Mai er like rundt hjørnet, til både skrekk og begeistring for alle russeforeldre. – Det er forståelig at en del er bekymret for ungdommene sine, sier rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors.
Etter 13 år på skolebenken forbereder nå tusenvis av ungdommer seg til årets russefeiring. Å si at det er knyttet store forventinger blant ungdom til den 3 uker lange markeringen, er en underdrivelse.
Men russetiden innebærer dessverre ikke bare positive erfaringer for alle.
En undersøkelse fra 2019 viser at halvparten av russen mente at alkohol preget russetida for mye. I tillegg svarte 1 av 3 at de opplevde drikkepress i russetiden, og hver sjette russejente sa hun opplevde uønsket seksuell oppmerksomhet.
– Mange foreldre uttrykker bekymring for barnas alkoholbruk, som igjen kan øke risikoen for å bli utsatt for overgrep, ulykker og andre skader, forklarer Hanne Backe-Hansen i Blå Kors.
Avhengig av hva tenåringen drikker, hvor fort man drikker og hvor mye man drikker, så utsetter man seg selv for risiko ved inntak av alkohol, påpeker hun.
Forskning viser:
Alle typer ulykker øker under alkoholpåvirkning.
Å bli utsatt for vold eller utøve vold er mer vanlig ved inntak av alkohol.
Å ha sex man angrer på skjer oftere i fylla.
Å ta bilder og bli fotografert med uønsket deling av bildene i sosiale medier skjer lettere med alkohol i blodet.
Blackouts og behov for pumping kan skje ved inntak av for mye alkohol.
Man blir generelt mer sårbar og har dårligere vurderingsevne med alkohol i blodet.
Etter over 1 år med pandemi og strenge restriksjoner, er det fortsatt usikkert hvordan årets russefeiring faktisk vil bli.
– Har det påvirket tankene årets foreldre tenker om barnas russetid?
Som foreldre er det flere ting man kan gjøre for å gjøre russefeiringen tryggere for barna sine, sier rådgiver Hanne Backe-Hansen.
– Noen foreldre sier de er engstelige for hvordan det skal bli når ungdommen «slippes ut» igjen – etter over 1 år hvor man stort sett har holdt seg inne. Mens andre tar det litt ekstra med ro i år fordi det stadig vil være en del restriksjoner rundt om i landet.
– Vi ser allikevel at foreldres bekymringer rundt russetiden jevnt over er ganske uendret fra tidligere år. Det er først og fremst alkoholbruken som bekymrer foreldrene, påpeker Backe-Hansen.
Kan være helsefarlig
Det er ingen hemmelighet at alkohol er det mest utbredte rusmiddelet under russefeiringen. Og som ung er man ofte utsatt for større risiko knyttet til alkohol fordi man ikke har lært hvor mye kroppen tåler ennå.
– Vi vet jo at for mange så henger russefeiring og alkohol sammen. En del av drikkemønstrene det oppfordres til, vet vi kan være direkte livsfarlige. Det er derfor forståelig at en del foreldre er bekymret for ungdommene sine og alkoholbruken i russetiden, sier Backe-Hansen.
Samtidig er det mye man som foreldre kan gjøre for å sikre at russetiden blir så trygg som mulig. Forskning viser nemlig at et godt forhold mellom foreldre og barn er den viktigste beskyttelsesfaktoren for å forhindre risikofylt drikking hos barna.
3 gode tips:
Vær tilgjengelig: Ta alltid telefonen når den ringer, og ha på lyden – også på natten.
Vær edru: Slik at du kan komme og hente ungdommen din dersom han/hun er overstadig beruset, og trenger hjelp til å komme seg hjem.
Ha en åpen dialog rundt alkohol: Sørg for at ungdommen ikke er redd for å si fra til deg dersom de har drukket alkohol og trenger hjelp.
Man estimerer at over 120 000 barn i Norge lever i hjem der foreldrene drikker for mye, ifølge barna. Illustrasjonsfoto: Blå Kors
– Dette er en viktig melding til foreldre om at de må reflektere mer over egne drikkevaner, sier generalsekretær Trine Stensen i Blå Kors.
Rundt 1 av 5 barn mellom 8 og 19 år synes foreldrene drikker for mye, og rundt 1 av 6 barn har opplevd ubehag når foreldrene har drukket, ifølge en ny landsdekkende Ipsos-undersøkelse utført på vegne av Blå Kors.
– Dette bekymrer. Det er viktig som foreldre å ta innover seg hvor ubehagelig det kan være for barna når mamma eller pappa endrer adferd. Selv om situasjonen i seg selv er trygg, så skal det ikke så mye alkohol til før barna merker endringen som skjer når alkoholen virker, og kan oppleve det ubehagelig og uforståelig, sier generalsekretær Trine Stensen i Blå Kors.
Undersøkelsen viser at det først og fremst er i helger, høytider og ferier, der barna har behov for å slappe av og ha det hyggelig, at foreldrene drikker for mye.
– Det som er hyggelig for voksne er ikke alltid behagelig for barn. Barnas beskjed må tas på alvor, og foreldre må bli mer bevisste på sammenhengen de er i når de drikker. Det er dessverre slik at evnen til å se seg selv utenfra reduseres når man er beruset, noe som gjør det desto viktigere å øke bevisstheten rundt dette, forklarer Stensen.
Generalsekretær Trine Stensen i Blå Kors er bekymret over de nye funnene i barn og unge-ungdersøkelsen
Økning i antall henvendelser under pandemien
Hos Blå Kors Kompasset, som tilbyr terapi og hjelp til barn og unge voksne som har vokst opp i hjem med rus, økte antall henvendelser med over 20 prosent i 2020.
– Vi ser spesielt at det er flere av de unge voksne som måtte flytte hjem igjen under koronaen, som har kontaktet oss for hjelp. Som regel er det ikke før man får ting litt på avstand, at man endelig tør å begynne å bearbeide den grove omsorgssvikten man har blitt utsatt for under oppveksten.
– I tillegg ser vi at den generelle rusbruken hos dem som allerede drikker mye, har eskalert under koronaen. Dette skyldes blant annet at de praktiske konsekvensene av å drikke har blitt færre fordi foreldrene har vært mer hjemme på grunn av hjemmekontor, opplyser Stensen.
På bakgrunn av de nye tallene, anslår man at så mange som over 120 000 barn har opplevd det ubehagelig når foreldrene drikker.
– Dette er et svært høyt antall, men vi frykter dessverre at antallet er enda høyere. Undersøkelsen ble gjort med samtykke fra foreldrene for barn under 16 år. Sannsynligheten for at foreldre med rusproblemer har samtykket, vil naturligvis være lavere enn hos den generelle befolkningen.
– Dessuten har man gitt rom i undersøkelsen for at de minste barna kan få hjelp av foreldrene sine. Vi vet at alkohol er et skamfullt og tabubelagt tema og at barn går langt for å beskytte foreldrene. Vi frykter derfor en overrapportering av de positive utfallene og en underrapportert om de negative utfallene, forklarer Stensen.
I undersøkelsen kommer det også frem at halvparten av respondentene ikke har snakket med foreldrene sine om regler rundt eget alkoholbruk.
– Alkohol er et tabulagt tema som kan være svært vanskelig å snakke om. For mange foreldre blir det å snakke med barna sine om drikking, som å snakke om eget alkoholforbruk. Dersom man selv sliter med skyldfølelse fordi man er klar over at man drikker for mye, blir terskelen svært høy.
Usikkerhet om hvordan man skal snakke med barna og hvor tidlig man bør ta en samtale om alkohol, er også en årsak til at foreldre kvier seg for å bringe opp temaet.
– Foreldrene har jo ikke lært hva de skal si, og mange er redd for å gjøre feil. Hvordan foreldre skal kommunisere med barna om alkohol, er noe vi i Blå Kors jobber mye med i forebyggingsarbeidet vårt.
Samtidig svarer 7 av 10 barn at de ønsker strenge og tydelige regler fra foreldrene når det kommer til eget alkoholbruk. Nesten like mange sier også at foreldre ikke bør la unger under 18 år drikke alkohol.
– Barn generelt liker å være forberedt på situasjoner de vet vil komme. Forskning viser at barn med tydelige rammer drikker mindre og mer hensynsfylt. Så bare det å ha denne praten, kan virke forebyggende i seg selv.
Skrevet av: Kjetil Haga som er divisjonsdirektør i Blå Kors (avbildet) og Bjørnar Olsen, spesialrådgiver i Blå Kors.
Det er de som alt står ustøtt som kjenner grunnen bevre mest under pandemien.
Folk flest har klart seg forbausende godt gjennom pandemien. Men ekspertutvalget ledet av Peder Kjøs skrev alt i forordet at de mest sårbare opplever størst belastning når det kommer til psykisk helse, rus og livskvalitet.
Bjørnar Olsen, spesialrådgiver i Blå Kors
Kriser rammer urettferdig
At kriser rammer urettferdig, er gammelt nytt. Konsekvensen er uansett at de som vil trenge mest støtte i tiden som kommer, er barn og familier i sårbare livssituasjoner. Det kan handle om en kamp mot rusens følger for omsorgsevnen, psykiske uhelse som utfordrer hverdagsmestringen eller en økonomi som ikke helt strekker til.
Her finner vi barn og unge som under pandemien opplevde at hverdagens støtte, struktur og samvær forsvant idet barnehage, skole og fritid stengte sine dører. Mens foreldrene mistet sårt tiltrengt avlastning.
Og kanskje la økt behandlingstid i NAV og permisjoner ytterligere presse på hverdagsøkonomien. Store og små hendelser som enkeltvis og samlet gjør at foreldre spør seg: Klarer jeg å skape trygge rammer for mine barn.
Når vi ser at pandemien med urettmessig kraft rammer disse barna og disse familiene, må samfunnet se hvordan vi kan fordele ressursene bedre (debatten blir ikke mindre viktig i et globalt perspektiv).
For selv om pandemien bokstavelig talt går på helsa løs, vil tiltak rettet mot sosial utjevning og inkludering ofte ha større effekt enn terapi og medisiner. Det er derfor mye god helsepolitikk i god sosialpolitikk.
Hvilke tiltak foreslår de ulike politiske partiene?
Vi vet regjeringen alt ser fattigdomsbekjempelse i familier som sitt viktigste sosialpolitiske mål, og det er tverrpolitisk støtte til satsningen. Likevel, i et valgår og gitt kunnskapen vi har om pandemiens følger for sårbare familier, er det verdt å spørre: Hvilke tiltak foreslår de ulike politiske partiene for å bøte på situasjonen?
Kommentaren var opprinnelig publisert i Dagsavisen 14. mai 2021
Kulturdepartementet har gitt Lotteritilsynet i oppdrag å utarbeide forslag til ny handlingsplan mot spilleproblemer (2022-2025) som skal erstatte eksisterende handlingsplan.
Blå Kors takker Helsedirektoratet for invitasjonen til å komme med forslag til problemstillinger og tiltak som kan inngå i kommende plan. Vi støtter også utvidelse av planperioden til fire år. Samtidig etterlyser Blå Kors en statusrapport og evaluering etter forrige planperiode for handlingsplanen mot spilleproblemer.
Blå Kors er tilfreds med at det er politisk vilje for at enerettsmodellen skal videreføres og styrkes.
Blå Kors mener at minst en halv prosent av overskuddet til Norsk Tipping bør gå til hjelp for spilleavhengige. I dag sier regelverket at man kan bruke opptil en halv prosent, et handlingsrom som ikke har blitt benyttet. Dagens økonomiske ramme setter begrensninger for å nå de ulike målene i handlingsplanen. Økte midler vil derfor gi nødvendig økt handlingsrom for handlingsplanen mot spilleproblemer.
Blå Kors er fornøyd med at de nåværende tre hovedmålene videreføres i den kommende planen, og vi har organisert våre innspill etter disse.
