Divisjonsdirektør Janka Holstad ble intervjuet om statsbudsjettet i TV2 Nyhetskanalen i Stortingets vandrehall i dag. Til venstre står kommunikasjonssjef Line Hegna i Redd Barna, som også hadde sine kommentarer til statsbudsjettet. (Foto: Sten Magne Berglund)

I statsbudsjettet for 2017, som ble lagt fram i formiddag, foreslår regjeringen 345 millioner kroner til å følge opp deres Opptrappingsplan for rusfeltet. Blå Kors setter spørsmålstegn ved prioriteringene.

— Vår regjering fortsetter å prioritere rus og psykisk helse. Ventetiden på rusbehandling er allerede redusert med 40 prosent. Budsjettforslaget viser at vi har en helhetlig satsing både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

I Blå Kors får ikke gleden fritt utløp:

— Før valget i 2013 lovet de fire borgerlige partiene en økning i antall behandlingsplasser for ruspasienter, og satsing på rusfeltet. Det løftet har de holdt, men dessverre har opptrappingen av rusfeltet bremset opp i år. Mens økningen var på over en halv milliard i fjor, er den nede i 345 millioner kroner for 2017, hvorav 300 millioner kroner er vekst i kommunenes frie midler, sier Janka Holstad, direktør i Blå Kors Divisjon Behandling.

Janka Holstad begynte i stillingen som divisjonsdirektør i Blå Kors i august 2016.

Holstad mener at statsbudsjettet ikke gir rom for at helseforetakene prioriterer økt kvalitet og styrket bemanning ved de eksisterende rusinstitusjonene. Det bekymrer henne.
— Ruspasienter har lenge vært en underprioritert gruppe.En av de viktigste satsingene de neste årene vil være å bygge opp rusbehandlingen i Norge gjennom å styrke kvaliteten. Det kan forhindre dropout og flere svingdørspasienter. De siste årene har det vært en økning av aktivitet innenfor rus og psykiatri, sammenlignet med somatikk. Men det er lavere vekst i kostnader og personell innenfor disse tjenestene enn i de somatiske tjenestene, sier Holstad.

Blå Kors er den største ideelle aktøren innen rusbehandling i Norge. De siste årene har Blå Kors bygd opp behandlingstilbudet, både ved å starte en ny behandlingsinstitusjon, samt utvide eksisterende.
— Dersom helseforetakene ikke tilføres mer midler for å styrke behandlingstilbudet for ruspasienter, er jeg redd vi må bygge ned flere institusjoner i årene framover. Blå Kors driver flere behandlingsklinikker til en langt lavere kostnad enn de tilsvarende klinikker i de statlige helseforetakene. Det bør være et mål at alle pasienter skal ha rett til et likeverdig tilbud, enten de er lagt inn på en offentlig eller en privat, ideell institusjon, sier Janka Holstad.

Innlegget — Opptrapping av rusfeltet har bremset opp dukket først opp på Blå Kors.

Blå Kors søker flere tidgivere i Fredrikstad

Har du litt tid til overs? Da kan du gi tid til andre som trenger det. Varmestua er et viktig møtested for rusavhengige i Fredrikstad. Våre dedikerte tidgivere (frivillige) gir av sin tid til de som kommer til Varmestua – de gir mat og omsorg.Tidgivere sørger for at Varmestua kan ha åpent året rundt. Vaktene på Varmestua er hverdager fra 9 til 13.30 og 16 til 19.30, og lørdag fra 10 til 13.30. Noen av våre frivillige har en fast vakt i uka, mens andre har flere.

Vi trenger tidgivere til å:

• Smøre mat/lage mat
• Sette frem mat/Servere
• Rydde/gjøre rent
• Sosialt samvær med brukerne

Når og hvor?

• Vi finner en tid som passer deg, hverdager fra 09.00 – 13.30 og 16.00 til 19.30, lørdager 10.00 til 13.30
• Farmanns gate 20, 1607 Fredrikstad

Hvem ser vi etter?

