Blå Kors tar i dette høringssvaret utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis. 

I høringsbrevet har departementet særlig bedt om innspill på hva som er grunnlag og forutsetninger for de praksisendringer som må til for at en ny lov kan tre i kraft. 

Departementet ber høringsinstansene om å være mest mulig konkret, og nevner følgende mulige faktorer når de ber om innspill; organisering, ressurser, kompetanse, faglige metoder, bygningsmasse, arbeidsmodeller, samarbeidsavtaler/-praksis med andre tjenester og brukere/pårørenderepresentanter, lokale kulturer og rutiner (herunder bl.a. husordensregler), erfaringer med medisinfrie behandlingstilbud (blant annet).

Overordnet/Opprettholdelse av tvang

Blå Kors er positiv til intensjonen om både redusert bruk av tvang og riktigere bruk av tvang. Et diagnosenøytralt regelverk vil etter vårt syn være et skritt i riktig retning, i den grad lovverket da blir enklere å ha oversikt over slik at lovverket blir enklere å håndheve. Bruk av tvang innen TSB ligger i dag på et lavt nivå. Det er et hovedprinsipp i TSB at behandlingen skal være basert på frivillighet, men at det kan være situasjoner der det er grunnlag for å bruke tvang.  

Blå Kors ønsker å tydeliggjøre at lovendringene ikke må medføre mer bruk av tvang enn det som er tilfellet i dag, men at bruk av tvang må bli «riktigere» enn hva som er tilfellet i dag. Dette omtaler også departementet i sitt høringsnotat. Tidligere evalueringer av bruk av tvang innen TSB har vist at den bruken av tvangsvedtak overfor rusavhengige som har blitt benyttet ikke har vært godt nok faglig fundert og man har ikke funnet dokumentasjon på at tvangsbruken har skapt ønsket endring. 

The post Oppfølging av forslagene fra Tvangslovutvalget appeared first on Blå Kors.

Noen situasjoner skal ingen måtte oppleve. Småbarnsmoren Miriam så ingen annet utvei enn å starte på nytt.

På Blå Kors Barnas Stasjon er det pyntet til høytid, og de siste gjestene for dagen er i ferd med å gå, men «Miriam» blir igjen. Hun er spent, og vil gjerne fortelle. Gjennom noen år har besøkt Blå Kors Barnas Stasjon sammen med barna sine, og hun setter seg ned for å dele veien hun har gått for å komme hit. Miljøterapeuten som Miriam har hatt mest kontakt med, sitter også sammen med oss.

Det første møtet

– Jeg hørte om Blå Kors Barnas Stasjon for første gang på krisesenteret. En jeg ble kjent med der, fortalte at det kunne være noen for meg. Jeg tok kontakt en dag jeg hadde så mye angst at jeg tenkte; «dette kan være farlig for meg, nå må jeg snakke med noen». Jeg ringte først, og så avtalte jeg å komme hit på middag med barna mine, sier «Miriam» som ønsker å være anonym.

– Var du spent?

– Ja, jeg visste ikke hva jeg gikk til, og måtte føle meg frem. Jeg visste ikke om jeg kunne stole på dette. Men jeg skjønte fort at det kunne jeg. Vi opplevde en varme og trygghet fra første stund. Sånn er det fortsatt. Barna mine gleder seg alltid til å komme hit. For meg har det blitt kjempeviktig.

Les også

– Hadde det ikke vært for Blå Kors Barnas Stasjon hadde jeg ikke sittet her i dag

En uutholdelig situasjon

Målgruppa til Blå Kors Barnas Stasjon, er småbarnsforeldre i sårbare livssituasjoner. Noen kommer på henvisning fra barnevernet, helsestasjon og noen på eget initiativ. I møtet med foreldrene og familiene, kartlegger man ressurser – det er ofte veldig mye fint å bygge videre på.

Etter hvert kan man jobbe frem hva man ønsker og trenger å jobbe mer med. De som benytter tilbudet er forskjellige, men felles er at de ønsker og trenger en endring for det bedre, for seg og sin familie.

For alle som har vært eller kjenner noen som er småbarnsforelder, er det enkelt å forstå at det iblant blir mye å stå i. Det skal ikke så mye til før totalbelastningen blir for stor.

Men noen situasjoner krever alt, alt for mye, og er noe som ingen skal måtte oppleve.

– Jeg sa tydelig ifra til eksmannen min første gangen han slo meg, at det ikke var greit. Jeg ventet og ventet – jeg har vokst opp i en familie der man behandler hverandre med respekt. Dette var ikke noe jeg ville akseptere, verken for meg selv eller for barna mine å vokse opp med.

– Jeg har bare et liv. Hvis gutten min ser dette, lærer han seg at det er greit å slå kona si. Og hvis datteren min opplever å bli slått av mannen sin når hun blir voksen, hva kan jeg si da?

Mannen hennes endret ikke atferd, og til slutt ble Miriam tvunget til å velge. Hun tok med seg barna på krisesenter. Der fikk hun støtte til å finne leilighet gjennom NAV, og til gå på norsk-kurs. Blå Kors Barnas Stasjon ble en viktig støttespiller i arbeidet som ventet henne med å bygge opp et nytt liv. Miriam er i dag alenemor.

Alt blir bra – med tiden

Miriam tar vare på små, men viktige øyeblikk.

– Jeg tenker at alt blir bra. En dag jeg og datteren min var ute gikk tur, så vi mange regnbuer på vinduene bortover gata. Dette var under koronatid, og jeg spurte datteren min; «hva betyr det, tror du?». Hun svarte; «mamma, det betyr at alt blir bra en dag». Og jeg husker at jeg tenkte, «ja, min kjære, alt blir bra – med tiden». Ting tar tid, men det kommer på plass til slutt. Sånn tenker jeg fortsatt!

Et sted å få – og gi støtte

Miriam bruker Barnas Stasjon som et sted å hente krefter, få støtte og veiledning. Miljøterapeut Mia beskriver Miriam som en viktig ressurs – en som har strakt ut en hånd til de andre foreldrene.

Det er mange med lignende erfaringer som Miriam i Blå Kors Barnas Stasjon. Å bygge opp et nettverk er viktig for, slik at tryggheten som tilbudet gir, også kan tas med ut i hverdagen. I et trygt miljø, er det enklere å ta til seg ny kunnskap og tørre å dele hvordan man har det. Tilbudet veileder og støtter i hvordan å være den forelderen man ønsker, på å ta vare på seg selv.

– Det er ikke lett å finne venner. Men her er vi åpne med hverandre. Vi kan støtte hverandre, ingen er redde for at noen hører det vi sier. Det er godt å kunne være en støtte for andre, også. Nå er det noen som kjenner meg og min historie godt og kan si; «du er helt topp, Miriam». Det betyr masse!

Miljøterapeut Mia er enig.

– Jeg tenker det er viktig – dere mødrene har funnet hverandre på en fin måte, og støtter hverandre. Dere gir hverandre råd, deler erfaringer, barna finner hverandre og det blir et veldig sterkt fellesskap. Det er en fin samling av familier som gjør en viktig innsats for hverandre.

Miriam nikker bekreftende:

– Ja! Jeg har en venninne her. Når vi snakker sammen, kan en av oss si; «vi har vært på krisesenter, nå har vi leilighet, vi har Blå Kors Barnas Stasjon som en plattform. Vi gir ikke opp, og holder motivasjonen gående. Vi må opp, Miriam», forteller hun hun.

Les også

Å grue seg til høytiden som «alle» gleder seg til

Byggeklosser for barna

Blå Kors Barnas Stasjon har flere tilbud som er rettet mot barn, der hele eller deler av familiene er med. Aktivitetene gir flere trygge voksenpersoner for barna, og flere ressurser å spille på for de voksne. Når Miriam forteller om barna sine, lyser ansiktet hennes. Barna er 6 og 9, og er med på flere aktiviteter gjennom Blå Kors Barnas Stasjon.

– Vi var på tur i skogen her om dagen, og det var så fint vær, og vi lagde bål. Vi har dratt i skogen flere ganger alene også, det er så hyggelig. Det er ikke alltid pengene strekker til som alenemor, og det er godt å kunne gjøre noe som ikke koster så mye. Også er det veldig gøy når jeg kan si at vi kan dra steder som jeg ikke ville hatt råd til ellers, gjennom tilbudet. Å kunne være med på noe av det «alle andre gjør», betyr masse for barna.

For barn som deltar i aktiviteter, er de trygge rammene tilbudet gir, med på å bygge selvfølelse. De gode opplevelsene, tryggheten til å prøve seg frem, og felleskapet blant familiene, er viktige byggeklosser for små og store.

I tillegg er aktivitetstilbudet med på å utjevne forskjeller, ved å kunne tilby deltakelse på arenaer som for mange er for dyre å delta på selv. Det er store ulikheter i Norge. Aktiviteter er ikke bare «her og nå»-opplevelser, men bygger også erfaringsgrunnlag som er viktige for barna og familiene og ta med seg videre i livet.

«Det er nå de har sin barndom»

Miriam forteller om hva det betyr å få støtte til å dra på aktiviteter. Hun har vært på en organisert tur med overnatting sammen med barna sine:

– Det er så mye jeg må prioritere før vi kunne dratt på en sånn tur på egenhånd; jeg må få meg fast jobb, jeg må kjøpe leilighet, jeg må tenke på barna først, jeg må skaffe meg førerkort, jeg må kjøpe bil. Det er så lenge til det kunne gått, kanskje barna har rukket å bli voksne før den tid. Men det er jo nå de har sin barndom!

Det er mye å stå i med hovedansvar for barn, og Miriam er mor som passer godt på. Blikket og omsorgen for barn, har gjort at hun snart skal på praksisplass i en barnehage. Innsatsen til Miriam er imponerende.

I tiden frem mot jul, skal hun og barna delta på juleverksted og turer på stasjonen. Barna gleder seg!

Jeg spør om Miriam får gjort noe for seg selv. Hun ser på Miljøterapeut Mia, og på meg, smiler og sier; «jeg kommer hit».

The post «Miriam» (33) måtte velge et nytt liv appeared first on Blå Kors.

Blå Kors overtar Nord-Norges største private rusbehandlingsinstitusjon, Sigma Nord.

Eierne av Sigma Nord har nådd pensjonsalder og ønsker å selge livsverket. Det ble til slutt Blå Kors som ble den foretrukne aktøren, i sterk konkurranse med andre.  

 – Blå Kors har lenge hatt et ønske om å styrke sin virksomhet i Nord-Norge, spesielt innenfor behandling av rus og avhengighet. Vi ønsker å være en bidragsyter innenfor et viktig folkehelseområde, også i Nord-Norge, og det vil gi oss større tyngde som en landsdekkende aktør, sier divisjonsdirektør for Blå Kors behandling, Anita Ellefsen.   

Blå Kors overtar driften 1. mars 2022.  

– Kvaliteten og verdiene som Blå Kors representerer innenfor rusbehandling, samstemmer godt med det vi har ønsket for videre drift hos Sigma Nord, sier styreleder for Sigma Nord, Arne E. Johansen. 

