte, ulevd liv og tapte muligheter.  

Døden er en naturlig del av livet, men å dø av overdose er ikke naturlig. Overdoser kan nemlig hindres, og vi vet stadig mer om hvordan.

Blå Kors særlig opptatt av tre områder i den nasjonale strategien

For det første vet vi at en overdose sjelden er et engangstilfelle. Det er en overhengende fare for gjentakelse hos dem som har først har satt en overdose. De som reddes må derfor følges tettere opp. Det er behov for økt fokus på somatisk helse. Svekket somatisk helse og ernæringstilstand øker faren for overdose for den enkelte. En dose som en person en dag tåler, vil en annen dag, med nedsatt allmenntilstand, kunne føre til økt overdosefare.

Og når de følges opp bør de slippe å oppleve krav om egenandel når de kommer til hektene. Å kreve egenandel av disse pasientene gjør at mange av dem vegrer seg for å benytte helsetjenester og behandling. En overdose er både livstruende og et tydelig symptom på forverring av en kronisk tilstand. Da må vi ikke sette økonomiske hindringer i veien for videre behandling og hjelp.  

Hvordan brukerne opplever hjelpeapparatet

For det tredje må de som hjelper rusavhengige i faresonen snakke mer sammen. Oppsøkende og gatenære tiltak, overdoseteam, forebyggingstjenester, kommunehelsetjenesten og behandlingsapparatet må rett og slett stokke beina bedre og få til en mer sømløs ordning og bedre kommunikasjon. Vi må samvirke og samhandle på en slik måte at brukerne opplever hjelpeapparatet som samsnakkede, koordinerte og samarbeidende hjelpere.

Vi har ingen flere å miste.

Janka Holstad

Jenta på torget lever. Etter en stund reiser hun seg. Hun ble ikke et tall i en dyster statistikk, ikke denne gangen. Denne gangen rakk de det. Ofte kommer de for sent. Når vi vil hindre at mennesker dør av rusmidler kan vi ikke komme for sent, og når vi kommer må vi ta tak. Og vi må holde fast. Vi må ikke slippe taket i våre medmennesker når de trenger oss.  

Rus er et sammensatt problem

Rus er blant våre alvorligste sosiale problemer. Det er en helseutfordring, et samfunnsproblem, et familieproblem, et individuelt problem, et levekårsproblem og et kulturelt betinget problem. Et sammensatt problem med andre ord.

Vi mener mennesker med sammensatte problemer også må møtes med medmenneskelighet, med verdighet og med kvalitet. Sammensatte problemer må løses av samhandlende tjenester, akkurat slik som pasienter med sammensatte lidelser i andre deler av helsevesenet – der man blir prioritert når det står om livet.

Statistikken over overdosedødsfall lyver ikke: Dette er mennesker i livsfare.   

De trenger å møte andre mennesker. I de gode menneskemøtene kan tilliten vekkes, egenkraften styrkes og endring bli mulig. De må få møte dyktige fagfolk og engasjerte frivillige. VI må slutte å late som om de ikke finnes, eller har menneskeverd og rettigheter, bare fordi de ikke skriver kronikker eller roper ut sine krav i protesttog.  

I dag skal vi sørge, minnes og hedre alle dem vi har mista. Men i morgen må vi begynne å handle. Vi har ingen flere å miste. Det nytter å strekke seg litt ekstra og det nytter å prioritere denne utsatte gruppen medmennesker. Vi må intensivere kampen for et samfunn der ingen som kan reddes skal behøve å dø.  

The post I dag skal vi sørge. I morgen må vi handle. appeared first on Blå Kors.

– Tenk at Kongen vet at vi eksisterer! Roper Sofina Kristine (11) entusiastisk. Hun vil aldri glemme telefonsamtalen for 2 uker siden. I samtalen ble hun spurt om å møte selveste Hans Kongelige Høyhet på Slottet.

Det var en gang…

Slik begynner enhver eventyrfortelling. I dag ble eventyret virkelighet for 5 barn fra Blå Kors Barnas Stasjon da kong Harald åpnet dørene til Slottet.

De forventningsfulle barna fra 9-12 år hadde sammen med foreldrene sine og ansatte hos Blå Kors Barnas Stasjon i Kristiansand, tatt toget til Oslo, ens ærend for å møte Kongen. Han ønsket å møte barna for å vite hvordan de har opplevd koronatiden, hvordan det var å være hjemme og hvilke tanker barna har om tiden fremover.

Fokus på barna

– Dette er veldig spennende! Jeg er så spent at jeg holder på å dåne, forteller Sofina Kristine (11) som bærer på en grønn perm med hilsener og tegninger fra klassen. Sammen med Gabriel (11), Diva (10), Andrea (11) og Helena (11) har de kledd seg opp i finstasen for å møte opp på Slottet.

– Først trodde jeg at det var en spøk, men så sa mamma at det ikke var det! Du skal få treffe Kongen, sa mamma. Da tenkte jeg oi, så heldig jeg er, forteller Gabriel i ekstase.

Han tripper av spenning der han står i den stilige dressjakken sin.

Gabriel forteller at det betyr mye for ham at kong Harald vil møte dem.

– Det viser at han bryr seg. Det er en spesiell dag, sier han.

Hva vil du snakke med kongen om?

– Om han kanskje kan gitt litt mer penger til barn som trenger det. Så vil jeg spørre ham om hvordan det er å være konge? Om det er mye jobb?

Gabriel smiler og skyver vekk panneluggen.

– Jeg føler meg heldig som begynte hos Barnas Stasjon, ellers hadde jeg ikke fått møte Kongen. Og så er jeg heldig fordi jeg fikk en ordentlig fin sommerferie. I år reiste vi en uke rundt omkring i Norge, og det var veldig gøy.

Gabriel kaster et langt blikk mot Slottet før han fortsetter.

– For meg er stasjonen et sted jeg kan være trygg, og et sted jeg kan prate med folk hvis jeg er lei meg. Da kan det være fint å ha noen å prate med.

– Stort for oss alle

Gabriels mamma, Randi, er med til Oslo, men foreldrene må stå utenfor Slottet og vente.

– Jeg er kjempestolt av at mitt barn skal få lov til å møte Kongen. Det er stort for oss alle.

Randi synes det har vært tøft i koronatiden, særlig med 2 barn på hjemmeskole og en permittert mann.

– Vi måtte bare gjøre det beste ut av det. Vi gikk mye turer og var mye sammen. Vi fikk mye tid som vi ellers ikke hadde.

Hvilken støtte har dere fått fra Blå Kors Barnas Stasjon?

– De har vært en fantastisk støtte i denne tiden. De har ringt oss og spurt “Hei, hvordan går det med dere? Er det noe vi kan gjøre for dere? Trenger dere noe i dag?” Hele veien var det noen som tok kontakt, og viste at de var der for oss, forteller hun.

– Barnefamilier som oss som sliter

Anne er mamma til Sofina Kristine, og sier seg helt enig med Randi.

– Barnas Stasjon har vært fantastiske mot oss også. De kjørte mat til oss flere dager i uka. Vi trengte bare å ringe dersom det var noe vi trengte.

Hun forteller at datteren har forberedt seg på å fortelle Hans Majestet Kong Harald om hvordan hun har det på stasjonen, som hun er så glad i. Sofina og moren har vært brukere av stasjonen i Kristiansand i over 10 år.

­– For oss er Barnas Stasjon et sted å være, der hun har venner i trygge omgivelser. De tar henne med på aktiviteter som jeg aldri hadde hatt mulighet til fordi det er for dyrt. Med dem får hun klatre, dra i dyreparken, gå på kino, alt som jeg ikke har mulighet til å gi henne.

– Derfor betyr det mye for oss at kongen vet at vi eksisterer; at det er barnefamilier som oss som sliter.

– Sofina Kristine drømmer om et bedre liv. Et liv der vi ikke alltid må tenke på hva vi har råd til, forteller Anne med en dysterhet.

Etter audiens med kong Harald

Etter 45 minutter kommer barna løpende ut på gårdsplassen til Slottet og styrter inn i mødrenes favn. Adrenalinet sto til himmels.

Hvordan var det å møte Kongen?

– Han var ikke slik jeg trodde. Han var snill. Med personligheten hans kunne han vært bestefaren min, smiler Andrea.

De andre barna skyter raskt inn:
– Kongen var veldig snill.

– Han var god til å lytte, og han så på oss når vi snakket. Han virket interessert i det vi sa, forteller Gabriel.

– Jeg spurte om favorittkanalen hans på TV. Han sa det var nyhetene.

– Vi stilte mange spørsmål; hvilken favorittmat, favorittfarge, favorittrom, til hvor mye lampa i taket kostet, for den var veldig fin! Det glitrer i øynene til Helena.

– Han fortalte oss at favorittfargen hans er rød, så da vet vi det. Han ga oss kanelsnurrer med sukker på og rød saft, så det var veldig koselig, forteller Sofina Kristine.

Spurte du kong Harald om når 1-meteren tar slutt?

– Ja, jeg fikk spurt, men han visste ikke helt. Han syntes det var vanskelig å holde 1 meter avstand og ikke klemme folk. Og det er jeg veldig enig i. Jeg er enig med kongen i noen ting, i hvert fall.

Les også fra Kongehuset: Kong Harald har fulgt arbeidet til Blå Kors gjennom flere år

Tilstedeværende og opptatt av ungene

Anne-Randi Hanssen, som er virksomhetsleder i Blå Kors Barnas Stasjon i Kristiansand, og Kristine Aasen som er miljøterapeut var med barna inn til Hans Majestet Kong Harald.  

– Det betyr mye for oss å bli invitert. Wow, for et møte med en fantastisk mann, som er så tilstede og opptatt av ungene. Det var dem som var de viktigste, forteller Hanssen.

– Han var rolig, så på dem og stilte spørsmål. Det var en god følelse.

I Kongens tale den 15. mars sa han til folket at vi må vise vennlighet for hverandre og at vi må ta ekstra godt vare på barna. Hanssen mener at kongen er god på å vise dette i praksis.

– Han er en rollemodell, og jeg er imponert, poengterer hun.

I mars måtte deler av Norge stenge av. Da måtte Blå Kors Barnas Stasjon tenkte alternativt.

– Det som var viktig for oss var å være tilgjengelige. Vi måtte gjøre det på en annen måte enn tidligere, men vi kunne ikke stenge helt. Det ble mye telefoner, SMS og gåturer. Tilbakemeldinger fra både barn og voksne har vært positive.

Les også

Hundrevis av påskeposer deles ut

Både barn og voksne er slitne etter en dag med mye forberedelser og forventninger. Senere på dagen ventet turen hjemover til Kristiansand med toget.

– Til og med togføreren skulle hilse til kongen, skyter Gabriel inn.

Denne dagen går inn i historien for disse barna, og er en dag som aldri vil glemmes.

Les også

– Hadde det ikke vært for Blå Kors Barnas Stasjon hadde jeg ikke sittet her i dag

The post På storfint besøk hos kong Harald appeared first on Blå Kors.

Blå Kors har intervjuet to vanlige familier om hvordan dataspilling påvirker hverdagen deres – om både gleder og bekymringer som oppstår når man kombinerer dataspilling og familieliv.

Mange foreldre bekymrer seg over barnas spilling, og er usikre på hvordan de skal forholde seg til spilling og den digitale hverdagen. Noen er strenge på grensesetting med for eksempel tidsbruk, mens andre lar barna spille mye. Hvilke bekymringer, utfordringer og gleder møter de på rundt temaer som aldersgrenser, regler og tidsbruk? Hvordan kan man vite hva som er rett og galt?

Tenåringer i hus

– I helga spilte vi helt til klokka ett på natta, forteller Dolvan (13).

– Hvis skolen ikke går greit så sier jeg at jeg skal stoppe dem, sier far Nashaat strengt.

– Jamen skolen går ganske bra, protesterer Mohamad (15).

– Ja, nikker Nashaat og smiler bredt.

Hverdagen hjemme hos familien Alou er preget av to tenåringsgutter som gamer flere timer om dagen. Det går en kule varmt når Fornite, Battlefield, GTA eller Fifa står på – med hyling, skrik og skyting i kor. For mor og far i huset, Boshra og Nashaat, er det sjeldent stillhet å få, men så lenge skolearbeidet går fint velger de å akseptere gamingen. De ser jo at guttene elsker det.

Boshra oppgir at hun blir bekymret når barna spiller krigsspill. De kommer selv fra et krigsherjet Syria. Faren er også ukomfortabel med at det blir for mye fokus på krigsspill.

– Vitsen med spill er jo krig, sier Dolvan.
Ungdommene er tydelige på at når de spiller vet de at det er spill, og at det ikke skjer i virkeligheten.

Småbarnsfamilien

Hjemme hos Jonas Heier Straumsheim og Pia Røe Nyhuser det andre spill og familiediskusjoner på agendaen. Andrea (9) og Mads (5) elsker å spille, noe far har stor forståelse for. Jonas elsker å game selv. Dette har ført til mye større diskusjoner rundt fars dataspilling fremfor barnas. Pia ble rett og slett så lei av rageingen til Jonas da han i spillet ble irritert på lagkamerater, at han måtte flytte spillingen ned i kjellerboden, og lage seg en egen gamer-hule der.

Han kan også kjenne seg igjen i barna når de skal avslutte et spill og det oppstår konflikter på grunn av det.
– Det er jo ikke sånn at nå er jeg ferdig med å spille. Man vil jo ofte spille mer!

Pia kjenner at hun blir ekstra stresset hvis barna sitter veldig lenge foran skjermen, og er mer opptatt av tidsbegrensning enn sin mann.

Fordeler

I begge familiene er de bevisste på ulike fordeler ved å spille. Foreldrene er opptatte av at barna utvikler seg motorisk, og at de opplever mestring ved å vinne og overkomme hindringer. – Det er også fint å vite at barna er hjemme, sier Boshra. Ungdommene presiserer at de også blir bedre i engelsk – og ikke minst – de har det gøy!

Les også

Halvparten av foreldre i Norge bekymrer seg for barnas spilling

The post Gaming i familien – hvordan påvirker det hverdagen? appeared first on Blå Kors.

Med god støtte fra frivillige, som kalles tidgivere, kan Blå Kors Kontaktsenter skilte med en stor bredde tilbud og aktiviteter. På Kontaktsenteret i Oslo finnes det en rekke gratistilbud for gjestene.

– Det er lenge siden vi var et rent suppekjøkken for rusavhengige og bostedsløse, forteller Jan-Roger Antonsen. Han jobber som ledende miljøterapeut ved Kontaktsenteret.

Han forteller at gjester som kommer hit forteller om opplevelser for livet.

Sammen med tidgivere arrangeres det aktiviteter som turer i skogen, omvisninger på museer og opplevelsessentre. På fine dager fyres grillen opp og det sosialiseres i parken.

