Vonde minner presset på i høytidsdager. Julen viste på en måte tydelig hvem som var «innenfor» og «vellykket», og hvem som ikke var det, forteller «Anette» (43).

Julen. Kjærlighetens tid. Den kaldeste og mørkeste tiden på året som er vevet inn i et nett av forventninger. Der mange samles i hjemmets lune rede for å nyte høytiden, mens man reflekterer over året som gikk, og tider som skal komme. Julen forventes å vekke gleden av familiehygge der den skal gi et bilde på familiens ve og vel.

De fleste gleder seg over en gryende julehøytid. Barnas tid. Der julens lukter er fulle av løfter om det gode. En vellykket feiring bekrefter julens styrke og samhold. Men en mislykket jul sår tvil.

Virkelighetens familieliv er ikke alltid harmonisk

– Mange barn håper på en god jul, men mange skor seg også for skuffelser og nederlag. Ikke alle barn har glede av den stemningsfulle høytiden, legger «Anette» til i det hun fortsetter å snakke åpent og innsiktsfullt om livet. Det er mangefasettert.

Virkelighetens familieliv er ikke alltid harmonisk. Det er sterke følelser, uro, konflikter og usikkerhet i mange hjem. I desember forsterkes alt. Måneden lastet med adventslys og stjerner, der uker er fylt av juleønsker, og spørsmål om hva vi ønsker oss til jul.

Som mor kjente hun på en utilstrekkelighet og hun beskriver julen som et forstørrelsesglass. Den forsterker det som er bra, men også det som er vondt.

Stillheten etterpå

– Jeg mistet søsteren min til selvmord på nyttårsaften i 2001. Hun ble bare 33 år gammel. Psykisk sykdom tæret på livet hennes, til slutt orket hun ikke mer. Det er vondt å kjenne på. I omgivelsene rundt oppstod det en knugende stillhet.

«Anette» minnes kvelden hvor blålysene fra ambulanse og politi kastet lange skygger av blått inn i vinterlandskapet. Alvoret slo en stram knute om pusten. Mens andre feiret et nytt år velkomment, mistet familien et liv. De sterke kontrastene var overveldende.

Opplyste, lune vinduer med stemningsfulle mennesker bak. Utenfor i den kalde natten stod familien til «Anette». De gråt. Hun minnes den grunnløse sorgen søsteren bar på, og den smerten det er når selvmord ser ut til å være den eneste utvei.

Les også

Å grue seg til høytiden som «alle» gleder seg til

Gå fremover emosjonelt

Å gå fremover er ikke det samme som å gå videre, sier «Anette» i dag. Hun vet at smerte og sorg fra et tap aldri vil forsvinne. Ingen kan slette disse følelsene, men man kan lære seg å leve med det.

I dag er “Anette” gift. Hun traff mannen siden for 10 år siden. På hver sin kant hadde de med seg skjellsettende erfaringer. Han hadde to barn fra et tidligere forhold. Hun en sønn fra før. Mine og dine barn skulle tas hensyn til.

Etter halvannet år kom deres første felles barn. 14 måneder etter kom pike nummer to. Med tre barn fra tidligere ekteskap, ble familien en ny konstellasjon av mange erfaringer og følelser.

– Å være foreldre rommer både den største gleden og den dypeste bekymringen. Når begge barna til mannen min fikk spiseforstyrrelser, forstod vi at dette handlet om utvendige signaler på at noe var galt innvendig.

Maktesløs

– Vi ble stresset av daglig å prøve å håndtere relasjoner hvor man på en måte føler seg overkjørt og utenfor kontroll. Det er som å slå hull på sin egen selvfølelse som forelder når barna strever.

Til slutt kan man ende opp med å føle seg som et offer for omstendighetene. Maktesløs. Det er vondt når barna lider. Uansett hvor gamle de er. Det er både skremmende å forstå det som skjer, og det presser på en redsel for ikke å være god nok som forelder.

– Familien ble så fanget i bekymringer og uro at vi ikke lenger klarte å heve blikket, meddeler hun og fortsetter.

– Det var da vi kom i kontakt med Blå Kors Barnas Stasjon. På dette tidspunktet var vi langt nede som familie. Vi hadde et inderlig ønske om å trives, men vi nådde ikke opp til forventningene våre. Alt endte i konflikter.

Det handler om å lære seg å fungere i livet og familien trengte hjelp til å bli en velfungerende flokk. «Anette» er åpen om at det var viktig å finne nye måter å kommunisere på. Se hverandre. Gi hverandre plass. Det var også viktig å lære seg hvordan de skulle plukke skuffelse fra hverandre, samt lære av den.

Ta et valg og velg bort noe annet

– Alt koker ned til valg. Livet består av små og store valg. Endring forutsetter at vi tar noen valg som kan være krevende. Men selv om mange av dem er vanskelige, enten du er barn eller voksen, handler det om å gjenvinne makt og myndighet i eget liv. I dette er jo vi foreldre viktige rollemodeller.

– Våre valg er i stor grad avgjørende for hvordan vi selv får det.

Livserfaringene deres har ikke bare enkle svar, men de har fått nok lys til å gå ett skritt om gangen. De er bevisste på hvordan samfunnet de lever i påvirker dem i hverdagen, og hvordan de kan være nyttig for å se det felles menneskelige i det å ha både oppturer og nedturer i livet.

Å leve innebærer et ansvar for eget og andres liv. Det handler om å velge, ikke bare det som er godt for oss selv, men også det som er godt for andre.

Vi har alle feil, ingen er perfekte

– Fokuset på idealbildet kan ofte føre til at vi glemmer oss selv der vi er. Vi forholder oss ikke til virkeligheten, men å være uperfekt ligger i vår natur, og er en del av det å være menneske. Jeg mener dette står helt sentralt i julen, forventningene er urealistiske, og det er en av årsakene til at dette er en vanskelig tid.

Julen er barnas tid. Det er disse det handler om. Men ikke alle barn har det bra. Vi kan bli så oppslukt av forventninger og stress at vi glemmer hva som er viktigst. Barn med dårlige erfaringer fra julen betrakter den utenfra. Fordi de bærer på erfaringer bare de selv kan kjenne dybden av.

Her står Blå Kors sitt arbeid helt sentralt. De er en viktig motsats i møte med livshistorier der de bidrar med å forløse vanskelige følelser. Familien til «Anette» opplever at det fellesskapet de møter her, speiler samfunnet mer oppriktig.

– Blå Kors minJUL er et arrangement som vi har fått gleden av å være med på siden start. Her møter vi mennesker med ulike erfaringer, men hvor vi alle har lært å finne gleden selv om livet kan være tøft.

– Sannheten er jo at livet kan være vanskelig i større eller mindre grad for de aller fleste. Vi lærte oss å kjenne vår vei. Nå lever vi det livet vi har og det reddet ekteskapet vårt, smiler «Anette».

Gir bort håp til jul

Fortellingen fra gammelt av, om «Piken med svovelstikkene», er en viktig påminner om at ikke alle har det like lett i julen. For familier i vanskelige livssituasjoner, særlig barn og unge, er tilbudene til Blå Kors ensbetydende med noe skapende. De gir barn og deres familier forutsetninger for å bygge et liv videre på en tryggere grunn.

«Anette» er tydelig på at den beske virkeligheten inneholder mange sårbare mennesker. Julen er en spesielt dårlig tid å ha det vanskelig på. Men det betyr ikke at vi kan slutte å bry oss i januar. Mennesker som er ensomme i julen, er det resten av året også.

Les også

1 av 10 unge gruer seg til jul

Ny innsikt i hva familietid og jul består av

– Julen skal jo være den fineste tiden, og Blå Kors minJUL har gitt oss som familie en ny opplevelse. I stedet for å trigge vonde minner har denne langsomhetens tid i det private rom blitt lettere å bære. Det som var en uvelkommen gjest av stress, forventninger og konflikter har blitt en tid vi gleder oss til.

– Vi har fått en ny innsikt i hva familietid og jul består av, og den har ingenting med det perfekte å gjøre. Vi fikk hjelp til å bryte med gamle mønstre og vi har i ettertid jobbet veldig bevisst med å ikke ha det så strevsomt.

«Anette» tar nesten sats når hun sier det. Men dette brenner hun for, og hun setter utfor med full entusiasme. Hun snakker om det uperfekte på inn- og utpust, med en smittende latter tett på.

– Dette er så viktig for meg, det er min fanesak. Det uperfekte! Vi må omfavne dette mer, avslutter hun.

«Anette» er anonymisert av hensynet til barna og øvrige familiemedlemmer.

The post Vi ser for oss lykken, men virkeligheten er ikke alltid slik appeared first on Blå Kors.

Det ble julekvelden på forskudd for Blå Kors Chat-senter da medlem av Stortingets familie- og kulturkomité, Jorunn Lossius (KrF), vel to uker før jul kunne overrekke en bevilgning på 2 millioner kroner.

– Dette sikrer driften for SnakkOmPsyken.no i 2021, sier Anette Gausdal, virksomhetsleder for Blå Kors Chat-senter.

Chat-tjenesten SnakkOmPsyken er en nasjonal tjeneste i regi av Blå Kors. Den daglige driften er lagt til Blå Kors Chat-senter i Kristiansand. Tilbudet startet opp sent i 2019, og har siden hatt omtrent tusen henvendelser hver måned fra ungdom som sliter.

– Vi er avhengige av tilskudd. Uten denne bevilgningen ville vi måttet nedbemanne kraftig i 2021, forteller Gausdal.

– Behovene er ikke blitt mindre

– Er det noe vi politikere jobber mye med, så er det barn og unges psykiske helse, og opptrappingsplanen som kom på plass i fjor. Med pandemien som bakteppe, er ikke behovene som barn og unge har når det gjelder psykisk helse, blitt noe mindre, sier Jorunn Lossius.

Det var en svært glad Anette Gausdal som mandag ettermiddag tok imot Jorunn Lossius i lokalene til Blå Kors Chat-senter.

Vært spente på fremtiden

– Vi har vært veldig spente på hvordan fremtiden for SnakkOmPsyken.no ville bli. Vi hadde ikke midler til å fortsette driften slik det har vært frem til nå. Pengene fra Stiftelsen Dam og Folkehelseprosjektet i Agder, som har finansiert driften frem til nå, ville ikke vært nok til driften i 2021, forteller Gausdal.

– I forrige uke hadde vi klar en budsjett-enighet mellom fire partier på Stortinget. Av og til har vi mulighet til å gjøre noen omprioriteringer innen hver budsjettramme. Pengene som nå kommer, hentes fra tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge. Så får vi se hva vi kan klare å få til videre, fortalte Jorunn Lossius.

– Et av de mest anerkjente tilbudene

Lossius la til at hun har fått et svært godt inntrykk av det arbeidet som SnakkOmPsyken.no og Blå Kors Chat-senter gjør.

Anette Gausdal sa at SnakkOmPsyken.no er en tjeneste som er med på å forebygge psykisk helse for ungdom. Tjenesten er et lavterskeltilbud. Der andre chat-tjenester og hjelpetelefoner i stort grad er bemannet med frivillige, er det kun fagutdannet personell som betjener chat-linjene hos SnakkOmPsyken.no.

10.000 henvendelser

– Vi har i dag åpent søndag til torsdag fra klokken 15 til 21. I løpet av de månedene vi har drevet, har vi tatt imot nesten 10.000 henvendelser. Vi klarer å besvare omkring 80 prosent av alle henvendelser, og kunne klart mer dersom vi hadde hatt midler til å bemanne opp ytterligere, kunne Gausdal fortelle Jorunn Lossius.

– Vi er utrolig takknemlige for pengene vi har fått, og vi lover å gjøre vårt aller beste for å gi ungdommene som tar kontakt en best mulig tjeneste, la Gausdal til.

Blå Kors Chat-senter samarbeider med Alarmtelefonen, et tilbud til barn og unge som opplever omsorgssvikt, og de to aktørene henviser til hverandre når henvendelsene gjør det aktuelt.

Også eldre ungdom sliter

Under pandemien handler mange av henvendelsene om psykisk helse. Unge forteller om mye håpløshet, og flere skriver at de ikke ønsker å leve lenger. Mange melder også at de sliter med de nære familierelasjonene, og opplever å bli mobbet, hetset eller ikke forstått av søsken og foreldre.

– Vi er i utgangspunktet en tjeneste for barn og unge i alderen 9-19 år, men har sett at flere unge i aldersgruppen 20-25 år også tar kontakt. Vi tror mange av disse er studenter som sliter, opplyste Anette Gausdal i gjennomgangen hun hadde for Jorunn Lossius.

The post Driften er sikret for SnakkOmPsyken.no appeared first on Blå Kors.

Liv elsket foreldrene sine. Hun elsket det som var fint; å reise på gratiskonsert i parken, spise is på hjørnet og sykkelturer, men alt ble raskt skyggelagt av det som skulle ødelegge de fine minnene.

– Det var veldig koselig å være ute i parken med foreldrene mine, helt til klokka bikka åtte og de hadde drukket for mye. Da var det ikke noe hyggelig lenger.