Vil gi økt kunnskap og læring  

Blå Kors er i dag den største ideelle aktøren i Norge innenfor rus- og avhengighetsbehandling. Sigma Nord blir organisasjonens åttendebehandlingsinstitusjon og den første i Nord-Norge. 

– Nå utvider vi ytterligere, samtidig som vi styrker det faglige tilbudet vårt, sier Ellefsen.  

Blant annet skal Blå Kors videreføre 12-trinnsmodellen som ligger til grunn for Sigma Nords behandlingstilbud.  

– 12-trinnsmodellen brukes ikke i Blå Kors i dag. Det er en annen faglig tilnærming som vil gi oss økt kunnskap og læring, sier Ellefsen.

Les også

Blå Kors overtar barnevernsinstitusjonen Villa Vika

Skal styrke kompetansen 

Ellefsen påpeker at fagkompetansen som Sigma Nord besitter, er svært verdifull, og at Blå Kors vil jobbe aktivt for å sikre at kompetansen overføres mellom virksomhetene for å kunne tilby best mulig tilbud til pasienter. 

 – Vi er opptatt av å ivareta pasientene, deres pårørende og de ansatte på en god måte i det videre arbeidet, avslutter Ellefsen.  

The post Blå Kors kjøper opp rusklinikk i nord – blir landsdekkende appeared first on Blå Kors.

En ny rapport utført på vegne av Blå Kors, Actis og Av-og-til viser at alkoholkonsumet koster det norske samfunnet mellom 80 og 100 milliarder i året.

– Det forteller oss for det første at alkohol ikke er et lite problem forbeholdt de få. Det er et stort samfunnsproblem, sier Trine Stensen, generalsekretær i Blå Kors.  

Alkohol er det mest vanlige rusmidlet og er ofte knyttet til feiring, belønning, og i sosiale sammenhenger. Stensen mener det er viktig å erkjenne hele bilde når vi snakker om alkohol og alkoholens virkning.

– Selv om vi har mye kunnskap om alkoholens potensielle skadevirkning, tenker de færreste på det ved inntak. Alkohol har for de aller fleste en positiv klang, også i samfunnet. Men vi kan ikke unnlate å snakke om alvorlige sider ved alkoholbruk, sier Stensen.

Alkoholkonsumet må ned

Regjeringen har som mål å redusere det skadelige alkoholkonsumet med 10 prosent innen 2025.

– Det er et mål vi deler med WHO. Denne rapporten viser at det ikke bare vil ha fordeler som bedre folkehelse, færre alkoholrelaterte skader og dødsfall og bedre livskvalitet for pårørende. Det vil også gi stor økonomisk gevinst for samfunnet, sier Stensen.

Funn i rapporten sier at de største samfunnsøkonomiske utgiftene er knyttet til de som drikker. Spesielt de som drikker mye, men også de som drikker mer moderat og «vanlig».

Helseskadelig alkoholforbruk

– Det er en godt dokumentert sammenheng mellom alkoholbruk og en rekke somatiske og psykiske helseproblemer. Blå Kors erfarer at pasienter som kommer til rusbehandling ofte har et mangeårig misbruk bak seg som burde vært tatt tak i på et tidligere tidspunkt, sier Stensen.

Helseskadelig alkoholforbruk er en underliggende årsak til mange innleggelser ved norske sykehus hvert år. Ifølge Helsedirektoratet er nærmere 600 000 personer, eller hver tredje pasient som årlig legges inn ved norske sykehus, innlagt på grunn av direkte eller underliggende rusrelaterte problemer.

– For å kartlegge pasienters bruk av alkohol og andre rusmidler, finnes det gode og valide metoder for å måle promille eller langtidsforbruk av alkohol og andre rusmidler. Det må settes av tid og ressurser til kompetansebygging blant helsepersonell, og andre fagmiljø for systematisk å ta disse verktøyene i bruk, sier Stensen.

Redusere stigma

Trine Stensen er opptatt av det er viktig å redusere stigma i samfunnet knyttet til mennesker med alkohol- og rusproblemer. For noen er det nødvendig med profesjonell hjelp.

– Det er viktig å redusere stigma og tabuer i samfunnet knyttet til mennesker med alkohol- og rusproblemer, slik at det kan være enklere å søke hjelp og ikke minst å oppdage behovet for hjelpetiltak tidligere. Forventingen er at alle skal takle, tåle og kontrollere alkoholbruk på en anstendig måte, også beruselsen. De som ikke gjør det, møtes ofte med avvisning og fordømmelse, sier hun.

Les også

– Alt jeg tenkte på var at mamma måtte slutte å drikke

Pårørende rammes hardt

Rapporten avdekker også en annen mørk side. For første gang har noen estimert hva belastningene og smerten som følger med det å være pårørende til noen som drikker koster samfunnet i kroner og øre. Rundt en femtedel av de totale samfunnskostnadene, eller opp mot rundt 20 milliarder kroner, er svaret. 

– Denne rapporten er kanskje den første som tallfester dette. Vi vet at om lag 90 000 barn vokser opp i hjem der mor eller far drikker for mye. Konsekvensene for alle dem er store, sier Stensen.

Billigere å forebygge

Blå Kors er opptatt av at hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk også skal ligge til grunn i fremtidens alkoholpolitikk. Stensen sier vi skal være obs på konsekvensen av stadige oppmykninger, om enn de kan virke små.

– Norge må fremdeles ha en ruspolitikk som er solidarisk med dem som sliter med rus og avhengighet, og da er det viktig at vi fortsatt har en restriktiv politikk som har tiltak som ivaretar de alkoholpolitiske målene, det vil også de som har en avhengighet trenge, mener Stensen.

– Denne rapporten viser at det er lurt og nødvendig. Det er langt billigere å forebygge gjennom å føre en restriktiv alkoholpolitikk, enn å betale prisen i ettertid, avslutter Stensen.

The post Alkoholvaner i Norge koster oss dyrt appeared first on Blå Kors.

Nordmenn er minst negative til å være fyllesyke, men er mest restriktive til alkohol rundt barn, ifølge ny nordisk undersøkelse.

Hvor like er de nordiske landene, Norge, Sverige, Danmark og Finland, når det kommer til alkoholkultur? Og stemmer forestillingene vi har om våre naboers alkoholbruk?

I følge en fersk nordisk undersøkelse, gjennomført av svenske IQ-initiativet, kommer det fram at det alkoholpolitisk finnes både likheter og store forskjeller mellom de nordiske landene.

Blant annet skiller Norge seg ut ved at vi er minst negative til å bli fyllesyke.

Mens over halvparten av svenskene mener det er feil å drikke så mye at man blir fyllesyk dagen derpå, mener bare 4 av 10 nordmenn det samme.

– Det at nordmenn aksepterer «fyllesyken» mer enn sine nordiske naboer signaliserer at vi kanskje synes det er greit å drikke for mye. Dette kan handle om investeringsverdien vi mener å oppnå på fest og være sosiale med alkohol, sier rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors.

Nordmenn mest restriktive rundt barn

Selv om vi aksepterer bakfylla mer, er derimot Norge det landet i Norden der det er minst akseptert å bli full når barn er til stede. Over 9 av 10 mener dette er feil. Her er også svenskene restriktive.

Barns tilstedeværelse når voksne drikker alkohol i Danmark derimot, er mer akseptert. Her mener kun 7 av 10 dansker at dette er feil.

– Det er mange måter å lese disse svarene på. Det er viktig at vi har med kontekst når vi leser disse tallene, sier Backe-Hansen.

For eksempel er aldersgrensen 16 år for å kjøpe alkohol i Danmark, mens den er 18 år i de andre nordiske landene. Denne aldersforskjellen har nok mye å si for hvordan respondentene svarer.

I Norge og Sverige, som er de mest restriktive landene når det gjelder alkohol og barn, svarer for eksempel rundt 7 av 10 at det er feil å gi alkohol til ungdom under 18, mens i Danmark er det kun er 2 av 10 som mener at dette er feil.

– Dette må vi helt klart se i sammenheng med aldersgrenseforskjellene. Dette er et eksempel på hvordan statlige regler er med på å prege våre holdninger til alkohol og nordiske drikkevaner, forklarer Backe-Hansen.

Nordmenn og finner mest positive til hverdagsdrikking

Når det kommer til det å drikke i hverdagen, er nordmenn og finner mest liberale, ifølge undersøkelsen.

Her svarer rundt halvparten i begge landene at å drikke et glass vin eller to til middagen på en vanlig tirsdag, er riktig. Til sammenlikning mener kun 3 av 10 svensker og 4 av 10 dansker at dette er innafor.

I arbeidslivet finner vi også svært ulike syn om alkohol på jobben i de nordiske landene. Her er det Norge som har de mest restriktive holdningene til å drikke alkohol i arbeidstiden, da over halvparten mener at dette er feil. Finland har de mest liberale holdningene til dette, der bare en fjerdedel synes at det feil å skåle med alkohol i arbeidstiden.

Drikking i arbeidstiden

I følge en undersøkelse gjennomført av FHI, rapporterte norske arbeidstakere at drikking i arbeidstiden er svært uvanlig, og de viste relativt restriktive holdninger når det gjaldt drikking i arbeidstiden og beruselse på sosiale arrangementer i jobbregi.

– Dette kan handle om kulturen vi har i arbeidslivet, og at det også statlig og politisk legges føringer for forebygging av rus- og alkoholproblematikk på arbeidsplassen. For eksempel gjennom instanser som kompetansesenteret Akan, som eies av LO, NHO og staten, påpeker Backe-Hansen.

Men selv om drikking i arbeidstiden og beruselse på sosiale arrangementer blir sett på som problematisk, mener samtidig en tredjedel at alkohol bidrar til å styrke arbeidsmiljøet og at alkohol spiller en viktig rolle for nettverksbygging.

Altså ser det ut til at det i Norge er et tydelig skille mellom holdninger til moderat konsum i jobbrelaterte situasjoner og drikking i arbeidstiden, eller fyll på sosiale arrangementer.

Pandemien har endret holdningene til alkohol

Under pandemien skiller særlig holdninger i Norge seg ut når det gjelder å drikke alkohol i hjemmet på hverdagene. Disse holdningene har blitt mer liberale, særlig i Norge. Her svarer hele 1 av 3 at det har blitt mer akseptert å drikke alkohol på en hverdag under pandemien.

I Danmark, Sverige og Finland er holdningene til dette spørsmålet svært annerledes, da bare litt over 1 av 10 mener det samme.

– Her er det nok lurt å sammenligne restriksjonene de ulike landene har hatt med nedstenging av restauranter og barer, sier Backe-Hansen. For eksempel var Norge det eneste nordiske landet som gjennomførte skjenkestopp, og hadde i tillegg de strengeste skjenkereglene i hele Norden.

– Det har nok en stor betydning for hvorfor Norge skiller seg ut i besvarelsene her. Det kunne vært interessant å se hvordan disse svarene endrer seg når samfunnet åpner opp igjen. Hvordan vil det påvirke våre nordiske drikkevaner?