– Vi var nylig på tur en herlig solskinnsdag til Holmenkollen med gjester og tidgivere. Her fikk vi oppleve Kollensvevet med zipline. Dette var en fantastisk opplevelse og mange fikk utfordret seg selv, tilbakemeldingene fra gjestene var positive og flere gav uttrykk for at det var den beste opplevelsen de har hatt på lang tid – eller noen gang, sier Antonsen.

Det var den fineste opplevelsen jeg har hatt. Det kommer jeg til å ta med meg resten av livet

Gjest, Blå Kors Kontaktsenter

Stiftelsen Petter Uteligger sørger for at Kontaktsenteret kan gjennomføre kinoturer for å se de nyeste filmene, med popcorn, snop og godt selskap.

Sosionomtjeneste, samtalegrupper og gatepastor

Selv om mange aktiviteter foregår utomhus er det yrende liv og fulle timeplaner i lokalene i Oslo.

– I tillegg til å tilby mat på huset har vi blant annet sosionomtjeneste, vår egen gatepastor og samtalegrupper, forteller han.

Hver mandag arrangeres samtalegrupper der ulike temaer blir tatt opp og erfaringer deles mellom gjestene som er på besøk. Gruppene ledes alltid av en tidligere rusavhengig.

For de som ikke er redde for litt bøy og tøy kan man også benytte seg av yogatimer hver tirsdag.

Antonsen forteller at det finnes noe for enhver smak. Fra quiz og brettspill til shuffleboard og arkadespill på Tilt. Hjemmekampene til Vålerenga er også flittig besøkt. Og er du blitt lang i håret er det ingen grunn til å fortvile – for en gang i måneden kommer Cutters innom for å gi gratis hårklipp.

– Takket være mange flotte bidragsytere har vi mulighet til å gi gjestene våre gode og minnerike opplevelser. For det her handler det ikke bare om å overleve, men om å leve, avslutter han.

Gi en støtte til arbeidet

The post Opplevelser for livet appeared first on Blå Kors.

Høringssvar fra Blå Kors til ny lov om pengespill    

Blå Kors viser til høringsbrev av 29.06.20 med invitasjon til å avgi høringssvar om forslag til ny pengespillov.  

Høringsbrev- og notat fra Kulturdepartementet

Vi vet at det i Norge i dag er omlag 55.000 problemspillere og 122.000 moderate risikospillere. Blå Kors håper endringene det legges opp til, ved å samle ansvaret hos ett ansvarlig departement, vil sørge for en mer helhetlig spillpolitikk. Hensynet til dem som sliter med spillavhengighet og deres pårørende bør alltid veie tyngre enn økonomiske hensyn.    

Blå Kors er opptatt av at loven blir vedtatt og fylt med nødvendig innhold og tilstrekkelig med ressurser, noe som er helt avgjørende for at Lotteritilsynet skal kunne klare å drive kontroll- og tilsynsvirksomhet på en tilfredsstillende måte.  Vi er derfor fornøyde med at lovforslaget tar til orde for å styrke Lotteritilsynets virkemidler for å sike at pengespill skjer i sikre former. At Lotterinemda i fremtiden skal være klageinstans for alle Lotteritilsynets enkeltvedtak på pengespillfeltet er en fornuftig løsning. Ved å gå fra tre klageinstanser til en, håper Blå Kors det blir enklere å sanksjonere og slå ned på overtramp av loven.    

Enerettsmodellen   

Blå Kors er fornøyd med at det slås fast at enerettsmodellen skal videreføres og styrkes. Enerettsmodellen er den modellen som best ivaretar hensynet til spillansvarlighet, blant annet fordi man beholder en politisk styring av spillfeltet. Blå Kors er tilfreds med at det i loven tydeliggjøres at å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill er lovens hovedformål. Loven skal sikre at pengespill skjer på en ansvarlig måte. Blå Kors er fornøyd med at lovforslaget understreker at tilbyderne av pengespill blir pålagt et større ansvar enn i dag, gjennom strengere risikovurderinger og tiltak som skal hindre ulovlige spill.    

Det er problematisk at enerettsmodellen blir utfordret av aktører som ikke har tillatelse til å tilby spill i Norge, og denne utfordringen må møtes med et sterkere vern av dagens modell, ikke ved å åpne for de som i dag bryter loven for å få tilgang til det norske markedet. Spillmarkedet er i rivende utvikling og dette må følges nøye. For å kunne sikre nye tiltak for å verne enerettsmodellen må det settes inn tiltak etter hvert som teknologien gir nye muligheter.    

Blå Kors mener:    

• Framtidens norske pengespillmodell må ha et ansvarlighetsnivå som tilsvarer minimum det     eksisterende ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell.    
• Raske spill med høy risiko for avhengighet, og markedsføring av disse, må begrenses.    
• Nettsider som ikke har tillatelser i Norge, må utestenges på en mest mulig hensiktsmessig måte. Dette er gjennomført i flere europeiske land, deriblant Danmark.    
• Det må på plass en pop-up-løsning (såkalt DNS-varsling) som skal gi informasjon dersom en forbruker prøver å gå inn på en side som ikke har tillatelse til å tilby spill i Norge. Blå Kors ønsker fortgang i utredningen og iverksettingen.    
• Norske myndigheter må fortsette arbeidet mot andre lands myndigheter for å stoppe eller begrense ulovlig spillreklame gjennom kontakt med aktuelle myndigheter og gjennomgang av regelverk på området.    
• Betalingsformidlingsforbudet må effektiviseres ved behov.    

Ansvarlighetsregime   

Norge ligger i dag langt framme i internasjonal målestokk når det gjelder ansvarlighet og krav om registrering og identifisering av nye spillere, beløpsgrenser og tidsbruksgrenser. Vi mener at screening av spilleratferd er en forutsetning for å lykkes med ansvarlighet og forbrukerbeskyttelse. Det ligger også mye trygghet i en enerettsmodell under statlig kontroll, der eier til enhver tid har mulighet til å gripe inn. Ved å åpne for en kommersiell konkurransesituasjon på spillmarkedet må alle aktører kunne følge de samme spillereglene. Vi vil da miste Norsk Tipping som en motor i utviklingen av ansvarlighetsregimer. Vi ville etter all sannsynlighet fått et marked der alle aktørene i større grad tilpasser seg regelverket – og eventuelt utnytter gråsoner – i stedet for at vi har én aktør som kan pålegges å drive utvikling av ansvarlighetsregimer.    

Blå Kors mener:    

• Ansvarlighetsregime for spillere må gjelde alle lovlige spill i Norge, også Rikstoto og  bingotilbydere/databingo. Krav om registrerte spillere, felles tapsgrenser, obligatorisk PlayScan etc. må være likt hos alle lovlige tilbydere av pengespill.    
• Forbudet mot ulike typer bonusordninger må opprettholdes.    
• Gjeldsregisteret bør evalueres jevnlig for å sikre at det fungerer på ønsket måte.   
• Det skal være lett å melde seg ut og reservere seg mot “de raske” spillene. Vi hører pasienter fortelle at det er enkelt å få tilgang, og vanskelig å reservere seg.   
• Virkningen av endringen i 30-sekundersregelen må evalueres, og tilbakeføres dersom endringen har gitt negativ utvikling når det gjelder problemomfang blant bingospillerne.    
• Det bør settes inn økt innsats for å nå bingospillere med hjelpetiltak mot spillproblemene.   

Pengespill og dataspill   

Dataspilling er til stor glede for barn, unge og voksne. Utvikling av nye ferdigheter, mestringsfølelse og samspill med andre er viktige og positive sider av dataspill. Samtidig ser vi at for noen barn utvikler spillingen til et problem, og dataspill kan være en kilde til konflikt i mange hjem. I en undersøkelse Ipsos nylig har gjort for Blå Kors, rapporterer 49% at de er bekymret over sitt barns spilling. I tillegg ser vi at grenseoppgangen mellom dataspill og pengespill utviskes, ved at det også kan bli store økonomiske tap knyttet til dataspilling gjennom kjøp i spill. Dette er bekymringsfullt.  Dataspill kan også føre til avhengighetsproblematikk og tap av kontroll over tids- og pengebruk, på samme måte som ved pengespill. Blå Kors er primært opptatt av pengespillpolitikken, men i forebyggings- og behandlingsspørsmål vil også dataspillavhengighet være omfattet.   

Blå Kors mener:     

• Det bør arbeides mot at barn utsettes for skadelig reklame på ulike spillplattformer    
• Det bør komme på plass et forbud mot loot-bokser/ forundringspakker.    
• At kunnskapen om dataspill må økes hos både foreldre og de unge selv.  

Markedsføring    

Norske seere utsettes for ulovlige TV-reklamer for pengespill fra utenlandske spillselskap hver dag. I tillegg kommer den massive eksponeringen for spilltilbydere innenfor enerettsmodellen – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping, som gjennom sportssponsing, egne program i beste sendetid og egne reklamefilmer er med på å alminneliggjøre spilling og skape sosial aksept. Vi vet fra forskning at spillreklame påvirker særlig sårbare spillere og mange av våre pasienter forteller om hvordan spillreklame trigger spillingen deres.    

 Blå Kors mener:      

• Brudd på regelverket må møtes med sanksjoner. Loven må bli fylt med nødvendig innhold   og nok ressurser.   
• Forskrifter i den nye loven må legges opp slik at det går an å straffe aktører i Norge for medvirkning til ulovlig markedsføring, for eksempel ved bøtelegging ved brudd på regelverket.    
• Lovlig markedsføring må begrenses, særlig knyttet til de mest risikofylte spillene, som slott-spill eller hjulspill.   
• Informasjon om tapersjanser for hvert spill skal vises tydelig.   
• Informasjon om vinnersjanser for hvert spill skal vises tydelig.  

Her ffinner du høringsnotater fra regjeringen

The post Ny pengespillov appeared first on Blå Kors.

Blå Kors høringssvar på NOU 2020: 7
Verdier og ansvar — Det etiske rammeverket for Statens Pensjonsfond utland

Høringsbrev- og notat fra Finansdepartementet

Blå Kors takker for anledningen til å la seg høre i forbindelse med utredningen fra utvalget med mandat å vurdere de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond utland (SPU), NOU 2020: 7 Verdier og ansvar — Det etiske rammeverket for Statens Pensjonsfond utland.

Generelle kommentarer
Overordnet mener Blå Kors at det er svært viktig med et etisk rammeverk for Statens Pensjonsfond utland og ønsker bred offentlig gjennomgang av retningslinjene velkommen. Gode etiske retningslinjer og en konsekvent bruk av disse er en viktig del av Statens ensjonsfond utlands samfunnsansvar. Nå har det regjeringsoppnevnte etikkutvalget levert sin rapport om hvordan Oljefondets penger kan investeres mer etisk. Vi støtter utvalgets generelle anbefaling om flere tiltak for å styrke arbeidet med de etiske retningslinjene. Dette vil omfatte at nye kriterier eller temaer kommer til, og et økt samspill for bedre samlet virkemiddelbruk. Blå Kors er derimot sterkt uenige i utvalgets vurderinger av alkohol.

I et felles innspill til etikkutvalget for Statens Pensjonsfond utland i november 2019, påpeker Blå Kors at kunnskapsgrunnlaget for alkohol som en etisk problematisk investering har økt de siste årene når det gjelder (i) forskning på skader fra alkohol, (ii) målsettinger identifisert i nasjonale og internasjonale politiske rammeverk og (iii) hvordan store selskaper i sektoren opererer i nye markeder. Disse tre overordnede punktene gjengis i korte trekk i utvalgets rapport (s. 148) under ‘Forslag til nye kriterier’. Utvalget anerkjenner at alkohol er et produkt med problematiske sider, men det mener likevel at det ikke er tilsvarende argumenter for å innføre et produktbasert kriterium for alkohol som for tobakk.

Da Finansdepartementet evaluerte de etiske retningslinjene i 2008 og 2009, jf. St.meld. nr. 20
(2008–2009) som førte til utelukking av tobakk omtalte de tobakk som ‘et produkt som skiller seg ut ved at det kan føre til alvorlig helseskade når det blir anvendt i tråd med forutsetningene for normal bruk’ (s. 22).1

Blå Kors fastholder at alkohol må vurderes som et helseskadelig produkt på lik linje med
tobakk. Som en konsekvens bør produktet derfor utelukkes fra Statens Pensjonsfond utlands investeringer. Blå Kors sitt standpunkt redegjøres for under to hovedpunkter, med henvisning til konklusjonene i rapporten som omhandler alkohol.

Den globale folkehelsen
Alkohol- og narkotikabruk er blant de viktigste risikofaktorene for helsetap og tidlig død i store deler av verden.2 I 2016 var 2,8 millioner dødsfall direkte relatert til alkoholbruk ifølge Verdens helseorganisasjon.3 Etikkutvalget skriver i utredning at de er ‘innforstått med at misbruk av alkohol har svært uheldige konsekvenser, både for misbrukerne selv, for nærstående og for samfunnet’ (s. 175). Her referer utvalget til misbruk av alkohol, og med denne formuleringen anerkjennes det ikke at all bruk av alkohol har uheldige konsekvenser. Ifølge Kreftforeningen viser nyere forskning derimot til at det finnes ingen nedre grense for risiko av alkoholbruk uten å øke kreftrisikoen. Det er ingen skarpe skiller mellom bruk og skadelig bruk. Det betyr at for konsumentens helse er altså de negative helsekonsekvensene ikke bare knyttet til misbruk av alkohol som utvalget indikerer i rapporten4.

Fra et globalt folkehelseperspektiv er inntaket av alkohol den tredje ledende risikofaktoren for dårlig global helse. Alkoholrelaterte helseskader rammer ulikt. Selv om mennesker med lavere sosioøkonomisk bakgrunn drikker mindre, så opplever de større skaderisiko enn andre grupper. Dette kalles for alkoholskadeparadokset. Disse skadene inkluderer tap av inntekt, vold, stigmatisering, oppløsning i familie og ikke minst helseskader som dødelighet, dårligere helse og tap av sunne leveår. Rusmiddelrelaterte helseskader er derfor sosialt skjevfordelte, og mennesker med lavere utdanning og/eller dårligere økonomi er mer utsatt enn andre selv om de konsumerer færre antall liter alkohol.5

Forebygging
Delmål 3.5 av FNs bærekraftsmål er en tydelig global forpliktelse om å styrke forebygging og behandling av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol. Å forebygge handler om å hindre at rusproblemer oppstår og utvikler seg. En generell reduksjon av omsetningen av alkohol som forbruksvare er det virkemidlet som vil ha størst effekt. Når vi vet at inntaket av alkohol utgjør en større skade for fattige land med en befolkning med lavere sosioøkonomisk status, blir forebygging desto viktigere. Derfor gjelder det å begrense de samfunnsmessige kostnadene av alkoholbruk, og det er mer kostnadseffektivt å forebygge enn å reparere menneskelig og økonomiske skader i ettertid. Blå Kors mener at Statens Pensjonsfond utlands investeringer undergraver global forebyggende innsats mot alkoholrelaterte skader ved å opprettholde investeringene i alkohol.