Fram til Liv var 8 år bodde hun i Danmark med sin mor og far. Hun forteller om en barndom der begge foreldrene drakk mye og ofte, og om et system som sviktet henne.

Ble ikke hentet i barnehagen

– Når moren til et barn aldri kommer og henter i barnehagen, så synes jeg det burde ha blinket noen røde varsellamper hos de barnehageansatte. Det er godt mulig de forsøkte å gjøre noe med det, men jeg merket aldri noe til den hjelpen, forteller Liv.

I dag bor 28-åringen i Oslo sammen med forloveden, og forsøker leve et godt og stabilt liv.

– Stabiliteten jeg ikke hadde som barn har jeg vært opptatt av å få i voksen alder. Jeg setter stor pris på de små tingene i hverdagen, som gjør at jeg føler meg trygg. For rutiner var det få av i oppveksten, sier hun.

– Det var en uforutsigbar oppvekst å ha min mor som mamma. På grunn av psykiske utfordringer, i kombinasjon med alkohol, opplevde jeg henne som veldig dramatisk. Hun kunne bli veldig sint og veldig oppgitt, helt plutselig. Det ble jeg sliten av.

Hun har sterke minner om å våkne om natten av mareritt og ønske trøst av en mor, som ikke var tilstede.

– Hver gang jeg våknet av mareritt om natten drømte jeg alltid om at jeg kunne komme løpende ned og få trøst av mamma, men da jeg våknet var festen allerede i gang hjemme. Jeg kunne høre at de voksne festet og drakk nede i underetasjen. Jeg lærte å klare meg selv, sier hun.

Livbøyen

Til tross for et turbulent liv med foreldrene, som nå begge har gått bort, opplevde Liv å ha en livbøye av voksne som kunne hjelpe henne med å holde hodet over vann, og få hverdagen til å gå rundt.

– Jeg priser meg lykkelig over at mamma og pappa hadde et nettverk av venner som stilte opp da foreldrene mine var for fulle eller for syke.

– Selv om de var fulle på natten og ikke kunne smøre matpakke, var det alltid en eller annen som kunne komme og ordne mat til meg eller hente meg i barnehagen. Det gjorde jo at livet på et vis kunne gå rundt, for oss alle.

Hun legger ikke skjul på at dette gjorde at problemene ikke ble tatt på alvor.

– Problemene ble aldri løst, de ble bare dekket over av at andre leverte og hentet meg, og sørget for at jeg hadde rene klær dagen etter. Dette var overfladiske ting som ikke gjorde noe med selve roten til problemet, nemlig at foreldrene mine slet og at jeg trengte hjelp, sier hun.

Å være sisteprioritet

Noe av det vondeste med en barndom med foreldre som drikker for mye alkohol, forteller Liv om følelsen av å bli satt til side og alltid være sisteprioritet.

– Jeg visste at de valgte alkoholen over meg, og festene over de hyggelige kveldene vi kunne hatt sammen. Hvis vi fant på noe ekstra hyggelig var det bare for at det skulle se fint ut fra utsiden, for eksempel om vi hadde besøk av venner, der det var andre barn involvert, sier hun.

Dersom hun hadde venninner på besøk kunne foreldrene orke å dra i parken eller på tivoli, for å framstå som en normal familie, Liv forstod at dette alltid handlet om de andre barna og ikke henne.

– Jeg visste at de aldri ville gjøre noe sånt for bare min skyld. Derfor følte jeg at jeg alltid levde på andres premisser, at ingen lyttet til meg. Noen ganger følte jeg meg bare som en veskehund, som bare satt der helt stille, uten å ha noe jeg skulle ha sagt.

Julen 1999

Da hun var fylte 8 år skulle livet ta en ny og viktig vending. Faren hadde gått bort til kreftsykdom, og mamma’n hadde mange kjærester etter ham – alle med like store alkoholproblemer.

– Jeg har blitt fortalt at rundt jul- og nyttår i 2000 hadde mamma planer om å forlate den nye kjæresten sin, men det skjedde aldri. Kanskje var det morsinstinktet som kicket inn, for da hadde hun henvendt seg til min tante og luftet tanken om at kanskje det var best at jeg flyttet til dem.

Så gikk månedene. Liv hørte ingenting på lenge før det plutselig kom en beskjed i takt med vårsola.

– Det var så absurd, for jeg fikk vite at jeg skulle flytte en uke i forveien. Og for meg var det vanskelig å forstå hvor kort en uke var; på den tiden skulle jeg rekke å ta farvel med vennene mine på skolen og innstille meg på et helt nytt liv.

– Selv om det var godt at det skulle skje, så husker jeg det som noe som ble vanskelig. Grunnen var at det var så mye hemmelighetshold, sier hun.

Ingen lærere på skolen eller elever hadde snakket åpent om hvordan Liv hadde det hjemme – derfor var det heller ingen som forsto hvorfor hun plutselig måtte reise. Det bare ble sånn.

– Det føltes faktisk litt kleint. Jeg følte meg som den rare som bare måtte reise, uten at noen fikk vite hvorfor. Det føltes som en belastning, helt til jeg kom til Norge og fikk det bedre, sier hun.

Les også

Jeg er et såkalt «sårbart barn»

Alle trenger å bli sett og hørt

Da Liv flyttet inn til tante og onkel i Norge opplevde hun for første gang å bli sett. Hun var over seg av forbauselse og glede over små ting, som andre tar for gitt.

– Jeg husker godt en situasjon der tanten min ble sint på meg fordi vi hadde en krangel, og hun hevet stemmen mot meg. Etter at hun hadde hevet stemmen kom hun bort til meg og beklaget seg.

«Unnskyld, jeg mente ikke å heve stemmen, det var dumt», sa hun. Jeg ble forbauset over at noen kunne ta seg tid til å si unnskyld til meg – det å bli sett på den måten betydde mye.

Les også

– Det er lov å være forbanna!

Hun opplevde en tilnærmet normal hverdag med søsken og familieliv, og møtte etter hvert sin nåværende forlovede og samboer.

Liv har vært i terapi hos Blå Kors Kompasset, og hadde aldri kommet dit hun er i dag om hun ikke hadde fått hjelp. I sommer gikk moren bort. Da fikk hun god oppfølging hos Blå Kors Kompasset, for å håndtere tanker og følelser i etterkant.

– Alle trenger å bli sett og hørt. Hele barndommen min var på andre menneskers premisser. Så da jeg flyttet til min tante i Norge og opplevde for første gang ekte kjærlighet, som ikke var tilslørt av alkohol, var jeg over meg av glede for at jeg kunne ha et normalt liv.

Liv mener at hjelpen burde kommet mye før.

– Jeg var heldig som hadde en familie som kunne hente meg og ta meg ut av marerittet, for å gjøre det bedre for meg. Langt fra alle har den muligheten. Derfor er det helt avgjørende at voksne ser og hører barn når de aner at noe ikke er slik som det skal, sier hun.

Hun understreker at det er aldri er barns ansvar å si fra når noe er vondt, men dersom man befinner seg i en slik situasjon der man opplever seg usynlig, er det viktig å forsøke si fra til en voksen man stoler på.

– Det kan være en lærer, en helsesykepleier, eller til og med en nabo. Fortell noen at du ikke har det bra og hva som skjer hjemme, selv om det kan føles vanskelig. Tør du ikke å si det med ord, skriv det på en lapp og gi den til noen du stoler på. Det viktigste er at du får sagt fra, avslutter Liv.

The post Barndomsminnene som druknet i alkohol appeared first on Blå Kors.

Blå Kors Barnas Stasjon i Oslo og de andre avdelingene i landet gjør det de kan for å gi flest mulig gode minner gjennom adventstiden, julen og romjulen. For familier som sliter med ulike utfordringer blir julen en forsterker av det som er vanskelig i hverdagen.

– Julen er på ingen måte avlyst, men feiringen blir annerledes i år. Vi gjør det vi kan for å opprettholde aktiviteter og tilbud innenfor gjeldende smittevernsregler fra sentrale myndigheter og kommunen. Målet er gode juleopplevelser for alle dem som bruker og er en del av tilbudet vårt, sier Sophie Leenderts, virksomhetsleder ved Blå Kors Barnas Stasjon Oslo.  

Les også

Å grue seg til høytiden som «alle» gleder seg til

Julen er en utfordrende tid 

Blå Kors Barnas Stasjon er et tilbud til familier med barn i alderen 0-12 år i sårbare livssituasjoner, som ønsker nettverk, aktivitet og støttende foreldreveiledning.

Det er mange barn og familier som ofte har det vanskelig når julen kommer. Dårlig råd, lite nettverk, psykiske utfordringer, og økt rusbruk kan være noe av årsakene til dette.  

– Blå Kors Barnas Stasjon Oslo opplever at mange familier ønsker å bli med på ulike juleaktiviteter. Aktivitetene gjennomføres i mindre, men flere grupper. De strenge smittevernstiltakene gjør at vi må være fleksible og tilby enda bedre kvalitet og individuell oppfølgning, for den enkelte familie, sier Leenderts. 

Varierte tilbud 

Det kommer til å være et variert aktivitetstilbud gjennom jule- og adventstiden, og romjul på Blå Kors Barnas Stasjon.  

– Det blir blant annet juleverksted, baking, utedager, bålkos og måltidsfelleskap. Totalt blir om lag 150 personer med på ulike aktiviteter de nærmeste ukene, sier Leenderts.  

I tillegg blir det delt ut juleposer med litt mat, godis og individuelt tilpassede gavekort. I posene er det ulike ting som kan skape aktivitet for familien i julen. Vi kommer til å dele ut poser til 96 familier med til sammen rundt 270 personer.

Les også

Vi ser for oss lykken, men virkeligheten er ikke alltid slik

Et viktig holdepunkt 

Ofte er barnehage og skole trygge holdepunkter i en ellers uforutsigbar hverdag. Fraværet av struktur i hverdagen forsterker problemene i forbindelse med julehøytiden. Her blir Blå Kors Barnas Stasjon et viktig holdepunkt for mange familier, også i romjulen.

Mye av det menneskelige nærværet er redusert på grunn av pandemien. Mange av de som har utfordringer og sårbare sosiale nettverk har det derfor ekstra vanskelig nå. Vi opplever at flere familier isolerer seg og er redde.   

– Heldigvis har vi god relasjon til familiene vi er i kontakt med, hvilket gjør at vi raskt kan fange opp utfordringer og bistå ved behov, sier Leenderts.   

– Felles er et ønske om en trygg og god advent – og juletid for barn og foresatte. Med på julefeiringene er ansatte i Blå Kors Barnas Stasjon. Det legges ned stor innsats og kreativitet for å få til noe for nettopp de vi er til for, avslutter Leenderts.  

The post Blå Kors Barnas Stasjon avlyser ikke julen  appeared first on Blå Kors.

– Å være Tidgiver har gitt meg en mulighet til å utforske eget tankesett, forteller Cecilie Jeanette Rodahl (33), som mener frivillighetsrollen er en verdsatt oppgave som består av å gi av sin tid.

De frivillige i Blå Kors heter tidgivere. Det handler om å ta ut det beste i mennesker. Gi mennesker tid og rom der de kan vokse, lære og føle.

Cecilie åpner opp om at det å gi av seg selv kort og godt handler om å styrke andres evne til å overleve dagene. Når hun forklarer rollen sin, åpner den opp om at hun gir medmennesker en bekreftelse på at de er verdt noe.

Anerkjenner mennesker

– Blå Kors minJUL omfavner noe veldig viktig, noe jeg tenker at vi i dagens samfunn trenger mer av.

Tidgivere forstår mennesker i lys av hva de har opplevd. Det er noe håpefullt og anerkjennende i disse møtene. Hun erfarer noe som berører henne og som får henne til å reflektere.

Hun opplever at hun blir motivert til å gå imot samfunnets fokus på det overflødige. Julen handler om mennesker. Det å kunne glede andre. Blå Kors minJUL er et speil på noen ekte. Det er sorg. Smerte. Følelser. Glede. Takknemlighet.

– Det gis en ny tid til de familiene som ellers kjenner på mange tunge følelser.

Sårbarhet kan være resultatet av å ha levd et krevende liv. Det kan handle om en opplevelse av ensomhet eller mislykkethet. Eller fattigdom. Den som oppleves å frarøve barna et verdig liv.

– Vi møter hverdagshelter

Disse familiene står i livet sitt. Selv når det er tappet for glede. De får ikke presseoppslag for sin tapperhet, men de betaler en høy pris for sitt strev. Hver dag.

Cecilie erfarer at Blå Kors minJUL fjerner brodden i noe av det vonde. Hun snakker om at når vi har det vondt tilbringer vi mye tid inne i oss selv. Vi bekymrer oss, grubler, angrer og kverner over alt vi ikke får til. Når man møter andre som er åpne, flyttes oppmerksomheten utover.

– Det skapes en pause, men også inspirasjon. Jeg håper de føler seg sett, og at ingen føler fordømmelse, meddeler hun og fortsetter.

– Vi trenger alle hjelp på et tidspunkt i livet. Når høytiden nærmer seg kan vanskelige følelser bli overveldende. Det er vel noe med all gleden som presenteres rundt om, sammen med bildet på en lykkelig familie.