The post Ny undersøkelse viser store forskjeller i nordiske drikkevaner appeared first on Blå Kors.

Regjering har lovet en ny giv for arbeidet med rusavhengighet. Det er helt nødvendig å tette vakuumet på rusfeltet.

Av: Trine Stensen, generalsekretær i Blå Kors og Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere.

I 2021 stemte Stortinget ned forslag om en rusreform. Debatten om rusreformen etterlot et farlig vakuum.

Politiet fikk tydelig signal om å ikke håndheve forbud mot cannabis i påvente av politisk endring, rettsvesenet har endret praksis, og blant våre unge skjer det en normalisering av narkotikabruk.

Ungdom forteller om kokain som florerer. Skoler har utfordringer med narkotikabruk. Lett tilgjengelig narkotika er «et snapp» unna.

Samtidig er ingenting gjort for å styrke forebygging og behandling. La 2022 bli året dette farlige vakuumet tettes, og Norge får en trygg og bedre ruspolitikk. Norge ligger på toppen av overdosedødsfall i Europa, og det haster med handling.

Les også

Dette mener vi om regjeringens forslag til rusreform

Må handle om mer enn avkriminalisering

Regjeringen Støre har lovet ny tilnærming til ruspolitikken, og en forebyggings- og behandlingsreform.

Det er avgjørende for mennesker som sliter med rus, eller er på vei mot rus, at helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) lykkes med denne reformen og kommer raskt i gang.

Vi trenger en forebyggings- og behandlingsreform med vekt på tidlig innsats og mål om et godt liv.

Blå Kors har lang erfaring innenfor rus- og avhengighetsfeltet. Landets helsesykepleiere møter daglig barn, unge og familier som på ulikt vis sliter med problemer knyttet til rus.

Vi ser at det trengs en rusreform, som handler om mye mer enn avkriminalisering av narkotiske stoffer.

En rusreform må inneholde fire hovedpilarer: styrket behandlingskapasitet, et bredt kompetanseløft, en nasjonal arbeidsgruppe for å skille mellom straff og hjelp, og ikke minst forebygging.

Les også

Blå Kors kjøper opp rusklinikk i nord – blir landsdekkende

Ha et helhetlig forebyggingsperspektiv

Forebygging handler om å forhindre at ungdom og unge voksne begynner med rusmidler. Det handler også om hjelp til menneskene rundt den som ruser seg.

Mye forskning viser at pårørende til pasienter med ruslidelser utvikler stressrelaterte sykdommer. Derfor retter en viktig del av helsestasjonenes arbeid seg mot foreldre som har vokst opp i hjem med rusbruk.

Familie og andre pårørende må møtes med systematisk kompetanse og er en avgjørende del av behandling og forebygging på rusfeltet. Gi pårørende bistand på selvstendig grunnlag. Sørg for at alle kommuner har tilbud til barn og ungdom med foreldre som er rusavhengige. Tilby forsterket barnevern for barn under 18 som ruser seg.

Skill mellom straff og hjelp

Samtidig som mange rusavhengige trenger helsehjelp framfor straff, er det viktig med tydelige signaler til ungdom om at det er ulovlig og straffbart å bruke illegale rusmidler i Norge.

Hjelpeapparatet må ha mulighet til å sette inn tiltak rettet mot unge. Dette vil være viktig forebygging for unge, samtidig som etablerte rusavhengige møtes med verdighet, likeverd, respekt og humanitet.

Les også

1 av 5 barn synes foreldrene bør drikke mindre: – Bekymringsfylt

Styrk behandlingskapasiteten

I dag legges mye av ressursene på rusfeltet til spesialisthelsetjenesten, mens kommunene ofte har ansvar for og kontakt med pasienten over tid. Kommunene må derfor få nok ressurser og kompetanse til å ivareta ansvaret og oppgavene sine.

Forskjellen mellom kommunenes tjenester for mennesker med rusavhengighet er dessuten stor. Denne skjevheten må rettes opp. Bedre kommunale tjenester er i tråd med evaluering gjort av Opptrappingsplanen for rusfeltet.

Les også

Var avhengig i 23 år: – Rusbruken gikk fra 0 til 100 over natta

Gi et kompetanseløft

En kompetansereform for rusfeltet må være bred, og rette seg mot fagfolk som møter barn og unge, de unge selv, og helsepersonell som møter rusbrukere og deres familier. Lav kompetanse om rus gir dårlig samhandling mellom tjenestene, og gjør at noen blir stående i et spenn mellom ulike velferdstjenester.

En rekke pasienter blir akuttinnlagt ved somatiske avdelinger for rusrelaterte lidelser, uten at ruslidelsen blir oppdaget. Konsekvensene kan være dramatisk for den enkelte, det svekker tillitten til systemet og er dyrt for samfunnet.

Les også

– Psykiske lidelser må få samme status som somatiske plager

En kompetansereform må omfatte fastlegene, og andre velferdsordninger som skole, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnevern, NAV og politi, og inkludere god og dynamisk relasjonskompetanse som er viktig i arbeid med ungdom med skadelig bruk av rusmidler.

Politiets forebyggende enheter har en viktig rolle i det forebyggende rusarbeidet blant unge, på samme måte som helsestasjonenes tidlige innsats og forebygging av skjev utvikling.

De menneskelige omkostningene som rus og avhengighetslidelser påfører, kan ikke oppveies av en ensidig reparasjonsstrategi. En forebyggings- og behandlingsreform er helt nødvendig. Helseminister Ingvild Kjerkol, – du har mange gode krefter på sin side, men ikke all verdens tid.

The post Et farlig vakuum for rusfeltet appeared first on Blå Kors.

Det har over lengre tid vært jobbet med et prosjekt for å reposisjonere merkevaren Blå Kors. – Målet er å knytte de mange ulike tilbudene og virksomhetene inn under en felles merkevare-paraply, sier marked- og kommunikasjonssjef Katrin Solbakken. 

– Mange av våre virksomheter har over tid fått egne navn og logoer som ikke knytter dem til Blå Kors. Det har vi ønsket å gjøre noe med. Dette for å skape et mer nyansert og helhetlig bilde av hvem vi er og alt det flotte arbeidet vi gjør, forklarer Solbakken. 

Les også

Blå Kors overtar barnevernsinstitusjonen Villa Vika

Endrer navnestruktur, logo og grafisk profil  

Merkevareprosjektet bygger videre på organisasjonens beslutning som ble vedtatt i 2014 om at alle virksomheter skulle inn under Blå Kors-paraplyen.  

Blant annet har organisasjonen sett behov for å få en tydeligere navnestruktur. Det innebærer at alle virksomheter skal bruke Blå Kors først i navnet sitt.

Mange virksomhetsnavn vil også byttes ut for å bli tydeligere på hva Blå Kors tilbyr av tjenester. Denne prosessen er gjort i godt samarbeid med Alf Bendixen i konsulentselskapet NSB.  

Les også

Et farlig vakuum for rusfeltet

I tillegg har det vært viktig å slutte seg til en felles logo og en grafisk profil som møter behovene til en fremtidsrettet ideell organisasjon som favner bredt.  

Sist, men ikke minst, har det vært behov for å ha et felles merkevareløfte, også kalt «slogan», som hele organisasjonen skal kunne bruke. 

Valget har falt på «I sentrum står et menneske», forklarer Solbakken.

– Vi besluttet å gå for noe som er kjent og som allerede brukes med hell i deler av organisasjonen. Dette løftet møter alle mennesker med respekt og egenverdi, og kan derfor dekke alle områder Blå Kors jobber innenfor.  

Med seg på veien har Blå Kors fått hjelp av design- og kommunikasjonsbyrået Fete Typer.  

– Det har vært en spennende, grundig og god prosess. Det er en stor jobb å gå fra mange ulike logoer og virksomhetsnavn, til å samle alt under en logo og en enhetlig merkestruktur, sier daglig leder Mette Brekke-Hansen.

Hun utdyper:

– Jeg er imponert over forankringsarbeidet Blå Kors har gjort internt for å få med alle på ny retning, og viljen til å fornye og forsterke merkevaren. Nå blir det spennende å rulle ut et nytt visuelt språk som uttrykker Blå Kors sin visjon, mål og verdier.

Les også

Blå Kors kjøper opp rusklinikk i nord – blir landsdekkende

Implementeringen godt i gang 

Solbakken tror merkevarearbeidet vil gi betydelig verdi for organisasjonen fremover. 

– En opprydning i alle disse elementene vil over tid bidra til at vi får en styrket merkevare som vil gi oss enda større gjennomslagskraft. En tydelig merkevare vil også bli mer kostnadseffektivt for organisasjonen.    

Arbeidet er allerede godt i gang og vil foregå gradevis over de neste to årene.

Blakors.no, Blå Kors sin eksterne webside, er det første som i disse dager får ny drakt med god hjelp av nettsideleverandøren Dekode.  

– Jeg gleder meg stort over at vi allerede har kommet såpass langt i dette arbeidet, og ser frem til resten av implementeringen, avslutter Solbakken.  

The post Derfor har Blå Kors endret logo og design appeared first on Blå Kors.

Mange kvinner kvier seg for å adressere rusproblemene sine med legen. Det gjør at kvinner i større grad ikke får den behandlingen de sårt trenger.

– Det kan for mange kvinner være skamfullt å snakke om rusproblemer. Kvinnerollen er i stor grad knyttet opp mot det å være mor. Morsrollen handler i stor grad om å vise omsorg og sette egne behov til side. 

– Å være rusavhengig derimot, er forbundet med å dekke egne behov fremfor andres, og det kolliderer i større grad med forventninger til kvinnerollen enn det gjør til mannsrollen, forklarer fagsjef Tove Mathisen ved Blå Kors Borgestadklinikken. 

Som følger kan dermed skamfølelsen bli større og terskelen for å søke hjelp høyere for kvinner enn for menn.

– Å redusere stigma knyttet til rus er noe vi i Blå Kors jobber aktivt med. For vi vet at det er mange der ute som trenger hjelp, men som dessverre aldri får den behandlingen de trenger.

Les også

– Jeg måtte få hjelp til å være en mamma

Kvinner drikker mer enn før

Alkoholbruken hos kvinner har økt det siste tiåret. Og tall fra FHI viser at kvinner med høy utdanning er de som drikker mest.

Mathisen mener dette blant annet skyldes at kvinner har blitt ytterligere likestilt med menn, blant annet ved at flere er ute i arbeid enn tidligere.

– Arbeidslivet er som kjent en veldig stor arena for alkohol. Det sies jo også at vin er den nye kaffen, og at vin inngår som en naturlig del av det kvinnelige fellesskapet, påpeker Mathisen.

Dessverre er det slik at kvinner rent biologisk er mer disponert for å utvikle et alkoholproblem da de tåler rusmidler dårligere enn menn. 

– Det sies at dersom kvinner og menn skal dele en flaske vin, bør han drikke 2/3 og hun 1/3. Dette har med at kvinner ofte har mindre kroppsvolum og fordele alkohol på, og derfor får større konsentrasjon i blodet og at sammensetningen i kroppen er annerledes.