Blå Kors har en lang tradisjon og en helt sentral rolle i arbeidet for å hjelpe mennesker som er berørt av et av våre største samfunns- og folkehelseproblem: virkningene av alkohol og annen avhengighet.
De viktigste virkemidlene i dagens alkoholpolitikk er regulering av tilgjengelighet, pris, kunnskap og tidlig innsats. Opprettholdelsen av Vinmonopolet er sentralt i denne sammenheng. Stadige oppmykninger i alkohollovgivningen i liberaliserende retning de siste årene bidrar til økt tilgjengelighet og alkoholforbruk.Norge skal fremdeles ha en ruspolitikk som er solidarisk med dem som sliter med rus og avhengighet, og da er det viktig at vi fortsatt har en restriktiv politikk som har tiltak som ivaretar de alkoholpolitiske målene. Alkoholpolitikken i Norge har vært vellykket, med restriktive virkemidler bygget på totalkonsumteorien og forebyggingsparadokset.
Blå Kors Norge stiller seg også bak Regjeringens mål om 10 % reduksjon i skadelig alkoholforbruk innen 2025, som er en av hovedmålsettingene i Regjeringens nasjonale alkoholstrategi for 2021-2025.
Totalkonsumteorien
Jo mer alkohol det omsettes, jo flere mennesker vil få problemer med å kontrollere sitt alkoholforbruk. Dette vil få negative konsekvenser ikke bare for den enkelte som drikker mer, men også påvirke familien og de sosiale omgivelsene – og ikke minst utsette barn og unge for økt usikkerhet, utrygghet og uforutsigbarhet.
Totalkonsumteorien går nettopp ut på at jo mer det totalt drikkes i samfunnet, desto flere vil miste kontrollen over eget alkoholbruk. Derved økes faren for å skape uheldige situasjoner og problemer, og risikoen for å utvikle alvorlig avhengighet.
Det er derfor svært viktig at alkoholkonsumet i samfunnet ikke øker, men helst reduseres, slik Regjeringens mål for den nasjonale alkoholstrategien også er.
Nasjonale tall over alkoholforbruket viser at det er 10 prosentene av befolkningen som drikker mest. De står for rundt halvparten av alt alkoholkonsum. Den halvparten av befolkningen som drikker minst, drikker mindre enn ti prosent av alt alkoholforbruk.
Forebyggingsparadokset
Avveiningene helsemyndighetene må gjøre mellom å prioritere målrettede tiltak rettet mot risikogrupper og brede forebyggende tiltak rettet mot befolkningen, innebærer et mulig paradoks. Paradokset består i at tiltak rettet mot grupper med lav risiko, kan være mer effektive samlet sett, sammenliknet med tiltak rettet mot grupper med høy risiko. Forklaringen på dette er at en liten effekt av tiltak rettet mot mange, samlet sett innebære en større endring, enn effektive tiltak rettet mot få.
Forebyggingsparadokset sier den største effekten på det totale alkoholkonsumet oppnås ved tiltak som treffer bredt. I store befolkningsgrupper er risikoen per person lavere, men totalantallet personer er mye større, slik at effekten i sum blir stor. Høyrisikogrupper har riktignok stor risiko, men er gjerne lav i antall.
75% av søkere til Blå Kors Ferie får ikke noe tilbud. Foto: Blå Kors
Tusenvis av personer har søkt om sommerferietilbud hos Blå Kors Ferier i år. Rundt 25 prosent vil få et tilbud.
Blant søkerne er det over 3 000 barn. Behovet for ferietilbud er større enn Blå Kors Ferier er i stand til å imøtekomme. 75 prosent av de som søker får derfor ikke plass.
Stine Hermansen Bomann, fungerende virksomhetsleder i Blå Kors Ferier, forteller at å avvise søknader gjør vondt langt inn i sjela. Derimot er jobben veldig takknemlig mot de som faktisk får et ferietilbud.
– Det er så rørende hvor glade og takknemlige alle blir. For disse familiene er det som å vinne i lotto. De har fått en ferie å tilby sine barn, forteller Stine.
Antallet som vil få et sommerferietilbud inkluderer både foreldre og barn. Hun understreker at det er et stort behov for flere ressurser og givere, for å kunne tilby ferier til enda flere.
Hun forsikrer at Blå Kors Ferier vil til enhver tid vil følge myndighetenes råd og anbefalinger med tanke på smittevern.
– Vi har så langt i pandemien gjortg oss noen gode erfaringer i forhold til nødvendige endringer og tiltak i våre tilbud gjort noen endringer og tiltak i våre tilbud.
Dette for å ivareta gjester, Tidgivere som jobber som frivillige, medarbeidere og samarbeidspartnere. Vi er glade for å kunne tilby ferier og overnatting i sommer, men i en litt annen form enn tidligere år, poengterer hun.
– Det er så rørende hvor glade og takknemlige alle blir. For disse familiene er det som å vinne i lotto. De har fått en ferie å tilby sine barn.
– Blå Kors Ferier mottar midler fra privatpersoner, bedrifter og BUF-direktoratet. Dette betyr at vi kan tilby ferier gjennom hele året. Alle våre tilbud er gratis, forteller Stine.
Julie Linner Ruud (27) håper at flere skeive organisasjoner og arrangementer kan tilrettelegges til å være mer rusfrie.
Juni. Den varmeste måneden i Norge. En måned med blomster i veikanten, sol i alles fjes og regnbueflagg på annenhver balkong. Unge samles for å feire sommeren, og utepilsen gjør sitt inntog på fester og sammenkomster. Særlig én gruppe unge er overrepresentert når det kommer til alkohol- og rusbruk.
– Det er nok ingen myte at det drikkes – og ruses – mer i det skeive miljøet enn andre steder. Det er slik mange opplever at de passer inn, rett og slett.
Det forteller Julie Linner Ruud. Da hun var 18 år flyttet hun fra bygda i Nord-Odal og til Oslo for å studere, og finne nye venner.
Søken etter fellesskap
– Man er jo på søken og nysgjerrig som ungdom, og ønsker å være en del av en gjeng. Som skeiv følte jeg at det var vanskelig å finne et skeivt miljø der alkohol og rus ikke hadde et sterkt fokus.
– Jeg var sjelden i sosiale settinger der det var naturlig å takke nei, nettopp fordi alle andre gjorde det, sier Ruud.
I ungdomstiden prøvde hun både legale og illegale rusmidler som følge av det sosiale presset mange unge skeive opplever.
– Jeg ser i etterkant at jeg ofte var i utrygge situasjoner da jeg takket ja, fordi jeg var rundt mennesker jeg ikke kjente så godt. Jeg var på søken etter å finne mine folk, slik som vi alle er når vi er i tenårene, forteller hun.
Konsekvensen av å føle seg utenfor
– Mange skeive har også psykiske helseutfordringer fordi man kan oppleve å føle seg utenfor i samfunnet; at man for eksempel opplever mikroaggresjoner og negative sosiale sanksjoner bare fordi man er seg selv. Det tærer på et menneske.
Ruud legger til at hun selv har hatt utfordringer med problematikk knyttet til psykisk helse. Hun er klokkeklar på at kombinasjonen av å være en del av en minoritet, og i tillegg ha det vanskelig inni seg, kan gjøre det lett for mange å ty til alkohol og andre rusmidler.
Selv om Pride i år blir digitalisert, kan man fremdeles ta frem regnbuene. Her vist av Julie i regnbuesokker.
Fokus på alkohol
På mange skeive møteplasser er det, som på mange andre møteplasser, et sterkt fokus på alkohol. Når unge mennesker oppsøker slike steder er det lett å falle for fristelsen, og takke ja til noe som senere kan bli et problem. Ruud opplevde selv å føle seg heldig.
– Jeg er privilegert fordi jeg opplever meg selv som selvstendig og kan stå på egne ben. Da er det lettere å ta gode valg senere for seg selv. Jeg oppsøkte hjelp da jeg hadde det vanskelig, og fant heldigvis god hjelp. Slik er det ikke for alle.
Å skape flere skeive møteplasser som er rusfrie er viktig. I dag har Ruud blitt 27 år, er utdannet barnevernspedagog og jobber som ruskoordinator i Skeiv Ungdom.
I Skeiv Ungdom arrangerer de bare rusfrie arrangementer, men Ruud mener bestemt at å skape flere rusfrie møteplasser ikke er den eneste løsningen på problemet.
– Når man vokser opp og skal finne ut av seg selv, er det viktig at voksne rundt en har kunnskap og er åpne. Som en del av en minoritet opplever mange skeive at det er stor kunnskapsmangel blant fagfolk.
– Jeg har brukt mange timer hos psykologer, og hos andre fagfolk for å snakke om identiteten min, heller enn å snakke om problemene. Det blir en ekstra belastning, sier hun.
Julie Ruud mener at det er viktig at man blir sett og hørt for den man er.
Det er viktig at fagfolk har tilstrekkelig kunnskap om skeiv identitet.
– Hadde flere kommet på banen og vært mer tilgjengelige for ungdom, så tror jeg kanskje mange av oss hadde sluppet å havne i en vanskelig situasjon. Man trenger å bli sett og hørt for den man er, og ikke føle at man selv må bedrive opplæring av hjelpeinstanser, sier hun.
Fagfolk sitt ansvar å være inkluderende
Tove Mathisen, psykologspesialist og fagsjef ved Blå Kors Borgestadklinikken, er enig med Ruud om at mangelen på kunnskap om skeive liv blant fagfolk, påvirker unges ve og vel.
– Når man har det vanskelig og oppsøker noen å snakke med i en sårbar situasjon, er det viktig at man blir møtt på en god måte. Hvis ikke kan det ha motsatt effekt for den unge å oppsøke hjelp, om man ikke blir møtt med forståelse, og på den måten respekt.
Hun forteller at det handler om grunnleggende faktorer som kunnskap om legning, kjønn og kjønnsuttrykk.
Tove Mathisen mener det er viktig at fagfolk har god kunnskap om alle sine brukere og pasienter for at alle skal kjenne seg trygge.
Viktig å se hele mennesket
– Det handler om hvordan du blir møtt når du kommer inn hos legen, terapeuten eller andre som er der for å hjelpe deg, at du føler deg trygg og ivaretatt, sier hun.
Mathisen mener også at det er en stor forskjell på å være aksepterende og å anerkjenne noens identitet.
– Det er ikke nok å være aksepterende og inkluderende, man er også nødt til å ha kunnskap om at vi er forskjellige og har ulike identiteter.
Som fagperson bør man tørre å stille flere spørsmål om det man lurer på.
– Noen ganger kan man til og med diskriminere noen, eller få noen til å føle seg utenfor, uten at man selv er klar over det. Helt enkelt på bakgrunn av mangelen på kunnskap.
– Jeg har møtt fagpersoner som har takket nei til kursing i for eksempel LHBTQI-tematikk (lesbisk, homofil, bifil, transperon, queer og intersex) fordi de mener de ikke trenger det. Og det er nettopp da man trenger det som mest, tenker jeg.
Selv om Covid-19 gjør sommeren litt annerledes er det likevel mange som tar til gatene for å samles på sosiale tilstelninger og festligheter i ferien. Pride-markeringer foregår i år både digitalt og fysisk over hele verden, også her hjemme.
Mathisen understreker at det er viktig å ha et ekstra øye til hverandre når man er inne i perioder med større fokus på fest og alkohol.
– Vi har alle en vi kjenner, eller kanskje er det en selv – som man vet tar litt for mye å drikke – og blir litt for full – og mister oversikten over seg selv. Derfor er det viktig å se til hverandre og passe litt på, forteller hun.
Illustrasjonsbilde / I Blå Kors tilrettelegger vi for mestring og mening, uansett hvem du er og hvem du elsker.
Still åpne spørsmål
Selv om det er viktig å be om hjelp om man har det ekstra vanskelig, er det lurt å tørre og stille et ekstra spørsmål. Man kan for eksempel stille spørsmål som er åpne og imøtekommende, som inviterer til samtale.