Selveste julekvelden. Dagen etter lille julaften og før første juledag. Den som er preget av sterke følelser. Gode, men for noen også vonde. Julen er nostalgi. En tennplugg av lengsel, men for noen en tid de helst vil komme fordbi.

– Disse trenger solidaritet. Å møte familier som opplever å komme til kort, mennesker som erfarer at tryggheten er borte og gleden vanskelig å finne, minner meg på det ansvaret jeg har som medmenneske.

Les også

1 av 10 unge gruer seg til jul

Tar øyeblikkene tilbake

– Tiden vi bruker på andre mennesker forbedrer livskvaliteten og den daglige tilnærmingen til andre, beskriver Cecilie. Frivilligheten fører med seg ettertanke.

Samfunnet skaper mer enn hva vi trenger. Disse familiene kjenner på nettopp denne virkeligheten. Derfor er det så fint å få være en del av noe som senker forventningene og tar øyeblikkene tilbake.

– Jeg føler selv at jeg har et godt liv, det å gi fra seg tid koster lite, erfarer Cecilie.

Det er lett å leve i sin egen boble

Menneskemøter gjør noe med refleksjonsrekken. Norge er et av verdens rikeste land. Hvordan kan ha seg at det blir flere og flere fattige her i landet? Ulikhetene blir større og tydeligere. Fattigdommen påvirker livet til dem det gjelder, slik at de ikke har mulighet til å leve et fullverdig liv.

– Gi litt av tiden din, råder Cecilie. I et samfunn der det er lett å etterstrebe det perfekte, men som i stedet stenger av for sårbarheten i menneskelivet. Den som er et felles menneskelig eksistensielt grunnvilkår.

De som kommer for å delta på Blå Kors minJUL har anerkjent sin sårbarhet. De er modige. For disse handler det om å få styrke når man føler seg som svakest.

Jeg investerer i tid for det større gode

Som ansvarlig for Blå Kors minJUL har Svetlana Dudaitiene (38) har møtt mange skjebner. Mennesker som på en eller annen måte er frarøvet troen på det gode i livet, noe som blir ekstra synlig i julehøytiden.

– Det er lettere å eie sin egen tid når man står sammen med andre, selv om det kan kreve mange krefter å komme seg.

Svetlana bekymrer seg for det kollektive velværet og trekker frem tiden vi lever i. Med inntrykk fra mange kanaler.

– Når vi eksponeres for bildene av det perfekte, blir de mest sårbare enda mer sårbare. Vi får hele tiden presentert andres lykke på digitale flater. Mange blir smertelig minnet på sin egen utilstrekkelighet.

Mennesker trenger det som er ekte. Et bilde avkler ikke prosessen bak. Vi ser bare resultatet. Når det bygges relasjoner på dette får vi ikke med oss den sårbarheten som er en del av livet.

Jul er fredens høytid

En viktig påminner om det jordnære. Noe lunt. Hyggelig. Der man tar frem det gildeste man har. Som Tidgiver er målet å spre varme og glede gjennom en tradisjonell norsk julefeiring.

– Håpet er at alle som deltar skal få gode minner.

Å være tilstede, er den fineste gaven vi kan gi andre. Det er også noe av det fineste vi kan få. Andres tid. Tid er også å være oppmerksom på det som foregår rundt oss.

Svetlana er opptatt av at det har vært lite sosial kontakt mellom mennesker i snart et år, men snakker varmt om en annerledes julefeiring.

– Jeg erfarer at arrangementet er verdsatt uavhengig om det må holdes ute eller inne.

Begeistret forteller hun om en annerledes julekveld i innerst i en stille bakgård. Med elementer som når hjertet av norske tradisjoner. Det skal bli lunt. Harmonisk. Mellom granbar, stjerner og lukten av jul skal Blå Kors minJUL by på ulike stasjoner fylt med julemat, presanger, aktiviteter og nisser. Alt akkompagnert med kjente julesanger.

Les også

Vi ser for oss lykken, men virkeligheten er ikke alltid slik

Håp kan aldri være «feil» eller «falskt»

Svetlana snakker innsiktsfullt om at man kan få et godt liv på tross av det som tynger. Mot ikke er fravær av fortvilelse, men snarere evnen til å gå videre tross fortvilelse. Hun snakker klokt om lykke. Den man lett kan forveksle med at skal komme enkelt. Men lykke kommer ikke. Lykke er noe vi kjenner innenfra.

– Den som søker glede uten å oppleve sorg, vil lett miste gleden, er min erfaring. Da blir vi ute av stand til å sørge, men også å elske. Lidelse vil alltid være en del av samfunnet fordi det er en del av livet.

Håp kan lindre lidelse. Sammen finner man til håpet. Inspirert av felleskapet. Håpet er fremtidsorientert, aldri «sant eller usant».

– Håp er dypt personlig og man bestemmer selv håpets innhold, meddeler hun og legger til.

– Som Tidgiver kan vi gi lytte til tanker og følelser, veilede og kanskje bidra med håpets muligheter. Når vi er sammen på julaften, og er en del av fellesskapet med andre, vil kanskje gleden kunne bane vei for nytt håp, avslutter Svetlana og gleder seg over å få være sammen med alle familiene på julaften.

The post Det handler om å gi verdi appeared first on Blå Kors.

I 12 år har Anne Maurseth jobbet som bartender i hovedstaden, og opplever en økning i etterspørsel av alkoholfri drikke. Annes favoritter til alkoholfrie juledrinker finner du nederst i saken.

Opp en etasje, over Håndslag i Oslo, ligger baren Andre Til Høyre, som drives av Anne Maurseth. Baren er innredet som en lekker privat leilighet, og har som ambisjon å tilby en stemning du ikke finner noe annet sted i byen. Der finner du drinkene folk snakker om – både med og uten alkohol.

Anne Maurseth er kjent som en av Oslos dyktigste bartendere. Maurseth har blitt en foregangsfigur når det gjelder å servere alkoholfritt.

Økning etter alkoholfri drikke

– Jeg opplever en økning her i Norge – etter alternativer som er alkoholfritt, som kan måle seg med drikke som inneholder alkohol, forteller Anne Maurseth, daglig leder for Oslo-baren Andre Til Høyre.

Maurseth forteller at den tidligere mangelen på alkoholfrie alternativer gjorde at bargjester måtte ta til takke med et glass juice, eller noe som skulle ligne en drink, en såkalt «fake drink». Et viktig mål som bartender har for Anne vært å gi gjester et likeverdig alkoholfritt tilbud.

Gode smaker

– I andre storbyer jeg har jobbet i, som London og New York, har det lenge vært stor kultur for å drikke uten alkohol. Mye på grunn av et økt helsefokus. Det er litt som at trendbølgen har truffet Norge litt senere enn andre land. Nå har heldigvis vi også fått øynene opp for å drikke alkoholfritt, som er både digg og et sunt alternativ, sier bartenderen.

Bedre stemning og mindre fyll

Etter å ha fått mer alkoholfritt på menyen, og oppfordret gjester til å smake, opplever Maurseth at de alkoholfrie alternativene har blitt mer populære. Hun merker også en forskjell på stemningen.

– Når folk kommer og skal kose seg med dem man bryr seg om, er det å kunne ta en pause fra alkoholen, eller noen ganger velge det helt bort, med på å gjøre stemningen bedre og kvelden lenger. Har man noe alkoholfritt i glasset er det også en samtale-starter. Er man på sjekker’n skal det ikke stoppe en å velge noe uten alkohol, smiler hun.

Alkoholfritt i juletiden?

Maurseth legger til at alkoholfrie alternativer er lett å tilberede, og noe hun håper flere vil forsøke seg på hjemme – særlig nå i juletiden hvor fokuset på god drikke og mat er stor.

– Vi vet at i en tid der vi tvinges til å være hjemme og utestedene er stengt, vil folk likevel kose seg. Da håper jeg at flere vil utvide horisonten når det gjelder smaker og tradisjoner. Kanskje prøve seg på en hjemmelaget alkoholfri drink som et alternativ?

#saveyourdrink

For et par år tilbake ble det stor suksess med kampanjen #saveyourdrink. Dette var et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Oslo kommune. Hensikten var å skape årvåkenhet rundt å ikke drikke så mye i julehøytiden.

Som bartender var Maurseth med på kampanjen og budskapet deres var tydelig.

– Det handler om at det er innafor å ta en pause fra alkoholen. Drikk og kos deg med noe annet som er like godt, om ikke bedre, sier hun.

I kjølvannet av MeToo-bølgen

Kampanjen kom i kjølvannet av MeToo-bølgen og bevisstgjøringen av seksuell trakassering i forbindelse med inntak av alkohol, for eksempel på julebord eller hjemmefester. Etter denne kollektive oppvåkningen i samfunnet kan hun fastslå at alkoholfritt har blitt viktigere enn noen gang.

– Kjenner man at man holder på å miste hemninger, eller ser andre som gjør det, er det å ta en pause og «spare drinken» (#saveyourdrink) et lurt grep som gjør bra for både deg selv og andre. Dette gjelder like mye ute på byen som innenfor hjemmets fire vegger, poengterer hun.

Annes alkoholfrie favoritter til juledrinken

Jule-Fizz

4 cl klementin juice

2 cl ferkspresset sitronjuice

1 cl stjerneanis sirup (oppskrifter følger) 

2 cl eggehvite (kan sløyfes for vegansk alternativ)

4 cl Everleaf, alkoholfri bitter aperitivo (kan også sløyfes hvis man ikke har)

Ha alle ingredienser i en shaker, evt et syltetøyglass med lokk om man ikke har barutstyr hjemme, det funker også veldig fint. 

Shake hardt i cirka 1 minutt, uten is. Da vil du lage et fint og tett skum av egget. Ha så isbiter til randen av beholder, sett på lokk,  og shake hardt til du hører de knuses. 

Bruk en hawthorne sil eller tesil til å helle over i et høyt drinkglass(highball). 

Pynt med tørket eller fersk sitron, og gjerne spiselig glitter i gull! 

Eple Toddy

Serverer 10 personer: 

1 liter kvalitets eplejuice

1 liter sterk brygget chai te, tenk 5 teposer til 1 liter vann

0,5 liter ferskpresset sitronjuice

0,5 liter sukkerlake (oppskrift følger) 

5 ssp smør

Brygg først 1 liter te, og la stå med teposer i minst 30 minutter. 

Ha så alle ingredienser i en kjele, og varm opp på middels varme til blandingen når cirka 70/80 grader. Den trenger ikke koke, men skal ryke godt av gryta, og smøret skal ha smeltet.  

Serveres i te,- eller kaffekopper, gjerne med en pepperkake ved siden av. 

Sukkerlake: 

Jeg bruker 6 deler sukker til 4 deler vann. Målene kan variere etter hvor mye man ønsker å lage. Sukkerlaken har uendelig holdbarhet, men kan krystalliseres i bunn om den ikke oppløses godt nok når den lages. 

Stjerneanis-sirup: 

Ta 10 stk hele stjerneanis i en tykkbunnet kjele, og rist godt på middels til høy varme. De skal ikke svis, men det skal lukte godt av krydderet og ryke lett. Ha deretter i 0,5 liter vann, og gi et raskt oppkok.

Senk varmen til middels mot lav, og ha i 0,8 kg sukker. Senk varmen ytterligere, og la alt sukkeret oppløses på lav temperatur. Avkjøl i kjele, og hell over på en glassflaske for videre oppbevaring. 

Lykke til og god jul!

The post Barsjef: – Alkoholfri drikke er ikke lenger tabu appeared first on Blå Kors.

Mens deler av samfunnet stenger ned sine tilbud og aktiviteter går Blå Kors motsatt vei denne julen.   

– Vi gjør alt vi kan for å opprettholde aktiviteter innenfor smittevernreglene. Vi endrer og utvider våre tilbud for å nå så mange som mulig, sier Kjetil Haga, divisjonsdirektør i Blå Kors. 

Et variert aktivitetstilbud  

Det blir en spesiell og annerledes julefeiring i år, og Blå Kors sine tiltak trengs mer enn noensinne. 

Hvert år pleier Blå Kors å arrangere julefest for rusavhengige i Oslo. I år er dette ikke mulig. I stedet legges det opp til betydelig økte åpningstider på vårt kontaktsenter gjennom hele julen og romjulen. Dette gjelder også ved dagsenteret i Bergen.   

Blå Kors leverer ut julegaver og matkasser 

Det blir levert ut flere tusen julegaver, gavekort og matkasser i løpet av desember.  

– Vi går nå inn i en måned som er ekstra vanskelig for dem som har lite å rutte med. Det gjør at behovet for å få en matkasse bare blir større og større jo nærmere vi kommer julaften, sier Haga. 

Mange vil hjelpe 

Kjetil Haga forteller også om mange henvendelser fra folk som ønsker å bidra til at andre får en bedre jul, både fra privatpersoner og næringslivet. 