Færre kvinner får en rusbruksdiagnose

Forskning viser at kvinner er overrepresentert innen psykisk helsevern, mens menn er overrepresentert innen rusbehandling.

I Blå Kors er kun 35 % av pasientene som går til behandling for rusbrukslidelser, kvinner, viser statistikk. Kvinner blir også sjeldnere henvist til behandling for en rusbrukslidelse.

Les også

Camilla Dahle (38) var alkoholavhengig: – Trodde på et tidspunkt jeg skulle dø

– Hva kan være årsaken til det?

– Kvinner forstå ofte sine vansker mer i retning av psykiske vansker og søker seg dermed oftere til psykisk helsevern. Det er nok fortsatt også slik at det er mindre skamfullt for kvinner å erkjenne at de har psykiske vansker enn et rusproblem, sier Mathisen.

En undersøkelse foretatt ved en akuttpsykiatrisk avdeling ved St Olavs Universitetssykehus i Sør-Trøndelag, viser også at helsepersonell underdiagnostiserte antall kvinner med et rusproblem.

Her kom det frem at dobbelt så mange menn som kvinner fikk en rusdiagnose, selv om det ikke var noen forskjell på nivået av rusmidler målt i blodet til pasientene.  

– Dette viser at man i større grad må kartlegge kvinners rusbruk, også i psykisk helsevern, sier Mathisen.

Lesbiske kvinner mer disponerte

Forskning viser at den skeive delen av befolkningen har et større forbruk av rusmidler, og dermed høyere risiko for å utvikle avhengighet. 

Ifølge en NOVA-rapport er det blant annet fire ganger så mange lesbiske som har et høyt alkoholforbruk, sammenliknet med den generelle befolkningen. 

Les også

Økt kunnskap om skeive liv kan redusere alkoholbruk

Sosionom Nina Bråthen Goa ved Blå Kors Borgestadklinikken mener dette må ses i sammenheng med belastningene som kan komme av å være en del av en minoritet i samfunnet. 

– Mennesker med en annen seksuell orientering, som bifile og lesbiske, er generelt mer utsatt for negative reaksjoner fra samfunnet rundt, noe som kan føre til mobbing, utenforskap, psykiske vansker og skam. Dette kan igjen være en medvirkende årsak til rus.

Ifølge SSB oppgir blant annet 1 av 3 skeive at de ikke er tilfreds med egen psykisk helse. 

– Som helsevesen bør vi være interessert i hva slags liv pasientene lever. Og hvordan samfunnet behandler dem. Å ha en annen seksuell orientering behøver ikke å ha sammenheng med rusbruk, men kan ha det. Først når man har kartlagt dette, kan man sette inn tiltak som faktisk treffer. Her har helsevesenet enda et stykke å gå, avslutter Goa. 

The post Kvinnelige rusavhengige skammer seg mer appeared first on Blå Kors.

Den tidligere toppdommeren Per Ivar Staberg har møtt mange spillavhengige, og belyser at fienden for mange er alenetid. Selve triggeren.

Han erfarer at det er mange som prøver å komme seg ut av problemene, og at de gjør alt for å ikke sitte alene med stemmen som sier at dette er lurt å gjøre.

– Når de i dag skal løfte blikket og se inn i fortiden mens de forsøker å beskrive hvordan store summer rullet ut og inn på spillekontoen, er det med den erkjennelsen at spilleavhengighet er en tung sykdom, forteller Staberg.

Det er mye desperasjon. Gjeldsruiner. Knust selvrespekt. Havarerte samliv. Tapte jobber. Mennesker fullstendig hektet på odds, poker, casino. Det er spenning. Avkopling. Flukt.

Stigmatiserende «merkelapp»

Når Staberg forteller trer det frem en trygg skikkelse som kan snakke innsiktsfullt om spilleavhengighet. Merkelappen som er så kraftig at temaet nærmest aldri kommer opp til overflaten, til tross for at svært mange nordmenn sliter.

Trønderen har dømt over 250 kamper i Tippeligaen. Det innebærer mye tid med de samme spillerne.

Jeg mener spillselskaper livnærer seg på folk med spilleproblemer. Mange av de mener at de tar vare på kundene sine når de er i rød sone, men deler av problemet ligger i at det er mye inntekt i dette. Folk som befinner seg i faresonen for avhengighet, eller er ruinerte, veier ikke tungt nok for å sette en stopper. 

Per Ivar Staberg

Vanvittig oddsteft

Over en kort periode var Per Ivar NordicBets husdommer – hver uke ga han innblikk i dommernes verden og tankegang. Han hadde en imponerende treffsikkerhet. Klokkerene treff. Til jubel for alle som hadde fulgt hans tips.

Men Per-Ivar møtte fortvilte storgamblere. Det ga en alvorlig bismak.

– Jeg mener spillselskaper livnærer seg på folk med spilleproblemer. Mange av de mener at de tar vare på kundene sine når de er i rød sone, men deler av problemet ligger i at det er mye inntekt i dette. Folk som befinner seg i faresonen for avhengighet, eller er ruinerte, veier ikke tungt nok for å sette en stopper. 

For mange er det langt fra så enkelt at det bare er å bestemme seg for å slutte. Jeg forsto heller ikke det før jeg møtte Ørjan. Jeg forsto ikke alvoret. Jeg kom med enkle løsninger.

Per Ivar Staberg

Ørjan Hopen ble et vendepunkt

– Vi mennesker gjentar gjerne aktiviteter vi finner spennende og givende. Selskapene vet hvordan de skal lage attraktive og avhengighetsskapende spill, og de vet hvordan de skal lokke folk inn i denne verdenen.

Staberg sluttet i NordicBet etter kort tid. Dette etter et sterkt møte med den tidligere Eliteserie-spilleren i fotball, Ørjan Hopen.

– For mange er det langt fra så enkelt at det bare er å bestemme seg for å slutte. Jeg forsto heller ikke det før jeg møtte Ørjan. Jeg forsto ikke alvoret. Jeg kom med enkle løsninger, medgir Staberg.

Hopen spilte på oddsen for første gang som 8-åring og sto fram som spilleavhengig som 19-åring. Da hadde han fått trussel om knuste kneskåler. Etter hvert måtte han lage en dypere og dypere historie.

Tabu å ha spilleproblemer i toppidretten

Staberg har mange jern i ilden etter at han sluttet som dommer. Ett av de er selskapet «Bortekamp», hvor de jobber med å forebygge pengespillproblemer, samt bedre den mentale helsen i norsk idrett.

– Som dommer er vi alltid sist inn til pause og sist inn etter slutt, sier Staberg, og forteller om likningene som har gått opp.

– Det slo meg at mesteparten av spillerne satt med telefonen. Når jeg vet det jeg vet i dag, er det sånn at de aller fleste sjekket spillene sine.

Noe Staberg fremholder som beklagelig i et sportslig perspektiv, men det viser samtidig at mange har et anstrengt for hold til pengespill.

Mange tror at de skal komme ut av dette med en stor gevinst, en eller annen gang. Noen er heldige og klarer dette, men i det lange løp vil du aldri klare å hente tilbake penger ved å spille enda mer.

Per Ivar Staberg

Glamorøse sidene

Vi hører ofte om de glamorøse sidene ved livet som profesjonell fotballspiller. Vi leser sjelden om skyggesidene. Stadig flere spiller bort millioner. For noen mest som en kuriositet å regne. Verken blodig alvor eller et stort problem.

– Mange tror at de skal komme ut av dette med en stor gevinst, en eller annen gang. Noen er heldige og klarer dette, men i det lange løp vil du aldri klare å hente tilbake penger ved å spille enda mer. Avhengigheten forsvinner ikke av å trekke på skuldrene fordi man har «råd» til å tape millioner. Det er mer avansert og bør ikke forenkles.

Les også

For en med spillavhengighet kan ukene under fotball-EM være blant de verste

– Skam og taushet favner vidt

En mann i midten av livet lånte hele pengebeholdningen i kassa på jobb. Men tapte alt på trav. For andre starter det i tenårene, da de vinner en tusenlapp på en fotballkamp. Andre taper «bare» lønna fra bijobber. Et annet sted i landet har et ungt menneske tatt sitt eget liv.

– Her står skam og skyld helt sentralt. I dag omringes vi av krav om perfeksjon på alle felt. Det gjør det mer skamfullt å mislykkes, og skammen kan være både destruktiv og konstruktiv.

Men for mange er den destruktiv. Skammens ubehagelige «søster» skyld, er vel så viktig å snakke om. Den ubehagelige følelsen av dårlig samvittighet over egne handlinger kan ofte slå over i følelsen av nedstemthet, i stedet for å motivere til reparasjon og forsoning.

Jakten på tapene

– Når du er i bobla, har du ikke noe forhold til penger, det er credits.

I starten kan spillingen være uskyldig moro, men så kommer de økonomiske tapene.

– Å prøve å ta igjen det tapte er et sentralt element. Dette kan forstås på to plan: å ta igjen de tapte pengene og å gjenvinne selvrespekten.

Det finnes alle type spillere. Ikke bare de som vil måle krefter mot dem som setter oddsen, eller de som trigges av spenning og ferdigheter. Noen blir lettere avhengig på grunn av impulsivitet og konkurranseinstinkt. For andre kan det være traumatiske hendelser som ligger til grunn.

– Men det er enklere å omfavne en som er alkoholavhengig enn noen som har valgt å spille bort egne og andres penger, mener Staberg.

Bobla sprekker

Det å finne motivasjon nok til å reise seg, søke dagslys og kampvilje, er utfordrende når det er for lite kunnskap om spillavhengighet, som er et gjenlevende tabu i samfunnet. Det medfører at det er vanskelig å se utveier.

– Men på et tidspunkt sprekker bobla. Det oppleves som «rock bottom». Verden raser. Det er den verste dagen, men samtidig den beste.

– Evnen til å lytte og prøve å forstå, samt formidle håp om at dette er mulig å forandre, står sentralt. Det handler om å hjelpe personen med å få tillit til seg selv, og derfra mobilisere sin egen mestringsstrategi.

– Lettere psykiske lidelser er stuerent. Men med spilleavhengighet er det annerledes. Det å snakke om skammen som hører med når man ikke klarer å regulere pengebruk eller tidsbruk, og hvor det i all hemmelighet spilles bort penger, er en enorm påkjenning.

–  Alle fortjener en ny sjanse

Staberg er flere ganger kåret til Norges beste dommer, av spillerne selv. Han var kjent for å være den blideste gutten i dommer-Norge, og han hadde sin helt egen stil på banen.

52-åringen er eldst av 3 søsken. Lillesøsteren ble født døv. Med årene også synshemmet. Det ligger et naturlig behov for å beskytte en lillesøster. Ferdigheter som både har preget Staberg som dommer, men aller mest i møte med de som trenger hjelp.