– Det er viktig ikke å være krass og kritisk, da blir det vanskelig for folk å åpne seg. Still heller konkrete og ærlige spørsmål som «nå merker jeg at du drikker litt oftere enn det jeg er vant til at du gjør, er det noe som har skjedd som gjør at det er slik»?
– Dersom man drikker for mye er man ofte klar over det, men har bare ikke orket å be om hjelp eller ta tak i det tidligere, sier Mathisen.
Både Ruud og Mathisen tror at smittevernsituasjonen i landet kan gjøre at flere drikker mer alene, både rundt Pride-tilstelninger og andre sommeraktiviteter.
– Det er en risiko for at folk blir sittende alene hjemme og kjenne seg ensomme. Kanskje har man gledet seg til å delta på Pride helt siden i fjor, eller kanskje det var første gang man skulle delta, og er skuffet over at det ikke blir. Da tror jeg det er flere som drikker mer hjemme alene, sier Ruud.
Mathisen legger til at når man først skal benytte seg av alkohol er det viktig å huske på grunnen til at man gjør det. Er det for å feire noe lystbetont, er det kanskje mindre farlig enn om man drikker fordi man er lei seg eller har det vanskelig.
Barsjef og influencer, Anne Maurseth, ferdigstiller alkoholfrie fristelser.
Skrevet av: Hanne Backe-Hansen jobber som rådgiver i Blå Kors innenfor forebyggende arbeid, med spisskompetanse i områder som alkoholvaner og gaming.
Sommerferien er like rundt hjørnet. For mange av oss venter lange, lyse sommerkvelder med kos og noe godt i glasset. Det er ikke ukjent at alkoholforbruket øker om sommeren.
Mediene kappes om de beste vinspaltene med tips til sjø- og sommermat, og kan være med på å gjøre alkoholens naturlige tilstedeværelse i sommermånedene til noe selvsagt.
Vi vet også at mange synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol, og av den grunn kanskje heller takker ja til alkohol enn å forklare hvorfor man ikke vil drikke. En grunn til dette kan være at det, kulturelt sett, vies lite oppmerksomhet til alkoholfrie drikkevarer, som igjen er med på å usynliggjøre en verden av spennende smaker.
Vi ser at medienes anbefalinger domineres av alkoholholdige drikkevarer, som igjen kan være med på å opprettholde alkoholens rolle som finkulturell. Dette er med på å bygge opp under våre forventninger rundt alkoholens tilstedeværelse i situasjoner vi forbinder med kos, hygge og gøy. Alkohol har blitt mer finkultur, og det er trender og mote knyttet til forbruk, hva man drikker og på hvilken måte.
Blå Kors og Vinmonopolet samarbeider om å øke oppmerksomheten på gode drikkevarer som ikke inneholder alkohol. Vi tror at økt synlighet rundt mangfoldet av smaker og varianter kan bidra til at flere blir mer bevisst på å kjøpe inn alkoholfrie drikkevarer i ferien, og til sosiale sammenkomster.
Kanskje er det lettere og litt mer «innafor» å velge alkoholfritt når utvalget er så stort – og så godt?
Alkoholfritt engasjement på polet
Vinmonopolet arrangerte nylig en konkurranse blant sine butikkansatte om å lage den beste alkoholfrie drinken. Senior kommunikasjonsrådgiver i Vinmonopolet, Hege-Lill Hagen Asp, forteller at det nå har kommet mye godt alkoholfritt i butikkene; at det kan være selve drikken, og ikke kun fungere som et alternativ til alkohol.
Konkurransen ble arrangert på baren «Andre til Høyre» i Oslo. Juryen besto av barsjef og influencer Anne Maurseth, Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i Av-og-til, Ann Kristin Heggeseth Bakkeng, kategoriansvarlig alkoholfritt i Vinmonopolet og Odd Bergene, bartender og butikkekspeditør i Vinmonopolet.
Ifølge Asp, ble de gledelig overrasket over det store engasjementet blant Vinmonopolets ansatte om å lage den beste alkoholfrie drikken. Det er også med på å speile en trend der alkoholfrie produkter blir mer attraktive enn de kanskje har vært tidligere, forteller kommunikasjonsrådgiveren.
Vinmonopolet håper at konkurransen kan være med på å bidra til at de ansatte på polet også får en økt bevissthet rundt de alkoholfrie varene, og litt mer kjennskap til hvordan man kan bruke drikkene på ulike og spennende måter.
Ved å endre synet vårt på at alkoholfri drikke som noe annet enn kun erstatning til alkohol, kan det også inspirere flere til å eksperimentere med nye smaker uten alkohol. Det er jo sommerferie snart, og en ekstra god anledning til å prøve ut nye og forfriskende smaker du kan kose deg med i sola.
Og ikke minst kan du kose deg med de positive helsegevinstene og mer overskudd i ferien som følge av å velge alkoholfritt.
Blå Kors er opptatt av en helhetlig spillpolitikk. Hensynet til dem som sliter med spillavhengighet og deres pårørende skal alltid veie tyngre enn økonomiske hensyn. Forebygging handler om generelle tiltak på samfunnsnivå og virker best i et langtidsperspektiv, mens behandling og skadereduserende tiltak gir synlig effekt for enkeltmennesker etter relativt kort tid. Dessverre gis ikke forebygging nok oppmerksomhet. Dette gjelder forståelsen av spillavhengighetsproblemer hos politikere og hvordan dette reflekteres i nasjonale og kommunale budsjetter. Spillproblemer bør løftes opp som et folkehelseproblem.
Enerettsmodellen
Enerettsmodellen er den modellen som best ivaretar hensynet til spillansvarlighet, blant annet fordi man beholder en politisk styring av spillfeltet. For å verne om enerettsmodellen, må det settes inn tiltak etter hvert som teknologien gir nye muligheter.
Blå Kors mener:
Dagens enerettsmodell må videreføres og styrkes.
Framtidens norske pengespillmodell må ha et ansvarlighetsnivå som tilsvarer minimum det eksisterende ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell.
Minst en halv prosent av overskuddet til Norsk Tipping skal gå til hjelp for spilleavhengige. I dag sier regelverket at man kan bruke opptil en halv prosent, et handlingsrom som ikke har blitt benyttet.
Det er svært problematisk at enerettsmodellen blir utfordret av aktører som ikke har tillatelse til å tilby spill i Norge. Denne utfordringen må møtes med et sterkere vern av dagens modell.
Nettsider med pengespill som ikke har tillatelser i Norge, må utestenges på en mest mulig hensiktsmessig måte. Dette er gjennomført i flere europeiske land, deriblant Danmark.
Det må på plass en pop-up-løsning (såkalt DNS-varsling) som skal gi informasjon dersom en forbruker prøver å gå inn på en side som ikke har tillatelse til å tilby spill i Norge.
Norske myndigheter må intensivere arbeidet mot andre lands myndigheter for å stoppe eller begrense ulovlig spillreklame i Norge.
Betalingsformidlingsforbudet må effektiviseres ved behov.
Ansvarlighet
Norge ligger i dag langt framme i internasjonal målestokk når det gjelder ansvarlighet og krav om registrering og identifisering av nye spillere, beløpsgrenser og tidsbruksgrenser. Det ligger også mye trygghet i en enerettsmodell under statlig kontroll, der eier til enhver tid har mulighet til å gripe inn.
Blå Kors mener:
Screening av spilleratferd er en forutsetning for å lykkes med ansvarlighet og forbrukerbeskyttelse.
Ansvarlighetsregime for spillere må gjelde alle lovlige spill i Norge som Norsk Tipping, Rikstoto og bingotilbydere/databingo. Krav om registrerte spillere, felles tapsgrenser, obligatorisk PlayScan etc. må være likt hos alle lovlige tilbydere av pengespill.
Forbudet mot ulike typer bonusordninger må opprettholdes.
Svakerestilte grupper er overrepresentert blant risiko- og problemspillere. Gjeldsregisteret må derfor evalueres jevnlig for å sikre at det fungerer på ønsket måte.
Det skal være lett å melde seg ut og reservere seg mot “de raske” spillene. Vi hører pasienter fortelle at det er enkelt å få tilgang, og vanskelig å reservere seg.
Virkningen av endringen i 30-sekundersregelen må evalueres. Den må tilbakeføres dersom endringen har gitt økt problemomfang blant bingospillerne.
Det må settes inn økt innsats for å nå bingospillere med hjelpetiltak mot spillproblemer.
VOKSTE OPP MED RUSAVHENGIG MOR: Elisabeth oppdaget tidlig at moren drakk mer alkohol enn andre og begynte allerede som femåring å rydde vekk morens flasker. FOTO: Privat
Utad virket alt perfekt. Ingen visste at Elisabeths mor drakk.
(Denne artikkelen er laget av Anette Snarby i KK. Blå Kors har fått tillatelse til å republisere saken på sin side).
– Jeg hadde følelsen av at mamma var annerledes enn andre mødre og jeg ble ekspert på å sense ting. Jeg kunne oppleve at hun hadde et annerledes blikk og en spesiell tone i stemmen, forteller Elisabeth Johnsen Gjetøy (34).
Hun husker tilbake til da hun som barn begynte å forstå at moren hennes drakk for mye, og alle flaskene og glassene hun fant gjemt i skuffer og skap. Hun skjønte tidlig at de hadde en sammenheng med at moren ble så annerledes, og allerede som femåring begynner hun å tømme og rydde bort morens flasker.
– Det ble tidlig klart for meg at mammas drikking var noe vi ikke pratet om og at det var viktig å holde fasaden. Så for utenforstående så det nok ut som at alt var på stell.
Elisabeth manglet nemlig aldri noe når det kom til det materielle. Rommet hennes var fylt til randen med leketøy, hun hadde en egen ponni og fikk stadig nye klær. Foreldrene, som drev et rederi sammen, hadde god råd.
– Det at vi var velstående var nok en medvirkende årsak til at mammas drikking ikke ble oppdaget. Mamma og pappa hadde jo en viss makt, med flere ansatte i bedriften. I tillegg bodde vi i et lite samfunn hvor alle kjente alle, både barneskolelæreren min og helsesykepleieren var for eksempel venner av familien. Selv om noen kanskje hadde en mistanke, var det sikkert vanskelig å ta det opp.
– At jeg fikk så mye, handlet om mammas dårlige samvittighet. Hun kunne kjøpe saker for å få meg blid og glad, men det varte bare en kort stund. Etter hvert ønsket jeg meg bare at hun skulle være som alle andre mødre. Tingene hadde ingen betydning for meg lenger og hemmeligholdet var belastende. Jeg følte at vi var veldig annerledes enn andre, fordi vi hadde så mye vi måtte skjule.
MANGLET ALDRI NOE: – Ingen hadde like mange leker som meg, sier Elisabeth. FOTO: Privat
Følte seg utrygg
Med en far som er mye borte i forbindelse med jobb, blir Elisabeth som enebarn mye alene hjemme med moren sin. Moren er det hun beskriver som en velfungerende alkoholiker, som kunne drikke hver dag, men som allikevel klarte å overholde forpliktelser.
– Det første hun gjorde da hun kom hjem fra jobb, var å drikke vin. Etter at jeg hadde lagt meg fortsatt hun å drikke til hun sovnet. Når pappa var borte, følte jeg meg ganske utrygg, da jeg var redd for at hun skulle sovne fra lys og sigaretter. Jeg stod ofte opp for å sjekke om alt var slokket og da fant jeg henne som regel sovende i en stol med vinglasset foran seg på bordet.
Selv om hun drakk hver dag, viste Elisabeths mor aldri tegn til å være dårlig dagen etter. Hver morgen stod hun opp og lagde frokost og matpakke, og Elisabeth fikk alltid servert middag. Noen synlige tegn var det allikevel, da hjemmet til tider kunne være kaotisk og rotete.