 – Koronasituasjonen gjør at vi oppfordrer til å gi gavekort eller penger, fremfor fysiske gaver. Det er slik at vi pakker om alle gaver for å kvalitetssikre innhold, men i år har vi færre frivillige som kan stille opp på grunn av koronasituasjonen.  

– I en krevende tid er målet at flest mulig skal kunne ha en trygg og god julefeiring som kan gi gode opplevelser og minner. Det legges ned stor innsats og kreativitet fra Blå Kors sine medarbeidere for å bidra til dette, avslutter Haga. 

Blå Kors Kontaktsenter Oslo:

19.12 kl. 09.00-13.00: julemiddag
20.12-22.12: kl. 08.00-13.00
23.12 kl. 10.00-15.00: Julemiddag og julegaver (påmelding)
24.12 kl. 10.00-15.00: Julemiddag og julegaver (påmelding)
25.12 kl. 10.00-15.00: Julemiddag (påmelding)
26.12 kl. 10.00-13.00
28.12-31.12 kl. 09.00-13.00
01.01: Stengt

Slipper inn puljer med 20 personer av gangen på julearrangementene.

Blå Kors og Hvit Bånd Dagsenter Bergen

22.12 kl. 11.00-15.00
23.12 kl. 11.00-15.00
24.12 kl. 11.00-15.00
29.12 kl. 11.00-15.00
30.12 kl. 11.00-15.00
31.12 kl.11.00-15.00

Alle disse dagene blir det servert frokost/lunsj og middag. Grunnet gjeldene smittevernsregler har vi plass til grupper på 18 personer omgangen. Krever ingen påmelding.

The post Blå Kors med utvidet tilbud i julen  appeared first on Blå Kors.

– Alkohol er en del av livet, men barn må ikke tåle alt til enhver tid, sier Knut Hauge Skumsvoll.

Alkohol. Knyttet opp til glede og kultur. Like fullt er det behov for å ta til seg at barn kan oppleve det ubehagelig.

– Vi drikker sjeldent når Markus (9) er tilstede. En selvdefinert vane som heller i retning av at et glass vin kan nytes, men med bevissthet om alkoholens komplekse sider, legger han til.

– Sammen med vin kommer påvirkningen. Barn blir nødvendigvis ikke skadet på sin sjel av at voksne tar et glass eller to, men barn merker forandring mye tidligere enn de voksne vil tro, supplerer kona Elin.

Kos og verdi har ulikt innhold

For familien Hauge Skumsvoll står det helt sentralt hvilke verdier de ønsker å overføre til Markus.

Elin kom inn i livet til Knut og Markus for seks år siden. Selv har hun ingen barn. Med seg har hun en bevissthet om holdninger knyttet til alkohol. Bakenforliggende erfaringer er avgjørende for hvordan hun tenker. Hun vet at alkohol kan være til glede og nytelse. Men også alvor.

Knut har sønnen Markus fra tidligere forhold. En nulltoleranse for alkohol har stått sentralt, da den sløver foreldreinstinktet. Han beskriver helt essensielle aspekter ved dette ansvaret. Om de grå linjene.

– Voksne som er alkoholpåvirket vil også i mindre grad være vare for barns sinnsstemning og følelsesuttrykk, erfarer Knut.

For han handler det om sunt bondevett.

– Jeg lever godt med historien, men det har gitt meg noen verdifulle erfaringer

Under oppveksten stod alkoholen som en sentral post for enkelte i omgivelsene til Elin. Hun minnes ekstrem fyll. Sterke elementer fra oppveksten med endrede personligheter og ubehaget som fulgte med. Hun takker egen resiliens for robustheten som har skjøvet henne i retning av gode utdanningsløp og harmoniske omgivelser i voksen alder.

– Det var enkeltindividene og enkeltsituasjonene som skapte minnene. Et skremmende alkoholforbruk som gjør noe med refleksjonsrekken.

Elin vet hvordan alkohol endrer adferd. Hun er klar på at barn ikke bør oppleve disse sidene. Samtidig er det viktig å ikke behandle alkoholen som styggedom.

– Mine erfaringer handler om at jeg som ung måtte skape meg en følelse av kontroll gjennom å tilpasse egne behov til omgivelsenes. Det er opp til Knut og meg å sørge for at alkohol, på lik linje med annet, blir innlemmet som et tema i oppdragelsen, og samtidig sørge for balanse.

Frihet under ansvar

– Jeg tenker at hvis man har et totalforbud, og behandler alkoholen som noe man ikke kan kontrollere, vil ikke Markus vite hva dette er den dagen han blir tilbudt alkohol. Jeg mener at det må snakkes klokt om alkohol, på lik linje som med godteri og gaming, fremholder Knut.

Knut er tydelig på grensene. Han har et bevisst forhold til moderasjon. Deres mål er å kunne nyte et glass vin til mat eller etter at niåringen har lagt seg.

Begge to mener det er viktig å ta på alvor den alkoholkulturen som eksisterer i Norge og at det bør snakkes om uten moralisering.

Stikkordet i dag er kultur

– Jeg vil anta at tradisjoner med alkohol, fort kan forsterke følelsen av at man ikke kan kose seg uten. For barn kan dette ende opp med at kos forbindes med alkohol, sier Knut.

Alkohol omtales i dannede former under vinanbefalinger i avisene. Der det er vinsmaking med viner fra Piemonte. Indian Pale Ale fra et anerkjent mikrobryggeri. Alkoholkonsum er forankret i noe høyverdig.

– Det er helt på sin plass å bruke kulturbegrepet om alkohol, men vi skal ikke la oss blende av det. Det er fremdeles alkohol, og rundt barn skal man være våkne, sier Elin videre og legger til at edle dråper kan gjøre like stor skade som simpelt skvip.

Produktet er viktig, ikke alkoholen

Familien har et kvalitetsfokus på mat. Det spores en glede i å sammenligne kvalitetsprodukter. Erfare samspillet mellom mat og drikke, der den høyner opplevelsen av et måltid.

– Vi bruker noen ganger vin i matlagingen, for friskhet og aroma. For vår del fører dette til et mer ansvarlighet, fordi vi erfarer at mat og vin kan høre sammen. Smak og lukt blir viktigere enn å bli påvirket, erklærer Elin.

Forberede barna på verden

– Hvilke holdninger ønsker vi å etablere? Spørsmålene blir hengende en stund i luften, før Knut rolig supplerer.

– Vi har et ansvar for å skape et trygt forhold til at litt er mer fornuftig. Vi må gi barn et forhold til rammer, da disse vil følge dem i valg senere i livet.

Ute i friluft. Sentralt står samvær. I stillhet. Bare forstyrret av snøen som krummer seg under skoene. Innover i skogen på Langhus.

Denne dagen bader skogen i sol.

– Vi trives veldig godt ute, og tilbringer mye tid her. Et trofast følge i sekken er vedkubber, mat og varm drikke.

I skogen er alle kjentfolk. De hilser med et lavt «hei». Familien er ikke alene. De følger gode spor, selv om de ligger i skyggen av strålene som kastes fra sola. Markus synes skisporene ligner trikkeskinner. De kryper seg gjennom landskapet.

Ved en passende plass tennes bålet. Det er kjølig ute. Der lufta biter seg fast i nese og kinn. Det spraker over flammene som strekker seg opp mot en blå himmel. Dette er verdi. Eventyret rundt bålet gir ytterligere minner.

Har kontakt med bremsene

Cathrine Dahle er psykologspesialist hos Blå Kors. Hun mener det trer frem sympatiske trekk ved Elin og Knuts våkenhet knyttet til alkohol og barn.

Å se mennesker som drikker alkohol er en naturlig læring, og en del av det å vokse opp. I dette er trygge og stabile voksne særs viktig for barnas egen opplevelse av trygghet. Selv om alle barn har ulike grenser for hva de synes er normalt og ikke, er det viktig med åpenhet og samtaler om alkohol. På lik linje med andre sentrale temaer rundt barn. 

– Hvordan barn påvirkes av foreldrenes alkoholvaner, er et omfattende spørsmål. Det er mange faktorer som spiller inn, påpeker Dahle og fortsetter. 

– Barn har ulik sensibilitet. Generelt sett har de et bevisst forhold til hva alkohol er fra 10-12 års alder. De vet at det er lovlig og at de fleste drikker alkohol.

Hos yngre barn er det mer diffust, men et eventuelt ubehag kan arte seg med at de trekker seg unna.

Noen barn syns det er vanskelig å si i fra at de reagerer på foreldrenes drikking. De føler at de ikke burde reagere og det kan være flaut å si fra. Barn kan selv synes at de overreagerer, og bagatelliserer derfor sin egen opplevelse.

I noen hjem, som hos Elin og Knut, skapes det et rom for refleksjon og ansvar. Holdninger til alkohol etableres tidlig i livet, og Elin og Knut er viktige rollemodeller.

Alkoholen fjerner hemningene

– Noen barn er vare på omgivelsene sine, mens andre barn er mer pågående og tåler mer. Foreldre er også ulike. Men har barna et trygt forhold til foreldrene, merker barna kanskje ingen endring.

Effektene av å være alkoholpåvirket kan vurderes som positive for de voksne, fordi man kjenner et velbehag eller en lettere sinnsstemning. Men for barn kan det oppleves ubehagelig.

– Når man drikker alkohol blir man mer avslappet. Det som for den voksne kan oppleves som å få slippe litt taket, kan for barnet oppleves som at man blir mer impulsiv, sier ting uten filter og blir litt mer uforutsigbar.

Psykologspesialisten erfarer i sin jobb at ungdommer som begynner å eksperimentere med alkohol, opplever at det er slitsomt med foreldre som er total avholdne. Disse er ikke foretrukne foreldre å kontakte hvis noe skjer, eller hvis ungdommen trenger å bli hentet.

Hun berømmer Elin og Knut for å fremme en avslappet og normal tilnærming, og for å anerkjenne at alkoholen har noen kvaliteter, i tillegg til at den er en normal del av samfunnet. Mange av de Dahle snakker med har ønsket seg noen normale erfaringer med alkohol, sånn at de slipper å gå inn i en alarmberedskap hver gang de ser alkohol.

5 råd til foreldre:

• lytte til barnas signaler
• ta barna på alvor gjennom handling og ord
• ha kontakten mot barna
• være åpen og lyttende
• være oppmerksom på hvordan en selv endrer seg når en drikker alkohol – hente inn informasjon fra omgivelsene fordi det ikke er så lett å vurdere selv.

Følg oss i sosiale medier

The post Derfor drikker de lite alkohol foran Markus (9) appeared first on Blå Kors.

4 av 10 sier at koronarestriksjonene har ført til at barna deres bruker mer tid på dataspilling. Samtidig oppgir over halvparten av foreldrene at de er bekymret over spillingen, viser ferske tall fra Blå Kors.

44 prosent av foreldrene som deltok i undersøkelsen, rapporterte at barnet deres har spilt mer dataspill i kjølevannet av pandemien. Det viser en fersk undersøkelse utført av IPSOS på vegne av Blå Kors.

55 prosent av respondentene er også bekymret over barnas spilling i større eller mindre grad.

Tidsbruken og frykten for at barnet skal bli avhengig er de største bekymringsfaktorene foreldrene melder om.

 –  I Blå Kors får vi en økende grad av henvisninger knyttet til unge voksne som har problemer med dataspilling i en så stor grad at det har blitt en avhengighet. Fastlåste konflikter rundt dataspilling kan ødelegge mange familierelasjoner for all fremtid, sier rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors.

Kan ha positive effekter

Undersøkelsen viser derimot at foreldrenes bekymring for at gamingen skal gjøre barna usosiale, har sunket betraktelig sammenlignet med fjorårets undersøkelse – fra 42 prosent i 2020 til 29 prosent i 2021.

 –  Det kan se ut til at pandemien har fått flere foreldre til å anerkjenne at «gaming» faktisk er en sosial plattform. Det er også godt mulig at foreldrene har fått en bedre forståelse av de positive effektene spill kan ha dersom hjemmekontor har ført til mer tid med barna, sier Backe-Hansen.

Les også

Når gaming blir et problem i familien

Stor usikkerhet

Undersøkelsen viser  at 8 av 10 foreldre er usikre på hvordan de skal forholde seg til barnas spilling. Samtidig sier 52 prosent at de ikke er interessert i barnas dataspilling.

 – Mange foreldre og voksne skjønner ikke hvorfor man spiller og synes det er vanskelig å sette seg inn i opplevelsen. For mange barn er dette en del av deres identitet og selvforståelse.

Backe-Hansen mener derfor at det er viktig at man som foreldre løfter blikket.

 – Det som ofte skjer når foreldre blir bekymret, er at man kan få litt «tunnelsyn» på spillingen. Foreldre bør generelt bry seg mindre om hvor mye tid barnet bruker på spilling, og bry seg mer om hva de spiller og hvem de spiller med, råder hun.

Følg oss i sosiale medier

The post Unge spiller mer dataspill nå enn før pandemien appeared first on Blå Kors.

Hver dag kjøres det over 140 000 turer av personer i ruspåvirket tilstand. – Dette er en utfordring det jobbes med i hele «politi-Norge», sier politioverbetjent Finn Erik Grønli ved Oslo Politidistrikt.  