Pårørende
Videre ønsker Blå Kors å belyse hvordan alkohol har store negative konsekvenser for pårørende, familier og samfunnet – spesielt i det globale sør. En rapport fra 2019 viser hvordan alkohol forårsaker mange helseproblemer og sosiale utfordringer for kvinner, unge og barn i middel- og lavinntektsland. Rapporten oppsummerer at eget og andres alkoholinntak har negative konsekvenser når det gjelder finansielle muligheter for kvinner og barn, vold i nære relasjoner og at det svekker kvinner og barns rettigheter for helse, trygghet og utdanning.6

Behandling
Behandling og ettervern (oppfølging etter behandling) er viktige fokusområder for Blå Kors, og vi har førstehåndserfaring fra vårt globale bistandsarbeid med at behandlingsmulighetene i sør er svært begrenset. Å øke kunnskap om alkohol, de negative helseeffektene og behandlingsmetoder er viktig for å redusere stigma i samfunnet knyttet til mennesker med rusproblemer. Dette kan være avgjørende for enkeltpersoner og familier til å søke hjelp og ikke minst å oppdage behovet for hjelpetiltak. I fattige land finnes det begrenset med behandlingstilbud, og det er derfor svært problematisk at Statens Pensjonsfond utland bidrar til å øke antallet ubehandlede alkoholproblemer – i strid med delmål 3.5 av FNs bærekraftmål.

Felles verdigrunnlag
De etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond utland ble etablert i 2004 på grunnlag av Graver-utvalgets utredning NOU 2003: 22 Forvaltning for fremtiden. Utvalget var delt i spørsmålet om utelukkelsen av tobakk, og det var først etter Finansdepartementet gjennomførte en bred evaluering av de etiske retningslinjene at tobakk ble innført som et nytt produktkriterium i 2009. Etikkutvalget konkluderer med at det er viktig å holde fast ved at et produktkriterium er et kraftig virkemiddel ‘som bør begrenses til særlige tilfeller hvor man kan anse at det eksisterer et klart felles verdigrunnlag i den norske befolkning’ (s. 175). Utvalget peker på at den internasjonale konvensjonen mot tobakk og nasjonal innstramming av røykeloven var avgjørende for å ekskludere tobakk fra Statens Pensjonsfond utland i 2009, og det konkluderer med at det ikke finnes et tilsvarende verdigrunnlag som uttrykker en nasjonal konsensus for å innføre et produktbasert kriterium for alkohol som det ble innført for tobakk (s. 176).

Blå Kors ønsker derfor å belyse en rekke nasjonale og internasjonale endringer som tilsier det motsatte, altså at det er bred nasjonal politisk konsensus om ruspolitikk som også gjelder globale forhold.

I Norge har vi tatt alkohol på alvor med ansvarlig og solidarisk alkoholpolitikk, der vi blant annet har lovregulering, lisensordninger, aldersgrense og reklameforbud som viktige virkemidler. Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med arbeidet med en nasjonal alkoholstrategi for 2020-2025. Et av målene er å redusere alkoholforbruket i befolkningen med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010.7 Norge har vært en sentral aktør i det globale helsepolitiske arbeidet. Dette gjelder også utformingen av Verdens helseorganisasjons globale alkoholstrategi i 2010 og i verdenssamfunnets oppfølging av utfordringene knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, der alkohol er identifisert som en av risikofaktorene.

Norge er det også første landet i verden som har lansert en strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsland. I den nye strategien «Bedre helse, bedre liv Innsats i norsk utviklingspolitikk for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer, 2020-2029» er skadelig bruk av alkohol identifisert som en av risikofaktorene. Videre har også Norge forpliktet seg til å jobbe mot å nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Reduksjon av alkoholbruk er også en av målsetningene i FNs bærekraftsmål, nærmere bestemt i delmål 3.5 ‘Styrke forebygging og behandling av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol’. Alkohol er en risikofaktor for å ikke nå en rekke av FNs bærekraftsmål. Det gjelder både mål 3 om god helse, mål 4 om god utdanning, mål 5 om likestilling mellom kjønnene og mål 10 om mindre ulikhet.

Konklusjon
Statens Pensjonsfond utland har en rekke investeringer i alkoholindustrien, til en verdi av nær 116 milliarder kroner. Samtidig støtter Norge aktivt opp om FNs bærekraftsmål, inkludert helsemålene, og ønsker å bidra til å nå disse. Alkohol utgjør både et helse- og samfunnsproblem, og vi vil ikke nå FNs bærekraftsmål ved å fortsette å investere i en industri som utgjør en direkte trussel mot den globale folkehelsa.

Blå Kors mener derfor at våre pensjonspenger ikke skal investeres i en industri som jobber for å unngå at land i sør skal ha samme solidariske ruspolitikk som Norge.

The post Det etiske rammeverket for Statens Pensjonsfond utland appeared first on Blå Kors.

Høring – Nasjonal veileder for vanedannende legemidler 

Selv om kanskje mye i denne veilederen er innlysende, er det nødvendig at det står skrevet i en nasjonal veileder. På den måten har legene støtte i å ta de riktige beslutningene, også i diskusjonene med pasientene.   

Blå Kors støtter at forslaget til ny veileder tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten. 

Vi har de seneste årene, med bekymring sett en betydelig økning i avhengigheten av vanedannende medikamenter blant våre brukergrupper. Vi imøteser veilederen og vil vektlegge viktigheten av tverrfaglig innsats overfor denne pasientgruppa. 

Høringsutkastet på veilederen er lite leservennlig med alle henvisningene. Dessuten er det en del som er under arbeid – og altså ikke ferdig. Det hadde vært bedre om det ble skrevet mer utfyllende om hvert tema –med henvisninger uten å måtte slå disse opp. Teksten blir uoversiktlig og usammenhengende med dette formatet. Blå Kors er av den oppfatning at dokumentet burde vært komplett før det ble sendt ut på høring.  

Blå Kors har følgende kommentarer til de enkelte kapitlene:  

Kapittel 1: Alternativer til vanedannende legemidler  

Kartlegging av årsak til smerte, angst eller søvnvanske bør gjøres før forskrivning av vannedannede medikamenter.  

Veilederen bør gi konkret råd om hvordan vurdere ulike smertetilstander, angst og søvnvansker.  Pasienten bør informeres om medisinfri behandling, herunder kognitive teknikker behandling, som bør være et foretrukket alternativ der det er mulig.   

Det bør framgå av veilederen at forskriving av opioider ved dysfunksjonell smerteregulering eller ukjent årsak til smertene skal unngås. 

Kapittel 2: Oppstart med vanedannende legemidler 

Pasientens alkohol og rusbruk må kartlegges før forskriving.  Pasienten må gjøres oppmerksom på psykiske plager og angst som kan oppstå som følge av alkohol/rusbruk.  Pasienten bør orienters om fare for økt angst når forskriving opphører. Om pasienten har en avhengighetsproblematikk bør forskrivning av medikamenter skje i samråd med russpesialist, evt. psykiater. Pasienten må orienteres om at blanding av opioid og andre rusmidler/ medikamenter er en risikofaktor for overdose. 

Pasienter med kjent misbruksproblematikk må sikres god smertelindring ved behov. I slike tilfellen er det avgjørende med tett og forpliktende samarbeid mellom fastlege, smerteklinikk og tverrfaglig spesialisert behandling(TSB). Veilederen bør konkretisere de ulike aktørenes forpliktelser i et slik samarbeid. 

Kapittel 3: Videre behandling med vanedannende legemidler 

Blå Kors støtter at det skal utarbeides et informasjonsskriv til pasienten ved oppstart av forskrivning av vanedannende medisiner der det informeres tydelig om nytte og risiko. Legen må i tillegg informere pasienten muntlig, og sikre at informasjonen er forstått. Det er bra at det gjøres klart at legen har plikt til å informere om førerkortforskriften og at pasienten får beskjed om at eventuell videre forskrivning kun vil skje ved personlig oppmøte for å sikre god oppfølging av pasienten og god informasjon om hvorfor videre forskrivning som oftest ikke er medisinsk hensiktsmessig.   

Ad «Apotek er pliktig til å utlevere det antallet legemidler som er rekvirert. Det vil si at det også kan rekvireres færre tabletter enn minstepakning». Dette kan oversees av apoteket. Dette bør stå flere steder i resepten, dvs. ikke bare under «Merknad», men også først i doseringsanvisningen 

Kapittel 4: Latrogent avhengighetssyndrom 

Blå Kors støtter at felles forståelse mellom legen og pasienten om avhengighet er en viktig del av problemstillingen. Legen må sikres tilstrekkelig tilgang til kunnskap og kompetanse. Det bør utvikles kurs om smertebehandling og forståelse av smerte som et komplekst fenomen.  

Viktigheten av samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, spesielt smerteklinikker, psykiatri og TSB, ved komplekse tilstander og avhengighet, bør framheves. 

Pasienter med smerteproblematikk bør tilbys mestringskurs, kognitiv terapi og annen behandling som har mestring av tilstanden som målsetting. 

Kapittel 5: Avslutning og nedtrapping langvarig, fast bruk 

Blå Kors støtter anbefalingen om at fastlegen søker hjelp hos spesialisthelsetjenesten, med dialog eller henvisning. Den faglige tanken bak anbefalingen er god, men skal det være en anbefaling må det være realistisk at slik hjelp blir gitt. Det bør også presiseres nærmere hvilken spesialitet som har ansvaret for veiledningen/vurderingen. I tillegg er det behov for en rolleavklaring mellom smerteklinikk, psykiatrisk behandling og rusbehandling og en tydelig ansvarsplassering i spesialisthelsetjenesten. 

Det høres fornuftig ut at det settes en grense på 100 mg døgndoseekvivalenter opiater for når spesialisthelsetjenesten bør overta ansvar for behandlingen. Da er det opp til helsemyndighetene å sørge for at spesialisthelsetjenesten har kapasitet til å overta disse pasientene. 

Under punktet «Bistand fra spesialisthelsetjeneste» står det at “ i flere av helseforetakene i spesialisthelsetjenesten er det etablert forpliktende samarbeid mellom fastleger, de tverrfaglige smerteklinikkene og TSB». Dette bør heller formuleres som en anbefaling. Anbefalingen bør formuleres slik at den går til alle som driver spesialisthelsetjeneste. Det er noe særegent over TSB hvor især private ideelle aktører har lang erfaring og høy kompetanse. 

Kapittel 6: Eldre 

Blå Kors støtter at veilederen tar opp i seg at denne type medikamenter er særlig ugunstig for eldre. Det bør presiserer at pasienter opplyses om mulige bivirkninger før forskrivning. Eldre pasienter er ofte ikke kjent med at medikamenter kan ha en annen effekt enn de hadde tidligere i livet.  

For denne pasientgruppa er det viktig å kartlegge alkoholbruk før forskrivning, da kombinasjon av alkohol og vanedannende legemidler er spesielt uheldig og kan få alvorlige helsekonsekvenser for de eldre. 

Blå Kors anbefaler at vanedannende medisiner generelt holdes utenfor multidose. Det burde være en lenke til den nye nasjonal veilederen for multidose hvor dette er anbefalt.  

For å sikre forsvarlig forskrivning av vanedannende medisiner er det nødvendig at Pasientens Legemiddelliste (PLL) snarest utvikles og tas i bruk over hele landet.   

Kapittel 8: Benzodiazepiner og lignende 

Blå Kors mener det bør presiseres at vanedannende medikamenter ikke løser årsaken til søvnproblemet og angst, og bare unntaksvis bør brukes. Annen behandling skal som hovedregel prøves først.  

Ved livskriser bør samtale være den foretrukne behandlingsformen. Legen bør etterstrebe å hjelpe pasienten til å komme gjennom krisen uten bruk av vanedannende medisin.   

Blå Kors støtter når vanedannende medisin forskrives, bør bruk være kortvarig. 

Kapittel 9: Opioider 

Det er nyttig med en klar øvre grense for doser i form av OMEQ. Det er også nyttig for TSB å ha forpliktende samarbeid med tverrfaglige smerteklinikker og motsatt.  

Det anbefales (kap. 9.4) at lege bør søke hjelp fra tverrfaglig smerteklinikk hvis pasienten fortsatt angir sterke smerter ved 100 mg OMEQ per døgn. I kapitel 9.5 anbefales at behandlingsansvaret bestemmes av hovedindikasjonen – dvs. enten langvarige smerter eller avhengighetssyndrom. Det kan se ut til at dette innebærer at smerteklinikkene er adressat for henvisningene fra fastlegene, og at smerteklinikkene dermed blir ansvarlige for å ta kontakt med TSB for avklaring av hovedindikasjon og eventuelt videreformidling av henvisningen. Blå Kors stiller imidlertid spørsmålstegn ved om denne rollefordelingen er i henhold til direktoratets intensjon. 

De fleste pasientene dette gjelder har i utgangspunktet langvarige smerter, som er blitt behandlet med opioidanalgetika så lenge at de fyller kriteriene for avhengighetssyndrom i hht. ICD-10. Det står lite i veilederen om hvordan en bestemmer hovedindikasjonen. Dette kan føre til at anbefalingen vil bli praktisert ulikt fra sted til sted, hvilket neppe er hensikten. 

Kapittel 10: Roller og ansvar 

Blå Kors støtter den tydelige ansvarsfordeling i veilederen. Det er riktig at ansvaret for forskriving av vanedannende medikamenterer ligger hos fastlegen, som kjenner helheten i pasientens situasjon.  

Legekontoret må ha rutiner som sikrer at annen lege kan forskrive, i fastlegens fravær. Viktigheten av journalrutiner og behandlingsavtale med pasienten bør framgå av veilederen. 

 Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og fastlege må tydeliggjøres. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for at fastlegen mottar behandlingsplan når pasienten skrives ut fra behandling, videre anbefalt behandling må framgå av epikrisen. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å informere skriftlig og muntlig, og påse at informasjon er om behandlingsplanen er oppfattet av pasienten. 

Spesialisttjenestens ansvar for å bistå fastlegen ved nedtrapping må framkomme tydelig.  

Ved behov for vanedannende medisin ved konsultasjon på legevakt, skal legevaktslege kun forskrive eller gi ut antall tabletter som er nødvendig fram til fastlegekontoret åpner. Epikrise må sendes fastlegen samme dag.   
  

The post Nasjonal veileder for vanedannende legemidler appeared first on Blå Kors.

Terje har få gode minner om sin barndom. Med en far som drakk og slo, og en mor som var psykisk syk, måtte han tidlig klare seg selv. Det som kunne ha vært en trygg havn i skoleverket ble et endeløst mareritt med mobbing og lærere som overså ham.

– I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som ingen eide. Min far var alkoholiker og voldelig. Jeg ble mobbet på skolen og hadde ingen venner. Vi flytta mye, fikk lite mat og holdt på å fryse i hjel, sier Terje Forsberg.