Ønsker du eller noen av dine nærmeste hjelp? Blå Kors har behandlingstilbud flere steder i landet.
– Som liten følte jeg ansvar for å lære meg å vaske klær og ta ting unna for å hjelpe henne. Det at barn lærer ansvar er jo en fin ting, men for meg var det litt mer enn det. Jeg følte at jeg var med på å dekke over og skjule det at mamma drakk. Jeg skjønte at det var noe med mamma som gjorde at hun måtte drikke, at hun var lei seg for noe, og jeg ville bare at hun skulle ha det bra.
– I dag kan jeg fortsatt kjenne på et ubehag dersom ting blir liggende og ikke ser ordentlig ut hjemme hos meg.
Ble meldt til barnevernet
Konsekvensene av morens drikking skal vise seg å bli stadig større og det blir vanskeligere å opprettholde fasaden. Da Elisabeth er 14 år gammel, blir foreldrene hennes skilt, og faren flytter ut.
Skilsmissen fører til at drikkingen eskalerer og en bekymringsmelding kobler inn barnevernet. De forsøker å etablere en relasjon med moren, men saken blir avsluttet uten konklusjon.
– Besteforeldrene min blånektet på at det skjedde noe galt hjemme hos oss og ville få dem til å henlegge saken. De gjorde det trolig av omtanke for mamma, men for meg ble det nok et tydelig eksempel på at det var viktig å holde fasaden. De gjorde alt for å beskytte ryktet vårt, dette håndterte vi selv.
VELFUNGERENDE: De første årene hadde Elisabeths mor ingen problemer med å overholde forpliktelsene sine, etter hvert ble imidlertid alkoholproblemet stadig tydeligere. FOTO: Privat
Tok en overdose søvntabletter
Elisabeth føler seg alene og forlatt sammen med moren. Hos besteforeldrene finner hun noen sovetabletter som hun i ren desperasjon tar en håndfull av. Etterpå forteller hun moren hva hun har gjort.
– Det var egentlig ikke et selvmordsforsøk, men et rop om hjelp. Jeg følte at jeg ikke hadde flere virkemidler igjen for å få mamma til å skjønne hvor vondt jeg hadde det på grunn av at hun drakk og at pappa var dratt. Men da jeg våknet opp på sykehuset, så jeg med en gang at hun hadde drukket. Hun hadde faktisk tatt med seg en vinkartong som jeg tømte ut i vasken på rommet.
Etter denne hendelsen går Elisabeth i behandling hos BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Her får hun for første gang mulighet til å snakke om morens alkoholmisbruk og hvordan det påvirker henne. På dette tidspunktet har hun også begynt å få destruktive mønstre, som selvskading og drikking. Hos BUP får hun hjelp til å håndtere situasjonen bedre.
Forsøkte å få moren til å slutte
I forbindelse med at hun skal gå en linje på videregående skole som ikke finnes på hjemstedet, må hun flytte hjemmefra. Avstanden gjør henne godt, men hun tenker allikevel mye på moren sin som fortsatt drikker tett.
Etter mange år med alkoholmisbruk, får Elisabeths mor til slutt leversvikt. Av legene får hun klar beskjed om at dersom hun ønsker å leve, må hun slutte å drikke. På dette tidspunktet har Elisabeth fått seg samboer og de har akkurat funnet ut at de venter sitt første barn.
Lykkelig over å skulle bli mormor, gjør Elisabeths mor en innsats for å kutte ut alkoholen. Noe hun også klarer så lenge hun er i behandling, men med en gang hun skrives ut starter drikkingen igjen.
Følte sorg og lettelse
De neste par årene blir det mange runder med avrusning og sykehusopphold, og for åtte år siden, 54 år gammel, dør hun hjemme i sin egen seng.
For Elisabeth blir det en stor, men også komplisert sorg.
– Jeg hadde gått og sørget ganske lenge i forkant, da det var en stor risiko for at hun kom til å dø når som helst. Det var en sorg for ting som hadde vært og for ting som ikke kom til å bli. Samtidig følte jeg en form for lettelse over at jeg skulle slippe alle disse rundene på sykehuset og bekymringene over hvordan hun hadde det. Det gjorde meg ganske skamfull.
Som nybakt mamma, med alt det stresset det innebærer, sliter Elisabeth med å takle morens død. Hun får hjelp av Blå Kors Kompasset, som er et terapitilbud til personer i alderen 13 til 35 år som har rusavhengige foreldre. Her får hun hjelp til å innse at hun ikke ville klart å forandre moren sin, uansett hva hun hadde gjort.
I dag er Elisabeth samboer og mamma til to jenter på ni og fem år. Hun er utdannet sykepleier og har de siste årene brukt sine egne erfaringer til å hjelpe mennesker som sliter med rus og deres pårørende.
Hun jobber på Lærings og mestringssenteret KoRus Midt, som er en del av klinikken for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital. Hun sitter også i brukerrådet til Blå Kors Kompasset, noe hun har gjort siden hun avsluttet terapibehandlingen der.
– Når man vokser opp med en rusavhengig forelder, setter man hele tiden sine egne behov til siden og man blir ikke kjent med seg selv. I terapien fikk jeg kjenne på ting jeg tidligere hadde skjøvet til siden. Jeg innså at jeg ikke var ikke trygg på hvem jeg selv var, fordi jeg hele tiden var så opptatt av mammas behov og hva hun hadde godt av. Selv om jeg i dag har et godt liv, vil jeg nok alltid være preget av det jeg har opplevd, sier hun.
Er du mellom 13 og 35 år og har vokst opp i et hjem med alkohol- eller andre rusproblemer? Du er ikke alene. Hos oss kan du få gratis råd, veiledning og terapi.
I en ny undersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av Blå Kors, svarer en av fem barn at de skulle ønske at foreldrene drakk mindre alkohol og en av seks har opplevd det ubehagelig når foreldrene drikker.
Psykologspesialist og avdelingsleder i Blå Kors Kompasset, Cathrine Dahle, forteller at mange barn som er oppvokst med rusavhengige foreldre opplever at det er tabu å snakke om problemene.
– Mange opplever at de får «munnkurv» og ikke kan snakke om det, verken i familien eller med andre utenfor. De skammer seg og føler seg alene om å ha en eller begge foreldre som ruser seg. Mange bruker også mye energi på å forsøke å skjerme foreldrene og skjule misbruket, sier hun.
– I tillegg får mange også beskjed om at det de opplever ikke er sant. Tilbakemeldinger som «Jeg drikker ikke for mye, jeg bare koser meg»eller «jeg må jo få lov å ta et glass for å slappe av litt», er ikke uvanlig. Dette resulterer i at man slutter å stole på seg selv og sine egne erfaringer. Mange begynner også å tvile på sin egen verdi og stiller spørsmål ved om de er verdt å elske, når de opplever at foreldrene prioriterer rusen foran dem.
MANGE SENVIRKNINGER: Barn av rusavhengige kan ifølge psykologspesialist Cathrine Dahle, preges på mange ulike måter senere i livet. FOTO: Blå Kors
Gjennom å se sitt eget sårbare barn, blir man oppmerksom på hva man selv har vært utsatt for eller manglet i samme alder.
– Man kan også oppleve en veldig frykt for ikke å være en god nok forelder selv, slik at «kun det perfekte er godt nok». Dette fordi man ønsker å sørge for at ens egne barn aldri skal oppleve det samme som man selv ble utsatt for.
– Mange av de som har vokst opp med rus i familien, har ofte foreldre som ruser seg lenge etter at de selv er voksne. Det er vanlig at man kan tenke «nå som jeg får barn så må mine foreldre forstå at de må bli rusfri eller ruse seg mindre, for nå får de jo sjanse til å bli besteforeldre». Ofte er det ikke slik. Ofte vil rusproblemene fortsette, og en vil som forelder kunne oppleve en skuffelse, sorg og et savn over å mangle edru og støttende besteforeldre.
Listen over vanlige senvirkninger etter rusmisbruk i familien er lang, alt fra intimitetsvansker og ensomhet til fysiske problemer som muskelsmerter og søvnvansker.
Psykologspesialisten presiserer imidlertid at man også kan få med seg noen positive egenskaper. Mange blir svært gode på å håndtere akuttsituasjoner og kriser, fordi de er vant til det.
– Mange får også en utrolig sensitivitet ovenfor andre, har stor evne til å forstå og sette seg inn i andres situasjon og blir svært empatiske personer. Mange utvikler en stor omsorgsevne fordi de ble vant til å vise omsorg under oppveksten. Man kan også få en stor evne til å organisere både seg selv, andre og situasjoner generelt, fordi man er vant til å ta ansvar og ordne opp i en kaotisk familie, sier Dahle.
– Svært mange blir kloke og nyanserte mennesker fordi de får erfaring med at vi mennesker kan være sammensatte og kompliserte. De vet at en forelder som har et misbruk også kan ha mange gode og kloke sider, og at man kan ha gode stunder. Man kan bli mindre dømmende og mindre fordomsfull av å få med seg denne kunnskapen gjennom oppveksten.
Elisabeths far har lest og godkjent denne artikkelen.Blå Kors har fått lov til å republisere saken som ble laget av KK.
Eg trur foreldra mine har eit alkoholproblem.. Men korleis tar ein det opp når ein veit at dei kjem til å bli rasande ved å bli konfrontert med ein sånn påstand? Innsendt spørsmål til Norske Hemmeligheter.
Skrevet av: Cathrine Dahle er avdelingsleder for Blå Kors Kompasset avdeling Lillehammer. Hun er psykologspesialist, og står bak dette svaret.
Jeg forstår godt om du synes det er vanskelig å ta opp dette. Til og med voksne mennesker synes at det er vanskelig å ta opp dette med en som har avhengighet. Det kan også være kjempetøft for voksne og stå imot alkoholen og avhengigheten.
Du har rett til å reagere
Jeg anbefaler deg å ta det opp selv om de blir sinte og rasende. Du har rett til å reagere og det er viktig at foreldrene dine får vite om det dersom du er bekymret, og dersom du sliter med effekten av at de drikker for ofte.
Du bør absolutt ha med deg noen som kan støtte deg når du skal snakke med foreldrene dine om dette. Helst en voksen som kan tåle det sinnet som kan komme. Helst bør det være en person som du virkelig vet vil stå opp for deg, om det skulle bli for tøft.
Det er lurt å ha fokus på hvordan det er problematisk for deg, for de kan komme til å nekte for at det er et problem for dem. Dersom foreldrene dine begynner å bagatellisere eller ufarliggjøre blir det viktig for deg å holde fast ved at det ikke er ok for deg og at du opplever det som et problem.
Lurt å tenke gjennom hvordan det er et problem for deg og komme med eksempler. Det kan være at de ikke kan kjøre deg noe sted fordi de har drukket, at de ikke orker å stille opp på aktiviteter fordi de er påvirket eller slitne, at de endrer personlighet når de drikker, at de begynner å krangle eller andre ting. Som barn og ungdom har man behov for å ha foreldre som er våkne og tilstede.
Behov for å chatte anonymt?
Er du mellom 9 og 19 år og har behov for å chatte anonymt om hvordan du har det, har du mulighet til å snakke med noen på SnakkOmPsyken.no
Det kan virke veldig rart at noen kan nekte for, eller til og med bli sint, når man tar opp at et stort forbruk av alkohol er et problem. Alkohol påvirker den delen av hjernen som vi bruker til å tenke fornuftig med. Den påvirker også hukommelsen og gjør folk veldig fjerne.
Derfor vil den som har et alkoholproblem kunne glemme endel som de har gjort eller sagt når de har vært veldig fulle. Det som de husker vil de kanskje huske annerledes enn det som faktisk skjedde i virkeligheten. Derfor vil mange med alkoholproblemer selv ikke oppleve det som et problem før de er kommet ganske langt inn i et skadelig forbruk.