I Norge er det ulovlig å kjøre bil med over 0,2 i promille. Etter norsk lov kan man heller ikke drikke alkohol eller bruke bedøvende eller berusende midler før 6 timer etter at kjøreturen er avsluttet, dersom det blir politietterforskning på grunn av kjøringen. Det kan være dersom man for eksempel har vært involvert i et trafikkuhell.

I løpet av 2019 var rus og alkohol en medvirkende faktor i 20 av de 100 dødsulykkene på norske veier.

Finn Erik Grønli er politioverbetjent ved Seksjonen for Trafikk- og sjøtjeneste i Oslo politidistrikt. Han forteller at politiet har et stort fokus på ruspåvirket kjøring og at det er en utfordring det jobbes med i hele «politi-Norge».

Trygge veier

– Hva gjør politiet for å sikre tryggere veier?

– Vi forsøker å være så til stede og synlig i trafikken som mulig, og på den måten kunne være i forkant og således forebygge. Politiet avholder selvsagt kontroller langs veien, sier Grønli.

Grønli forteller videre at politiet ønsker å arbeide mer kunnskapsstyrt i forhold til dette. Det å innhente, systematisere og koordinere informasjon politiet har, er viktig forteller han.

– I praksis har det for Oslo politidistrikt blant annet resultert i at Trafikkorpset i Oslo 1. januar 2021 startet en egen «ruspatrulje». Denne patruljen vil da jobbe nettopp på beskreven måte. Det å være uforutsigbar i forhold til tid og steder vi «dukker opp» er også en bevisst strategi, sier Grønli.

Grønli sier det viktigste verktøyet en politimann har med tanke på rusrelatert kjøring, er det såkalte «politiblikket».

– Det bygger på erfaring, årvåkenhet og evnen til å «lese» og tolke små signaler om at her er det noe politiet bør sjekke nøyere. Det kan være små detaljer med bil, fører, passasjerer og atferd, sier Grønli.

Meld fra til politiet

– Hva skal man gjøre dersom man mistenker promillekjøring?

– Meld fra til politiet umiddelbart. Publikum er den viktigste medhjelperen politiet har. Alle situasjoner er forskjellige og det kan nok i enkelte sammenheng tenkes andre tiltak man kan iverksette ut fra situasjonen, sier Grønli.

Avstandsbedømming, koordineringsevne og evnen til å tolke inntrykk reduseres kraftig når man for eksempel har drukket alkohol. I tillegg blir nattsynet dårligere og det blir vanskeligere å registrere det som skjer utenfor synsfeltet. 

– Rus er ofte årsaken til alvorlige trafikkulykker. Fart er en annen årsak, og rus og fart i kombinasjon gir ofte tragiske resultater. Med rus tenker vi på alkohol, narkotika og medikamenter. Ofte er bildet sammensatt, og politiet har verktøy som kan avdekke alkohol, narkotika og medikamenter. Det er henholdsvis evidenzer og wipealyzer, sier han.

Han sier videre at rus fort påvirker oppmerksomheten, vurderingsevnen og kritisk sans. Når promillen stiger er man ofte villig til å ta større sjanser på veien, noe som øker faren for at alvorlige ulykker skal inntreffe.

– Risikovilligheten kan øke, forvirring, økt impulsivitet osv. Det er ingen bra kombinasjon når man skal ferdes ute i trafikken med motorvogn, sier Grønli.

Store konsekvenser

– Hvilke konsekvenser har det å bli tatt for promillekjøring?

– Ruspåvirkede førere er generelt noe samfunnet ikke ønsker. Alle saker er forskjellig, men generelt kan man si at man mister førerretten og blir ilagt en høy bot. Dette er det rettssystemet vårt som håndterer. Videre kan det å bli avslørt som en som kjører i ruspåvirket tilstand, kunne føre til tap av sosial aktelse, sier Grønli.

– Har du en oppfordring til alle dem som nå er på vinterferie når det gjelder bilkjøring og alkoholbruk?

– Bilkjøring og alkohol hører ikke sammen. Jeg vil si det så sterkt at har man drukket alkohol så kjører man ikke motorvogn. Sansene påvirkes og atferden endres. Skulle det så gå galt, kan konsekvensene bli ufattelig store for en selv, men ikke minst for mange andre, unge og eldre.

– Og husk, en gammel hovedregel sier at «er man i tvil, er man sikker», avslutter Grønli.

The post Mange mennesker kjører i ruspåvirket tilstand – dette fører til dødsulykker appeared first on Blå Kors.

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra bladet «Sinn og samfunn» som gis ut av Mental Helse. Tekst: Guro Waksvik.

For Frantz har Blå Kors Steg for Steg hatt stor betydning. Bolig, jobb og tilhørighet har gjort hverdagen innholdsrik og god. – Det er lærerikt og travelt. Jeg har fått den tiden og plassen jeg føler jeg trenger, og masse skryt. Det er ikke feil, sier Frantz.

– Jeg har fått god hjelp før. Det jeg får her er en helt annen type oppfølging. Ikke minst har det vært kjekt å få tillit og ansvar, forteller han.

En av utfordringene hans har vært mange års arbeidsledighet. Han følte seg ubrukelig, det føltes som et stort tomrom. Møtet med Olav Ovaa og Pål Berger i Bergen i høst, fikk positive konsekvenser.

– Jeg fikk tilbud om å komme til Stavanger for å delta i Blå Kors Steg for Steg. Jeg hadde ikke mye nyttig å gjøre i Bergen, så hvorfor ikke.

Før han ante ordet av det hadde han flyttet. Han fikk hjelp til å finne en rimelig leilighet. Komfyren var ødelagt og det manglet oppvaskmaskin.

– Jeg var heldig og fikk kontakt med en frivillig Tidgiver som er rørlegger. Vi rev ned halve kjøkkenet og bygget det opp igjen med ny komfyr og oppvaskmaskin.

Les også

Nyåpnet avdeling i Stavanger

Hverdagskompetanse

Med Blå Kors Steg for Steg har han fått nok å fylle dagene med. Han har deltatt på et program i hverdagskompetanse ved Jæren Recovery College, fått ansvar for innkjøp, vært sjåfør, lært seg excel og begynt å trene.

– Jeg trener en gang i uken sammen med en Tidgiver. Han har god peiling på trening og ernæring, og er også veldig flink til å inkludere meg i miljøet på gymmen. Jeg merker stor forskjell på en økt alene og en økt sammen med han.

Kompetansen øker steg for steg. Nå føler han seg klar til å søke jobb.

– Vi er heldige som har møtt deg, Frantz. Du har masse ressurser, som du har fått støtte til å avdekke. Du har fått tillit, du har mestret, og du gjør en god jobb. Du er verdifull for Blå Kors Steg for Steg. For oss er det menneskene som er verdien, sier daglig leder i Blå Kors Steg for Steg i Stavanger, Olav Ovaa.

Forebygge utenforskap

Målgruppen er mennesker som har slitt med avhengighet, kriminalitet og psykiske utfordringer. Tilbudet har en recovery-basert tilnærming og tar utgangspunkt i deltakerens ressurser, motivasjon og muligheter.

Deltakerne møtes med verdighet, respekt og tydelige forventninger. Målet er å forebygge ensomhet og utenforskap, som lett kan føre til tilbakefall.

– Alt handler om å mestre de små hverdagslige tingene, en kompetanse mange i vår målgruppe mangler, forteller nasjonal leder i Blå Kors Steg for Steg, Stig Søderstrøm.

Det begynte som et prosjekt i Oslo i 2005, finansiert med midler fra Extrastiftelsen. Siden er konseptet videreutviklet. I dag er det et tilbud i seks byer. Hverdagskompetanse står sentralt. Det handler om praktiske og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å få til et ønsket liv.

De 5 hoveddelene i konseptet er:

• relasjoner
• nettverk
• fysisk aktivitet
• økonomi
• bolig
• arbeid

Les også

Tyvens siste kupp

Deltakerne i førersetet

– Det viktigste for oss er at mennesket er i sentrum. Deltakerne sitter i førersetet og er aktive i utformingen av mål og gjennomføring. Tidgiverne er frivillige som støtter og veileder underveis i prosessen, ved å dele sin hverdagskompetanse. Den individuelle skreddersømmen gjør Blå Kors Steg for Steg unikt, sier Søderstrøm.

En deltaker kan ha flere tidgivere, som har ulike kompetanseområder. En Tidgiver kan gi så mye tid han eller hun selv vil. Det kan variere fra 20 til 100 timer årlig.

I FAFO-rapporten «Bedre livsmestring og sosial inkludering» er det gjort en behovsanalyse av Blå Kors Steg for Steg og gatenære tiltak. Rapporten bekrefter hvor vesentlig det er å bygge hverdagskompetanse. Den styrker selvbildet og selvfølelsen og øker sannsynligheten for en vellykket bedringsprosess.

Kartla eksisterende tilbud

I Stavanger ble tilbudet realisert i 2020.

– På grunn av Covid 19 vurderte vi å utsette starten til 2021. Men lukker Norge ned, må lavterskeltilbudene åpne opp. Vi gikk i gang 4. mai, forteller Ovaa.

Det første de gjorde var å kartlegge hva som allerede eksisterte av tilbud for mennesker med vansker innen rus, kriminalitet og psykisk helse.

– Altfor få er klar over at det eksisterer mange tilbud. Bare i Rogaland ble det gjennom prosjektet «Fyll Dagene» oppdaget 89 tilbud spesifikt rettet mot målgruppen.

I tillegg har Stavanger kommune over 1000 registrerte frivillige og humanitære tilbud. Tilbud er det nok av, spørsmålet er hvordan vi best kan ta tilbudene i bruk, sier veileder i Blå Kors Steg for Steg, Pål Berger.

Sosial angst

Men terskelen for å oppsøke et tilbud alene er høy. Kanskje har du i tillegg sosial angst. Blir en Tidgiver med deg, er det lettere.

– Små ting som å møte andre foreldre i barnehagen, gå på juleverksted, holde hagen i orden, vite hvordan du skal pakke en sekk før en fjelltur, eller sette opp et telt kan være vanskelig nok for en som har vært mange år på kjøret. Her kan tidgiverne bidra. Alt dette er ting som kan skape nettverk og gode relasjoner til andre, understreker Berger. 

I Stavanger har Blå Kors Steg for Steg nylig flyttet inn i lokalene foreningen Blå Kors Stavanger har stilt til rådighet.

Jungeltelegrafen

Rekrutteringen har gått over all forventning. Etter en offensiv lansering har jungeltelegrafen gjort resten. Så langt har 61 deltakere og 64 tidgivere vært inne i prosjektet.

– Det som overrasket oss mest var den store variasjonen. Lærere, økonomer, rørleggere og arbeidsledige. Det viser seg at alle typer mennesker vil bli tidgivere. Variasjon er bra. Det er ikke alle som egner seg til relasjonelle oppgaver, de kan gi praktisk hjelp. Handler det om det relasjonelle må vi vite at de kan stå i det over tid, sier Ovaa.

De som ønsker å bli tidgivere blir innkalt til intervju. Det legges vekt på kvalitet, kompetanse, spisskompetanse og egnethet. Blir partene enige undertegnes en kontrakt. Alle må delta på forberedende kurs.

Se, lytte, møte og støtte

– De aller fleste tror de skal kurses om rus og diagnoser. Slik er det ikke. Det viktigste er å se, lytte, møte og støtte hver enkelt der personen er, sier Ovaa.

– Vi må være bevisste på å unngå denne hjelperefleksen. Da får du likeverd. Det er ikke en som gir og en annen som får. Erfaringen er at både deltaker og Tidgiver gir og får noe gjennom relasjonen. Det er helt enkelt vinn-vinn, sier Søderstrøm.

Godt supplement

Konseptet fyller et tomrom og er et godt supplement til både de kommunale tjenestene og andre aktørers tilbud.

– Tilbakemeldinger fra våre deltakere er at de de får et bedre liv, og at de opplever sosial inkludering. Det er i tråd med vårt mål: Økt subjektiv opplevelse av livskvalitet og medborgerskap, sier Ovaa.

Modellen kan brukes til å bedre rusomsorgen. Blå Kors samarbeider nå med NTNU om forskning rundt et interkommunalt storskaleringsprosjekt. Målet er at kommunene selv skal få eierskap til det samfunnsoppdraget Blå Kors utfører.

Hjertet mitt er i dette feltet. Det er legegjerning i et folkehelseperspektiv. Det er dette arbeidet jeg har mest tro på.

Olav Ovaa

Medborgerskap og livskvalitet

– Behovet er enormt, mye større enn vi klarer å følge opp. Bare i Sandnes er det 1.500 i vår målgruppe, og det er tilsvarende mange i Sola, Time og Stavanger kommuner, forteller Berger.

Han har egenerfaring og har i over 10 år engasjert seg i behandling og rehabilitering av rusavhengige, både i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) og A-larm. Han stortrives i Blå Kors.

– Her får jeg jobbe med det jeg brenner for. Recovery, fysisk aktivitet og hverdagskompetanse. Forhåpentligvis vil Blå Kors Steg for Steg være med på å gi mennesker en bedre livskvalitet. Det er så mange som fortjener det, og som kan få det til dersom de får en mulighet.