Vi ser etter deg som ønsker å gi av din tid og omsorg til andre mennesker.

Mer om oppdraget:

Varmestua er et tiltak som Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad driver på oppdrag fra Fredrikstad kommune. Den er et viktig møtested for de rusavhengige i Fredrikstad. Varmestua skal være et godt og trygt sted for de som er avhengige av andres omsorg.

Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad fremstår i dag som et av de større blåkorstiltak på landsplan. Den omfatter bl.a. 8 hovedvirksomheter: Blå Kors Hauga, Barnas Stasjon Fredrikstad, Jobbkonsulentene, Seiersborg vgs., Varmestua Fredrikstad, Ilaveien Bosenter, Kulåssenteret, Krise- og incestsenteret.

Mer om Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

Ta kontakt med vår tidgiverkoordinator Michelle på telefon 902 88 357  eller registrer deg her: Ja, jeg vil være med!

Innlegget Blå Kors søker tidgivere i Fredrikstad dukket først opp på Blå Kors.

I dag lanseres den under Trosopplæringskonferansen på Lillestrøm: ressurssiden velgselv.no. Den er laget for barneledere som vil bidra til å gi 9-13-åringer, i dag ofte kalt «tweens», større trygghet på seg selv.

Den bærende tanken bak ressurssiden er at tweens må velge hvem de vil spørre om råd, hvem de vil høre på, hvem de lar seg påvirke av.

Ingeborg Ørjasæter og Gaute Brækken, rådgivere i Blå Kors.

– Tweens-gruppen skal få lov til å være barn, de skal ikke ta vanskelige valg helt alene. Det må barnelederen fortelle dem, understreker rådgiver Gaute Brækken.

– Ved å vise en kort film som barna kjenner seg igjen i, og ved å bruke et av de tilhørende samtaleoppleggene om rus, kropp og krenkelser, dilemma, grenser eller gruppepress, kan trygge voksne gi barn et sted der de får snakke om ting de lurer på – og som noen av dem opplever som vanskelig, forteller Brækken.

BLÅ KORS OG KIRKELIG RESSURSSENTER MOT VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP har tidligere hatt suksess med suntogsant.no som tar tak i temaer som seksualitet, grensesetting og alkohol gjennom samtaler med ungdom. Nå har dette samarbeidet resultert i nye ressurser for den yngre tweens-gruppen, og velgselv.no er lansert. «Velg selv» er utviklet i samarbeid med blant andre KFUK-KFUM, Den norske kirke og IKO – Kirkelig pedagogisk senter.
Gjennom filmen «Velg selv» og samtaleopplegget håper en at barn og voksne kan få gode og nødvendige samtaler om temaer som er viktig blir tatt opp med Tweens-aldersgruppen.

– ØNSKET ER Å FORMIDLE AT VI ER ALLE SKAPT AV GUD og at vi er gode nok, bra nok og sterke nok slik vi er. Budskapet til tweens-gruppen er: «Du er god nok, så ikke la andre presse deg til å mene noe annet om deg selv eller til å gjøre noe som du egentlig ikke vil». Tweens trenger trygge voksne som er nysgjerrige på deres syn på verden. Håpet er at velgselv.no vil bidra til det, avrunder Gaute Brækken.

Innlegget «Velg selv» – nytt aktivitetsopplegg for tweens-ledere dukket først opp på Blå Kors.

Fra venstre: Marius Trana, bydelsdirektør i Bydel Sagene, Hanne Pedersen, avdelingsleder i Blå Kors Barnas Stasjon Oslo og Magnar Lie, divisjonsdirektør i Blå Kors. (Foto: Anders Blixhavn)

I går ble leiekontrakten og samarbeidsavtalen mellom Blå Kors og bydelene Sagene og Grünerløkka i Oslo underskrevet. Barnas Stasjon er et tilbud fra Blå Kors til småbarnsfamilier i en sårbar livssituasjon. Tilbudet åpner i februar.