Selv om du tar det opp dette med foreldrene dine kan det hende at de ikke klarer å endre seg. Da er det viktig å ta kontakt med en voksen du stoler på, eller en helsesykepleier på skolen og si ifra om hvordan du har det, og få hjelp med veien videre.Lykke til.
Er du mellom 13 og 35 år og har vokst opp i et hjem med alkohol- eller andre rusproblemer? Du er ikke alene. Hos oss kan du få gratis råd, veiledning og terapi.
Ukene under EM er blant de verste for dem som har utfordringer knyttet til spilling, skriver Rolf Brumoen ved Blå Kors Poliklinikk Oslo (Illustrasjonsbilde)
Skrevet av: Rolf Brumoen er klinisk sosionom og koordineringsansvarlig for spillebehandling ved Blå Kors Poliklinikk Oslo. Han har over 20 års erfaring med avhengighetsbehandling, og har de siste 10 årene jobbet med behandling av problematisk gambling/pengespill.
Det er sommer og innspurten i fotball-EM. I tillegg er feriepenger utbetalt og feriemoduset har startet. Dette kan være en vanskelig tid for en med spillavhengighet.
Muligheten for å spille eller «bette» under fotball-EM er nærmest uendelig. For mange er dette uskyldig moro, men ikke for alle.
Rolf Brumoen
Ukene under EM er blant de verste for dem som har utfordringer knyttet til spilling. Det er ikke slik det var før, at man måtte besøke nærbutikken for spille på oddsen. I dag er de med oss hele tiden, på nett og på mobilen i lomma.
Dersom du legger til alle rundt spilleren som rammes, er det snakk om veldig mange mennesker. Et forsiktig anslag viser at 300 000-400 000 nordmenn er rammet av spilleproblemer i ulik grad.
Bedre helt til fotballfesten kom
Gjennom hele vårsemesteret til Blå Kors Poliklinikk Oslo har det vært ukentlige gruppemøter på Teams, for mennesker som har utfordringer knyttet til spilleavhengighet.
I februar tok alle gruppedeltakerne 2 tester på henholdsvis symptomtrykket og opplevd mestringstillit knyttet til gambling.
Den nest siste samlingen, rett før sommeren, svarte deltakerne på de samme spørsmålene. Vi så positive endringer hos de aller fleste, men hvorfor var de ikke enda bedre? Da sa et gruppemedlem: Husk vi svarte på hvordan det hadde vært siste uken, og nå er det EM i fotball!
Bekymringsfull utvikling
Blå Kors Poliklinikk Oslo merker pågangen av mennesker som har utfordringer knyttet til spilleavhengighet. I 2020 ble det utført 2143 konsultasjoner hvor spilling var problemet, det ble henvist 118 nye spillepasienter eller pårørende til disse.
Dette var omtrent halvparten av alle henvisningene totalt det året. Henvisningen relatert til rus-avhengighet og pårørende til var 133 i 2020. Utviklingen er bekymringsfull og pågangen av mennesker som trenger hjelp er stabilt høy.
Mange fortsetter å spille selv om de ikke ønsker det. Spillingen dominerer livet – både tanker, følelser og atferd. Vi hører ofte pasienter si at det er som å bli utsatt for en kraft som tar over styringen i livet.
Hva skaper mest problemer?
Jo raskere et spill er jo mer avhengighetsskapende er det. Kasinospill eller digitale hjulspill i regi av de utenlandske spillselskapene skaper mest problemer. Men under EM, ser vi at odds-spillene, og særlig liveodds er vanskelig for mange.
Spillindustrien framstår som en kynisk bransje som er ute etter penger. Det ser vi på antallet spilleavhengige som kommer til oss og hvor vanskelig de har det.
Spiller du for mer og mer penger? Spiller du for mer enn det du kan fortelle dine nærmeste? Da kan du være i faresonen.
Spillindustrien er en bransje som husker sine «trofaste» kunder, og som gjerne glemmer dem som faller helt ut. Reklametrykket under EM er enormt.
Sterkere regulatoriske tiltak må settes inn for å stanse ulovlig spillreklame og markedsføring. Jeg er glad for at regjeringen nylig har lagt frem forslag til ny pengespillov. Forhåpentligvis vil den være med å beskytte sårbare spillere.
Skyhøy gjeld
Ofte er det først når gjelden er blitt for stor, at mange søker hjelp. Det går overende når de begynner å ta opp forbrukslån. Når feriepengene er brukt opp er det lett å kaste seg på nye tilbud om dyre forbrukslån.
Mange av spillpasientene hos Blå Kors Poliklinikk Oslo har en spillegjeld på flere hundre tusen og noen ganger flere millioner kroner. Med en million i gjeld, og en rente på 20%, har man månedlige renteutgifter på kr 16.666, og da står lånet stille. Da har gjerne spilleproblemene blitt oppdaget av familien, og jobben kan være i fare.
De helsemessige konsekvensene er store for dem som har problemer med spilleavhengighet. Angst, depresjon, stress, dårlig kosthold, dårlig søvn, tap av arbeid og selvmordsproblematikk rammer dessverre mange av våre pasienter.
I tillegg rammer spilleavhengighet familie og pårørende tilsvarende. Jeg hører ofte historier om forhold som ryker og om barn som har det svært vanskelig. Dette er historier som gjør dype inntrykk.
Det er helt avgjørende at flere får hjelp for sin avhengighet på et tidligere tidspunkt. Har du har et spilleproblem eller bekymret for andre? Be om hjelp, den finnes!
Jeg håper fotballkampene kan stå for spenningen alene nå i innspurten av EM.
Avhengighet påvirker relasjoner. Lever du nær en person som spiller for mye? Vi har ulike tilbud til pårørende.
Når tar du samtalen om alkohol med barnet ditt? (Illustrasjonsbilde: Colourbox)
Ifølge en ny undersøkelse fra Blå Kors har over halvparten av barn ikke snakket med foreldrene om regler og lover, og hvordan alkohol påvirker kroppen. Allikevel svarer 7 av 10 av de unge at de ønsker at foreldrene har strenge og tydelige regler når det gjelder alkohol.
2 av 3 foreldre er usikre på hvordan man snakker med barna sine om alkohol. Hvilke regler har vi rundt alkohol? Når tar man samtalen første gang? Hvor ærlig skal man være? Og hva skal man gjøre om man får noen spørsmål man ikke helt vet hva man skal svare?
En tidligere studie fra ESPAD viser en klar sammenheng rundt hvordan tenåringsforeldres bruk og holdning til alkohol, påvirker tenåringsbarnas drikkevaner.
Studien viser at i familier hvor de har klare regler og dialog om alkohol, drikker tenåringen mindre og mer forsiktig. Et godt råd er derfor å snakke med tenåringen om alkohol og ha klare regler.
Nye funn fra Ipsos-undersøkelse
Barn og unge snakker mest med mamma og pappa når de har det vanskelig.
69 % av unge synes at foreldrene bør ha strenge og tydelige regler og grenser.
Bare litt under halvparten av barna har snakket med foreldrene om alkohol.
Tenåringsmamma Janne Talling er kjent fra NRK sin TV-dokumentar «Tenåringssjokket», der hun fortalte om den brå overgangen med en tenåring i hus.
– Det nytter ikke med pekefinger og straff, sier Janne Talling. Foto: Privat
Hun mener studien peker på en viktig faktor som tenåringsforeldre virkelig bør anerkjenne:
– Det er viktig at foreldre snakker med barna sine om alkohol. Det finnes ingen fasit når det gjelder oppdragelse, dessverre. Du har jo kun din egen erfaring å spille på, forteller Janne Talling.
Hun har stor forståelse for at mange foreldre synes at det kan være vanskelig å ta samtalen om alkohol.
Ungdommen respekterer grenser hvis de forstår hvorfor.
Janne Talling
Åpen dialog fremfor pekefinger
– For oss har det vært et enkelt valg å ha nulltoleranse for illegale rusmidler, men når det gjelder alkohol kan det være litt mer utfordrende å ta praten. Selv er vi ikke avholdsmennesker, og vi drakk alkohol som tenåringer, sier Talling.
Hun understreker at hun ønsker at ungdommen avstår fra alkohol, men erfaringsvis overholdes ikke en slik regel. Det fører til at ungdommen lyver for foreldrene om hvor de er og hva de gjør.
– Det fungerer bedre med en åpen dialog, og at ungdommen får en forståelse for hvorfor foreldre er bekymret. Heller det enn pekefinger, og i verste fall fremstå som dobbeltmoralsk. Ungdommen respekterer grenser hvis de forstår hvorfor, mener Talling.
For henne har det vært viktigere at tenåringen tar telefonen når hun ringer enn nulltoleranse for alkohol.
Fakta om foreldres holdninger til ungdom og alkohol
2 av 3 voksne er usikre på hvordan man skal snakke med ungdom om alkohol
16 % synes det er greit å sende alkohol med 16-17-åringer på fest
Tall fra Ipsos befolkningsundersøkelse 2016
Vær ærlig og møt ungdommen med dialog
Marit Bertheussen Røst fra Bodø, er enig med Talling i at man som forelder kan møte seg selv i døra når man tar alkoholpraten med barna.
Ikke mystifiser alkoholbruken eller prøv å skjule ditt eget forhold til alkohol. Ærlighet varer alltid lengst, sier Marit Bertheussen Røst. Foto: Privat
– Ungdommene synes det er urimelig at de ikke kan få drikke når vi selv har gjort det som unge. Dette må vi tåle å stå i. En feil som gjentas blir ikke mer rett, mener Marit B. Røst.
Røst mener det er viktig med åpen dialog, og samtidig være tydelige på regler og hva som forventes.
Røst mener foreldre må tørre å være kjipe, og stå i det selv om man er uenig med barna. I tillegg bør man være tilstede. Hun forteller at hun selv har droppet hyttetur, for å være hjemme og tilgjengelig dersom ungdommen skal på fest.
– De skal vite at vi følger med, sier Røst, som presiserer at man ikke skal drive med etterretning.
De må ha frihet, samtidig som de skal være trygge og vite at vi passer på dem. Vi er fallskjermen til ungdommene våre, presiserer bodøværingen.
Gode råd fra tenåringsmødre til tenåringsforeldre:
La barna forstå hvorfor du er bekymret
La barna vite at du er tilgjengelig når som helst
Ikke vær redd for å snakke med barna dine om alkohol
Ikke dra på hyttetur hvis du vet det er en fest i byen
Ikke lag sanksjoner som ikke er gjennomførbare
Gi ungdommen frihet
Vær tydelig på regler og tør å være kjip
Snakk med tenåringen om alkohol
Det er vanlig å tenke at det vennene gjør er mest viktig. Undersøkelser viser faktisk at når det kommer til alkohol, er det foreldrene som er den viktigste påvirkningsfaktoren.
Foreldre har altså en unik posisjon til å påvirke sine barn, og dytte dem i riktig retning. Men, det kan oppleves som lettere sagt enn gjort.
Det er aldri for tidlig å snakke med barna om alkohol. Jo oftere og mer naturlig du snakker med barnet ditt om alkohol, jo lettere blir det for dere begge. Ved å ha en åpen dialog signaliserer du til barna dine at dette er noe som ikke er farlig å snakke om. Det er viktig å være åpen, ærlig og lyttende i møtet med ungdommen.
Når spørsmålene om alkohol kommer
Sørg for at det er nettopp deg barnet ditt kommer til med spørsmålene sine. Sannsynligheten for at det skjer, øker ved at du er forberedt, ærlig, interessert og lytter.
Det er helt ok å møte spørsmål fra ungdom med svar som «jeg vet ikke», eller «dette synes jeg er vanskelig å snakke om», eller «kan jeg tenke litt på det og komme tilbake til deg»? Du trenger ikke å være den som har alle svarene. Du skal jobbe for å beholde posisjonen som den voksne, som ungen din kommer til med spørsmål.
Som forelder kan du være med på å gjøre en forskjell. Tenåringer bryr seg om hva foreldre sier – selv om det ikke alltid virker sånn. Du er viktigst, uansett!