Ovaa er lege med mange års erfaring. Legegjerningen startet på Blå Kors Behandlingsenter Eina.

– Hjertet mitt er i dette feltet. Det er legegjerning i et folkehelseperspektiv. Det er dette arbeidet jeg har mest tro på.

The post Fra arbeidsledighet til bolig, jobb og tilhørighet appeared first on Blå Kors.

I suksesserien «Exit» spiller Jon Øigarden den kyniske finansmannen Jeppe, som gjerne sniffer kokain til både frokost, middag og kvelds. Men i virkeligheten er det helt andre ting som gjør skuespilleren «rusa» på livet.

– Jeg husker at jeg tenkte; «Herregud, er det mulig. At det går an?»

Slik beskriver skuespiller Jon Øigarden (49) øyeblikket da han fikk se videointervjuet som hovedkarakterene i serien er basert på, for aller første gang.

NRK-serien «Exit» er nemlig basert på historier fra fire menn som arbeider i Oslos finansmiljø. De er mangemillionærer, ektemenn og småbarnsfedre med en umettelig appetitt på dop, vold, penger og sex.

«Exit»-historier fra virkeligheten

Historiene er innhentet i intervjuer og samtaler med miljøet, ektefeller, finanseksperter og Økokrim. Og det som kommer frem i serien, har mildt sagt sjokkert. For dette kan vel ikke skje i lille Norge?

– Jeg vet jo at det skjer, men det var fascinerende å se disse menneskene snakke i levende live. Man blir jo helt paff av det de sier. Man sitter igjen med hakeslepp, sier 49-åringen som for øyeblikket er travelt opptatt med innspillingen av sesong 2 av serien.

Sesong 1 har blitt sett i snitt av 1,5 millioner mennesker, og serien er nå solgt til over 36 land. Øigarden tror det er flere ting som gjør serien så populær.

– Det er noe med folk som lever over evne, er grenseløse og høyt oppe i samfunnet. Det er jo fascinerende å få et innblikk i livet til mennesker som er så forskjellig fra ditt eget.

Visste ikke hva narkotika var

I serien kan man se de fire karene sniffe kokain til både frokost, middag og kvelds. Kokainen er med på jobb, festen etterpå – og dagen derpå.

I en av scenene kan man for eksempel se dem samle seg rundt et bord midt under en av hovedkarakterens bryllup. Karene løfter så opp en av treplankene i bordet – og voilá. Den lille plastikkposen med hvitt pulver kommer, nok en gang, til syne. 

– De fleste kan ikke holde på sånn. Av tusen finansfolk er det kanskje femti som er helt gærne apekatter. Det forekommer misbruk i mange typer miljøer. Det er noen råtne epler over alt.

– Men jeg synes det er litt skremmende at det har blitt så folkelig, da. Det er jo litt skummelt, legger Øigarden til.

Jeg håper at de som ser på «Exit», også ser at det livet karakterene lever, er en type ferskvare. En hånd- til munn-måte å leve på.

Skuespiller Jon Øigarden

For i motsetning til sin rollekarakter Jeppe, har skuespilleren ingen erfaring med illegale rusmidler.  

– Jeg har aldri prøvd narkotika. Da jeg var yngre, visste jeg nesten ikke hva narkotika var. Det var ingen jeg kjente som drev med det, så jeg har aldri blitt presset eller fristet til å ta noe, heldigvis. Det var ikke før jeg ble eldre, at jeg skjønte at det var mer utbredt.

I serien ser vi mang en gang «Exit-Jeppe» ruse seg høy på kokain. Men i virkeligheten er det heldigvis helt andre ting som får endorfinene til skuespilleren til å bruse.

– Jobb gjør meg «høy». At jeg får lov til å gjøre ting jeg trives med og jobbe med noe som kan bli severdig, sier han.

Rus helt klart utbredt

I «Exit» ser vi hovedkarakterene leve som «konger på haugen». Det er flotte middager, fine biler, dyre dresser og pene damer. På mange måter lever de fire gutta liv vi andre bare kan drømme om.

– Er du redd for at serien glamoriserer rusbruk?

– Tanken har jo streifet meg, men jeg håper ikke det. Jeg håper at de som ser på «Exit», også ser at det livet kartakterene lever, er en type ferskvare. En hånd- til munn-måte å leve på. Og det er vel heller ikke noen av dem det går sånn veldig bra for. Alle har et eller annet problem, sier Øigarden.

Jeg har selv sett på nært hold hvordan formuer på mange hundre millioner har forsvunnet i kokain- og alkoholrus.

Journalist og forfatter Bjørn Nordahl

– Bør søke hjelp umiddelbart

Regissør og manusforfatter Øystein Karlsen mener også serien er god på å gjenspeile skyggesidene ved livene til karakterene i serien.

– Jeg tror at de som ser denne serien og føler at dette er et glamorøst liv de kunne tenke seg uten å se hulheten hos karakterene, i utgangspunktet har et litt skjevt moralkompass. Om noen har lyst til å leve som for eksempel Pål Sverres karakter, William, etter å ha sett sesong 2, burde de søke hjelp umiddelbart.

– Har du inntrykk av at virkeligheten er så hårreisende som det man ser i «Exit»?

– I dette spesifikke miljøet innenfor finans finnes det nok en holdning om at vanlige lover og regler ikke gjelder dersom du har penger nok. Eller at man ikke trenger å bry seg fordi man kan betale seg ut av problemer. Og rusbruk, slik man ser i serien, er også helt klart utbredt.

– Det er nesten som om man står på terskelen og ser inn i noe og tenker: «Dette kan ikke være sant. Ikke i Norge.» Men det er det altså.

Sett liv falle i grus av rus

Brennpunkt-journalist og manuskonsulent for sesong 2 av «Exit», Bjørn Olav Nordahl, kjenner seg igjen i Karlsens beskrivelse. Nordahl har blant annet skrevet en dokumentarbok og tre romaner om skyggesidene av finanssektoren.

I tillegg rapporterte han fra miljøet i 13 år som journalist i Dagens Næringsliv frem til 2010, noe som blant annet resulterte i 5 Skup-diplomer og «Den Store Journalistprisen».

– Jeg opplevde at det var en gruppe finansfolk, både meglere og investorer, som hadde et stort forbruk av rusmidler. Presset i bransjen er nærmest formidabelt, det er et høyt spill hvor man hele tiden løper risiko med egne eller andres penger.

– Da er det lett å tøye grenser for hva som er tillatt i verdipapirmarkedet. Denne grenseløsheten kan også slå inn i forhold til rusmidler. Ting henger ofte sammen.

– På hvilken måte?

– Skillet mellom jobb og privatliv viskes gjerne ut. En arbeidsdag med høyt adrenalin- og stressnivå glir fort over i fest og galskap på utestedene etter kontortid. I tillegg var deler av bransjen kjent for elleville utenlandsturer med et stort forbruk av alkohol, kokain og prostituerte.

Gjennom sitt dypdykk har han med egne øyne sett hvilke konsekvenser rusbruk har fått for kildene.

– Det er ingen tvil om at et uvettig forbruk av rusmidler har ødelagt for mange. Jeg har selv sett på nært hold hvordan formuer på mange hundre millioner har forsvunnet i kokain- og alkoholrus.

– Familier har gått i oppløsning, nære relasjoner er blitt ødelagt, ektefeller og partnere er blitt banka opp, og politiet har måttet gripe inn, forteller han.

Få ber om hjelp

Det anslås at så lite som under 10 prosent søker hjelp for rusavhengigheten sin. Psykologspesialist i Blå Kors Poliklinikk Oslo, Maia Mack, sier at det for mange sitter svært langt inne å be om hjelp.

– Jeg tror mange venter så lenge med å søke hjelp fordi man har et misforstått og nærmest mytologisk syn på hva rusproblemer innebærer. Det er ikke kun gamle menn som sitter i parkene eller slitne rusavhengige man ser i Brugata i Oslo eller på torget.

– De aller fleste som har rusproblemer, er helt normale mennesker med jobb, familie og venner som opplever at livet er strevsomt på en eller flere måter. De aller fleste med rusproblemer klarer også å kontrollere rusbruken sin i perioder, men ikke over lang tid.

Mack sier at de opplever at stadig flere tar kontakt med Blå Kors på et tidlig stadium for råd og veiledning.  

– Det er vi veldig glad for. Vi ønsker jo å komme i kontakt med pasienter så tidlig som mulig, og aller helst før de har utviklet altfor store problemer.

– Hva bør mennesker som lurer på om de har et rusproblem, gjøre?

– Hvis noen lurer på om de har et rusproblem, er det ofte tegn på at de allerede opplever en form for uønskede konsekvenser av sitt rusbruk som kan være verdt å se nærmere på. Mitt klare råd er da å ta kontakt med noen som har kompetanse på området, for en uformell prat.

Les også

– Det er lov å være forbanna!

Blå Kors tilbyr alt fra terapi til avrusning, avhengig av hvilket behandlingsløp som passer for den enkelte. For noen pasienter kan noen få samtaler være nok. For andre kan innleggelse være løsningen.

– Vi i Blå Kors er svært opptatt av at våre pasienter lever i relasjoner og kontekster. Vi forsøker derfor også å involvere andre nøkkelpersoner i behandlingen, som partnere, foreldre, barn, venner og arbeidsgivere.

– Vi opplever ofte at også de trenger hjelp og støtte for sine egen del og ikke bare for å være en støttespiller for den som har et rusproblem. Da kan vi tilby familiebehandling og/eller pårørendebehandling, sier hun.

The post Spiller kokainrusa forretningsmann i «Exit»: – Visste nesten ikke hva narkotika var appeared first on Blå Kors.

Ubehag og manglende kompetanse gjør at mange dropper undervisning om rus med ungdom, viser tverrkirkelig undersøkelse. Bli med på webinar torsdag 8. april, og få praktiske verktøy og tips for å gjøre det enklere å ta samtalen.

Mer åpenhet og veiledning

Ungdom trenger både tydelig veiledning om rusmidler, og åpne samtaler som tar deres erfaringer og spørsmål på alvor. Dette var et klart budskap da Ungdommens kirkemøte tok opp alkohol og rus i oktober 2020. Vedtaket i saken kommer med tydelige utfordringer til både kirkelige ledere og formidlingsansvarlige.

En tverrkirkelige KIFO-undersøkelse fra 2016 viser at et klart et klart flertall av kirkelige ledere mener at kristne organisasjoner og menigheter har ansvar for å veilede unge om rusmidler. 

På tross av at dette oppgir bare omtrent halvparten av formidlingsansvarlige i kirkene at de underviser ungdom om rus på fast basis. Mangel på kompetanse og at det er ubehagelig å snakke om oppgis som de største hindrene.

Kompetansedeling og verktøy

Kirkerådet og Blå Kors arrangerer et gratis webinar torsdag 8. april kl. 9-10. Her får deltakere en innføring i bruk av Snakkekort, en fersk ressurs fra Blå Kors, som hjelper deg å få gode samtaler rundt dette temaet. I tillegg deler menigheter som har brukt Snakkekort i konfirmantundervisningen sine erfaringer.

Janne Dale Hauger, rådgiver i Blå Kors, ser frem til å dele kunnskap og praktiske råd i webinaret. «Du må ikke være ekspert for å snakke om alkohol og rus med ungdom,» mener hun. «Min jobb er å sørge for at ansatte og frivillige i kirken har verktøyene de trenger for å ta samtalen.».

Les mer om programmet og meld deg på her i dag.

Snakkekort – samtalestarter for ungdom om rus, mediebruk og mobbing

Aktuelt 27.08.2020

Tabu å snakke om alkohol i kristne miljøer

Bevisste foreldre gir en trygg oppvekst

Følg oss i sosiale medier

The post Gratis webinar: Ungdom, alkohol og rus appeared first on Blå Kors.

Bare dette skoleåret har fire elever ved Øvrebø videregående skole fått diagnosen dysleksi. –Altfor sent, mener fylkespolitiker Rune Andre Frustøl (KrF) i Agder.

Kristelig Folkeparti er bekymret for at elever får dysleksi-diagnosen for sent. Agder er nemlig blant de dårligste fylkene i landet til å utrede skoleelever for dysleksi.

Denne uken tok derfor flere KrF-ere turen til dysleksivennlige Blå Kors Øvrebø videregående skole på Loland i Agder, for å lære mer om hvordan de jobber for å diagnostisere elevene sine for språk- og matematikkvansker.

Som én av elleve skoler i fylke fikk Øvrebø videregående skole nemlig sertifiseringstempelet «en dysleksivennlig skole» i 2020.

– Det er viktig for oss å arbeide for å strekke oss enda lengre for å kunne møte de utfordringer som våre elever strever med. På dette området har hele skolen jobbet sammen for å styrke vår felles kompetanse for elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring, sier rektor Ole Arild Endresen.