Frarøvet barndom

I sitt 69 år lange liv har han opplevd mer vondt enn noen skal behøve. Med en frarøvet barndom og traumer som voksen, har han brukt lang tid på å finne lykken i livet.

Med foreldre som ikke kunne ta vare på ham ble de værende på flyttefot i mange år. Fotfeste der han bodde og de gode relasjonene med venner, fikk derfor aldri tid til å utvikle seg.

– Vi flytta mye da jeg var barn. Det var fordi at hver gang vi kom til et nytt sted ble barnevernet oppmerksom på situasjonen vår fordi jeg kunne komme på skolen med møkkete klær, uten mat og noen ganger uten sko på beina. Da pakket foreldrene mine sakene våre og flyttet fra problemet. Dette ble en vond runddans som vedvarte i mange år, forteller han.

Ble tatt ut av skolen

Han har tidlige minner der han måtte klare seg selv, og finne ut av livet på egenhånd.

– Fordi vi dro fra sted til sted, sør til nord, brukte jeg mye tid alene. Jeg opplevde såpass mye uro og hadde vondter hjemmefra, at jeg heller ikke klarte å konsentrere meg på skolen.

– Når du ikke har en trygg havn å komme hjem til er det vanskelig å være trygg utenfor hjemmet også. Jeg kunne hverken lese eller skrive, og lærerne den gang beskrev meg som dum, sier Terje.

Etter mye mobbing på skolen ble han til slutt tatt ut av skolen som 8-åring og plassert på internatskole. Der opplevde han mer utestenging og latterliggjøring fordi han ikke kunne lese og skrive som de andre.

Det resulterte i at han begynte å drikke alkohol og stjele brennevin i en alder av bare 11 år. Det ble en flukt fra virkeligheten. Han flyktet inn i sin egen fantasiverden.

Tilliten som raknet

Som barn trengte Terje mye kjærlighet og tok det der han kunne få tak i det. Det resulterte i at han stolte på mennesker han ikke burde stolt på – og tilliten raknet igjen og igjen.

På et tidspunkt flyttet de til Lærdal i Sogn og han havnet igjen på egen vandring på kveldstid, uten venner og uten foreldrene. Det var på en av disse vandringene at han skulle oppleve et nytt tillitsbrudd som skulle koste ham mange tårer.

– Jeg gikk ute og forbi et gammelt hus, der bodde det et koselig ektepar. Konen i huset pleide å se meg og smile pent og pyntelig – og slik følte jeg meg sett. En dag kom hun bort til meg og spurte hvordan jeg hadde det. Jeg var over meg av glede fordi noen endelig kunne se meg, sier han.

Alt har en slutt

Da konen i huset skjønte at han ikke hadde det bra inviterte hun gutten inn på speilegg.

– Speilegg var noe av det beste jeg visste, og jeg ble med inn for å spise middag. Dette skjedde flere ganger. Til slutt følte jeg meg trygg og hjemme hos ekteparet. Som en ekte familie.

Men en dag tok det slutt.

– Etter middag en dag så begynte mannen i huset å oppføre seg merkelig. Han hadde intime tilnærmelser til meg, og ba meg etter hvert bli med på soverommet. Der prøvde han å forgripe seg på meg. Alt raknet. Jeg løp ut og kom meg heldigvis unna. Den dagen mista jeg både pusten og tilliten, atter en gang, sier han og ser ned i bordplaten.

Lyspunkt i livet

Selv om Terje ikke husker barndommen sin som noe god, er han opptatt av å løfte frem de få gode opplevelsene, som var med på å hjelpe ham i riktig retning i livet.

Da han fylte 21 år kunne han fremdeles ikke lese eller skrive. Så møtte han Sara.

– Etter mye selvransakelse og identitetskriser hadde jeg på et tidspunkt funnet ro i den kristne troen. Jeg opplevde å finne trøst i Gud. Det ga meg livsmot, og jeg begynte å gå i kirken.

En ettermiddag gikk han alene til kirken i Sarpsborg. Der møtte han en gammel dame på 80 år.

– Sara var en gammel, krokete dame som alltid hadde bibelen med seg. Hun henvendte seg til meg da jeg kom inn i kirken og oppdaget raskt at jeg ikke kunne lese et eneste bibelvers, ler han.

Begynnelsen på resten av livet

Til tross for mange tidligere tillitsbrudd var det noe i Terje som sa at han kunne stole på denne gamle damen, med det omsorgsfulle smilet, og det store ønsket om å vise ham bibelen.

– Sara lærte meg å lese bibelen. Bokstav for bokstav som etter hvert ble til ord og meningsfulle setninger. Det var begynnelsen på resten av livet mitt, forteller han. Øynene lysner til.

– Det endte i 5 selvskrevne bøker og 2000 foredrag, sier han og tar opp den siste boka han har skrevet.

«Bestefars vandring» har han kalt den. I boka er det illustrasjoner laget av barnebarna.

Terje tok ex.phil som 52-åring, og har i dag skapt en egen familiebedrift. Malermestrene Forsberg.

– Jeg begynte å male for å tjene til livets opphold. Etter hvert ble jeg så god at jeg kunne starte for meg selv og gjøre det til et ekte levebrød. Nå har sønnene mine tatt over firmaet, smiler han.

Voksne må aldri slutte å spørre

Som barn opplevde han at ingen voksne turte å spørre ham hvordan han egentlig hadde det, og følte seg oversett av både lærere og kommuner han bodde i.

– Barnevernet burde tatt grep og fått meg inn i en fosterfamilie. Likevel lot de foreldrene mine fare med meg land og strand uten å ta ytterligere grep. Det ødela meg.

Han forteller at lærere og andre som er i kontakt med barn på fritiden har et stort ansvar for å ta grep når de møter barn, som tilsynelatende ikke har det bra.

– Jeg har selv jobbet som lærervikar, og har brukt oppveksten min til å gjenkjenne disse barna. Kommer noen alltid for sent til skolen eller aldri blir hentet av foreldrene lyser varsellampene mine. Slik har jeg hjulpet mange barn og unge bare ved å spørre, sier han.

2-3 barn i hver klasse

Minst 135.000 barn i Norge har en vanskelig oppvekst som følge av foreldres rusmisbruk og/eller dårlige psykiske helse. Det gjelder 2-3 barn i hver skoleklasse.

– For å nå disse barna må voksne aldri slutte å spørre. Vi må stille konkrete spørsmål. «Hvordan har du det?» er ikke alltid nok. Man bør heller stille spørsmål om hva man har gjort hjemme for eksempel, da er det mye enklere for barn å sette ord på hva som skjer i hjemmet, sier han.

Terje understreker at å se et barn ikke er så vanskelig som det ser ut til – men at det handler om mot til å tørre og anerkjenne at man har ansvar for barn som ikke bare er ens egne.

– Når du jobber i skolen eller med barn på andre måter har du et ansvar. Hvis du ser at et barn faller utenfor eller ikke har det bra, så er det et godt nok tegn til å kunne ta grep.

Hans beste råd er å se bak barns såkalt dårlige oppførsel.

– Jeg var selv et såkalt problembarn. Jeg var sint og utagerende fordi jeg ikke hadde det godt hjemme. Selv har jeg sett mange unge blitt stemplet som problembarn også nå til dags, heller enn at noen har tatt dem til side og funnet ut av hvorfor de oppfører seg slik. Ingen barn er sinte bare for å være sinte, sier han.

Les også

Når utrygghet er normalt

Snudde det vonde til noe godt

Terje er glad for at han i dag kan bruke de dårlige erfaringene til å hjelpe andre.

– Nå har jeg jobbet meg gjennom det vonde og opplevd livet mitt på nytt. Jeg har tatt ansvar for eget liv og snudd alt det vonde til noe godt jeg kan bruke for andre – og meg selv.

Han holder i dag foredrag og motiverer mennesker til å gjøre det beste med livene sine. Positivitet er hans medisin i livet.

Les også

Måtte ta seg av sin egen mamma

Det blir bedre

– Det blir bedre, selv om det ikke alltid føles slik når man står til knærne i dritt. Men jeg er et levende bevis på det. Jeg ønsket ikke å ha det vanskelig som voksen, selv om jeg mistet barndommen min. Det krevde at jeg tok grep på egenhånd og skapet det livet jeg hadde lyst til.

Nå har han kone, barn og barnebarn, og lever livets glade dager som pensjonist.

– Det er viktig for meg å si at det er aldri for sent for at livet kan bli skikkelig bra. Har du det dårlig så husk at det finnes en dag i morgen – og en dag etter der igjen. Du må bare aldri miste håpet, avslutter han.

The post Alene i verden: Måtte flytte hver gang barnevernet sto på døra appeared first on Blå Kors.

Trine Stensen (56) er ansatt som ny generalsekretær i Blå Kors. Hun har vært landsstyreleder i Blå Kors i 4 år, og har det siste halvåret vært arbeidende styreleder. 
 
– Blå Kors er en organisasjon jeg er glad i og gjerne vil bruke tid på. Ikke minst, er det et stort privilegium å få lede og jobbe med så mange dyktige medarbeidere som Blå Kors har, forteller Trine Stensen. Hun er veldig motivert av å være tilbake og jobbe fulltid på rusfeltet.

– Det er viktige oppgaver og politikk som skal utformes og utføres. Det vil jeg gjerne bidra til, sier den ferske generalsekretæren.  

Trine Stensen trigges av å jobbe på heltid i en sammensatt og mangfoldig organisasjon – med nok av utfordringer å ta tak i. 

Stortingsvalget er snart i gang 

– Hva er det første og viktigste du vil gå i gang med? 

– Når jeg går inn for fullt som generalsekretær er valgkampen mot neste Stortingsvalg i gang. Det er en selvfølge å gjøre mitt for å sikre bredest mulig politisk tilslutning til de områdene som Blå Kors er naturlig opptatt av.  
 
– Men aller først skal jeg samle topplederlaget i organisasjonen, og legge til rette for godt strategisk arbeid. Sammen med 1300 dyktige medarbeidere skal vi utvikle organisasjonen, for å få enda større kraft for de vi er til for. Å lede Blå Kors er en stor jobb for et stort lag, sier Stensen. 

Organisasjonspsykologi og ledelse 

– Hva tenker du er dine styrker i forhold til jobben du nå skal i gang med? 

– Jeg har ledet store organisasjoner før, og har en god faglig bakgrunn innen organisasjonspsykologi og ledelse. Jeg har erfaring fra de fleste roller både i tunge styrelederverv, på mellomleder- og toppledernivå.  
 
– Min viktigste styrke er uansett solid erfaring med politisk påvirkningsarbeid, og lang erfaring med å løse store kompliserte oppgaver. Jeg er god til å få folk til å spille på lag og sammen med dem skape resultater. Det at jeg kjenner organisasjonen godt, og nærmest kan ta fatt på oppgaver fra dag én – uten opplæringstid, er også en styrke, svarer Trine Stensen. 

God verdiforankring 

Fungerende landsstyreleder Reidar Andestad sier dette om ansettelsen av Trine Stensen som generalsekretær i Blå Kors: 

– Landsstyret har vært opptatt av å finne den best kvalifiserte generalsekretæren til å lede Blå Kors videre. Den som har en kompetanse og erfaring som organisasjonen nå sterkt trenger, og som har inngående kjennskap til Blå Kors sin omfattende drift, mener vi er Trine Stensen. Hun har god forankring i våre verdier og god forståelse for Blå Kors sin diakonale egenart, sier Reidar Andestad. 

Han kan fortelle at det er et samlet Blå Kors landsstyre som uttrykker både takknemlighet og glede over at Trine Stensen har takket ja til å lede Blå Kors i tiden fremover. 

Utmerket valg 

En som kjenner Trine Stensen godt fra samarbeid i styret for Vinmonopolet, er styreleder Ellen Seip.  

– La meg få gratulere Blå Kors med et utmerket valg av ny generalsekretær. Jeg har i flere år jobbet sammen med Trine Stensen i styret for Vinmonopolet, og kjenner henne som en kunnskapsrik og samfunnsengasjert person med tydelige verdier.  
 
– Hun er analytisk og løsningsorientert, og har evne til å se folk rundt seg. Ikke minst har hun stor arbeidskapasitet, og er villig til å stå på for det hun brenner for. Det har vært, og er en stor glede for meg å jobbe sammen med henne.  
 
– Jeg er overbevist om at Trine med sitt engasjement og sine kunnskaper vil bidra til å utvikle organisasjonen videre. Hun vil sørge for at Blå Kors viderefører og styrker sitt viktige arbeid for mennesker, som strever med å mestre hverdagen, forteller Ellen Seip.  

Overtar etter Kjetil Haga 

Trine Stensen overtar etter Kjetil Haga, som har valgt å fratre i forbindelse med et lengre sykdomsforløp. Han fortsetter i Blå Kors og går tilbake til sin tidligere stilling som divisjonsdirektør.  

Trine Stensen tiltrer generalsekretær-rollen for fullt en gang på nyåret når alle avklaringer med nåværende arbeidsgiver er foretatt. 

The post Landsstyreleder tar over som ny generalsekretær i Blå Kors appeared first on Blå Kors.

Liv elsket foreldrene sine. Hun elsket det som var fint; å reise på gratiskonsert i parken, spise is på hjørnet og sykkelturer, men alt ble raskt skyggelagt av det som skulle ødelegge de fine minnene.

– Det var veldig koselig å være ute i parken med foreldrene mine, helt til klokka bikka åtte og de var ordentlig fulle. Da var det ikke noe hyggelig lenger.

Fram til Liv var 8 år bodde hun i Danmark med sin mor og far. Hun forteller om en barndom der begge foreldrene drakk mye og ofte, og om et system som sviktet henne.

Ble ikke hentet i barnehagen

– Når moren til et barn aldri kommer og henter i barnehagen, så synes jeg det burde ha blinket noen røde varsellamper hos de barnehageansatte. Det er godt mulig de forsøkte å gjøre noe med det, men jeg merket aldri noe til den hjelpen, forteller Liv.

I dag bor 28-åringen i Oslo sammen med forloveden, og forsøker leve et godt og stabilt liv.

– Stabiliteten jeg ikke hadde som barn har jeg vært opptatt av å få i voksen alder. Jeg setter stor pris på de små tingene i hverdagen, som gjør at jeg føler meg trygg. For rutiner var det få av i oppveksten, sier hun.

– Det var en uforutsigbar oppvekst å ha min mor som mamma. På grunn av psykiske utfordringer, i kombinasjon med alkohol, opplevde jeg henne som veldig dramatisk. Hun kunne bli veldig sint og veldig oppgitt, helt plutselig. Det ble jeg sliten av.

Hun har sterke minner om å våkne om natten av mareritt og ønske trøst av en mor, som ikke var tilstede.