Den internasjonale ungdomsdagen 12. august markerer ungdommens viktige deltagelse i samfunnet. Gjennom internasjonalt arbeid i Blå Kors får unge en mulighet til å engasjere seg over landegrensene, og sørge for at barn og unge opplever en trygg og god fritid.
Blå Kors Ung Åkra ungdomsklubb holder åpent 7 dager i uka med ulike aktiviteter som bowling og kino. Det serveres mat 2 ganger i uka. De unge er med å bestemme og lage maten.
Som styremedlem har Amy Tangen (21) fått være med å bestemme hvordan ungdomsklubben «Fabrikken» skal drives. Nå vil hun lære mer om hvordan Sveriges Blåbandsungdom driver fritidsklubber i Sverige.
Lokalt og globalt engasjement: Amy Tangen (21) i Blå Kors Ung Åkra brenner for sitt lokale fritidstilbud på Karmøy, og gleder seg til å bli kjent med engasjerte unge fra Sverige. FOTO: Privat
Unge mennesker har rett til å engasjere seg i saker som angår dem selv, i deres hverdag og verden for øvrig. Blå Kors Ung og Sveriges Blåbandsungdom har lange tradisjoner for å tilby åpne møteplasser, der ungdom har stor medbestemmelse og kan dyrke egne interesser.
Gjennom en rekke lokale fritidstilbud får barn og unge i begge land ta i bruk sine talenter, og nå sitt fulle potensiale som bidragsytere i deres lokalmiljø.
Blå Kors sin barne- og ungdomsorganisasjon har lokallag over hele landet. Bli med på morsomme og rusfrie aktiviteter. Ønsker du å bli medlem?
Blå Kors Ung og Sveriges Blåbandsungdom skal nå dra nytten av hverandres erfaringer og kunnskap.
– Det internasjonale samarbeidet på tvers vil gi våre ungdomsledere og medlemmer i begge land gode muligheter til å delta på sammenkomster og studieturer, som vil gi medlemmene erfaringer, kunnskap og kontakt med ungdom fra andre land, forteller Monita Skaali, som er daglig leder i Blå Kors Ung.
Målet er også å utveksle kunnskap og erfaring som kan gi viktige bidrag til utviklingen av Blå Kors Ung’s forebyggende barne- og ungdomsarbeid i Norge.
– I tillegg til å drive ungdomsstyrte fritidstidsaktiviteter har Sveriges Blåbandsungdom et sterkt ruspolitisk engasjement for en mer edru verden, som vi kan dra nytte av, poengterer Skaali.
Utfordringer
I internasjonal sammenheng har barn og unge i Norden trygge og gode liv. I Norge og Sverige deltar nesten 2/3 av barn og unge regelmessig i organiserte fritidsaktiviteter.
Likevel opplever mange unge økt press eller utenforskap. I begge landene er det særlig sårbare grupper som er utsatt, som barn og unge med foreldre som sliter med rus eller psykiske lidelser.
– 400 000 barn og unge i Sverige vokser opp i hjem med risiko- eller misbruk av alkohol, sier Caroline Zakariasson som er förbundsordförande i Sveriges Blåbandsungdom (SBU).
Søsterorganisasjon: Caroline Zakariasson er leder for barne- og ungdsomsorganisasjonen Sveriges Blåbandsungdom (SBU). FOTO: Sanna Krantz
Har rett på fritid
Skaali og Zakariasson er enige om at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter bidrar til positive effekter for barn og unges livskvalitet. Det kan være samvær med andre og deltakelse i et fellesskap, mulighet for å utvikle vennskap og oppleve mestring.
– Alle unge har rett til avkobling fra utfordringer, prestasjoner, plikter og foreldre. Sosiale aktiviteter på fritiden er viktig for å ha et godt liv og bremse risikoprosesser i oppveksten, forteller Skaali, som nå ser fram til økt samarbeid og reisevirksomhet.
Brenner du for ungdomsarbeid eller kjenner du noen som gjør det? Les mer om hva det vil si å være medlem i Blå Kors Ung.
Mer enn 1 av 3 unge voksne har takket ja til alkohol for å slippe å forklare hvorfor de ikke vil drikke. I 2018 svarte 1 av 5 det samme. Illustrasjonsfoto: Blå Kors
Over halvparten av unge voksne mellom 18 og 29 år er enige i at de som ikke drikker alkohol blir utelatt fra sosiale sammenkomster, viser en ny undersøkelse.
— Det er bekymringsfullt. Det sier noe om drikkepresset i dagens samfunn, og hvor vanskelig det kan være å takke nei. Spesielt for de yngste aldersgruppene i undersøkelsen, sier rådgiver i Blå Kors, Hanne Backe-Hansen.
Fremdeles tabu
Blå Kors har nylig gjennomført en landsdekkende Ipsos-undersøkelse om norske alkoholvaner i befolkningen. Her kommer det fram at den yngre delen av befolkningen skiller seg særlig ut når det gjelder opplevelser rundt drikkepress og forventninger rundt bruken av alkohol.
Undersøkelsen viser at nesten halvparten av unge voksne mellom 18 og 29 år synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol. Dette er en signifikant økning siden forrige undersøkelse i 2018 da 1 av 3 svarte det samme. I tillegg sier mer enn 1 av 3 at de har drukket alkohol for å slippe å forklare hvorfor de ikke drikker. I 2018 svarte 1 av 5 det samme.
Rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors ser med bekymring på utviklingen i antall unge som sier de kjenner på drikkepress.
— Mange unge vi i Blå Kors snakker med, forteller om at de blir ekskludert fra sosiale sammenhenger dersom de ikke drikker alkohol. For mange er det en «kamp» de selv ikke orker å ta, og mange velger heller å takke ja til alkohol enn å forklare hvorfor de ikke ønsker å drikke. Vi ønsker å fremme mer inkludering i samfunnet for de som velger å ikke drikke. For mange er det fremdeles et tabu.
Mer akseptert å være beruset enn å takke nei til alkohol
Videre viser undersøkelsen at over halvparten av denne aldersgruppen er enige i at de som ikke drikker alkohol blir utelatt fra sosiale sammenkomster. Over halvparten mener også at det er mer akseptert å være synlig beruset enn å takke nei til alkohol på fest.
— Det at flere har følt på utenforskap under pandemien, gjør at terskelen for å takke nei til alkohol kan føles høyere. Mange føler at det å ikke drikke er rart og usosialt, og man vil ikke ødelegge stemningen, sier Backe-Hansen.
Hun trekker fram at tematikken er høyaktuell i forbindelse med studiestart og fadderuker.
— Studenter har blitt mer ensomme enn noen gang under pandemien. Fra før har det blitt rapportert om ensomhet blant studenter som ikke ønsker å drikke alkohol. Det at flere nå rapporterer at man blir sosialt ekskludert dersom man ikke drikker alkohol, gjør dette ekstra viktig å snakke om, sier hun.
Alkoholvaner 2021
Over halvparten (53 %) er enige i at de som ikke drikker alkohol blir utelatt fra sosiale sammenhenger.
Over halvparten (55 %) mener det er mer akseptert å være synlig beruset enn å takke nei til alkohol på fest.
1 av 4 sier de ofte får spørsmål om hvorfor de ikke drikker alkohol. Dette er en økning fra forrige undersøkelse (2018) fra 15 % til 25 %.
Mer enn 1 av 3 har takket ja til alkohol for å slippe å forklare hvorfor de ikke vil drikke. I 2018 svarte 1 av 5 det samme.
Nesten halvparten (44 %) synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol. I 2018 svarte 1 av 3 det samme.
Dette er noen hovedfunn fra Blå Kors sin nye Ipsos-undersøkelse
Det drikkes mye i studentmiljøet, forteller registudent Johannes Toft (23). Det har han laget en dokumentarfilm om.
Student og dokumentarskaper Johannes Toft (23) tok nylig utgangspunkt i seg selv for å belyse drikkepress blant unge voksne i en eksamensfilm. Som ung student som ikke drikker alkohol kan han kjenne seg igjen i at de som ikke drikker alkohol i større grad blir utsatt for en sosial ekskludering.
Rogalendingen beskriver seg selv som en ekstrovert person med et stort vennenettverk, men legger samtidig til at han til tider må gjøre en større innsats for å bli inkludert fordi han ikke drikker alkohol. Til tider kan det bli slitsomt. Han har derfor stor forståelse for at mange ikke orker å ta «kampen».
Drikkes mye i studentmiljøet
– Mange sosiale arenaer dreier seg om alkohol, og man møtes som regel på bar eller vors, nevner Johannes Toft.
Toft tror at dette ubevisst begrenser de som ikke drikker alkohol. Film- og registudenten forstår godt at folk ikke orker å forklare seg alltid og kanskje derfor heller takker ja til en øl enn å bli den raringen som ikke vil drikke.
Mer enn 1 av 3 unge voksne har takket ja til alkohol for å slippe å forklare hvorfor de ikke vil drikke. I 2018 svarte 1 av 5 det samme. Illustrasjonsfoto: Blå Kors
Selv har han aktivt måtte jobbe for å bevise at det går an å være edru på fest, og mener det ikke er noe problem før det blir påpekt eller tatt opp som samtale. Noe det dessverre ofte gjør.
Johannes har ingenting imot å få litt oppmerksomhet, men vil helst at det skal dreie seg om andre ting enn at han ikke drikker alkohol. Det er lite oppfinnsomt å spørre om hvorfor man ikke drikker, mener han.
Markant økning i unge voksne som opplever drikkepress
Blå Kors har nylig gjennomført en landsdekkende Ipsos-undersøkelse om norske alkoholvaner i befolkningen. Nye tall fra denne støtter opp under registudentens egne opplevelser. Over halvparten av unge voksne mellom 18-29 år er enige i at de som ikke drikker alkohol, blir utelatt fra sosiale sammenkomster, viser en ny undersøkelse.
– Det er bekymringsfullt. Det sier noe om drikkepresset i dagens samfunn, og hvor vanskelig det kan være å takke nei. Spesielt for de yngste aldersgruppene i undersøkelsen, sier rådgiver i Blå Kors, Hanne Backe-Hansen.
Hanne Backe-Hansen i Blå Kors
Mer akseptert å være beruset enn å takke nei til alkohol
I undersøkelsen kommer det fram at den yngre delen av befolkningen skiller seg særlig ut når det gjelder opplevelser rundt drikkepress og forventninger rundt alkohol.
Undersøkelsen viser at over halvparten av unge voksene mellom 18-29 år synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol. Dette er en signifikant økning siden forrige undersøkelse i 2018 da 1 av 3 svarte det samme.
I tillegg sier mer enn 1 av 3 at de har drukket alkohol for å slippe å forklare hvorfor de ikke drikker. I 2018 svarte 1 av 5 det samme.
Blir utelatt fra sosiale sammenkomster
Videre viser undersøkelsen at over halvparten av denne aldersgruppen er enige i at de som ikke drikker alkohol, blir utelatt fra sosiale sammenkomster. Over halvparten mener også at det er mer akseptert å være synlig beruset enn å takke nei til alkohol på fest
– Det at flere har følt på utenforskap under pandemien, gjør at terskelen for å takke nei til alkohol kan føles høyere. Mange føler at det å ikke drikke er rart og usosialt, og man vil ikke ødelegge stemningen, sier Backe-Hansen.
Hun trekker fram at tematikken er høyaktuell i forbindelse med studiestart og fadderukene som nå er like rundt hjørnet.
– Studenter har blitt mer ensomme enn noen gang under pandemien. Fra før har det blitt rapportert om ensomhet blant studenter som ikke ønsker å drikke alkohol. Det at flere nå rapporterer at man blir sosialt ekskludert dersom man ikke drikker alkohol, gjør dette ekstra viktig å snakke om, sier hun.