LES OGSÅ

Alene i verden: Måtte flytte hver gang barnevernet sto på døra

Det er spesialpedagogleder Tone Hager Løvdal som diagnostiserer elevene ved skolen. Bare dette året har hun avdekket dysleksi hos fire elever, forteller hun.

– Det at en elev har hatt disse vanskene i 10 år før de blir diagnostisert, er så altfor seint. For noen elever får det store konsekvenser. Dette kan resultere i for eksempel atferdsvansker, psykiske vansker, skolevegring for å nevne noe. Mange føler seg dummere enn de andre i klassen, sier hun.

Ønsker dysleksivennlige barnehager og skoler

Fylkespolitiker Rune Andre Frustøl (KrF) mener det er synd at elever opplever å bli diagnosert først på videregående.

– De skulle vært oppdaget mye tidligere, sier Frustøl til Vennesla tidene.

For å forhindre at elever får dysleksi-diagnosen for sent, ønsker derfor Agder KrF å programfeste at alle barnehager og skoler i landet skal bli en såkalt «dysleksivennlig skole».  

KrFs politiske utvalg på fylkestinget vedtok før jul å gjøre alle de offentlige skolene dysleksivennlige. Stortingskandidat Jørgen Kristiansen (KrF) har spilt inn forslaget til partiprogrammet som skal vedtas på landsmøtet i mai.

I tillegg har han også gått i bresjen for at alle elever skal utredes tidlig ved mistanke om dysleksi, og tilby elever med ekstra utfordringer en voksenopplæring etter endt skolegang.

Spesialpedagogleder Løvdal mener det vil være smart å starte med lærerutdanningen som første ledd i arbeidet.

– Det er en fin tanke at alle skoler og barnehager skal blir dysleksivennlige, men kanskje ikke så enkelt å få til i praksis. Det som er utrolig viktig er at det er god kompetanse og gode kartleggingsrutiner på disse vanskene, rund om på skolene og i barnehagene. Lærerutdanningen er et sted å begynne, sier hun.

The post Bekymret for sene dysleksidiagnoser – vil at flere skal gjøre som Øvrebø VGS appeared first on Blå Kors.

– Jeg er veldig glad og takknemlig for å være en del av Blå Kors Barnas Stasjon. Det er viktig for oss å være med på dette, forteller «Anna».

Blå Kors Barnas Stasjon arrangerer aktivitetsdag i Oslo, og et knippe familier har møtt opp for litt frisk luft og samvær med andre.

– Jeg ser veldig frem til at det kommer en melding fra Blå Kors Barnas Stasjon om at de skal arrangere noe. Da har vi noe å glede oss til. Det å få komme og møte de andre gjør veldig godt både for meg og minstemann, forteller «Anna», som er et fiktivt navn. Hun har møtt opp sammen med sønnen sin på 6 år.

En liten smak av ferie 

Rundt oss høres barnelatter og ivrige rop, og på benkene ved skiløypa nytes det kanelboller og kakao. I løypa raser ivrige barn og unge av gårde på ski, og gleden over å få være i aktivitet utendørs er stor.

– Vi er med på aktiviteter hele året, i alle årstider. Både enkeltarrangementer som julefeiring, karneval og halloween, og turer ut av byen, sier «Anna».

– Vi var for eksempel med på en tur til dyreparken. Nå under koronaen får man jo ikke reist bort, så da er det ekstra fint med slike aktiviteter som dette. Skidagen i dag betyr at vi får en liten smak av ferie, selv om vi må holde oss i Oslo, med begrensede muligheter ellers.

I 4-5 år har «Anna» og sønnen hatt glede av tilbudene.

Et avbrekk i hverdagen

Hos Blå Kors Barnas Stasjon kan familier få råd, veiledning og støtte. Og ikke minst et avbrekk i hverdagen, i form av ulike aktiviteter og gruppetilbud.

Blå Kors Barnas Stasjon har to avdelinger i Oslo, en på Alna og en i sentrum. Vi møter sentrumsgruppa en litt grå vinterdag. Været legger imidlertid absolutt ikke noen demper på humør og iver.

Barna, og voksne som måtte ønske det, får prøve seg på langrennsski. Alt av utstyr står Blå Kors Barnas Stasjon for, så alle får vært med, selv om de ikke har skiutstyr selv.

Mer enn en skidag

«Sofia» har møtt opp med datteren sin på 7 år.

– Det er veldig godt og viktig å komme seg litt ut, møte folk. Jeg er veldig glad og takknemlig for å komme og være en del av Blå Kors Barnas Stasjon. Så lenge vi har anledning, møter vi opp på arrangementene. Det er viktig for oss å få være med på dette.

Vi kan alle trenge litt hjelp og gode råd innimellom, eller kanskje bare en pust i bakken.

Målfrid Sandkjær, miljøterapeut Blå Kors Barnas Stasjon

Gir mestringsfølelse

– Dette er nok mer enn bare en skidag for flere av familiene. Mange sier at de finner trygghet i å ha tilbudet. Det betyr sosialt samvær, muligheten til å utveksle erfaringer med andre, og det å få oppleve mestringsfølelse.

– Det å prøve noe nytt, og få det til, er en følelse enkelte av brukerne våre ikke får oppleve veldig ofte, forteller Målfrid Sandkjær, som er utdannet sosionom og familieterapeut, og jobber som miljøterapeut hos Blå Kors Barnas Stasjon i Oslo.

For mange er det ekstra godt å ha et tilbud, nå som man sitter mye hjemme for seg selv. Blå Kors Barnas Stasjon har tilrettelagt aktivitetene slik at de er i tråd med smittevernstiltakene. Derfor foregår det meste utendørs.

– Men vi koser oss likevel! Smiler Målfrid.

Mens hun forteller om arbeidet, suser en jente forbi med raske tak. Det er første gang hun prøver langrennsski, og hun er allerede på sin tredje runde rundt den 1 kilometer lange sløyfa med snø. Tilbudet faller tydeligvis i smak, ikke minst nå som det er begrenset med aktiviteter.

Les også

Hundrevis av påskeposer deles ut

– Alle kommer som sagt godt ut av dette. Både familiene som benytter seg av tilbudet, og for meg som forsøker å skape relasjoner til familiene. Jeg får jobbet langsiktig og med god oppfølging av familiene. Rent faglig er det veldig nyttig, og så koser vi oss underveis.

Nyttig og fint for alle

Vi kan alle trenge litt hjelp og gode råd innimellom, eller kanskje bare en pust i bakken. Blå Kors Barnas Stasjon sitt mål er å gi dette, til både store og små, i form av en rekke forskjellige tilbud til familier med barn i ulike aldersgrupper.

Kombinasjonen av sosiale aktiviteter og personlig oppfølging fungerer svært godt for alle parter.

– Blandingen av aktiviteter med familien og litt mer faglig som foreldreveiledning og den slags, er veldig fint, og har en positiv effekt. Gjennom aktivitetene får jeg en relasjon med brukerne, som jeg kan bruke i samtalene og arbeidet senere. Så dette er nyttig og fint for alle parter, forteller Målfrid.

I bakgrunnen holder «Anna» og sønnen på å pakke sammen for å dra hjem, men junior har andre planer.

– Jeg vil gå en runde til, mamma!

The post – Dette gir oss noe å glede oss til appeared first on Blå Kors.

Gaming og krangling – hvordan få fred i hjemmet? I dette helt nye konseptet får du nyttig kunnskap og praktiske råd slik at du får verktøy til å engasjere deg i barnas spilling og til å dempe konfliktnivå i hjemmet rundt gaming.

Omtrent alle barn spiller dataspill. Og selv om dataspill er til stor glede for mange barn og unge, kan spillingen også være en kilde til konflikt og bekymring i mange hjem. En del foreldre er usikre på hvordan de skal håndtere dette, og kjenner også behov for kunnskap og konkrete råd.

Temaer for webinaret:

• Hva er positivt med dataspill og hva kan være utfordrende?
• Smarte valg og gode rammer for barn som gamer.
• Tips og praktiske råd for å engasjere seg i barnas spilling.
• Chatten er åpen for spørsmål

Les også

Unge spiller mer dataspill nå enn før pandemien

The post Nytt gamingforedrag skal gi nyttig kunnskap og praktiske råd appeared first on Blå Kors.

Blå Kors støtter en rusreform med hovedintensjon om å gå fra straff til hjelp. Rusavhengige trenger hjelp og behandling, ikke straff.

Vi er opptatt av at alle mennesker skal behandles med verdighet og at stigma og fordommer overfor mennesker med rusavhengighet bygges ned. Videre mener vi at norsk ruspolitikk må være kunnskapsbasert og at forebygging må stå helt sentralt.

Men, Blå Kors er imidlertid svært bekymret for de signaler vi får fra ungdomsmiljøer og deler av den alminnelige opinion. Mange oppfatter at det med forslaget vil være lov å bruke narkotiske midler i de mengder som regjeringen foreslår. Vi mener forslaget ikke godt nok tar inn over seg denne faren.

Holde fast ved det som fungerer

Norsk ruspolitikk er i all hovedsak en suksess. Vi har svært få som bruker narkotiske stoffer sammenliknet med andre europeiske land, og vi har jevnt over et godt lavterskel- og behandlingstilbud.

Vi må holde fast ved det som fungerer i denne politikken; forbud, tilgjengelighet, lav sosial aksept for bruk, helsevesenets behandlingstilbud og midler til forskning.

Samtidig skal vi videreutvikle de delene av feltet som kan forbedres. Men, grunnprinsippet i framtidens ruspolitikk bør stå fast; Det er alltid bedre å forebygge enn å
reparere.

Hovedinnvendinger til regjeringens forslag:

• Forebyggende innsats gjennom forpliktende og helhetlig oppfølgingsløp for barn og
  unge, samt andre sårbare grupper, må styrkes betydelig.
• Det må utredes bedre hvordan kommunene skal kunne følge opp og det er behov for øremerkede ressurser til oppfølging i kommunene. Rådgivningstjenesten trenger tydelige kompetansekrav.
• Politiet må sikres riktige verktøy og det må utredes bedre.
• Det er helt avgjørende at det iverksettes evaluering og uavhengig følgeforskning fra første dag på effektene av reformen.

The post Dette mener vi om regjeringens forslag til rusreform appeared first on Blå Kors.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt forslag til ny boligsosial lov om kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet ute på høring. 

Blå Kors mener forslaget som foreligger, tydeliggjør kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet.
Lovforslaget ivaretar på en god måte både det sosialfaglige, etiske og juridiske mangfoldet på dette området.

Boligsosialt arbeid

Blå Kors møter mange mennesker som ikke disponerer egen egnet bolig med akseptabel standard.
Overordnet mål for Blå Kors sitt boligsosiale arbeid kan oppsummeres slik:

• Blå Kors skal bidra til at mennesker får tilgang til egen egnet bolig av allment akseptabel standard.
• Blå Kors skal bidra til at personer som får bistand gjennom boligsosiale tiltak får tilstrekkelig bo-kompetanse til å kunne bli boende i egen egnet bolig, med eller uten varige oppfølgingstiltak

Oppsummering av vårt høringssvar:

• Blå Kors støtter den nye nasjonale strategien og vektlegger samarbeid med kommunene for å bidra til at færre skal oppleve bostedsløshet og bli boende i en egen egnet bolig.
• Forskjellen mellom kommersielle og ideelle aktører på det boligsosiale området bør tydeliggjøres.
• Ideelle aktører burde ha en mer likestilt rolle med kommunene i forhold til Husbanken. Det bør være mulig å framskaffe egnede boliger gjennom Husbanken, uten å måtte gå veien om anbud eller avtaler med kommunene.
• Tilbudet bør være differensiert og balansert da enkelte særlig vanskeligstilte mennesker heller søker trygghet i det å ha en egnet leid bolig, framfor å eie.
• I tilknytning til pakkeforløp i rusbehandling innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er samhandling og systematisk kartlegging før utskrivning viktig for å sikre egnet bolig ved utskrivning, jf § 5.

The post Ny boligsosial lov appeared first on Blå Kors.

Ikke alle gleder seg til påskeferien. Flere av dem som har vokst opp med rus i familien, kan ofte oppleve stressreaksjoner når høytider nærmer seg.

Høytider kan være ekstra tung for barn og unge som vokser opp eller har vokst opp i hjem der foreldre eller søsken ruser seg.

– Høytider kan vekke stor sorg for mange fordi kontrastene blir så store. Det handler om sorgen over at deres familie har det så vanskelig i ferier der «alle andre» har det bra, forklarer avdelingsleder og psykologspesialist Cathrine Dahle i Blå Kors Kompasset.

Blå Kors Kompasset hjelper barn og unge som vokser opp i hjem med rus med råd, veiledning og terapi. I jobben sin er Dahle i kontakt med mange som forteller at de kjenner på et økt stressnivå, ofte lenge før ferien begynner.

– Noen kan for eksempel ha vanskeligheter for å konsentrere seg på skole eller jobb, eller føle seg veldig mentalt utslitt i tiden før. De er rett og slett engstelige for hva som venter dem.

En ond sirkel

Når man går ut i ferie, forsvinner mange av forpliktelsene man ellers har i hverdagen. Rammene som vanligvis fungerer som bremseklosser, blir borte, noe som ofte fører til eskalert rusbruk i familien.   