Menneskesyn og håp

Det handler om menneskesyn og håp. Om avhengighet. Den eksisterer ikke alene i fotballen. Desto viktigere er det at forbilder og profilerte personer setter ord på sine problemer.

– Vi må huske på at man blir så hektet at man stenger verden ute. Man går på autopilot og trøster seg med at snart kommer den store gevinsten. Da vil alt løse seg. Men mange kommer til et punkt der pengene ikke betyr noe.

– Det at noen står frem med spilleavhengighet vil gjøre det enklere for flere å søke hjelp, avrunder Staberg.

Med alkohol er det kjemien som får deg til å ikke bare være deg. Med spilleproblemer er det bare deg.

Oddvar Tyssen

Det er som all annen avhengighet

– Det at spillingen blir en vane gjør at det er vanskelig å bryte ut av, bekrefter psykolog Oddvar Tyssen hos Blå Kors Poliklinikk Oslo.

Spilleavhengighet er som annen avhengighet, noe man selv ikke klarer å kontrollere, og man fortsetter å spille til tross for de negative konsekvensene.

– Gjentatt spilling over tid gjør at det blir en vane, og det bygges opp en toleranse for risiko- og toleranseutvikling.

Hjernen skiller ikke på det som er sunt godt for oss, og det som er usunt godt for oss.

I dette bildet tar spillet over makten i belønningssystemet og stimulerer det mer enn naturlig. Med mer dopamin enn det som er vanlig. Etter hvert må man spille mer, og for større summer, for å oppnå den samme effekten som før.

– Avhengigheten påvirker hele identiteten

Både selvfølelse, skam og skyldfølelse. Skammen etter spillingen er så sterk at den vekker betydelig følelsesmessig ubehag. Det går på deg som person.

– Med alkohol er det kjemien som får deg til å ikke bare være deg. Med spilleproblemer er det bare deg.

Ytre og indre kontroll står sentralt for å komme seg ut av avhengigheten. Det å bli klar over hva som skjer når man får spillelyst eller hva som leder opp til spillingen er noe av det som er viktig å få kjennskap til.

– Det å øve på å finne andre mestringsarenaer vil bidra til gode alternativer. Det å leve et dobbeltliv opplever de fleste som svært ubehagelig. Det vanskeligste for folk er å holde ting skjult for de man er glad i. Åpenhet til sine nærmeste er nok derfor noe vi i Blå Kors erfarer som et vendepunkt.

– De pårørende må først og fremst passe på seg selv. Det handler ikke om å si «du får klare deg selv, men det er noe omsorg i å stille krav, sette premisser for forholdet. Det er lov å være sint og frustrert, det er viktig å akseptere at man reagerer.

The post – Spilleavhengighet legger menneskers liv i ruiner appeared first on Blå Kors.

Anders pleide å sove ute på en parkbenk i Oslo. I dag er han rusfri med egen leilighet på Røa. – Jeg hadde ikke vært i livet hadde det ikke vært for Blå Kors kontaktsenter, forteller han.

Anders hjelper meg å åpne kaffekannen.

– Jeg har jo vært her noen ganger før, smiler han lunt.

Vi sitter hos Blå Kors gatenært, Oslo, ett av seks gatenære lavterskeltilbudene i Blå Kors. Her er alle velkomne.

– For oss som har levd på gata, kan slike steder være forskjellen mellom liv og død. I dette lokalet sitter 90–100 mennesker i samme situasjon som meg.

Anders har, i tillegg til en historie med alkohol og rus, også hatt kreft. Han er preget av operasjoner og lange rehabiliteringsopphold, med hjemløse perioder innimellom, men viser likevel en imponerende vilje til å stå på.

Alle trenger å bli sett

– Nå er ikke jeg rusavhengig lenger, takket være at jeg ble syk. Jeg tar mye medisiner, så det er ikke et valg. Men man må ikke være så syk som jeg er – alle kan miste fotfestet. Og alle trenger å bli sett!

Nå har Anders ved hjelp av tilbudet, en leilighet. Frivillige tidgivere i Blå Kors har bidratt med flyttehjelp.

Les også

Å sove i sin egen seng er ingen selvfølge

Anders har et sosialt nettverk her, og han får støtte til å holde dialog med NAV av sosionom Karoline. Anders kaller hverdagen sin for et nytt liv. En ny sjanse.

– Dit kommer jo ikke alle. Men et lite steg fremover betyr mye, det og.

Det er trygghet og felleskap i de gatenære tilbudene. Veiledning og praktisk hjelp er tilgjengelig for gjestene.

– Her ser ansatte at noen trenger hjelp, og da får de hjelp. Det er nok det aller viktigste med tilbudet – det finnes så mange som ikke orker, som trenger at noen orker for dem! forteller Anders.  

De gatenære tilbudene er for mange det første steget til endring. Takk for din støtte som gir flere som Anders en ny sjanse!  

Blå Kors gatenært, Kristiansand

Blå Kors gatenært, Kristiansand

Blå Kors gatenært Oslo Vest

Blå Kors gatenært Oslo Vest

Blå Kors gatenært Oslo

Blå Kors gatenært Oslo

Blå Kors Varmestua

Blå Kors Varmestua

Blå Kors Kafe Kampen

Blå Kors Kafe Kampen

Blå Kors og Hvite Bånd Dagsenter

Blå Kors og Hvite Bånd Dagsenter

Blå Kors Horten

Blå Kors Horten

The post Anders levde på gata som tidligere rusavhengig appeared first on Blå Kors.

Russetiden er for mange forbundet med vennskap, fest og moro. Men også utestenging, drikkepress, dop og såkalte «terrorlister», forteller russen ved Porsgrunn videregående skole.  

– Dropp terrorlista!

Det er Mansor Abubakarovs bønn til sine medruss.

Å være på en terrorliste vil si at du er valgt til offer. Listen blir gjerne lagt ut på nett eller skolens tavler, og «straffen» kan for eksempel være å få vann og mat helt over seg eller få buksen sin dratt ned offentlig.

– Det er ikke greit på noen måte. Du aner ikke hva folk går igjennom. Plutselig har du valgt et offer, og det offeret går igjennom sin verste dag. Folk skal ikke grue seg til å komme på skolen, sier han.

Også russepresident ved skolen, Anabella Reppe, mener listene er en uting.

Hun forteller at bussene har egne terrorlister der hver person har mulighet til boikotte en person utenfor som man ikke ønsker skal få være med å rulle.

– Jeg personlig har ikke satt opp noen, da jeg ikke synes noe om sånne lister. Det er jo ikke bra. Samtidig tror jeg mange ikke tenker over det. Det er liksom en tradisjon og en selvfølge – og noe alle skoler i området gjør, forteller hun.

Mange har ikke råd

Anabella er selv på buss og har visst hvem hun skulle dele buss med siden første klasse på videregående. 

Hun forteller at mange må gjennom en avstemning for å finne ut om man får plass eller ikke.

– Det har jo for eksempel vært flere jenter som ville være med på bussen, men som ikke har fått innpass. Jeg synes på en måte det er veldig kjipt at russetiden har blitt sånn.  At det er konkurranse om å komme på bussen. 

Les også

3 gode råd til russeforeldre

I tillegg koster det å være på buss. En kostnad mange ikke har råd til, forteller hun.

– Jeg har brukt rundt 50 000 kroner, tror jeg. Har man ikke pengene til  å være på buss, blir man ikke invitert inn heller. Så det er dumt at man fort kan bli ekskludert på den måten. 

Som russepresident har hun og resten av styret derfor sørget for å lage flere felles arrangementer i regi av skolen, der alle kan delta. 

– Vi har arrangert felles «kick-off «og skal også ha dåpen på skolen. Så dette er tiltak vi har gjort for å gjøre russetiden mer inkluderende. 

– Jeg håper jo alle får en fin russetid. At de ikke minnes russetiden som kjip. Det skal jo være gøy, for vi skal jo feire 13-års skolegang. Så jeg håper at alle får mulighet til være med på ting, og feste og kose seg hvis det er det de vil, sier hun.

Noen faller utenfor

I motsetning til Anabella, er Emma Kumro verken på russebuss eller russegruppe. 

Selv kjente hun få da hun begynte på videregående, som jo er en tid hvor mange allerede hadde bestemt seg for hvem de skulle være på gruppe og buss med, forteller hun.   

– Men det går helt fint, ettersom jeg aldri har vært så opptatt av russetiden. Det har liksom aldri fristet å være på buss og rulle fem ganger i uka. Men det kan jo være litt kjipt ettersom det kanskje kan være litt få plasser på ulike fester, rulling og andre arrangementer. Og da kan man føle seg litt utenfor. 

Venninnen Anniken Olsen Smith er selv med i en russegruppe og prøver å inkludere Emma så ofte hun kan. 

– Russetiden er jo en feiring av at vi er ferdig, så det er veldig viktig å inkludere folk. Og jeg er selv veldig takknemlig for at jeg ble inkludert i en gruppe. 

Også medruss Caroline Mathea Helgason Myrland forteller at hun er glad for at hun er med i en russegruppe. 

– Er man ikke på en gruppe, så er det mye lettere å falle utenfor fordi man som regel inviterer grupper og ikke enkeltpersoner. Det er veldig dumt, men det er litt sånn det har blitt.  

Selv skulle hun gjerne ha inkludert flere i gruppen sin. 

­– Men når det er demokratiet som råder, så går det ikke noen ganger. Da blir noen dessverre litt utenfor. 

– Å drikke alkohol er en selvfølge 

En undersøkelse fra 2019 viser at halvparten av russen mente at alkohol preget russetiden for mye. I tillegg svarte 1 av 3 at de opplevde drikkepress i russetiden. 

Les også

Registudent vil normalisere det å ikke drikke alkohol

Selv mener Caroline at det er mye indirekte drikkepress blant russen.

 – Det er veldig normalisert å drikke alkohol nå. Man må ofte ha en god grunn til ikke å drikke. Hvis ikke er det litt merkelig for mange, sier hun.

Også russepresident Anabella forteller om indirekte drikkepress. 

– I det miljøet jeg er, er drikking en selvfølge. Det er ingen som sier du MÅ drikke, men når alle rundt deg drikker og kulturen er å drikke, så føler man at man må drikke for å bli akseptert. 

Er «edru-russ» 

Mansor har selv aldri prøvd å drikke, av religiøse grunner, og sier det hender han får spørsmål om hvorfor han ikke drikker.

– Det å drikke er en så stor del av kulturen i Norge, så jeg skjønner godt hvorfor noen spør hvorfor jeg ikke drikker på fest.

Selv synes han det kan være vanskelig å «henge med» når alle andre rundt han er beruset. 

– Når jeg ser vennene mine drikke, så ser det jo ut som de har det himla gøy. Jeg har gjerne lyst til å være der å feste, skrike og danse, men uten alkohol blir ikke det like lett. 

 – Det er veldig normalisert å drikke alkohol nå. Man må ofte ha en god grunn til ikke å drikke.

 Caroline Mathea Helgason Myrland  

– Dop har blitt mer normalisert

Men alkohol er ikke det eneste rusmiddelet blant russen. Også narkotikabruk forekommer, forteller Anabella. 