– Hver gang jeg våknet av mareritt om natten drømte jeg alltid om at jeg kunne komme løpende ned og få trøst av mamma, men da jeg våknet var festen allerede i gang hjemme. Jeg kunne høre at de voksne festet og drakk nede i underetasjen. Jeg lærte å klare meg selv, sier hun.

Livbøylen

Til tross for et turbulent liv med foreldrene, som nå begge har gått bort, opplevde Liv å ha en livbøyle av voksne som kunne hjelpe henne med å holde hodet over vann, og få hverdagen til å gå rundt.

– Jeg priser meg lykkelig over at mamma og pappa hadde et nettverk av venner som stilte opp da foreldrene mine var for fulle eller for syke.

– Selv om de var fulle på natten og ikke kunne smøre matpakke, var det alltid en eller annen som kunne komme og ordne mat til meg eller hente meg i barnehagen. Det gjorde jo at livet på et vis kunne gå rundt, for oss alle.

Hun legger ikke skjul på at dette gjorde at problemene ikke ble tatt på alvor.

– Problemene ble aldri løst, de ble bare dekket over av at andre leverte og hentet meg, og sørget for at jeg hadde rene klær dagen etter. Dette var overfladiske ting som ikke gjorde noe med selve roten til problemet, nemlig at foreldrene mine slet og at jeg trengte hjelp, sier hun.

Å være sisteprioritet

Noe av det vondeste med en barndom med foreldre som drikker for mye alkohol, forteller Liv om følelsen av å bli satt til side og alltid være sisteprioritet.

– Jeg visste at de valgte alkoholen over meg, og festene over de hyggelige kveldene vi kunne hatt sammen. Hvis vi fant på noe ekstra hyggelig var det bare for at det skulle se fint ut fra utsiden, for eksempel om vi hadde besøk av venner, der det var andre barn involvert, sier hun.

Dersom hun hadde venninner på besøk kunne foreldrene orke å dra i parken eller på tivoli, for å framstå som en normal familie, Liv forstod at dette alltid handlet om de andre barna og ikke henne.

– Jeg visste at de aldri ville gjøre noe sånt for bare min skyld. Derfor følte jeg at jeg alltid levde på andres premisser, at ingen lyttet til meg. Noen ganger følte jeg meg bare som en veskehund, som bare satt der helt stille, uten å ha noe jeg skulle ha sagt.

Julen 2000

Da hun var fylte 8 år skulle livet ta en ny og viktig vending. Faren hadde gått bort til kreftsykdom, og mamma’n hadde mange kjærester etter ham – alle med like store alkoholproblemer.

– Jeg har blitt fortalt at rundt jul- og nyttår i 2000 hadde mamma planer om å forlate den nye kjæresten sin, men det skjedde aldri. Kanskje var det morsinstinktet som kicket inn, for da hadde hun henvendt seg til min tante og luftet tanken om at kanskje det var best at jeg flyttet til dem.

Så gikk månedene. Liv hørte ingenting på lenge før det plutselig kom en beskjed i takt med vårsola.

– Det var så absurd, for jeg fikk vite at jeg skulle flytte en uke i forveien. Og for meg var det vanskelig å forstå hvor kort en uke var; på den tiden skulle jeg rekke å ta farvel med vennene mine på skolen og innstille meg på et helt nytt liv.

– Selv om det var godt at det skulle skje, så husker jeg det som noe som ble vanskelig. Grunnen var at det var så mye hemmelighetshold, sier hun.

Ingen lærere på skolen eller elever hadde snakket åpent om hvordan Liv hadde det hjemme – derfor var det heller ingen som forsto hvorfor hun plutselig måtte reise. Det bare ble sånn.

– Det føltes faktisk litt kleint. Jeg følte meg som den rare som bare måtte reise, uten at noen fikk vite hvorfor. Det føltes som en belastning, helt til jeg kom til Norge og fikk det bedre, sier hun.

Les også

Jeg er et såkalt «sårbart barn»

Alle trenger å bli sett og hørt

Da Liv kom til Norge og flyttet inn hos tanten sin opplevde hun for første gang å bli sett.  Hun var over seg av forbauselse og glede over små ting, som andre tar for gitt.

– Jeg husker godt en situasjon der tanten min ble sint på meg fordi vi hadde en krangel, og hun hevet stemmen mot meg. Etter at hun hadde hevet stemmen kom hun bort til meg og beklaget seg.

«Unnskyld, jeg mente ikke å heve stemmen, det var dumt», sa hun. Jeg ble forbauset over at noen kunne ta seg tid til å si unnskyld til meg – det å bli sett på den måten betydde mye.

Les også

– Det er lov å være forbanna!

Hun opplevde en tilnærmet normal hverdag med søsken og familieliv, og møtte etter hvert sin nåværende forlovede og samboer.

I dag har Liv gått flere år i terapi i Blå Kors Kompasset og hadde aldri kommet dit hun er i dag om hun ikke hadde begynt å samtaleterapi. I sommer gikk også moren bort, og hun har fått god hjelp hos Blå Kors Kompasset for å håndtere tanker og følelser i etterkant.

– Alle trenger å bli sett og hørt. Hele barndommen min var på andre menneskers premisser. Så da jeg flyttet til min tante i Norge og opplevde for første gang ekte kjærlighet, som ikke var tilslørt av alkohol, var jeg over meg av glede for at jeg kunne ha et normalt liv.

Liv mener at hjelpen burde kommet mye før.

– Jeg var heldig som hadde en familie som kunne hente meg og ta meg ut av marerittet, for å gjøre det bedre for meg. Langt fra alle har den muligheten. Derfor er det helt avgjørende at voksne ser og hører barn når de aner at noe ikke er slik som det skal, sier hun.

Hun understreker at det er aldri er barns ansvar å si fra når noe er vondt, men dersom man befinner seg i en slik situasjon der man opplever seg usynlig, er det viktig å forsøke si fra til en voksen man stoler på.

– Det kan være en lærer, en helsesykepleier, eller til og med en nabo. Fortell noen at du ikke har det bra og hva som skjer hjemme, selv om det kan føles vanskelig. Tør du ikke å si det med ord, skriv det på en lapp og gi den til noen du stoler på. Det viktigste er at du får sagt fra, avslutter Liv.

The post Barndomsminnene som druknet i alkohol appeared first on Blå Kors.

Serien «Gaming» har 4 episoder, og går rett i kjernen av problemstillinger som foreldre strever med i dag – knyttet til barn og unges dataspilling.

Foreldre overstrømmes i dag av tips og råd om hvordan de skal håndtere gamerbarna sine. Allikevel rapporterer foreldre om stor usikkerhet rundt hvordan de skal forholde seg til barnas digitale hverdag, og bekymringer rundt barnas dataspilling.

De fleste vil at barna skal ha et sunt forhold til dataspilling, men det er ikke alltid lett å finne gode kjøreregler for spilletid, aldersgrenser og sosial kontakt på nett.

Det å sette seg inn i barnas gamingverden kan virke både uoversiktlig, tidkrevende og kanskje også kjedelig. Med denne gamingserien ønsker Blå Kors å gi foreldre som famler en snarvei til økt innsikt.

En klokere gamingpappa?

I serien møter vi regissør, programleder og gamerpappa Egil Pedersen, som gjennom 4 episoder utforsker begreper som avhengighet, grensesetting, tidsbruk og grådighet. Han legger ut på en reise til ulike spillmiljøer og fageksperter. Uventede løsninger og nye tanker dukker opp.

For programleder og regissør Egil Pedersen ble arbeidet med serien en øyeåpner for ham på flere måter:

– Jeg har blitt mer avslappet i forhold til tidsbruken barna mine spiller. Jeg har skjønt at man heller bør ha fokus på at dagen skal inneholde litt variasjon framfor å telle minutter, forteller Pedersen.

Han erfarte at barn ofte skifter spillemønster. Den ene uka kan Fortnite bety alt, mens plutselig er det noe annet som fanger oppmerksomheten. Han mener det er viktig at man ikke gjør dataspilling til et konfliktområde.

Han lærte også, akkurat som i «den virkelige verden», så finnes det giftige miljøer innenfor dataspill, der verbal og seksuell trakassering forekommer. Det er derfor viktig at foreldre snakker med barna om opplevelser i spill, slik at det er enklere å fortelle om ubehagelige opplevelser i spillet.

– Sørg for at det er deg barna vil komme til når de opplever vanskelige ting i spillet, sier Pedersen.

Helt hekta

I en av episodene blir vi kjent med en familie der alle gamer. Moren, Heidi Sinding Larsen, påstår at hun er den i huset som spiller mest dataspill.

– Gjennom dataspill får du muligheten til å aktivt oppleve en ny verden. Når man lever et A4-liv er det derfor fint å spille innimellom, og få et adrenalinkick av å sitte i sofaen, sier gamermamma Heidi Sinding-Larsen.

– Det er menneskelig å være bekymret for ting man ikke helt forstår. Derfor skal det nok litt mer til å engasjere seg og stille spørsmål om dataspillingen, for en del foreldre, sier Sinding-Larsen.

Hun trekker fram at aktiviteter, som for eksempel håndball, er noe som vi foreldre kjenner igjen.

– Man vet hva håndball er og hvordan man skal forholde seg til det. Du har en ball, en bane og to mål. Dataspilluniverset tilbyr mye mer utover dette. Det kan sikkert være forvirrende og uoversiktlig for noen foreldre.

Hun mener det uansett er viktig å være nysgjerrig på hva barna holder på med i dataspillet.

– Det er enklere å håndtere konflikter rundt dataspilling og sette grenser, dersom man setter seg litt inn i dataspillene. Kanskje det til og med er litt gøy?

Foreldreparadokset

I følge en undersøkelse fra Blå Kors (2020) blant foreldre i Norge, rapporterer omtrent 50 % at de bekymrer seg over barnas dataspilling. Noen av bekymringene er tidsbruk knyttet til spillingen, bekymring for at barnet ikke er sosialt nok og frykt for at barnet skal bli avhengig av å spille.  

Samtidig svarer 50 % av foreldre i samme undersøkelse at de ikke er interessert i barnas dataspilling. Er det et paradoks?

En av fagpersonene vi treffer i dokumentaren er førsteamanuensis ved NTNU, Kristine Ask. Hun har forsket på spill og forholdet mellom samfunn og teknologi.

I følge Ask stammer bekymring for dataspill at det er et fenomen mange foreldre ikke forstår, fordi mange ikke har interesse for det. Et annet aspekt hun trekker fram er hvordan barndommen ser annerledes ut nå enn for 30 år siden:

– Før i tiden var man ikke bekymret for om det var lærerikt for barna å være ute i gata og leke. Det at de nå er både hjemme og et annet sted samtidig, er et nytt fenomen som mange foreldre ikke kjenner igjen fra sin egen barndom. Det får barndom til å fremstå som noe annet, og kan være drivende for en bekymring, kommenterer Ask i serien.

The post Blå Kors står bak en ny dokumentarserie om gaming på NRK appeared first on Blå Kors.

Da ansette vegret seg for å dra julebord etter trakasserende oppførsel, tok ledelsen i finanskonsernet Danske Bank grep om alkoholkulturen.

– Det rår store forventninger knyttet til hva en fest eller et julebord skal innebære. Når det blir så stort fokus på alkohol og man glemmer at poenget er å kose seg, bør man ta grep, oppfordrer Marthine Bodd Five, leder for Customer Service Delivery i Danske Bank.

Selv opplever hun et stort fokus på alkoholkonsum i næringslivet, særlig knyttet til aktiviteter som skjer i arbeidstiden.

– Forretningsmiddager, reiser og julebord er nok tre sentrale arenaer der mange arbeidsgivere tilbyr gratis alkohol til sine ansatte, og menneskene de møter. Det skaper en forventning om at alle skal drikke, og gjerne ett eller tre glass for mye, sier hun.

Engstelige for å komme på julebord

Five forteller at nye ansatte har vegret seg for å komme på julebordet etter å ha opplevd trakasserende oppførsel fra enkelte kollegaer.

– Det er ofte vanskelig for noen å si fra om uønsket oppførsel, spesielt om man er ny på en arbeidsplass. Da ønsker man jo å passe inn og ikke lage dårlig stemning. Da kan det hende man godtar mer enn man bør.

Hun legger til at det ofte er andre som sier fra på vegne av den som er krenket.

– Hvis en nyansatt, ung kvinne, har opplevd uønsket adferd – har det ved flere anledninger vært unge menn som har sett dette skje – og deretter sagt fra på deres vegne. Det viser kompleksiteten av problemet. Det bør være takhøyde for å si fra selv, sier hun.

Ledelsen sitt ansvar

I Danske Bank tok Five opp problemet i ledergruppene slik at hver enkelt avdeling kunne være sitt ansvar bevisst.

– Vi har tydelige forventningsavklaringer før eventer og julebord, der vi snakker konkret om alkoholbruk. Vi oppfordrer hvert team å unngå vorspiel på jobben før julebordet. På den måten blir ikke folk like beruset før de ankommer festen, noe som kan bedre situasjonen.

De har også sluttet å servere ubegrenset med alkohol på forretningsmiddager.

– Tidligere har det vært normal praksis å få gratis drikke til maten, men nå prøver vi å begrense dette til èn gratis enhet. Det opplever vi stor suksess med, forteller Five.

Hun er tydelig på at det er ledelsen sitt ansvar å ta grep når ansatte forteller om ubehagelig oppførsel.

– Det skal være trygt og gøy å feire sammen, og være sammen med kollegaer i lystig lag. Jeg synes alkoholen tar vekk fokuset fra det som faktisk er viktig. Man møtes jo for å bli bedre kjent, og få gode minner med de man bruker mye av tiden sin med, sier hun.

To sider av samme sak

Five legger til at problemer med alkohol på jobben er et tosidig problem.

– Finansbransjen er hard. Den er preget av mye stress og press til å prestere. Vi ser stadig at flere bruker rus og alkohol som en avreagering på arbeidshverdagen, forteller hun.

Lederen legger merke til at forventningsavklaringene i avdelingene har hjulpet, og at de ser gode resultater av det.

– Når vi snakker om hvordan vi ønsker at kulturen på vår arbeidsplass skal være, er det ikke bare de som opplever trakassering som hører på. De som drikker for mye vet ofte selv at de gjør dette. Når det blir tatt opp og avmystifisert i plenum tror jeg mange ser på dette som en påminner, og forhåpentligvis reflekterer over eget bruk.

Five understreker at det er lav terskel for både å oppsøke og få hjelp fra bedriftshelsetjenesten, dersom man sliter med eksempelvis alkohol.

– Dette noe som tas på største alvor, bemerker hun.

Les også

Leveren tåler mer alkohol enn relasjonene og jobben

Five håper at med mer åpenhet kan man bryte stigma på begge kanter.

– Det er ikke uvanlig å slite. Da er det viktig at det snakkes høyt om alkohol og rus fra arbeidsgivers side. På den måten kan det føles tryggere å oppsøke bedriftshelsetjenesten, uten å være redd for negative sosiale sanksjoner.