– Også legger jo samfunnet opp til at man skal kose seg litt ekstra i ferier og høytider, noe som gir et slags grønt lys for å ruse seg. Rus er i tillegg ofte brukt for å komme seg unna vonde følelser. Mange av de som ruser seg, har jo selv hatt en vanskelig barndom. Så det blir en slags ond sirkel hvor foreldrene ender opp med å gjøre det samme under høytidene som deres egne foreldre gjorde, forklarer Dahle.

– Det som også gjør situasjonen ekstra vanskelig under høytider, er at støtteapparatet man kanskje ellers har i hverdagen, ikke alltid er til stede. Det kan jo være de har reist bort eller man selv reiser bort, noe som også skaper stress, angst og uro, legger hun til.

Urealistiske forventninger

Klinisk sosionom Kristine Børli Nyhus ved Blå Kors Kompasset, forteller at mange av dem hun prater med, har høye forventninger til høytider og ferier til tross for at tidligere erfaringer har vært vonde. Dette fordi de har et så sterkt ønske om at familiemedlemmet skal bli rusfri og at høytiden endelig skal «bli som alle andres».

– På Blå Kors Kompasset jobber vi derfor mye med å senke forventingene til et realistisk nivå, slik at skuffelsen ikke blir for stor, sier hun.

Viktig å sette seg selv først

For de som fortsatt bor hjemme med familiemedlemmer som ruser seg, handler ofte høytiden rett og slett om å overleve. For andre som har flyttet hjemmefra, men som skal hjem til foreldre som fortsatt ruser seg, kan uvissheten om hva som venter dem, være det vanskeligste.

– Da er det viktig å kjenne på egne behov og reflekter over hva man selv kan gjøre for at høytiden skal bli lettere å komme seg gjennom. Det du ikke kan gjøre noe med, må du bare glemme. Du kan ikke få noen til å slutte å ruse seg, men du kan for eksempel korte ned besøkene, lage avtaler med andre eller gå en fin tur for å få en pause fra situasjonen, sier Dahle.

Les også

Alene i verden: Måtte flytte hver gang barnevernet sto på døra

For barn og unge der familiemedlemmene har kommet seg ut av rusen, kan høytiden også være veldig fin fordi man endelig har fått foreldrene eller søsken sin tilbake. For andre sitter de vonde følelsene fortsatt igjen.

– Mange opplever at kroppen slår alarm fordi den har lært seg at høytider og langhelger betyr stress. Mange reagerer fysisk, selv om virkeligheten ikke er slik lenger. Da gjelder det å reflektere over hvorfor man for eksempel føler på en indre uro under gitte tidspunkter og situasjoner og så jobbe med teknikker for å klare å senke skuldrene. Man må rett og slett trene opp kroppen til å vite at faren endelig er over.

Les også

– Det er lov å være forbanna!

Trenger du hjelp?

Dersom rus gjør at noen i din familie blir til fare for andre eller for seg selv kan du ringe:

• Politiet: 112
• Ambulanse: 113
• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111

The post – Mange bærer på en stor sorg når høytiden nærmer seg appeared first on Blå Kors.

Da Frode endelig klarte å slutte med harde stoffer, trodde han at det verste var over. Istedenfor gikk alt fra vondt til verre; – Det kom til et punkt hvor jeg skjønte at jeg kom til å dø dersom jeg ikke gjorde noe med det.

– Da jeg prøvde amfetamin på fest for aller første gang, var det akkurat som om alt stemte. Jeg fikk roet han «spirrevippen» inni meg, og følte at jeg hadde full kontroll på følelsene og livet mitt, sier Frode Holmen (46), som i dag jobber som erfaringskonsulent ved Blå Kors Loland Behandlingssenter i Kristiansand.

Gikk fra 0 til 100 over natta

Det finnes ingen åpenbar forklaring på hvorfor det skulle gå som det gikk med Frode. Han kom fra en varm og kjærlig familie. Han opplevde aldri vold og rus i hjemmet, og han ble ikke mobbet på skolen.

Så hva var det om gjorde at han søkte seg til rus?

– Jeg har tenkt mye på dette uten å komme frem til et klart svar, men jeg tror det kan ha noe med at jeg har ADHD, selv om det skal sies at jeg aldri har blitt ordentlig diagnostisert for det.

– Alle kjennetegnene var der. Jeg klarte ikke å følge med i timen og orket ikke å sitte stille i klasserommet. Så jeg tror jeg begynte å ruse meg fordi jeg ikke fikk utløp for energien min.

Selv om 46-åringen hadde eksperimentert med både alkohol og hasj tidligere, var det ikke før han flyttet til Oslo som 19-åring at rusproblemene begynte. Da havnet han i hovedstadens housemiljø hvor rus og fest ble en stor del av hverdagen.

– Det gikk liksom fra 0 til 100 over natta. Jeg begynte å bruke narkotika hver dag. Jeg hadde kanskje en dag i uka hvor jeg spiste og sov, men ellers var det dop, damer og fest som preget hverdagen min.

LES OGSÅ

Spiller kokainrusa forretningsmann i «Exit»: – Visste nesten ikke hva narkotika var

– Tok alt jeg kom over

Etter mange år med hard rus begynte både kroppen og hodet til Frode å skrante. Han ønsket å komme seg vekk fra miljøet i Oslo, og bestemte seg for å starte på nytt i Drammen.

Men situasjonen gikk raskt fra vondt til verre. Frode flyttet nemlig inn i en leilighet i en kommunal bolig hvor det allerede bodde tre personer med store rusproblemer.

– Da havnet jeg midt oppi knarkemiljøet i byen. Det var både sprøyter og heroin. Jeg tok alt jeg kom over.

Etter nærmere 10 år som narkoman søkte Frode endelig hjelp for rusproblemene sine. I 2007 klarte han å slutte med de tyngste narkotiske stoffene og begynte så smått å jobbe igjen. Men han sluttet aldri å ta piller og røyke hasj, og etter hvert begynte han også å ty til flaska mer og mer.

– Jeg gikk rett og slett over til å bli en god, gammaldags alkoholiker som også hadde et pillemisbruk. Etter hvert kom det til et punkt hvor jeg skjønte at jeg kom til å dø dersom jeg ikke gjorde noe med det. Jeg bestemte meg da for å be om hjelp igjen.

Vendepunktet

Etter flere mislykkede forsøk med å bli rusfri fikk Frode plass ved Blå Kors Loland Behandlingssenter i 2017. Da hadde han vært narkotikaavhengig i 15-16 år og alkoholavhengig i 7-8 år.

– Jeg fikk først et opphold på seks måneder, men heldigvis innså helsepersonellet raskt at jeg trengte mer tid. Bare å bli kvitt abstinensene tok meg seks måneder. Jeg var helt i tåka og lite mottagelig for annen hjelp. Heldigvis fikk jeg utvidet oppholdet til ett år, så jeg fikk gått i terapi og jobbet med angsten jeg slet med.

Ved behandlingssenteret jobbes det ut fra noe som heter traumebevisst behandling. Behandlingsformen er individuelt tilpasset slik at pasientene kan være med på å legge opp sin egen behandling i samråd med behandlerne.

Behandlingen består av alt fra gruppe- og individualterapi til strukturert miljøterapeutisk aktivitet, fysisk aktivitet og friluftsliv.

Frode tror det er flere grunner til at behandlingsopplegget fungerte for han.

– De har et mye mer individuelt behandlingsløp hvor de legger til rette for hva hver enkelt trenger. I tillegg var det alfa og omega at jeg fikk forlenget oppholdet mitt.

Han legger til:

– Å ha et sted hvor du kan oppholde deg rusfri gjennom de vanskelige tidene er helt nødvendig når du har vært rusmisbruker så lenge som jeg var. Da hjelper det nemlig ikke med poliklinisk behandling noen ganger i uka, slår han fast.

LES OGSÅ

Barndomsminnene som druknet i alkohol

Drømmen ble til virkelighet

Etter 23 år med rus ble Frode skrevet ut 24. april 2018. Han hadde endelig nådd målet om å bli rusfri, men sto ellers på bar bakke. Det skulle derimot ikke gå lenge før han bokstavelig talt omgjorde drømmen sin til virkelighet.

– Det høres sikkert rart ut, men jeg drømte faktisk at jeg jobbet på Loland. Samme morgen bestemte meg for å skrive en åpen søknad. Jeg skrev en liste over grunner til hvorfor de burde ansette meg, blant annet at jeg kunne jobbe gratis ett år siden jeg gikk på arbeidsavklaringspenger.

Behandlingssenteret bestemte seg raskt for å gi Frode en sjanse. Han måtte bevise mye i begynnelsen, men fikk fort mer ansvar. Da året var omme, kastet de seg rundt og opprettet en prosjektstilling for å kunne beholde han. Og i desember i fjor hadde Loland endelig mulighet til å omgjøre stillingen til en fast 60 prosent stilling.

I dag jobber han også 30 prosent som mentor for Likemannstjenesten i A-larm, en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet, i tillegg til å ta på seg ekstra vakter i ferier og helger.

– Arbeidsdagen min på Loland er veldig variert. Jeg gjør alt utenom det som har med medisinering å gjøre. Den ene dagen kan jeg være aktivitetsleder, den andre dagen trer jeg plutselig inn i rollen som behandler og teamleder. I tillegg går en stor del av jobben ut på å ha samtaler med de som er der, spesielt de nye som ankommer.

Som tidligere rusavhengig sitter han på verdifull erfaring som er til stor hjelp i møte med pasientene.

– Det er så mye lettere for mange pasienter å prate med meg enn med andre fordi de snakker med noen som vet hva de går gjennom. Erfaringen kommer også godt med, fordi jeg gjennomskuer unnskyldningene de kommer med, samt at jeg tør å være mer brutal om hvor landet ligger. Du lurer ikke en luring, pleier jeg å si!

Les også

Måtte ta seg av sin egen mamma

Erfaring og fag på samme lag

Rollen hans som erfaringskonsulent fungerer også som en motvekt til det tunge fagmiljøet på behandlingssenteret.

– Det er ofte at fagmiljøet har et helt annet syn enn det jeg har. Man ser ting fra et annet perspektiv. Og når jeg mener de tar feil, så sier jeg fra. Derfor er det veldig viktig å ha både erfaring og fag i rusbehandlingen. Som vi pleier å si; «Erfaring og fag på samme lag».

Direktør Jens Røed ved Blå Kors Loland Behandlingssenter kunne ikke vært mer enig.

– Det at Frode selv har «hatt skoene på» som rusavhengig, gir ham troverdighet hos pasientene. Han når pasientene på en måte andre behandlere ikke gjør. Egenerfaringen gjør og at han ser, og kjenner igjen, mønster og reaksjoner hos pasientene som er nyttige å få med seg.

– I tillegg gir det pasientene våre håp når de ser at Frode har lykkes. «Kan jeg, så kan du», sier ofte Frode. Han blir en motiverende stemme overfor pasientene og er veldig dedikert til jobben sin.

Ingen tid å miste

Frode synes det er vanskelig å skille årene fra hverandre. Ruståken han levde i, har skapt store tomrom i både livet og hukommelsen.

– Det verste å tenke på er at 23 år av livet mitt har gått til ingenting. De er kastet bort. Så jeg har mye å ta igjen.

Rusbruken har også fått både fysiske og psykiske følger. De fysiske ettervirkningene, som sitt skyhøye blodtrykk, har han fått kontroll på gjennom sin sunne og aktive livsstil, men angsten han har slitt med siden han begynte å ruse seg, sitter fortsatt igjen.

– Jeg kan ikke ha for mange dårlig netter med søvn før angsten kommer snikene. Heldigvis har jeg så mange verktøy nå som jeg kan ta frem når det skjer. Før var det angsten som var herre over meg, nå er det jeg som er herre over angsten. Og den angsten jeg har nå, synes jeg at jeg fortjener etter alt jeg har utsatt kroppen og hodet mitt for.

Etter 23 år med rus har Frode ingen tid å miste. I første omgang er planen å jobbe på behandlingssenteret i to år til slik at han kan ta svenneprøven som helsefagarbeider. Deretter drømmer han om å bli vernepleier.

– Men jeg kvier meg for å ta matten. Er det noe jeg angrer på, så er det at jeg ikke fullførte videregående.

– Har du dager hvor du er redd for å få et tilbakefall?

– Jo lengre tid du har vært borte fra rusen, jo mer skjønner du at du ikke skal tilbake dit. Det er rett og slett så deilig å være rusfri og kunne stå for det du sier. Det er ingen som kan «ta deg» på noe da.

– Dessuten så vet jeg at dersom jeg skal være angstfri, så kan jeg ikke drikke eller ta narkotika. Så det sterkeste jeg går på nå, er trankapsler, sier han og ler.

­– Men sjansen er jo alltid der. Det viktigste er å ha verktøykassa klar når det kommer fristelser. Og verktøy har jeg heldigvis masse av.

The post Var avhengig i 23 år: – Rusbruken gikk fra 0 til 100 over natta appeared first on Blå Kors.