– Det er ikke noe å legge skjul på at det er dop på bussene. Det har blitt mer normalisert de siste årene, har jeg fått inntrykk av. Det føler jeg også har kommet gjennom sanger og serier. Spesielt rusmidler som kokain blir sett på som kult, sier hun. 

Anniken bekrefter også at ulike typer narkotika, som kokain, hasj og MDMA ikke er uvanlig blant russen. 

– Jeg har vært vitne til flere gutter iallfall, som har vært påvirket. I russegruppa mi har vi signert kontrakt med politiet og med oss selv om at vi ikke skal ta dop. Vi synes ikke narkotika er ok. 

– Veldig skummelt

Hun forteller også at hun og de andre i gruppen hennes passer godt på hverandre når de er ute og fester. 

– For det er ikke alltid man inntar narkotika frivillig. Jeg har hørt om jenter i Porsgrunn som trolig har blitt dopet ned. De hadde bare drukket alkohol den kvelden før de plutselig ble helt borte. 

Hun mener sjansen for å bli dopet ned øker betraktelig i russetiden, hvor man fester mer enn vanlig.

– Er man beruset, så får man det ikke med seg, med mindre noen følger med. Det er fort gjort rett og slett, og veldig skummelt ettersom man aldri vet hva man får i seg. 

– Så pass på hverandre!, er Annikens råd til medrussen. 

The post Vil boikotte russens «terrorlister»: – Folk skal ikke grue seg til å komme på skolen appeared first on Blå Kors.

Like før jul i fjor ble det klart at Blå Kors overtar Nord-Norges største private rusbehandlingsinstitusjon. Nå er overdragelsen fullført. Samtidig skifter institusjonen navn til Blå Kors klinikk rus og avhengighet, Tjeldsund.

– I forbindelse med overtakelsen som nå skjer er vi opptatt av å ivareta pasientene, deres pårørende og de ansatte på best mulig måte. Tilbudene som pasientene i dag mottar, videreføres, bekrefter divisjonsdirektør Anita Ellefsen for Blå Kors.  

Viktig bidragsyter  

Overtakelsen skjedde formelt fredag 6. mai 2022. Blå Kors klinikk rus og avhengighet, Tjeldsund blir dermed Blå Kors sin åttende behandlingsinstitusjon.  

– Vi er veldig glade for denne utvidelsen av vårt behandlingstilbud. Klinikken skal fortsatt være en viktig bidragsyter innenfor et viktig folkehelseområde i Nord-Norge, sier Ellefsen.  

Fra før av driver Blå Kors behandlingsinstitusjoner i Oslo, Trondheim, Haugesund, Eina, Skien og i Vennesla.  
   

Les også

Blå Kors kjøper opp rusklinikk i nord – blir landsdekkende

Ekstra tyngde 

Blå Kors skal etter overtakelsen videreføre 12-trinnsmodellen, som ligger til grunn for dagens behandlingstilbud.  

 – 12-trinnsmodellen brukes ikke i Blå Kors i dag. Det er en annen faglig tilnærming som vil gi oss økt kunnskap og læring. Samtidig skal vi jobbe aktivt for å sikre at kompetansen overføres mellom de ulike klinikkene våre.

– Det skal komme pasienter og pårørende til gode, gjennom et best mulig behandlingstilbud, sier Anita Ellefsen.  

Les også

Blå Kors overtar barnevernsinstitusjonen Villa Vika

Blå Kors er landets største ideelle aktør innen rus- og avhengighetsbehandling. Gjennom ulike virksomheter møter organisasjonen hver dag mennesker som har ulike utfordringer knyttet til blant annet rus og psykisk helse. 

– At Blå Kors, som en landsdekkende aktør nå har tatt over, vil gi ekstra tyngde. Nå ser vi frem til å styrke det faglige tilbudet vårt ytterligere, avslutter Ellefsen.

The post Sigma Nord skifter navn etter overdragelse til Blå Kors appeared first on Blå Kors.

Narkotikabruk kan gi mange negative konsekvenser for den enkelte, menneskene rundt og samfunnet. Å forebygge at mennesker utvikler rusmiddelproblem gir stor gevinst, både i et helse- og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Blå Kors vil bidra til en kunnskapsbasert ruspolitikk i Norge, og sikre at mange tiårs erfaring blir brukt til å utforme en politikk som virker forebyggende.

Utsatte og sårbare grupper   

Noen mennesker er mer sårbare enn andre for å få problemer med rusmidler. Det kan skyldes sosiale rammer som skaper sårbarhet, men også biologiske faktorer eller ulike kombinasjoner av disse. Tidlig hjelp til personer i risikosonen er effektivt og vesentlig bidrag til forebygging av narkotikaproblemer. 

Forbudets betydning og hvordan lovbrudd bør møtes

Blå Kors støtter en rusreform med hovedintensjon om å gå fra straff til hjelp. Alle mennesker skal behandles med verdighet og samfunnet må jobbe for å fjerne stigma og fordommer overfor mennesker med rusmiddelavhengighet. Forebygging må alltid prioriteres. Blå Kors frykter konsekvensene av at unge slipper straff for små doser til eget bruk, og mener det er nødvendig med en løsning for å kunne reagere ulikt på unge førstegangsbrukere og mennesker som har mer alvorlige og sammensatte rusmiddelproblem.

Blå Kors mener:

• Det skal fortsatt være forbud mot bruk og besittelse av narkotiske midler.   
• Hovedmålet i en fremtidig rusreform er å sørge for en bedre livssituasjon for personer med rusmiddelproblemer og at rusmiddelbruk holdes lav.
• Brudd på forbud mot bruk og besittelse skal møtes med reaksjoner, for å bevare forbudets allmennpreventive effekt.
• Det er essensielt å beholde dagens regulering av cannabis fordi vi frykter at en legalisering vil føre til at flere får problemer. Forbudet begrenser tilgjengelighet og gir et tydelig signal til potensielle brukere og deres pårørende om at cannabis er et skadelig stoff.
• Personer med rusmiddelproblemer skal ikke møtes med bøter eller fengsel for bruk og besittelse av narkotika, men med helserettede tiltak.     
• Ungdom som blir avdekket for bruk og besittelse av narkotika må få en forpliktende og helhetlig oppfølging, uavhengig av hvor i landet de bor.  
• Foreldre/foresatte må involveres i oppfølgingen av ungdom som bruker rusmidler.  
• Politiet må sikres, men også selv utvikle riktige og bedre verktøy og få økte ressurser til forebygging og tidlig innsats.   
• Det trengs øremerkede ressurser til oppfølging i kommunene.  
• Det må iverksettes evaluering og uavhengig følgeforskning fra første dag på effektene av en reform.

The post Narkotikapolitisk plattform appeared first on Blå Kors.

Med to av barna hardt rammet av autisme, hadde Omar og Guli Ismail aldri hatt verken økonomi eller overskudd til å ta med seg familien på ferie. Men så dukket det opp en mulighet de trodde var for god til å være sann.

Vi møter Omar og Guli hjemme i huset deres i Drammen sammen med deres fire barn Jonas, (4), Mustafa (7),  Arina (9) og Zakaria (10). 

Mens Jonas og Arina leker fint for seg selv, følger foreldrene nøye med på de to andre.

Både Zakaria og Mustafa er nemlig diagnostisert med autisme, som krever mye oppfølging. Spesielt av Mustafa, som er hardest rammet av diagnosen. For mens Zakaria har litt språk og er noe mer selvstendig, er lillebroren helt avhengig av tilsyn.

– Det er veldig krevende. Vi må alltid ha et øye på Mustafa, og alltid sørge for at han ikke skader seg selv eller andre, sier mamma Guli.  

Kan ikke være alene

Da Mustafa ble født, virket alt normalt. Han både snakket og gikk, men da han ble to, endret alt seg. Han sluttet å snakke og begynte å spise dårlig. Og da han var tre år, fikk han, i likhet med sin storebror, påvist autisme.

Autisme kommer i mange former, og i større eller mindre alvorlighetsgrad. For lille Mustafa innebærer diagnosen at han trenger hjelp til de minste gjøremål. Og han kan heller ikke sove alene på natten. 

Les også

– Mange bærer på en stor sorg når høytiden nærmer seg

Men det mest utfordrende for alle parter, er at Mustafa ikke snakker. Det gjør det naturlig nok svært vanskelig for han å kommunisere, og fører ofte til veldig vanskelige og uforutsigbare situasjoner for familien. 

Som et resultat, kan ikke Guli være alene hjemme med barna mer enn et par timer av gangen. 

– Det blir rett og slett for mye for henne å håndtere alene. Må jeg ut en tur, kommer jeg tilbake så fort jeg kan, forteller ektemannen Omar.

Fikk hjerneblødning

Mens det for mange er mulig å få noe avlastning fra besteforeldre, søsken eller venner, er situasjonen for seksbarnsfamilien svært annerledes.

Les også

– Hadde det ikke vært for Blå Kors barnas stasjon hadde jeg ikke sittet her i dag

Omar og Guli kommer opprinnelig fra Irak, og har ingen nær familie i Norge. På grunn av livssituasjonen har de heller ikke hatt så mye tid til å pleie andre relasjoner. 

Det andre foreldre tar for gitt, som å kunne gå seg en tur, trene, være med venner eller tilbringe litt alenetid som mann og kone, er for Omar og Guli nærmest umulig.

– Vi elsker jo barna våre. Men det å være så låst som vi er, er svært krevende, forteller Omar.

Les også

– Jeg måtte få hjelp til å være en mamma

Både Omar og Guli beskriver en hverdag preget av lite søvn, stress og mange bekymringer. I tillegg sliter begge med helsa, noe som gjør situasjonen ekstra utfordrende. 

Et altfor høyt blodtrykk resulterte blant annet i at Guli ble hastet til sykehus i jula. Der fikk hun konstatert hjerneblødning, som fortsatt preger helsen hennes den dag i dag.

– Men vi prøver å hjelpe og støtte hverandre så godt vi kan. Og finne glede i de små øyeblikkene, sier Omar.

Feriedrømmen som ble til virkelighet

Når livet byr på utfordringer, er det ekstra viktig å finne små pusterom. Men etter 12 år i Norge, hadde familien i fjor sommer fortsatt ikke vært på en eneste ferie sammen. Ikke hadde de råd til å dra, og hadde de hatt råd, hadde de ikke hatt overskudd. 

Men så ble de tipset om ferietilbudene til Blå Kors. Et tilbud de nesten trodde var for godt til å være sant.  

– For første gang kunne barna våre fortelle de andre elevene i klassen at de hadde planer for sommerferien. Og de hadde også mye å fortelle da skolen begynte. 

Guli

Feriene tilbys til familier som sliter med dårlig økonomi, har rusavhengighet, psykiske vansker, eller andre utfordringer.

Ikke bare er feriene gratis for familiene, men den blir også tilrettelagt etter familiens behov, noe som gjør det mulig for både barn og foreldre å senke skuldrene.