Five oppfordrer alle bedrifter til å ta en ekstra runde hos sine ansatte når det gjelder alkoholbruk.

– Jeg tror og håper at etter hendelser som MeToo-bølgen, har arbeidsgivere forstått ansvaret overfor sine ansatte. Det er arbeidsgivers ansvar at ansatte er komfortable på jobb. Det er viktig å huske på at et julebord er også jobb, selv om det er etter arbeidstid, mener hun.

The post Slik tok Danske Bank grep om alkoholkulturen på arbeidsplassen appeared first on Blå Kors.

Friske mocktails til selskapet

Mange drikker ikke alkohol på fest – av mange ulike årsaker. Allikevel er det lite fokus på gode drikkevarer uten alkohol – i forhold til hvor stort fokus alkoholen får i planleggingen av sosiale sammenkomster.

Det legges gjerne mye planlegging bak hva som skal serveres av drikke når man inviterer til fest – men det er som oftest kun forbeholdt drikke som inneholder alkohol. Vær raus med de alkoholfrie varene også, og gjør det enklere og mer attraktivt å velge alkoholfritt om noen ønsker det. Det er så mye hyggeligere enn å bli henvist til lunkent vann og søt brus.

I samarbeid med Vinmonopolet ønsker Blå Kors å bidra til å inspirere til spennende alkoholfrie drinker. Her er noen:

Virgin Mojito

En syrlig-søt drink med aroma av mynte og lime.

Dette trenger du:

En håndfull fersk mynte
1/2 lime
2 ts brunt sukker
ca ¼ liter sitronbrus – eller nøytralt mineralvann hvis du ikke vil ha drinken så søt
Lime og mynte til pynt

Slik gjør du:

Del en halv lime i fire biter og legg dem i et rocksglass sammen med sukker og mynte. Bruk en muddler eller en skje til å presse saften av limebitene. Det frigjør aroma fra limen og mynten. Ha i knust is og fyll opp med sitronbrus eller mineralvann. Rør og pynt med lime og mynte.

Virgin Mary

Den er smaksrik men ikke søt og du kan enkelt tilpasse krydderet etter hvor sterk du liker den. Drinken minner om en kald tomatsuppe og kan nesten fungere som et lite mellommåltid.

Mens drinken Bloody Mary er oppkalt etter den «blodige» engelske dronning Mary den første, har den alkoholfrie varianten navn etter jomfru Maria.

«Virgin» i navnet indikerer alltid en drink uten alkohol.

Dette trenger du:

Tomatjuice
Saften av ½ sitron eller lime
2-3 dråper tabasco
2-3 dråper Worcestershire sauce
Litt salt og pepper

En selleristilk til pynt

Slik gjør du:

Fyll et highballglass halvveis opp med isbiter. Ha i worcestershire sauce, tabasco, pepper og sitronsaft og rør rundt. Hell over tomatjuice og rør. Smak til med salt og pynt med en selleristilk.

Shirley Temple

Cocktailen ble oppfunnet i Beverly Hills på 1930-tallet og har navn etter den tidens store barnestjerne, Shirley Temple.

En drink som kombinerer søt eplesmak og ingefær.

Dette trenger du:

To deler ingefærøl
En del eplemost
Noen dråper grenadine
Et maraschino-kirsebær til pynt

Slik gjør du:

Kjøl ned et coctailglass med isbiter med hell ut isen før du lager drinken. Bland eplemost og grenadine og topp opp med ingefærøl. Pynt med et maraschino-bær.

Cocktailen ble oppfunnet i Beverly Hills på 1930-tallet og har navn etter den tidens store barnestjerne, Shirley Temple.

Is-sjoko-cola

En litt annerledes drink med sjokolade og hint av kaffe og cola.

Dette trenger du:

20 g mørk sjokolade
1 ts sukker
Litt sterk, varm kaffe
2 dl melk
1 dl iskald cola.

En sjokoladebit til pynt

Løs opp sjokolade og sukker i den varme kaffen, og hell blandingen i et highballglass med isbiter. Fyll på med melk og rør. Topp med cola. Smelt et hakk i sjokoladebiten med en varm kniv og sett den på kanten av glasset.

Hva trenger du?

Du trenger ikke så mye utstyr for å lage enkle og gode drinker hjemme, bruk det du allerede har på kjøkkenet, men noen ting er nyttige.

Du trenger en shaker, en sil og en muddler. En sitruspresse og en skreller til å strimle sitrusskall kan komme godt med. Ellers trenger du en skarp kniv og en lang skje til å røre med. En isknuser kan være nyttig, du får kjøpt rimelige, hånddrevne knusere til hjemmebruk.

Til de alkoholfrie drinkene klarer du deg med et decilitermål, men skal du lage drinker med alkohol, må du også ha et målebeger.

Begynn med disse tre ulike glasstypene:

Shortdrink/rocksglass – et lite, lavt glass i robust utførelse, der kan du muddle. Longdrinkglass/highballglass – et høyt rettkantet glass for bygging av drinker.
Cocktailglass – et klassisk, trekantet glass med stett for shakede, silte cocktails.

Slik velger du alkoholfritt til maten

I vinmonopolets butikkhyller finner du et godt utvalg av alkoholfrie matdrikker. Her kan du lese litt om hva Vinmonopolet anbefaler til menyen. 

Fisk og skalldyr

Smaken av havet er skjør, men om du steker eller griller sjømaten blir det litt mer smak. Likevel behøver du ikke tung skyts. Tenk mer at drikken blir som en sitronskvis til. Lyse og ferske eplemoster, eller eplemost med bobler, går fint. Lyse alkoholfrie øl likeså. Du kan godt blande eplemosten med mineralvann.

Biff og kjøttgryter

Til det rike nøtte- og karamellaktige preget i stekt kjøtt kan du enten gå for det som smaker likt eller det som er en kontrast. Mellommørke og mørke øl, som münchener og stout har de samme karamellaromaene. Eplemoster, og gjerne de tilsatt andre bær, har fruktighet som kontrasterer.

Grillmat

Grillsauser og marinader er søte og salte. Sammen med det litt brente preget fra grillingen krever det litt av det du drikker til. Mørke eller humlepregede alkoholfrie øl, som stout og IPA, har det som trengs. Den tydelige frukten, friskheten og den lille sødmen i eplemoster gir kanskje litt mer kontrast.

Til skikkelig potent grillmat kan du prøve cola.

Tapas og spekemat

Tapas og spekemat er først og fremst salt. Da er det fint med friskhet. Grunnsmaken umami i modne oster, tomater og spekemat demper fruktigheten i det du drikker til. Velg eplemost til tapas. Den har nok frukt og friskhet.

Asiatisk mat

Asiatisk mat er ofte sterk og med et pågående preg av kokos, koriander og ingefær. Til dette er det godt med den ferske fruktigheten og sødmen i eplemoster. Du kan også prøve hyllebærsaft og fruktjuice av mango eller ananas.

Ost

Hvit, blå, hard eller myk – det er ikke lett å finne drikke som passer til all ost. Men mange oster er både salte og smaksrike. Da er det greit med drikke som har tydelig fruktighet eller litt sødme, og gjerne en del friskhet. Rike eplemoster og vørterøl passer fint.

The post Vinmonopolet anbefaler appeared first on Blå Kors.

I den prisbelønte dokumentarfilmen «Kunstneren og Tyven» møter vi en sliten tyv i en daglig kamp, der hans største fiende er seg selv. I høst forteller tyven historien det ikke ble laget film om – sammen med Blå Kors Steg for Steg.

Det har gått to og et halvt år siden filmen ble spilt inn. Bertil Nordlands kamp tilbake til seg selv og samfunnet hadde bare så vidt begynt.

– De siste to-tre årene har ikke vært like spektakulære som filmens narrativ, men for meg personlig har det vært de viktigste årene. Det at jeg nå får jobbe for Blå Kors er en ny og viktig milepæl for meg, forteller Bertil Nordland.

Likheter fremfor ulikheter

Bertil Nordland sitter på et hotell i Kristiansand, etter en av mange visninger og påfølgende samtaler de siste ukene. Sammen med Blå Kors Steg for Steg forteller Bertil sin historie om hvordan han har opplevd seg selv, omgivelsene og systemet – i prosessen tilbake til et ønsket liv.

– Slik jeg ser det handler denne filmen om å bli sett som et helt menneske, noe som har manglet i mitt liv som rusavhengig kriminell. Jeg ønsker å rive ned noen forestillinger om rusavhengige, og vise at det er flere likheter enn ulikheter mellom folk:

– At mine grunnleggende behov er de samme som andres. Viktigheten av gode relasjoner, og at å bli behandlet med respekt betyr å møte de samme forventningene og kravene som alle andre, sier Bertil.

Like verdier

Bertil har vært innom mange behandling- og rehabiliteringstilbud de siste 20 årene. 9 år i fengsel har det også blitt. Blå Kors har han derimot hatt lite kontakt med, inntil filmdistributøren tok kontakt for å snakke om et samarbeid.

– Da jeg leste om Blå Kors Steg for Stegs tilbud sa jeg til min samboer: Dette er akkurat det tilbudet jeg hadde trengt i min prosess. Det individuelle fokuset, og ta ansvar for egen tilfriskning, fokuset på relasjoner, nettverk og medborgerskap, var noe av innholdet som traff meg.

– I tillegg tror jeg ikke det kun er jeg som ønsker å ta i bruk «det offentlige rom», og ikke kun delta på aktiviteter tilrettelagt for tidligere rusavhengige og kriminelle. For meg har det vært helt avgjørende å være en reell deltaker i samfunnet, på samfunnets premisser.

Huller i hverdagskompetansen

I samtalene med publikum forteller Bertil om sine huller i hverdagskompetansen. Om at han tidvis føler seg som en 18-åring når det kommer til en del elementære gjøremål. Bertil er snart 42 år.

– Det er klart jeg har mye å lære rundt det å leve et «vanlig» liv. Derfor synes jeg det er så fint at Blå Kors rekrutterer Tidgivere, «helt vanlige» folk, til å støtte mennesker som trenger det – ut i dette ukjente terrenget.

– Jeg har vært heldig og fått meg en streit samboer, og kommet inn i et studiemiljø og treningsmiljø hvor jeg får øvd meg opp daglig. Ikke alle er så heldige, og da kan en Tidgiver erstatte dette i en periode, sier Bertil.

Rådgiver i Blå Kors

Etter at samarbeidet med Blå Kors Steg for Steg ble en realitet valgte Nasjonal leder for Blå Kors Steg for Steg, Stig Søderstrøm, å tilby Bertil et 3 måneders engasjement som rådgiver.

– Vi skjønte tidlig at Bertil er mye mer enn en utrolig formidler av sin historie, og et viktig budskap. Han går siste året på Norges Idrettshøyskole, idrettsmedisin hvor han spesialiserer seg innenfor fysisk aktivitet for mennesker med rus og psykiatri-utfordringer.

– Dette går rett inn i vårt arbeid med å forsterke arbeidet rundt fysisk aktivitet i recovery-prosesser. Vi er veldig glade for at Bertil takket ja til engasjementet og han blir en viktig rådgiver for oss fremover, sier Stig Søderstrøm.

Bertil ser frem til å bruke sin erfaring og sin formelle kompetanse på noe han virkelig brenner for.

– Fysisk aktivitet og trening har vært helt avgjørende for min tilfriskning. Jeg har tatt CT av hjernen min underveis i prosessen, og bevist at jeg på seks måneder har oppnådd den samme dopamin-produksjonen som ville tatt 18 måneder uten trening. Det betyr at jeg har akselerert min tilfriskning med ett år i en svært kritisk fase.

Et hus av flere vegger

I dag består Bertils liv av familie, studier, jobb i Blå Kors, trening og motorsykler. For å nevne det viktigste.

Bertil er også utdannet tømrer og beskriver det slik:

– Dette er veggene i livet mitt nå, og det er viktig for meg at ikke alt står og faller på én vegg. Det har jeg prøvd. Derfor bygger jeg opp et reisverk som tåler at noe knirker eller kollapser. Det skjer i alles liv iblant, men den dagen vil jeg være rustet til å tåle det.

Bertil er stolt over å ha blitt en del av Blå Kors denne høsten.

– For meg er dette drømmejobben. Det har vært en lang vei til å føle verdi. Nå kan jeg også gi verdi.

The post Tyvens siste kupp appeared first on Blå Kors.

Denne julen blir annerledes. Julebord med jobben avlyses på de fleste arbeidsplasser. Allikevel har Vinmonopolet inntrykk av at folk flest drikker mindre under korona-pandemien, enn vanlig.

De fleste drikker det samme, men målinger viser at 20 % faktisk drikker mindre. Dette er i følge Hege-Lill Hagen Asp, kommunikasjonsrådgiver i Vinmonopolet, ikke overraskende.

I år flyttes julefestene fra byen og til hjemmene – der barna er. Det er vår største bekymring når det gjelder alkohol

Hege Lill Hagen Asp – Vinmonopolet

Hun kan fortelle at når landet opplever kriser, så drikker folk mindre alkohol. Dette kan man se på mønstre om folks alkoholvaner for eksempel etter terrorangrepene i New York 11. september 2001 og i Norge 22.07.2011.

Tettere samarbeid med Blå Kors

Blå Kors og Vinmonopolet ønsker å samarbeide tettere fremover. I likhet med Blå Kors ønsker Vinmonopolet å motivere befolkningen til å reflektere mer over egen drikking – og da særlig unge voksne.

– Vinmonopolets samfunnsansvar handler om ansvarlig salg av alkohol og  forebygge langing og regulere tilgjengelighet, forteller Asp.

Vinmonopolet ønsker å motivere unge voksne til å reflektere litt mer over egen drikking, og har laget flere kampanjer som tar opp langing, salg til mindreårige og ansvarlig salg av alkohol.

– De unge går foran når det gjelder alkohol og det er samtidig mye bedre utvalg av alkoholfrie drikkevarer å få tak i .

Les også

Kraftige grep om alkoholkulturen på arbeidsplassen

“Hverdagsdrikking” blir mer normalisert

Vi drikker oftere enn før, og «hverdagsdrikking» blir mer og mer normalisert. Alkohol har blitt mer finkultur og det er trender og mote knyttet til forbruk, hva man drikker og på hvilken måte.

Blå Kors og Vinmonopolet ønsker at alkoholfrie drikkevarer skal få økt status i sosiale og festlige lag.

– Vi må slutte å kalle alkoholfrie drikkevarer for «alternativer», sier Asp. Hun mener at vi må begynne å tenke på alkoholfrie drikkevarer som fullgod drikke når man inviterer til sosiale lag inn mot jul.

Vi må slutte å kalle alkoholfrie drikkevarer for «alternativer»!

Hege Lill Hagen Asp – Vinmonopolet

Økt fokus på festdrikker uten alkohol

– I Vinmonopolet skal vi legge til rette for gode opplevelser og være en veiviser i de gode smakene – helt uavhengig av alkohol, fortsetter Asp.