Fadderuka øker sjansen for å lykkes med studiet
Zahra Ghodrati er prosjektleder og nasjonal pådriver for prosjekt Lykkepromille, som arrangerer kurs og workshop for studentskibnader og fadderordninger i hele landet om drikkepress blant studenter.
Prosjekt Lykkepromille oppstod basert på tall blant fra studenter som viser at over halvparten synes at det drikkes for mye alkohol under fadderukene. 1 av 5 av de som ikke deltar i fadderukene oppgir at alkoholbruken er grunn til at de ikke ønsker å delta.
Zahra Ghodrati Lykkepromille tror det er lett å bli blind på drikkepress under fadderuka.
Ghodrati peker på at undersøkelser viser at studenter som deltar på fadderuka trives bedre med studiene sine. Som kanskje kan være en avgjørende faktor for at man også fullfører studiene.
– Det sier litt om viktigheten med å få inkludert så mange studenter som mulig, sier hun. Drikkepress er en utfordrende tematikk å jobbe med, fordi man ofte blir litt blind for hva det egentlig er.
Hun opplever at en del faddere forteller at det ikke er noe drikkepress i deres grupper, men hva betyr egentlig det at det ikke er noe drikkepress? Og hvordan vet man det? Fadderuka er for de fleste assosiert med alkohol, og mange studenter opplever at det ikke er så mye plass til å ikke drikke alkohol.
Ghodrati mener at det er viktig å ha en aktiv bevissthet til tematikken, fordi det er en tematikk det er lett å bli blind på.
Lykkepromilles tips til en mer inkluderende fadderuke
Zahra oppfordrer faddere til å også drikke alkoholfritt under fadderukene. Hun tror at det kan bidra til å gjøre det mer sosialt akseptabelt å ta alkoholfrie valg, slik at det igjen blir enklere for studenter som ikke drikker alkohol å være med.
Lag gjerne drinker uten alkohol, og la de som ønsker å drikke alkohol selv måtte ta et aktivt valg om det. La det alltid være alkoholfri drikke tilgjengelig.
Alkoholvaner 2021
Over halvparten (53 %) er enige i at de som ikke drikker alkohol blir utelatt fra sosiale sammenhenger.
Over halvparten (55 %) mener det er mer akseptert å være synlig beruset enn å takke nei til alkohol på fest.
Økning fra 2018:
1 av 4 sier de ofte får spørsmål om hvorfor de ikke drikker alkohol. Dette er en økning fra forrige undersøkelse (2018) fra 15 % til 25 %.
Mer enn 1 av 3 har takket ja til alkohol for å slippe å forklare hvorfor de ikke vil drikke. Dette er en økning fra 20 % til 36 %
Nesten halvparten (44 %) synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol. Tidligere 1 av 3 i 2018.
Hovedfunn fra Ipsos-undersøkelsen 2021. Tallene som presenteres representerer den yngste aldersgruppen: 18 – 29 år
Mange er usikre på hva de skal gjøre dersom de mistenker at et barn de vet om ikke har det bra. Mange velger da dessverre å ikke gjøre noe. Illustrasjonsfoto: Marcel Lelienhöf
Mer enn halvparten sier de har vært bekymret for at et barn de vet om, ikke har hatt det bra nok hjemme. Det viser en ny Ipsos-undersøkelse utført på vegne av Blå Kors.
– Det er ikke overraskende at så mange voksne har vært bekymret for minst ett barn før, men det burde vært enda flere av dem, mener rådgiver Svetlana Dudaitiene i Blå Kors.
Mellom 80.000-120.000 barn har også foreldre som enten har alkoholproblemer, sittet i fengsel eller er psykisk syke.
– Når vi vet at det finnes så mange barn der ute som vokser opp i utrygge omgivelser, er det viktig at enda flere ansvarsfulle voksne ser dem og handler. Først da kan vi kan begynne å snakke om en positiv endring i samfunnet, påpeker hun.
Dudaitiene har blant annet jobbet flere år med Blå Kors sin kampanje «JEG SER», som handler om nettopp å gjøre voksne trygge på hva de kan gjøre når de er bekymret for et barn.
– Vi vet at mange voksne er usikre på hva de skal gjøre. Vi vet også at mange da dessverre velger å ikke gjøre noe, sier hun.
Undersøkelsen viser også at 1 av 3 har vært mer bekymret for et barn under pandemien enn de var før den inntraff landet.
Det tror Dudaitiene er flere grunner til.
– Vi vet at situasjonen for mange voksne ble vanskeligere, både psykisk fordi man ble mer isolert, og økonomisk på grunn av at mange mistet jobben.
– Da Norge stengte ned var det også mange trygge arenaer for sårbare barn som plutselig ble borte, noe som bidro til å forverre den allerede vanskelige livssituasjonen deres.
Rådgiver Svetlana Dudaitiene håper enda flere vil være oppmerksomme og handle dersom de ser et barn som ser ut til å ikke ha det så bra.
I våres utnevnte regjeringen blant annet ut et ekspertutvalg som skulle se på hvilke konsekvenser pandemien hadde hatt på folkehelsa.
I rapporten kom det frem at pandemien har redusert livskvaliteten for de fleste, men at det er grupper som var utsatt fra før av som har taklet pandemien dårligst. Og av disse er det spesielt barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner som har vært særlig utsatt, heter det i rapporten.
Ringvirkningene av pandemien har også Blå Kors merket, blant annet gjennom økt trykk på nettjenestene som tilbys.
Flere melder fra
Ifølge undersøkelsen sier nær 3 av 4 at de vet hvor de skal henvende seg hvis de mistenker at et barn ikke har det bra hjemme. I tillegg mener rundt 6 av 10 at de har nok kunnskap om hva de bør gjøre hvis de oppdager at et barn ikke har det bra.
Samtidig viser resultatene at cirka 1 av 5 ikke kontaktet noen da de var bekymret. Dette er derimot en nedgang på 25 prosentpoeng siden 2015, noe Dudaitiene er glad for.
– At flere handler når de er bekymret, er veldig bra.Vi ser også at flere sier de har tatt direkte kontakt med barnetfor å bedre kunne kartlegge om det er grunn til bekymring. Å snakke med barnet først kan være bra dersom man er i tvil, så at flere velger å gjøre dette først, er positivt.
Jobber du med barn og unge? Vi hjelper deg å ta den vanskelige samtalen om alkohol og andre rusmidler
Tall fra undersøkelsen viser at ‹‹JEG SER››-kampanjen til Blå Kors har bidratt til at flere nå handler når de ser barn de mistenker ikke har det bra. 1 av 3 sier de har kjennskap til kampanjen, og av disse sier 4 av 10 at kampanjen har ført til handling.
– Vi vet at prosjektet har nådd ut til mange, spesielt de som jobber med barn og som treffer barn i hverdagen. Det viser at det nytter å drive opplysningsarbeid. Våre ressurser oppmuntrer til å ta affære ved bekymring, ta magefølelsen på alvor og vite at din handling kan bety mye for et barn som har det vanskelig, avslutter Dudaitiene.
Fra venstre: Peter Johansen, prosjektleder Blå Kors Barnevern, Trine Stensen, generalsekretær i Blå Kors og Gerd Bergersen, daglig leder Blå Kors Barnevern
– Vi vet hva tidlig innsats, hjelp og behandling kan betyr for familier og barn. Og vi er klar til å gjøre vår del av denne viktige jobben, sier Gerd Bergersen, daglig leder, Blå Kors Barnevern.
Blå Kors overtar driften av barneverninstitusjonen Villa Vika i Malvik kommune i Trøndelag. Overtakelsen skjedde formelt fra i dag, 1. oktober 2021. Det nye navnet blir Blå Kors barnevern Malvik. Dette blir dermed Blå Kors sitt andre foretak innen barnevern. Fra før av driver Blå Kors Aglo barne- og familiesenter, med plass til 9 familier.
– Blå Kors har bred erfaring og kompetanse når det kommer til problematikk knyttet til barn, unge og familier. Gjennom våre virksomheter møter vi hver dag familier, barn og unge som sliter med utfordringer knyttet til blant annet rus, psykisk helse og mobbing, sier Bergersen.
Stort behov for tidlig innsats
Allerede i 2018 vedtok Stortinget et mål om at 40 prosent av plasser i barnevernsinstitusjoner skal driftes av ideelle innen 2025. Årsaken er blant annet å sikre valgfrihet og mangfold i tjenestene som tilbys.
– Det er et stort behov for tidlig innsats på barnevernsfeltet og vi er klare til å gjøre vår del av denne viktige jobben. Det at vi som ideell aktør går tyngre inn på dette fagområdet tror vi er svært positivt, sier Bergersen.
Vil hjelpe barn med store omsorgsbehov
Barn som gis et tilbud i institusjonsbarnevernet er barn og unge med store omsorgsbehov, som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme. Mange har sammensatte utfordringer i skjæringspunktet mellom barnevern, psykiatri, helse og rus.
Tilhørighet til et sosialt fellesskap er viktig for barns utvikling. Mange barn opplever at de ikke er en del av dette fellesskapet og det medfører bekymring for at det gir veldig store konsekvenser både nå og i voksen alder. Vi ønsker å gi den hjelpen de trenger for å forebygge at de faller utenfor samfunnet som unge voksne.
Villa Vika har i dag rundt 70 ansatte og 13 godkjente plasser for barn og unge i grunn- og videregående skole fordelt på seks eneboliger.
– Vi har ingen planer om å bygge opp en stor institusjon, men fortsette med små enheter og tett oppfølging som Villa Vika gjør i dag, sier Gerd Bergersen.
Bergersen påpeker at fagkompetansen som de ansatte hos Villa Vika besitter er svært verdifull, og at Blå Kors vil arbeide aktivt for å sikre at kompetanse overføres mellom virksomhetene til det beste for beboerne.
– Vi er opptatt av å ivareta beboerne, deres pårørende og de ansatte på en god måte i det videre arbeidet, avslutter Bergersen.
Når Ståle forteller minner det ham om reisen han var på, og hva han må gjøre for å holde seg unna alkohol. – Jeg kan ikke drikke litt. Jeg må holde meg helt unna, sier Ståle Fagerlid (55).
Før innleggelse ved Blå Kors Borgestadklinikken for halvannet år siden drakk Ståle destruktivt. Helsa var dårlig både psykisk og fysisk, og han trengte hjelp. Nå er Ståle opptatt av å kunne bruke sine erfaringer til å hjelpe andre.
– Det hjelper meg å dele min historie og erfaringer. Forhåpentligvis kan historien hjelpe andre også. Bidrar det til at et annet menneske får det bedre, slik jeg har det nå, er det verdt det, mener Ståle.
Alkoholen ble medisin
Ståle sier at han nok «alltid» har drukket litt for mye. Samtidig har han levd et vanlig familieliv, med jobb som ingeniør i bygg og anleggsbransjen. Flere vanskelige livshendelser for cirka 10 år siden utløste en stor krise.
– Dessverre ble det alkoholen jeg brukte for å takle sorg, savn og vanskelige følelser. Alkoholen ble også som en slags medisin mot traumer jeg bar på. Jeg drakk tett da jeg hadde det vondt, forteller Ståle.
For en del år tilbake fikk Ståle behandling for medikamentavhengighet. Ståle har en alvorlig ryggskade og utviklet en avhengighet til medisinene han tok.
– Hva var betydningsfullt for deg i behandlingen?
– Når jeg på nytt trengte hjelp var det naturlig for meg å søke meg tilbake hit. Det er mye som er behandling! Det å leve sammen med andre, spise sunn mat, få orden på søvn og rutiner, snakke med medpasienter, komme i kontakt med selvhjelpsgrupper, gå til samtaler med behandler og de andre som jobber her.
– Alt er behandling. Det er ikke alltid lett å se, og det kan bli lange dager. Men skal jeg trekke fram noe som betydde spesielt mye for meg, er det treningen.