For seksbarnsfamilien innebar innvilgelsen av søknaden en hel uke i idylliske Kristiansand på Sørlandet i fjor sommer.

Her fikk de endelig mulighet til å skape gode familieminner, lade opp og samle energi. 

– For første gang kunne barna våre fortelle de andre elevene i klassen at de hadde planer for sommerferien. Og de hadde også mye å fortelle da skolen begynte, forteller Guli.

Må avvise rekordmange

Hvert år søker flere hundre familier på ferietilbud i regi av Blå Kors ferier. Men bare 1 av 5 får tilbud. Behovet for ferietilbud er med andre ord langt større enn det Blå Kors er i stand til å imøtekomme.

– Å avvise søknader er hjerteskjærende.  Mange av våre gjester står i veldig krevende hverdager, og det å kunne legge hverdagen hjemme, og reise på ferie sammen som familie, betyr enormt mye. Som en mamma sa så godt en gang: «minnene varer livet ut!», sier virksomhetsleder Synnøve Roland i Blå Kors ferier.

Vi prøver å hjelpe og støtte hverandre så godt vi kan. Og finne glede i de små øyeblikkene.

Omar

For å kunne utvide tilbudet og tilby flere barnefamilier, er Blå Kors helt avhengig av gaver og støtte fra private og næringsliv, forteller hun.

– Støtten vi får, betyr enormt mye, og er et viktig bidrag i feriearbeidet vårt!

– Betyr mye

Under uken fikk de blant annet besøke dyreparken, som var feriens høydepunkt. I tillegg ble det turer til lekepark, svømmehall og andre morsomme aktiviteter.

– De hadde laget et helt supert opplegg og vi følte oss veldig godt ivaretatt. Barna koste seg så mye, og når barna er glade, er vi glade, forteller Guli.  

I tillegg til tur med Blå Kors ferier, har familien også fått hjelp fra Blå Kors barnas stasjon. Både i form av økonomisk bistand, men også ulike aktivitetstilbud i ukedager, helger og ferier som skal gjøre det lettere for dem å tilbringe kvalitetstid sammen.

– Det betyr mye for barna, og for oss, sier Omar. 

Blå Kors barnas stasjon

Blå Kors barnas stasjon

Blå Kors ferier

Blå Kors ferier

Blå Kors kompasset

Blå Kors kompasset

The post Seksbarnsfamilien hadde aldri vært på ferie: – betyr mye appeared first on Blå Kors.

Landstyreleder Reidar Andestad går av og viderefører stafettpinnen til tidligere Virke-direktør Torbjørg Aalborg.

– Vi er svært glade for at Torbjørg har takket ja til rollen som landsstyreleder. Torbjørg har svært bred erfaring innen politikk- og ledelsesarbeid og har også lang fartstid innen arbeid med ideelle og diakonale virksomheter og næringsliv.

– Jeg er overbevist om at hennes kunnskap og kompetanse vil gagne Blå Kors svært godt i veien videre, sier generalsekretær Trine Stensen i Blå Kors. 

Tidligere sekretariatsleder for KrF

Aalborg har tidligere vært sekretariatsleder for KrF på Stortinget, direktør i Virke Ideell og frivillighet, prosjektleder i Kirkens arbeidsgiverorganisasjon og leder for gjestetjenestene i Sjømannskirken Spania. 

– Jeg er stolt og glad over å bli valgt som styreleder i Blå Kors, og takker for tilliten. Gjennom tidligere arbeid og styreverv kjenner jeg relativt godt til Blå Kors, så jeg vet en del om hva jeg går til. En ny strategi ble vedtatt på generalforsamlingen denne helgen, og vi skal sammen ta Blå Kors sitt viktige samfunnsoppdrag videre, sier Aalborg. 

Reidar Andestad har sittet som leder for landsstyret de siste to årene og fortsetter som ordinært landsstyremedlem. 

Knut Refsdal ny nestleder

Under generalforsamlingen ble Gina Viviann Gjerme, Egild Homme og Erling Ekroll valgt inn som nye styremedlemmer. Fra før av sitter også Christian Sohlberg, Tonje Haugjord Refsnes og Kjersti Egenberg.

Knut Refsdal ble valgt som nestleder. 

Refsdal jobber som tilsynsprest i Metodistkirken Østre distrikt og har tidligere jobbet som generalsekretær for Norges Kristne Råd. 

–  Vi er fornøyde over sammensetningen av det nye landsstyret. Dette er personer med ulik kompetanse og erfaring som vil spille hverandre og organisasjonen gode, sier Stensen. 

Elisabeth Ege Alder, Jon Håkon Øen og Jens A. Bjelland ble valgt inn som varamedlemmer til landsstyret.

Les også

Blå Kors kjøper opp rusklinikk i nord – blir landsdekkende

Vedtok nytt resolusjonsforslag

I tillegg til å velge nytt landsstyre, ble forslaget om å endre en rekke vedtekter, vedtatt. Blant annet om hvordan landsstyrets stemmer skal fordeles. 

– De nye endringene balanserer representasjonen på generalforsamlingen og gjenspeiler bredden. Det innebærer blant annet at stiftelser og foreninger har fått en tydeligere rolle, forklarer Stensen.

Les også

Blå Kors overtar barnevernsinstitusjonen Villa Vika

Under generalforsamlingen sluttet organisasjonen seg også til det nye resolusjonsforslaget som setter søkelys på ideell vekst, frivillighet og ny rus- og behandlingsreform. 

– Vi er glade for at landsstyret sluttet seg til de nye resolusjonene. De nye resolusjonene gjenspeiler organisasjonens strategiske planer og vil fortsette å være tre viktige politiske prioriteringsområder for organisasjonen fremover, avslutter Stensen.

The post Dette er Blå Kors sitt nye landsstyre appeared first on Blå Kors.

På grunn av stor pågang kan Blå Kors i år bare gi et sommerferie-tilbud til 1 av 5 søkere. I fjor fikk 1 av 4 som søkte et tilbud. Totalt har om lag 700 personer fått plass på sommerens ferietilbud.

Blå Kors opplever svært stor interesse fra familier landet rundt, for å bli med på ulike ferieaktiviteter gjennom sommeren. I år vil om lag 150 familier motta et ferietilbud, og over 500 familier har vi dessverre ikke mulighet til å gi et tilbud.

–  Behovet fra sårbare familier som ønsker å delta, øker for hvert år. Det forteller oss at det er mange som har det veldig vanskelig. Vi ønsker at familiene skal få mulighet til å skape fine ferieminner i trygge og gode rammer. Gode ferieminner er ikke en selvfølge for alle, sier Trine Stensen, generalsekretær i Blå Kors.

Blir nedringt av fortvilte foreldre    

Det er mange grunner til at familier søker på Blå Kors sine tilbud.

 – Deltakerne som benytter ferietilbudene til Blå Kors, har forskjellige utfordringer og variert bakgrunn. Men vi ser ofte utfordringer knyttet til avhengighet, lavinntekt og psykisk helse, sier Stensen.

Les også

Firebarnsfamilien hadde aldri vært på ferie: – betyr mye

Stensen forteller at Blå Kors blir nedringt av fortvilte foreldre som ønsker så sterkt å ha en ferie med barna sine, noe å glede seg til, og noe å glede seg over når sommeren er ferdig. 

– Det gjør vondt å avvise familier fordi tilbudene er fulltegnet. Det er veldig sårt for de barna, som innerst inne vet at det ikke skjer noe. Det kan føre til mer utenforskap, bekymringer og psykiske utfordringer, sier Stensen.

Mangler midler

For å gi enda flere personer et ferietilbud er Blå Kors helt avhengig av midler fra privatpersoner, bedrifter og andre samarbeidspartnere.  

– Alle kan være med å gjøre en forskjell ved å støtte arbeidet vårt økonomisk. Vårt overordna mål er at vi en dag kan gi alle som søker et tilbud, men det er dessverre langt igjen dit, avslutter Stensen.  

The post Må si nei til hundrevis av familier  appeared first on Blå Kors.

Blå Kors Haugaland A-Senter ble rangert på 1. plass i hele Helse Vest og vant anbudet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Med dette resultatet blir Blå Kors Haugaland A-Senter eneste leverandør i Helse Fonna. 

 ­– Jeg er stolt og glad over at Helse Vest har rangert oss som nummer én av samtlige ni tilbydere innenfor Helse Vest, sier direktør Arve Kambe ved Blå Kors Haugaland A-Senter.

Les også

Blå Kors kjøper opp rusklinikk i nord – blir landsdekkende

Anbudet innebærer at behandlingsinstitusjonen får fortsette døgntilbudet sitt med 30 plasser og sine to familieplasser. I tillegg gjør tilslaget at de kan øke kapasiteten med polikliniske konsultasjoner fra 5000 til 5500 per år. 

– Dette er viktig for våre pasienter, dyktige ansatte og virksomheten som helhet. Dette skaper trygge arbeidsplasser, sikrer alle ansatte og gjør det mulig å videreutvikle tilbudet hos oss for å hjelpe flere mennesker til å få behandling med gode resultater for sine rus- og avhengighetsutfordringer, sier Kambe.

Varighet på minimum seks år

Han understreker samtidig at endelig avtale ikke blir signert før etter sommerferien.

– Vi har respekt for at andre aktører er skuffet og vi fortsetter dialogen rundt anskaffelsen med Helse Vest de neste ukene. 

Les også

Blå Kors overtar barnevernsinstitusjonen Villa Vika

Den nye avtalen starter 1. januar 2023 og varer i seks år med mulighet for at Helse Vest utvider avtalen i ytterligere to år. Dermed kan avtalen vare ut 2030.

– Vi ser frem til å fortsette vårt gode samarbeid med Helse Fonna og Helse Vest til beste for våre innbyggere og å følge samfunnsoppdraget vårt gjennom en langsiktig avtale, sier Kambe.

The post Blå Kors Haugaland A-senter vant anbudet i Helse Vest appeared first on Blå Kors.

Uenigheter rundt barnas dataspilling kan føre til mer krangling og konflikt i hjemme, advarer rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors. 

En ny undersøkelse utført av Ipsos på vegne av Blå Kors viser at nærmere 9 av 10 foresatte har ulike oppfatninger seg i mellom om hva som er innafor og ikke når det kommer til grensesetting rundt dataspillingen for sine egne barn.

– Tallet er overraskende høyt, men er allikevel ikke en ukjent problemstilling for vi som jobber med tematikken, forteller rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors.  

Les også

Gaming i familien – hvordan påvirker det hverdagen?

Uenighetene dreier seg ofte om hvor mye barna bruker på dataspill og hva slags type spill de skal få lov å spille. 

– Uenigheter rundt barnas spilling kan forårsake dårlig stemning og bidra til mer konflikt i hjemmet. Da kan det bli vanskeligere for barna. Det er de som blir lidende under dette, sier Backe-Hansen. 

Konfliktene bunner ofte ut i manglende kunnskap og interesse for dataspill blant én eller begge foreldrene.