– Salget vårt viser at kundene våre setter pris på gode festdrikker uten alkohol, noe som blir enda viktigere i juletid og nyttårsfest.

Hun viser til at alkoholfritt er blitt en stor varegruppe hos Vinmonopolet. Det siste året solgte de nemlig 110 000 liter mer alkoholfri drikke enn champagne!

La deg bli inspirere av Hege Lill`s alkoholfrie drikkemeny til julematen

Aperitif

Gløggsecco
1 del eplegløgg og 3 deler Nosecco spumante

Gnista Floral Wormwood

on the rocks eller med tonic

Forrett

Rakfisk i lefse
Richard Julin Blanc de Blanc

Mikkeller Drink in the Snow Xmas Ale

Hovedrett

Ribbe med surkål

Eplemost

Pinnekjøtt med rotmos
Nøgne Ø Julefri

Eplemost med aronia

Dessert

Multekrem
Dessert De Luxe epledessertvin

The post Vinmonopolet og Blå Kors ønsker mer fokus på alkoholfrie drikkevarer appeared first on Blå Kors.

Høringssvar fra Blå Kors til ny lov om pengespill    

Blå Kors viser til høringsbrev av 29.06.20 med invitasjon til å avgi høringssvar om forslag til ny pengespillov.  

Høringsbrev- og notat fra Kulturdepartementet

Ønsker en helhetlig spillpolitikk

Vi vet at det i Norge i dag er omlag 55.000 problemspillere og 122.000 moderate risikospillere. Blå Kors håper endringene det legges opp til, ved å samle ansvaret hos ett ansvarlig departement, vil sørge for en mer helhetlig spillpolitikk. 

Hensynet til dem som sliter med spillavhengighet og deres pårørende bør alltid veie tyngre enn økonomiske hensyn.    

Styrke Lotteritilsynets virkemidler

Blå Kors er opptatt av at loven blir vedtatt og fylt med nødvendig innhold og tilstrekkelig med ressurser, noe som er helt avgjørende for at Lotteritilsynet skal kunne klare å drive kontroll- og tilsynsvirksomhet på en tilfredsstillende måte. 

Vi er derfor fornøyde med at lovforslaget tar til orde for å styrke Lotteritilsynets virkemidler for å sike at pengespill skjer i sikre former. At Lotterinemda i fremtiden skal være klageinstans for alle Lotteritilsynets enkeltvedtak på pengespillfeltet er en fornuftig løsning.

Ved å gå fra tre klageinstanser til en, håper Blå Kors det blir enklere å sanksjonere og slå ned på overtramp av loven.    

Enerettsmodellen   

Blå Kors er fornøyd med at det slås fast at enerettsmodellen skal videreføres og styrkes. Enerettsmodellen er den modellen som best ivaretar hensynet til spillansvarlighet, blant annet fordi man beholder en politisk styring av spillfeltet.

Blå Kors er tilfreds med at det i loven tydeliggjøres at å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill er lovens hovedformål.

Loven skal sikre at pengespill skjer på en ansvarlig måte. Blå Kors er fornøyd med at lovforslaget understreker at tilbyderne av pengespill blir pålagt et større ansvar enn i dag, gjennom strengere risikovurderinger og tiltak som skal hindre ulovlige spill.    

Utfordret av aktører

Det er problematisk at enerettsmodellen blir utfordret av aktører som ikke har tillatelse til å tilby spill i Norge, og denne utfordringen må møtes med et sterkere vern av dagens modell, ikke ved å åpne for de som i dag bryter loven for å få tilgang til det norske markedet.

Spillmarkedet er i rivende utvikling og dette må følges nøye. For å kunne sikre nye tiltak for å verne enerettsmodellen må det settes inn tiltak etter hvert som teknologien gir nye muligheter.    

Blå Kors mener:    

• Framtidens norske pengespillmodell må ha et ansvarlighetsnivå som tilsvarer minimum det eksisterende ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell.    
• Raske spill med høy risiko for avhengighet, og markedsføring av disse, må begrenses.    
• Nettsider som ikke har tillatelser i Norge, må utestenges på en mest mulig hensiktsmessig måte. Dette er gjennomført i flere europeiske land, deriblant Danmark.    
• Det må på plass en pop-up-løsning (såkalt DNS-varsling) som skal gi informasjon dersom en forbruker prøver å gå inn på en side som ikke har tillatelse til å tilby spill i Norge. Blå Kors ønsker fortgang i utredningen og iverksettingen.    
• Norske myndigheter må fortsette arbeidet mot andre lands myndigheter for å stoppe eller begrense ulovlig spillreklame gjennom kontakt med aktuelle myndigheter og gjennomgang av regelverk på området.    
• Betalingsformidlingsforbudet må effektiviseres ved behov.    

Ansvarlighetsregime   

Norge ligger i dag langt framme i internasjonal målestokk når det gjelder ansvarlighet og krav om registrering og identifisering av nye spillere, beløpsgrenser og tidsbruksgrenser. Vi mener at screening av spilleratferd er en forutsetning for å lykkes med ansvarlighet og forbrukerbeskyttelse.

Det ligger også mye trygghet i en enerettsmodell under statlig kontroll, der eier til enhver tid har mulighet til å gripe inn. Ved å åpne for en kommersiell konkurransesituasjon på spillmarkedet må alle aktører kunne følge de samme spillereglene. Vi vil da miste Norsk Tipping som en motor i utviklingen av ansvarlighetsregimer.

Vi ville etter all sannsynlighet fått et marked der alle aktørene i større grad tilpasser seg regelverket – og eventuelt utnytter gråsoner – i stedet for at vi har én aktør som kan pålegges å drive utvikling av ansvarlighetsregimer.    

Blå Kors mener om ansvarlighetsregime:    

• Ansvarlighetsregime for spillere må gjelde alle lovlige spill i Norge, også Rikstoto og  bingotilbydere/databingo. Krav om registrerte spillere, felles tapsgrenser, obligatorisk PlayScan etc. må være likt hos alle lovlige tilbydere av pengespill.    
• Forbudet mot ulike typer bonusordninger må opprettholdes.    
• Gjeldsregisteret bør evalueres jevnlig for å sikre at det fungerer på ønsket måte.   
• Det skal være lett å melde seg ut og reservere seg mot “de raske” spillene. Vi hører pasienter fortelle at det er enkelt å få tilgang, og vanskelig å reservere seg.   
• Virkningen av endringen i 30-sekundersregelen må evalueres, og tilbakeføres dersom endringen har gitt negativ utvikling når det gjelder problemomfang blant bingospillerne.    
• Det bør settes inn økt innsats for å nå bingospillere med hjelpetiltak mot spillproblemene.   

Penge- og dataspill   

Dataspilling er til stor glede for barn, unge og voksne. Utvikling av nye ferdigheter, mestringsfølelse og samspill med andre er viktige og positive sider av dataspill. Samtidig ser vi at for noen barn utvikler spillingen til et problem, og dataspill kan være en kilde til konflikt i mange hjem.

I en undersøkelse Ipsos nylig har gjort for Blå Kors, rapporterer 49% at de er bekymret over sitt barns spilling. I tillegg ser vi at grenseoppgangen mellom dataspill og pengespill utviskes, ved at det også kan bli store økonomiske tap knyttet til dataspilling gjennom kjøp i spill. 

Dette er bekymringsfullt.  Dataspill kan også føre til avhengighetsproblematikk og tap av kontroll over tids- og pengebruk, på samme måte som ved pengespill. Blå Kors er primært opptatt av pengespillpolitikken, men i forebyggings- og behandlingsspørsmål vil også dataspillavhengighet være omfattet.   

Blå Kors mener om penge- og dataspill:     

• Det bør arbeides mot at barn utsettes for skadelig reklame på ulike spillplattformer    
• Det bør komme på plass et forbud mot loot-bokser/ forundringspakker.    
• At kunnskapen om dataspill må økes hos både foreldre og de unge selv.  

Markedsføring    

Norske seere utsettes for ulovlige TV-reklamer for pengespill fra utenlandske spillselskap hver dag. 

I tillegg kommer den massive eksponeringen for spilltilbydere innenfor enerettsmodellen – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping, som gjennom sportssponsing, egne program i beste sendetid og egne reklamefilmer er med på å alminneliggjøre spilling og skape sosial aksept.

Vi vet fra forskning at spillreklame påvirker særlig sårbare spillere og mange av våre pasienter forteller om hvordan spillreklame trigger spillingen deres.    

 Blå Kors mener om markedsføring:      

• Brudd på regelverket må møtes med sanksjoner. Loven må bli fylt med nødvendig innhold   og nok ressurser.   
• Forskrifter i den nye loven må legges opp slik at det går an å straffe aktører i Norge for medvirkning til ulovlig markedsføring, for eksempel ved bøtelegging ved brudd på regelverket.    
• Lovlig markedsføring må begrenses, særlig knyttet til de mest risikofylte spillene, som slott-spill eller hjulspill.   
• Informasjon om tapersjanser for hvert spill skal vises tydelig.   
• Informasjon om vinnersjanser for hvert spill skal vises tydelig.

The post Ny pengespillov appeared first on Blå Kors.

Økt alkoholbruk, psykiske utfordringer, dårlig råd og konflikter i familien oppgis som hovedårsak til hvorfor mange unge gruer seg til jul.

Det viser Blå Kors sin ferske undersøkelse, som er gjennomført av Ipsos, blant unge i alderen 12 – 18 år.  

Julen er ekstra vanskelig for mange 

Utfordringer og problemer knyttet til rus og psykisk helse forsterkes ofte i ferie og høytider.

– Julen er som et forstørrelsesglass der det fine blir finere og det vonde blir vondere. Mer drikking hjemme og psykiske utfordringer er blant hovedårsakene til at julen som skulle være en hyggelig høytid blir vanskelig for mange, sier divisjonsdirektør i Blå Kors, Kjetil Haga.

Juleminner fra oppveksten er noe som barn tar med seg hele livet, både på godt og vondt.

– Barn og unge som opplever at foreldrene drikker for mye lever i en form for konstant beredskap som er veldig belastende, forklarer Haga.

Flere sliter i koronatiden 

Koronasituasjonen bidrar også til at dagene oppleves som tunge for mange. I undersøkelsen svarer hele 37% av ungdommene at pandemien gjør livet vanskeligere.

Ofte er skole og fritidsaktiviteter trygge holdepunkter i en ellers uforutsigbar hverdag. Fraværet av struktur i hverdagen kan forsterke utfordringer og det som er vanskelig.  

– Mye av det menneskelige nærværet er redusert på grunn av pandemien. Mange av de som har utfordringer og sårbare sosiale nettverk kjenner på enda mer utenforskap nå, sier Haga. 

Les også

Når angst og uro blir en del av hverdagen under pandemien

Barn og unge trenger å bli sett 

– Det er viktig å se barn og unge rundt seg som har det vanskelig. Der har vi alle et ansvar. Ikke undervurder betydningen av en telefon, et vennlig blikk eller en ekstra oppmerksomhet. 

– Alle barn og unge fortjener en trygg og god julefeiring. I Blå Kors jobber vi med dette, og alle kan bidra til at et barn eller en ungdom i sitt nærmiljø kan få en litt bedre juleopplevelser dette året, forteller Kjetil Haga.

Les også

Barndomsminnene som druknet i alkohol

Hovedfunn:

• 1 av 10 barn og unge gruer seg til jul. 
• 1 av 3 barn og unge mener korona-situasjonen har gjort livet vanskeligere for dem. 

The post 1 av 10 unge gruer seg til jul appeared first on Blå Kors.

Høringsinnspill fra Blå Kors

Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat om endringer i helse- og omsorgstjenestelovens § 6-2 nytt pkt. 13 – Innføring av krav om at kommuner og helseforetak skal avtale hvordan de sammen skal planlegge og utvikle tjenester.

En oppsummering av hva Blå Kors mener:

Vi støtter at det innføres krav i helse- og omsorgstjenesteloven om at samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene også skal inneholde en konkret beskrivelse av hvordan avtalepartene sammen skal utvikle og planlegge tjenestene.

Gitt de forhold som er redegjort for i denne høringsuttalelsen, mener vi det er helt nødvendig at også ideelle aktører tas inn som en likeverdig part innen Tverfagligspesialisert behandling (TSB) i de prosesser som er beskrevet i høringsnotatet.

Ideelle aktører er også en betydelig leverandør av tjenester på lokalt/kommunalt nivå utenfor TSB-området. I den videre tjenesteutviklingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er det viktig at dette arbeidet også inngår og medregnes.

Struktur og samarbeid

Høringsnotatet legger innledningsvis til grunn at det er helseforetakene og kommunene som skal inngå avtaler, men at også ideelle med avtale med den offentlige helsetjenesten vil inngå i helsefellesskapene og at de enkelte helsefellesskapene derfor vil kunne ha behov for ulike tilpasninger i samarbeidsstrukturen.

I lys av denne strukturen er det behov for samarbeidsavtaler mellom helseforetak, kommuner og ideelle aktører.

Ideelles rolle

 Etter vår oppfatning understreker høringen viktigheten av at felles planlegging innebærer mer enn å sende hverandres planer på høring. Det innebærer å identifisere behovene som skal dekkes, sammen konkretisere hvordan kommunale tjenester og spesialisthelsetjenestene må utvikles for å dekke disse behovene og deretter gjennomføre konkrete tiltak for å oppnå en slik utvikling.

Dette vil etter vår oppfatning berettige behovet for at de ideelles rolle må omtales som en likeverdig part i samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.

Ideelle aktører – en likeverdig part

I departementets merknad til lovbestemmelsen under kap. 7 fremgår det blant annet at kommunene og spesialisthelsetjenesten sammen skal utvikle og planlegge tjenester. Innen TSB vil det være hensiktsmessig at det tydeliggjøres at de ideelle aktørene trekkes inn i denne planleggingen på en likeverdig måte – i tråd med hva statsråden har uttalt.

Ikke minst vil det være nødvendig å avklare og tydeliggjøre hvilken rolle de ideelle skal ha i beslutningsprosessen. Det vil være helseforetak som i mindre grad har egne tilbud innen TSB, men der ideelle leverandører utgjør den største delen av tjenestetilbudet.

I en slik situasjon vil det være av stor betydning at ideelle tas med i planleggings- og beslutningsprosessen fra start som en likeverdig part.

The post Planlegging og utvikling av tjenester appeared first on Blå Kors.

Høringsinnspill fra Blå Kors

Som en generell kommentar støtter Blå Kors  forslaget om åpen innleggelse/retur hvis pasienten har takket nei til tilbud om oppfølging etter overdose. De fleste behandlingsenheter har ventetid, slik at rask re-innleggelse kan minske risiko for ny overdose. Det bør vurderes om 48 timers åpen retur er tilstrekkelig. 