Trening og en ny livsstil
Fysisk trening er en integrert del av behandlingen ved Blå Kors Borgestadklinikken. Det innebærer at pasientene trener styrke og kondisjon, og at treningen er obligatorisk. Pasientene får et individuelt opplegg, og følges tett opp av fysioterapeut og treningsterapeuter.
Treningen ble veldig viktig for Ståle. Han forteller at han gikk på krykker da han kom på grunn av ryggproblemene, og at han brukte medisiner mot smertene.
– I dag klarer jeg meg uten medisiner og krykker, og jeg går ofte turer i skog og mark, sier han med et smil. Treningen holder både ryggen og smertene i sjakk.
Traumer etter vond oppvekst
Ståle forteller videre at alkoholen døyvet mange vonde minner og følelser knyttet til overgrep og vold i en vanskelig oppvekst. Som voksen har han fått diagnosen posttraumatisk stress lidelse (PTSD). Det har krevd tid og spesialisert behandling.
– Traumebehandlingen som jeg fortsatt er en del av hjelper meg til å få mer energi, jeg sover bedre og de vonde minnene «biter meg» ikke på samme måte.
Han forteller også om en spesiell hendelse, som ble et vendepunkt i tilfriskningsprosessen hans. På slutten av oppholdet hadde han tilbakefall i forbindelse med et dødsfall i familien.
– Jeg gjorde det jeg alltid har gjort. Jeg drakk for å døyve vanskelige følelser. Da familien tok kontakt med klinikken, kom en av miljøterapeutene hjem og hentet meg. Jeg fikk et opphold på avrusningen og kunne fortsette behandlingen.
– Det at de brydde seg om hvordan jeg hadde det og ikke slapp taket i meg, gjorde mye med meg! Det ble et vendepunkt for meg, og jeg fikk endelig tillit til at jeg kunne sette ord på hvor vanskelig jeg hadde det.
Etter behandlingen er også kontakten med barn og barnebarn blitt bedre, noe som har gitt mening til livet. Felleskap med andre er også et verktøy.
Han har derfor hatt stor glede og nytte av å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Ståle er med i bruker- og pårørende-organisasjonen A-larm der han møter andre i gruppetilbud flere ganger i uka.
– Jeg kan nok aldri drikke det andre tenker er «normalt». Jeg har innsett at livet fortsatt vil gå opp og ned, og jeg må møte det som kommer uten alkohol. Nå har jeg lært og fått øvelse i å la tankene om å drikke alkohol komme, og ikke handle umiddelbart. Når tankene om konsekvensene kommer, forsvinner også lysten til å drikke, sier Ståle.
Camilla har kjempet en hard kamp for å bli rusfri. Ved å dele sin historie håper hun å inspirere andre til å tørre å be om hjelp.
Da Camilla mistet moren sin, gikk alkoholproblemene fra vondt til verre.
– Jeg hadde allerede et alkoholproblem, men dødsfallet gjorde at jeg kunne rettferdiggjøre drikkingen enda mer. Alt ble veldig mørk, forteller 38-åringen.
Ble en annen
Camilla har heldigvis kommet lang på vei siden den gang. Vi møter henne i det hun ankommer Oslo etter en kort flytur fra Trondheim.
– Hvordan gikk flyturen?
– Jeg overlevde! Den gikk så mye bedre enn jeg hadde fryktet, sier hun og smiler.
Å fly er nemlig bare en av mange ting Camilla har måttet «øve seg på» de siste par årene. For da angsten herjet som verst, var bare det å komme seg ut av døren en prøvelse. Helst ville hun bare forbli i sin trygge lille hule, hjemme i leiligheten, sammen med en flaske vodka.
– Ja, hadde du møtt meg for et par år siden, hadde du ikke kjent den Camilla som står foran deg i dag. Det er sikkert og visst, sier hun.
For i dag er det nesten 2 år sidenhun tok sin siste dråpe med alkohol.
Så lenge Camilla kan huske, har hun slitt med angst. Og med årene festet angsten seg mer og mer.
– Jeg var det du vil kalle «flink pike» da jeg var liten. Jeg var veldig opptatt av at alle rundt meg skulle ha det bra. Da foreldrene mine skiltes var jeg 7 år, hadde mamma det veldig vondt. Jeg gjorde alt for å trøste og ta vare på henne. I etterkant har jeg skjønt at det påvirket meg mer enn jeg først trodde.
Som barn var hun ekstremt sjenert, og hun husker fortsatt første skoledag med skrekk og gru.
– Jeg vokste opp på en liten, landlig gård utenfor Namsos. Jeg husker det å begynne på skolen var fryktelig skummelt, og det ble en veldig stor overgang jeg ikke taklet særlig bra.
I ungdomsårene begynte Camilla å røyke hasj, som en måte å stresse ned og slappe av på.
– Jeg trodde jo ikke jeg kunne bli avhengig. I mitt hode kunne jeg slutte når som helst.
Etter 6 år med hasjbruk, fikk hun plutselig noen angstanfall som var så kraftige at hun ikke turte å fortsette bruken.
Istedenfor ble hasjen byttet ut med alkohol.
– Men planen var ikke å slutte å røyke og begynne på noe annet. Alkoholproblemene kom nærmest snikende, uten at jeg var klar over det selv, forteller hun.
Ønsker du hjelp? Blå Kors har behandlingstilbud flere steder i landet
Selv om problemene med alkohol ikke oppsto over natten, hadde hun alltid følt på en lettelse når hun drakk. Som om alle tankene og stresset forsvant for hver slurk hun tok.
For gradvis ble alkoholpausene kortere og festene lengre. Og da moren brått døde i 2013 gikk alkoholproblemene fra vondt til verre.
– Dødsfallet kom helt ut av det blå. Det var et forferdelig sjokk som ble veldig vanskelig å bearbeide. Hun var jo min støttespiller nummer én og var en av få som forsto meg som person.
– I etterkant samlet det seg en ball av vonde følelser som jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere.
Da Camilla mistet moren sin, falt livet i grus. Istedenfor å snakke med noen om det vanskelige følelsene, tydde hun til flaska.
Hun ble sykemeldt, fikk depresjon og så ingen grunn til å stå opp lenger, forteller hun.
– Jeg kunne fint drikke en halvliter vodka om dagen. Og vin i tillegg. Dette kunne jeg gjøre i 3 uker i strekk før psyken sa stopp og jeg ble tvunget til å ta en pause. Det gikk noen dager, og så var det «på´n» igjen.
For mens alkoholen dempet angsten når hun drakk, ble angsten 10 ganger verre når hun sluttet. Til slutt ble det så ille at hun var overbevist om at hun skulle dø.
– Jeg husker jeg hadde drukket ganske godt i forkant da jeg begynte å bli skikkelig dårlig. Jeg var helt sikker på at det var et hjerteinfarkt, så jeg ba søsteren min kjøre meg til legevakta. Hun klarte til slutt å få meg til å skjønne at det var angsten som herjet. Enden på visa var at jeg helte i meg to vodkashots for å dempe angsten igjen, sier hun og rister oppgitt på hodet.
Tre år etter at moren døde var Camilla så langt nede at hun til slutt valgte å kontakte fastlegen sin. Da hadde hun hatt et alkoholproblem i over 5 år.
– Jeg visste at jeg ikke kunne fortsette i dette sporet og at jeg trengte hjelp for avhengigheten min. Jeg hadde jo prøvd å slutte å drikke mange ganger på egenhånd, men jeg sprakk hver gang.
Dette resulterte i at hun ble lagt inn på Blå Kors Lade Behandlingssenter. Der var hun i tre måneder før hun ble skrevet ut.
– Jeg hadde en forestilling om at jeg skulle være «friskmeldt» etter 3 måneder. Målet den gang var aldri å kutte ut alkoholen, men at jeg skulle lære meg å drikke «normalt».
– Jeg tror til og med jeg feira med en skikkelig fest da jeg kom ut, tenk på det!, sier hun og rister på hodet.
Camilla har kommet en lang vei siden hun siste ble innlagt i 2019. Med god hjelp både under og etter behandlingsoppholdet på Blå Kors Lade Behandlingssenter, kan hun snart feire 2 år som rusfri.
Det gikk som fryktet. Camilla fortsatte der hun slapp med å drikke store mengder alkohol for å døyve angsten og de vonde følelsene hun hadde inni seg.
Denne gangen skulle det gå hele 3 år før hun ba om hjelp og igjen ble lagt inn på Blå Kors Lade Behandlingssenter.
– Dessverre gikk det rett åt skogen igjen. Kort tid etter utskrivelsen hadde jeg en sprekk. Og deretter enda én.
En viktig faktor for at hun har lykkes med å holde seg rusfri denne gangen, er at hun fikk svært god oppfølging fra behandlingssenteret, også etter at hun ble utskrevet.
En viktig støttespiller har vært miljøterapeut Trine Ulvang, som jobbet tett med Camilla både under og etter innleggelsen.
– Camilla har kommet en lang vei og jeg er veldig stolt av henne, sier hun.
Trine Ulvang har vært en svært viktig støttespiller for Camilla de siste to årene. – Det har vært alfa omega å vite at noen jeg stoler på og kjenner meg trygg med har vært der for meg, sier hun.
Frem til i sommer har de to møttes fast én dag i uka for gode samtaler og fysisk aktivitet. De har blant annet gått mange fine turer i skog og mark og øvd seg på angsteksponerte aktiviteter, som for eksempel det å ta kollektiv transport.
Trine ble også med på flyturen fra Trondheim til Oslo, som en trygghet for Camilla, i tilfellet angsten skulle ta overhånd.
– Jeg har jo fungert litt som en følelsesregulator for deg. Som en du kan lufte tankene dine til når ting har hopet seg opp, sier Trine.
– Ja, det har jo vært ting jeg ikke nødvendigvis har hatt lyst til å snakke med vennene mine om, og da har det vært veldig fint å vite at jeg har hatt deg, sier Camilla takknemlig.
Sliter du med rus? Blå Kors har behandlingstilbud flere steder i landet
Hun håper nå at flere vil få samme tilbud som henne.
– For meg har oppfølgingen i etterkant vært helt avgjørende. Det har vært alfa omega å vite at noen jeg stoler på og kjenner meg trygg med har vært der for meg, dersom jeg trenger det. Det har også vært viktig å bli møtt på «hjemmebane» utenfor behandlingssenteret og få jobbe med ting som har gjort hverdagen min lettere.
De siste to årene har det blir mange gode turer og samtaler mellom Camilla og hennes miljøterapeut Trine. Camilla tror oppfølgingen i etterkant har vært helt avgjørende for at hun har lykkes å holde seg rusfri etter at hun ble skrevet ut.
Fikk angstanfall i bar
I dag er Camilla bosatt i Trondheim med samboeren sin. Drømmen er å jobbe som erfaringskonsulent så hun kan hjelpe andre som sliter med rus.
– Er du fortsatt redd for å få et tilbakefall?
– Jeg har fortsatt angst, men jeg er ikke lenger redd for at jeg skal begynne å drikke igjen. Jeg har til og med fått angstanfall mens jeg har sittet på bar, uten å drikke. Før hadde det jo ikke vært et spørsmål hva jeg hadde gjort, men denne gangen kom det ikke opp som et alternativ en gang. Alkohol er ikke lenger medisinen eller redningen, fastslår hun.
– Hva vil du si til dem som befinner seg i samme situasjon som du sto i for snart 2 år siden?
– Hvis man er i en situasjon hvor man vurderer rusbehandling, da har man det ganske dritt i utgangspunktet. Da kan det iallfall ikke bli stort verre. Jeg har iallfall ennå ikke møtt noen som har fullført en behandling som har angret på det.
Selv tok det nesten et tiår med avhengighet før hun lyktes med å bli rusfri.
– Jeg skulle så inderlig ønske jeg søkte hjelp tidligere. Problemene blir jo ikke noe mindre med årene, så det er ingenting å vente med. Samtidig er det heller aldri for sent å be om hjelp!