Tidligere undersøkelser viser nemlig at over halvparten av foreldrene at de er usikre på hvordan de skal håndtere barnas dataspilling. Samtidig svarer tilnærmet like mange at de ikke er interessert i barnas dataspilling.

– Å engasjere seg mer i hvorfor barnet spiller og hva slags positive funksjoner dataspilling kan ha, kan være med på å dempe frustrasjonen og bekymringen som fort kan oppstå, sier hun.

Kan skape press i andres hjem

Undersøkelsen viser også at mange barn har ulike regler hjemme. Blant annet svarer over halvparten av foreldrene at de tillater ungene sine å spille spill med høyere aldersgrense. 

– Man tar noen ganger valg for sine egne barn uten å tenke på hvordan det påvirker andre. Alle barn er forskjellige, og noen er mer sårbare enn andre for å spille spill med høyere aldersgrenser.  

Ved å selv tillate at egne barn spiller med høyere aldersgrense, kan være med på å skape press i andres hjem. Så det er viktig å tenke litt ut over eget barn, og være solidariske.

Backe-Hansen oppfordrer derfor til å ta opp regler rundt dataspilling på et foreldremøte.

– Dette er en ypperlig arena for å bli klokere sammen. Dersom noen får spille spill med høyere aldersgrense og andre ikke, kan dette føre til dårligere klassemiljø ved at de som ikke får spille blir holdt utenfor. Så dette handler om mer enn bare gaming. 

Les også

Unge spiller mer dataspill nå enn før pandemien

Har skjedd en holdningsendring

Undersøkelsen viser også at det har skjedd en holdningsendring i hvordan man ser på dataspilling.

7 av 10 barn svarer nemlig at de har foreldre som mener dataspill kan ha positive effekter.

– Til og med de som er mest skeptiske, kan være mer positive i dag enn for noen år siden, forklarer Backe-Hansen.

Blant annet har mange fått øynene opp for det sosiale aspektet med spill, som tidligere ble sett på som veldig asosialt, påpeker hun.

– Vi foreldre er veldig opptatt av at barna våre skal være sosiale, og vår største frykt er jo at de ikke skal fungere sosialt i samfunnet. Med pandemien ble kanskje flere foreldre bevisst hva slags sosialt potensial som lå i dataspillingen. 

Les også

Halvparten av foreldre i Norge bekymrer seg for barnas spilling

Spill kan også ha andre positive effekter, som for eksempel bedre språkforståelse, strategisk tenkning og kreativ løsningsorientering. 

– Mange foreldre tror spill bare er tull og tøys, men man må akseptere at det for mange er en viktig og tidvis nyttig aktivitet i hverdagen, sier Backe-Hansen.

The post 9 av 10 foreldre er uenige om barnas dataspilling appeared first on Blå Kors.

Alkohol er godt innarbeidet i kulturen vår, og i en del settinger er vin, øl og drinker tett knyttet sammen med det sosiale samværet. For mange kan dette gjøre det vanskelig å velge alkoholfritt.

I en befolkningsundersøkelse gjennomført av Ipsos for Blå Kors i 2021 skiller den unge delen av befolkningen seg ut når det gjelder opplevelse av drikkepress.

Over halvparten er enig i at de som ikke drikker blir utelatt fra sosiale sammenhenger. 55 prosent mener det er mer akseptert å være beruset enn å takke nei til alkohol på fest, og en av fire sier at de får spørsmål hvis de ikke drikker alkohol.

En inngangsbillett til felleskapet

Videre svarer 44 prosent, nesten halvparten, at de syns det er ubehagelig å takke nei til alkohol, og 1 av 3 forteller at de har takket ja til alkohol på fest for å slippe å forklare hvorfor de ikke drikker.

– Ensomhet er et større problem blant studenter som ikke drikker alkohol. Ved å skape større toleranse for hva andre drikker, kan man bidra til inkludering.

– Hva du har i glasset, skal ikke ha noe å si for fellesskapet, og det skal ikke være inngangsbilletten til en fin studietid, sier Hanne Backe-Hansen, rådgiver i Blå Kors.

Mange studenter sliter med ensomhet

Hun legger til at studenter er i en spesielt sårbar situasjon siden mange flytter hjemmefra for første gang og bosetter seg på et nytt sted. Da er det å forebygge ensomhet ekstra viktig. Særlig når man vet at studenter som føler seg ensomme er mer utsatt for psykisk uhelse, sliter mer og dropper oftere ut enn andre studenter.

Alkoholfokusfrie arrangementer

Maren Dahle er faddersjefkoordinator ved Universitetet i Oslo, og jobber med å utvikle opplæringen til fadderne. Hun forteller at drikkepress og grensesetting er noen av temaene som vektlegges i denne opplæringen.

– På UiO jobber vi for at alle våre arrangementer skal være alkoholfokusfrie. Det betyr at de nye studentene skal bli kjent med hverandre, ha det gøy og få en fin opplevelse uten fokus på alkohol, sier hun.

Alle skal kunne være med, og universitetet ønsker ikke at det skal være noe skille mellom dem som skal drikke og dem som ikke drikker alkohol.

Kurs i lykkepromille

Som et ledd i opplæringen har faddersjefene fått tilbud om å delta på lykkepromillekurs. Også der snakkes det om drikkepress, grenser og hvor mye man kan drikke før det bikke over.

– Det kan være nyttig å delta på dette kurset, der de kan diskutere med folk fra hele landet, sier Dahle, og legger til at den første uken med fadderaktiviteter er viktig for mange studenter.

– Dette er jo det første møtet med universitetet, medstudenter og faddere. Den første tiden som student kan være skummel og vanskelig, og en god opplevelse er viktig for at man skal ha lyst til å fortsette. Det betyr mye å se kjente fjes på første forelesning og å ha noen å spise lunsj med når hverdagen begynner, sier hun.

Vanskelig å takke nei

Backe-Hansen mener det er viktig å snakke om drikkepress både blant studenter, men særlig i samfunnet generelt. Hun forteller at mange svarer kategorisk nei hvis man spør om det er drikkepress i deres omgangskrets, men samtidig sier de samme personene at man får spørsmål dersom man takker nei til alkohol i settinger der det er forventet at man drikker.

– I fadderukene er det enorm forventning til tilstedeværelse av alkohol, og ved å takke nei til alkohol føler nok mange at de samtidig takker nei til et sosialt fellesskap.

Unormalt å ikke drikke alkohol

– Det oppfattes rett og slett som annerledes og litt unormalt å ikke drikke alkohol, og mange blir til og med overrasket når noen ikke skal drikke, sier hun.

Derfor er det viktig at vi forsetter å heie fram det viktige arbeidet som det jobbes med rundt om kring i alle fadderorganisasjonene, sier hun, og peker det viktige arbeidet som gjøres i studentorganisasjonene.

Lov å tulle med fordommene

Hun tror veldig mange har fordommer til de som ikke drikker. De tenker at det enten handler om religiøse grunner eller alkoholproblematikk, og det oppfattes for mange som veldig tabubelagt å ikke drikke alkohol.

Årsakene til at man ikke drikker kan imidlertid være mange.

Hun mener det er viktig å snakke om drikkepress på en naturlig måte, og legger til at det også at det bør være lov til å tulle litt mer med fordommene vi har til de som ikke drikker og forventningene til alkoholens tilstedeværelse.

Møte med norsk drikkekultur

Kanskje kommer man fra en kultur der det drikkes lite, kan den norske drikkekulturen i en norsk fadderuke oppleves veldig annerledes. Det er nok en del utenlandske studenter som føler at det drikkes hele tiden, og det kan ta tid å skjønne at det er greit å velge annet enn alkohol.

En varseltrekant

Det burde bli like naturlig å velge alkoholfritt som å velge alkohol, men slik er det dessverre ikke i dag. Backe-Hansen peker på at det for eksempel ofte må tydeliggjøres hver gang noe er alkoholfritt.

– Det settes nærmest opp en varseltrekant hver gang noe er alkoholfritt, sier hun.

– Det er en tendens til at man ofte segmenterer ut fra hva folk har i glasset, og vi jobber for å utfordre akkurat dette og skape mer bevissthet rundt dette i samfunnet. Det ideelle er at man inkluderer alle på alle slags arrangement, og at det blir helt unaturlig å spørre hva andre har i glasset sitt. Det burde ikke ha betydning, avslutter hun.

The post Studenter som ikke drikker alkohol faller utenfor fellesskapet appeared first on Blå Kors.

– Mange flere barn og familier henvender seg til oss akkurat nå. Økte utgifter til mat, strøm, drivstoff og økte renter på lån gjør at inntekten ikke strekker til, sier Trine Stensen, generalsekretær i Blå Kors.

I forslaget til statsbudsjett er det mange gode tiltak, mener Stensen.

– Vi er glade for at tilskuddet til å inkludere barn og unge øker. Samtidig håper jeg at Stortinget i behandlingen av budsjettet vil prioritere enda sterkere de som trenger det aller mest blant annet gjennom å sikre kvaliteten i tjenestene.

Skjerme mennesker som trenger det mest

Blå Kors barnas stasjon, et inkluderingstilbud for barn og familier i vanskelige livssituasjoner merker økt pågang. Barne- og familieministeren besøkte i dag vår stasjon i Kristiansand i forbindelse med statsbudsjettet.

• Våre ferietilbud til familier med rusavhengighet, psykiske utfordringer eller lav inntekt, Blå Kors ferier, har nærmere 5 000 personer på venteliste. Dette er mer enn en dobling fra i fjor.
• Chat-tjenesten Blå Kors snakkompsyken.no for barn og unge har 30 prosent ubesvarte henvendelser. Totalt antall henvendelser i fjor lå på 12 293. Det er avgjørende å kunne svare alle. Dette er ungdom som står i krevende livssituasjoner og en samtale kan redde liv.
• Blå Kors kompasset er et landsdekkende lavterskeltilbud til unge i alderen 13 til 35 år som sliter psykisk, som følge av en oppvekst i familier med alkohol- og andre rusproblemer. I 2021 fikk 1104 brukere terapitilbud, som er en økning på 7% fra 2020. Nær 8000 timer terapi ble gitt, og over 40% av konsultasjonene var videobaserte over nett.

Samtidig opplever vi at personer med rusavhengighet, de som står uten arbeid eller bolig får det enda tøffere i økonomiske krevende tider.

Bruk ideelle organisasjoner

Regjeringen foreslår å satse på å hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning, og å styrke tilbudet innen psykisk helse og rus.

– Vi er bekymret for at kostnadsvekst på grunn av økte utgifter til mat, strøm og lønn som også rammer offentlig og ideell sektor ikke kompenseres i tilstrekkelig grad. Dermed gir ikke satsingen rom for å utvikle tjenestene.

Dette vil vi gå grundigere inn i ukene frem til budsjetthøringer i Stortinget. – Ideelle organisasjoner har viktige tjenester på disse områdene og er klare til å styrke innsatsen. – Jeg håper at også Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet vil styrke målrettede tilbud og tjenester til de som trenger det mest, avslutter Stensen.

The post Økte behov krever sterkere prioritering appeared first on Blå Kors.