Hva mener Blå Kors:

Om egenandel:

Blå Kors er av den oppfatning at egenandel i store deler av Tverfagligspesialisert behandling (TSB) bør fjernes. Å kreve egenandel av disse pasientene gjør at mange av dem vegrer seg for å benytte helsetjenester og behandling. En overdose er både livstruende og et tydelig symptom på forverring av en kronisk tilstand. Da må vi ikke sette økonomiske hindringer i veien for videre behandling og hjelp.

Koordinering av pakkeforløp:   

Blå Kors mener at ansvaret for koordinering skal være på øverste systemnivå.  Det anbefales at utøvelsen av koordineringen bør være nær driften. Blå Kors mener også at samarbeid mellom klinikker som yter tjenester innen denne sektoren vil måtte styrkes, ikke bare mellom klinikker internt i foretaket.

Koding etter rusmiddeloverdose:

Vi ser det som problematisk at det ikke er knyttet koder til dette i pakkeforløpet. Dette gjør det vanskelig å sikre at pakkeforløpet for oppfølging etter rusmiddeloverdoser følges etter hensikten.   Manglende koder medfører i tillegg vanskeligheter med å holde en oversikt over overdoser i Norge. 

Bruker og pårørendemedvirkning:

Vi stiller oss bak anbefalingen om at behandlere på alle nivåer bør ha en overdoseforebyggende samtale, og at det bør lages en kriseplan for personer med overdoserisiko. Det bør imidlertid være tydelig hvem som har ansvaret for å utarbeide en slik kriseplan, da mange av disse personene har lite kontakt med spesialisthelsetjenesten.

The post Oppfølgning etter rusmiddeloverdose appeared first on Blå Kors.

Julens gleder stod i sterk kontrast til livet da «Camilla» (32) møtte Blå Kors for første gang.

Hun følte på en ensomhet som ikke handler om å være alene i verden. Men den som handler om å føle at alle andre har noe trygt og godt, men som man selv ikke klarer å være en del av. Hun kunne ikke si god jul – og faktisk tro på det. Brutte relasjoner, ustabile familieforhold og savnet av det som aldri helt ble som hun ønsket, skygget for en gledelig julehøytid.

Mammalivet ble ikke som forventet

Høsten 2015. Det som skulle være den lykkeligste tiden ble vond. Mens løvet begynte å gulne, dagene var kortere og kveldene mørkere. Den tiden på året som også bringer med seg tyngre dager. Som nybakt mor var «Camilla» grepet av fødselsdepresjon. I tillegg var nettverket magert.

Gjennom helsestasjonen fikk hun kontakt med Blå Kors Barnas Stasjon. Det forebyggende tiltaket for småbarnsfamilier. Der nettverksbygging, bedre foreldrekompetanse og bedre samspill internt i familien er noe av kjernen i arbeidet. Fokuset er relasjonen mellom barn og foreldre.

– Det var fra start en veldig fin plass å være, akkurat med det man er. Det har åpnet opp for at jeg er tryggere som mor. Både fordi jeg får et pusterom, men også fordi jeg i samspill med sønnen min har fått en trygg tilknytning.

Sammen med samboeren har de sønnen «Victor» (5). Alle tre har vært en del av Blå Kors sitt tilbud i disse årene. Det har gitt den lille familien et viktig moment i livet. De er samlet og de opplever å være en del av noe som gir en helt spesiell mening, der de er mer tonet inn.

Gjennom samspill fremmes trygg tilknytning mellom foreldre og barn. I dette vil barn oppleve seg forstått, og de vil hjelpes til å bli i stand til å regulere sine egne følelser.

Verdien av åpenhet

«Camilla» vet i dag at det er av stor verdi å være åpen om følelser. Gjøre det som er best for seg selv, uten å tenke så mye på hva alle måtte mene. Stole på egne ferdigheter. Hun vet i dag at det er essensielt for at andre skal forstå hennes ønsker og behov, og at hun gir beskjed når andre tråkker over hennes grenser. Blå Kors Barnas Stasjon har ufarliggjort den ærligheten.

– Det å være trygg i seg selv som forelder er ikke alltid like lett. Livet er ikke en rett og ukomplisert vei.

Brått kommer uønskede avstikkere. I dette har det vært et uvurderlig gode å ha hvile i det Blå Kors Barnas Stasjon gir fra seg.

Les også

1 av 10 unge gruer seg til jul

– Verner om oss som familie

– Det er noe med helheten der. De verner om oss som familie. Jeg kjenner at de har gitt meg en styrke, som også er tilstede i meg når ting ikke går som planlagt. I begynnelsen var det litt rart å snakke om ting som var vanskelig. Men det ble naturlig og lettere å jobbe seg gjennom det etterhvert.

Det er lett å miste troen på egne muligheter. De som jobber på Blå Kors Barnas Stasjon går inn som medmennesker og medvandrere. Det handler om å bli en tydelig person. Da må man først bli tydelig for seg selv. Selv om man ikke alltid ser utveien, opplever «Camilla» at hun har fått nok lys. På den måten at hun er sterk i seg selv.

– Det gjør noe med deg som menneske. Jeg opplevde at jeg trengte nettopp dette, slik at jeg står tryggere i egne valg. Det er viktig å lære seg å sette grenser, noe jeg ikke var så tydelig på før.

Les også

Vi ser for oss lykken, men virkeligheten er ikke alltid slik

Et rikere nettverk

– Gjennom Blå Kors Barnas Stasjon har vi fått mange nye venner, som vi også møter privat. Dette er mennesker med ulike erfaringer som søker det samme som oss. Jeg setter veldig stor pris på det sosiale som ligger til rette, smiler «Camilla».

Når 32-åringen snakker om tilbudene til Blå Kors trer det frem en spesiell ro. Noe som er rikt i seg selv fordi man får være sammen med ulike skjebner der alle har sine livsutfordringer. Alle lærer noe av å være knyttet til det fellesskapet Blå Kors gir. Enten den er familiesamtaler, foreldrekursing, nettverksbygging, ferietilbud, barnesamtaler, egen terapi eller fedrekurs som styrker fars bånd til barnet.

Det legges til rette for at man skal finne sin plass og sin egen verd, slik at man som familie får sitt rom, der de er trygge i seg selv og derav kan gi den omsorgen barna trenger.

– Alle disse møtene har på hver sin måte gitt oss muligheten til å skape gode minner. Helt spesielt er selvfølgelig Blå Kors minJUL, da julen er barnas høytid. Jeg ser hvordan sønnen vår koser seg sammen med andre barn. De møter nissen og de får gaver, det er musikk og god mat. Han synes det er stas å være med.

Høytiden trigger det sårbare

Fra egen barndom sitter minnene og følelsene. Selv om noen er fine, trigger også høytiden det sårbare. Nederlagene kommer til syne og forsterkes. I dette har Blå Kors minJUL blitt en viktig motsats til det som før var preget av uro og stress.

– Vi ønsker hverandre en gledelig jul, men for mange intensiveres ensomheten. Ensomhet kan være så mangt og den er en sterk kontrast til all lykken som julen ofte forbindes med. Midt i all gleden er det også en sorg for mange mennesker. Noe av dette står helt sentralt i det Blå Kors Barnas Stasjon gir fra seg, erklærer hun.

– I dag slapper jeg mer av. Ikke bare fordi jeg får fri fra organisering, men fordi alt ligger til rette for at jeg kan kose meg på en sånn måte at konflikter ikke får innpass, forteller hun videre.

– Jeg føler meg veldig privilegert

Reidun Danielsen føler hun har verdens beste jobb. Hun vet hun er en del av noe som gjør andre mennesker glad. Gjennom alle årstider. Hun peker på kjernen i all medmenneskelighet, den som dreier seg om respekt og selvrespekt. Videre åpner hun ydmykt om inkludering. For det handler om å gi rom for mennesker.

– I denne jobben møter jeg familier med ulik bakgrunn og ulike behov. Man strever med forskjellige ting og det kan være vanskelig å be om hjelp. Mange familier bærer med seg en tung bør av utfordringer. Ulike forhold gjør at mange familier mangler forutsetninger eller ferdigheter til å gi barna sine en trygghet.

– Her jobber vi med forebyggende tiltak. Vi har barnet i fokus, legger hun begeistret til mens hun gjør klar esker med aktiviteter til det nært forestående juleverkstedet.

Det lukter jul rundt Reidun. En av hennes primære oppgaver er forebygging. Det gjøres på mange vis i hennes jobb, men i forbindelse med julen søkes det å bidra ytterligere til at det tennes små gnister av håp og julestemning hos de familiene som er tilknyttet Blå Kors. Familier som på en eller annen måte har fått sin glede mørklagt.

– Dette er kjærkomment for familier som lever med utfordrende livssituasjoner, slik at de kan slappe av i seg selv og derav oppleve glede sammen med andre. Dette er en plass hvor man er seg selv med hele sitt, uten at man skal bli møtt med skepsis, fortsetter hun.

Blå Kors Barnas stasjon avdeling Trondheim har 9 ansatte, med ulike ansvarsområder. Reidun sørger for alle måltider, og aktiviteten rundt kjøkkenet, og hver fredag er hun ansvarlig for en aktivitetsgruppe.

Julen er følelser

Julen er tiden hvor familien står i sentrum. Å være forelder i en slik tid, men mangler forutsetningene for å gi barna gode opplevelser, er både tungt og ensomt. For noen barn er også julen en tid som mangler magi, de har ikke sommerfugler i magen, men klump i brystet.

– Når referanserammene er så fragmentert og minnene så mørklagte, lever man for håpet. Når julens mørke dager nærmer seg er det vanskelig å se for seg fremtiden, nettopp derfor er dette tilbudet så viktig. Familiene koser seg, de får en god opplevelse. I dette vises det hva en julefeiring kan være.

Reidun har 20 års erfaring fra barne- og ungdomsarbeid, de siste to årene har hun jobbet i Blå Kors. Som miljøarbeider skulle hun ende opp å bli en viktig støttespiller for flere familier, noe hun trives svært godt med. Hun bringer til bords at Blå Kors er opptatt av at foreldre blir den beste versjonen av seg selv, og at de betyr mye for sine barn.

– Foreldre er viktige for barna sine, uavhengig av kjønn. Selv om tilbudene er for foreldre, er det oftest flest mødre tilstede. Like fullt er det viktig å løfte frem den viktige rollen fedre også har, påpeker hun.

– Når familier, foreldre og barn kommer sammen her, opplever de bedre forutsetninger for å mestre den fremtiden som kommer. I dette skapes et lite håp, som gjør mye for hverdagen og livskvaliteten, sier Reidun i det hun lukker en eske med pepperkakedeig og marsipan.

Hver sin eske med forundringer

Esken inneholder jul. I forkant av selve feiringen julaften skal 11 familier med ulik bakgrunn, alle tilknyttet Blå Kors på et vis, være med på juleverksted. Men sine ulike behov og ulike utfordringer skal de sammen ta del i julebakst, nisser og engler. Hver sin eske med forundringer.

Alt fra akrylmaling og pensler, juleklistremerker, papp og pynt. Engler og nisser. Aktiviteter som skal til for å skape en flott ramme rundt julens høytid. Sammen som familie. Liten eller stor.

– Juleverkstedet holder jeg sammen med to frivillige, smiler hun i det hun innbydende åpner opp om hvilken fin mulighet dette er til å bli kjent før julekvelden. Vi spiser grøt sammen og når verkstedet er over for denne gang, får alle familiene ta med seg eskene hjem slik at de kan bruke dette videre i adventstiden. Det er noe forebyggende i det også, samtykker hun.

Forebygging. Den mangetydige og positivt ladede betegnelsen søker å ivareta så vel som skjerme barn for opplevelser som kan skade deres utvikling. I arbeidet på Blå Kors gis det både trygghet og omsorg, til både barn og voksne, og deres sentrale mål er å sikre barn en god utvikling samtidig som de styrker foreldrenes kompetanse.

– Det er et eventyrlig sted

Blå Kors minJUL er en rusfri feiring for barnefamilier, med elementer fra julaften. En opplevelse som gir nye og varige minner knyttet til glede. Det setter viktige spor i et barnesinn, som på veien videre i livet styrker følelsen av egenverd.

– I år skal 16 familier feire julaften på idylliske Kvilhaugen Gård. I julepyntede lokaler, blant lukten av julemat og nostalgisk julestemning. Dette er det femte året for Blå Kors minJUL i Trondheim, og mitt andre år som ansvarlig. Jeg må virkelig si at det er en rørende opplevelse å få være med på å gi barn denne opplevelsen. Barna stråler og koser seg. Det vises godt.

Hun trekker frem egne opplevelser av tradisjoner og verdien av julen, som hun selv opplevde som barn. Når hun i dag kan bidra med å spre dette videre, vet hun at det gir en spesiell styrke på veien, da julen minner om giverglede og samhold.

– Jeg er selv veldig glad i julen. Det er fint å være en del av noe som gir andre samme muligheten. Det er mange som trenger hjelp, i år er det kanskje ekstra vanskelig fordi mange er permitterte og noen har mistet jobben. Det skal ikke alltid så mye til, bare det å være i fellesskap med andre mennesker er av verdi.

Reidun sier avslutningsvis at det er viktig å anerkjenne foreldrerollen, selv når den er vanskelig. Selv om det kan oppleves å være store forventninger fra samfunnet til i denne livsfasen, der du skal delta i arbeidslivet, følge opp barna på skolen og i fritiden. I tillegg skal du være i god form, ha god økonomi. Senk heller skuldrene, lyder rådet fra Reidun.

– Det er viktig å se de rundt oss

«Camilla» og familien går inn i den kommende høytiden med glede. Like fullt setter hun ord på at mens de fleste forbinder julen med omtanke for andre. Tradisjoner og stemning. Familietid og glade barn. Er det noen som kommer fra familier med mye utrygghet.

Samtidig som alle andre begynner å glede seg til jul, blir mørket veldig tungt for andre. Hennes egen oppvekst opplevdes å ha gitt lite rom for å kjenne på glede, med årene som gikk jaget hun seg i stedet opp i frykten for å ikke skape noe bedre for sønnen sin, enn det hun selv har vokst opp med.

– Denne følelsen av å ikke strekke til eller leve opp til forventningene har tatt stor plass, forteller «Camilla» og fortsetter.

– Når man bærer på en historie som trigges i høytidene, er det spesielt viktig for oss at vi kan få være en del av Blå Kors minJUL. Julen kan være spesielt ensom når man ikke har de gode minnene, det gir en følelse av å være utenfor samfunnet.

Nå står familiens tredje julefeiring med Blå Kors minJUL for dør. Som familie kjenner de på en enorm takknemlighet. Sønnen er en del av et fellesskap og glede. Den som tilhører julen. Nå vet de at det finnes lys, midt i mørket. Et håp. En mening.

«Camilla» er anonymisert av hensynet til barna og øvrige familiemedlemmer.

The post Å grue seg til høytiden som «alle» gleder seg til appeared first on Blå Kors.