Gjennom å følge barn over tid er at hovedmålene til Barnas Stasjon å kunne redusere sårbarhetsfaktorer og øke beskyttelsesfaktorer. Barnas Stasjon vil således være et virkemiddel for å sikre at barn, så langt det er mulig, skal vokse opp med trygge oppvekstsvilkår – så langt det er mulig i eget hjem og i eget nærmiljø.

—Det er alt for mange barn som vokser opp i familier med utfordringer med rus og psykiske vansker. Barnas stasjon har et variert tilbud til disse familiene, både i gruppe og individuelt og med eget aktivitetstilbud. Tilbudet er gratis for familiene og det trengs ingen henvisning for å benytte seg av tilbudet, forteller Hanne Pedersen, nyansatt avdelingsleder ved Blå Kors Barnas Stasjon Oslo.

Pedersen gleder seg til å kunne ta imot de første brukerne i midten av januar neste år. Da åpner Barnas Stasjon i Biermanns gate i Oslo.

— Barnas Stasjon er et tilbud som viser at det nytter. Våre tilbud har ført til at mange barn og familier har fått et bedre liv. Blå Kors jobber ut fra at alle mennesker har kraften i seg til å finne veien i sitt eget liv. Noen ganger trenger man bare litt hjelp til å komme videre. Den hjelpen kan Barnas Stasjon bidra med, sier Pedersen.

Forebyggende arbeid bidrar til redusere rusrelaterte problemer, både for individ og samfunn. Noen av Barnas Stasjon sine tilbud er leksehjelp, måltider, fritidsaktiviteter, hjelp til utdanning og samværsrett med fedre. Blå Kors Barnas Stasjon er et tilbud som har eksistert mange år. I dag har Blå Kors fem stasjoner og i vinter åpner det altså to nye stasjoner i Oslo.

Divisjonsdirektør Magnar Lie i Blå Kors er svært fornøyd med at Barnas Stasjon endelig kan etableres i Oslo.

— Blå Kors ser frem til å åpne Barnas Stasjon i Oslo. Det vil bety mye for veldig mange. Vi plasserer våre stasjoner i kommuner og bydeler med store utfordringer når det gjelder barn som vokser opp i familier med rus og psykiatri. I Bydel Sagene var 23 prosent av alle barnevernssaker i fjor en direkte følge av foreldres rusmisbruk, sier divisjonsdirektør Magnar Lie.

— Utviklingen i alle Barnas Stasjon er at det blir et tettere og tettere samarbeid med lokalt barnevern. Det fører til kvalitetsutvikling. I tillegg bidrar Barnas Stasjon til å minske belastning på barnevernet og øvrig sosialapparat, avslutter Lie.

Bydelsdirektør i Bydel Sagene, Marius Trana, sier Barnas Stasjon treffer godt til Oslo kommunes satsing på barnehjernevernet.

—Stasjonen vil bli et godt supplement til andre tiltak Bydel Sagene har, for å komme tidlig inn og drive forebyggende arbeid for småbarnsfamilier i sårbare livssituasjoner. Vi ser frem til å utvikle Barnas Stasjon sammen med Blå Kors og Bydel Grünerløkka, avslutter Marius Trana.

Innlegget Blå Kors Barnas Stasjon etableres i Oslo dukket først opp på Blå Kors.

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt. (Foto: Anders Blixhavn)

– Det handler om at vi må ta utgangspunkt i fakta, ikke i fordommer. Det fins fortsatt fordommer mot rusavhengige, noe som etter mitt syn gir seg utslag i politiske tiltak som å jage dem halve byen rundt, sier leder i Rødt, Bjørnar Moxnes.

– Jaging burde vi ha sluttet med for 50 år siden. Det er på overtid at vi behandler rusavhengige med verdighet.

I siste nummer av Blå Kors-magasinet Rusfri var det Bjørnar Moxnes sin tur til å dele sine tanker om norsk ruspolitikk.

– Hva er viktig for Rødt?

– Behandling, rehabilitering og ettervern er det viktigste for oss. Det må være en sammenhengende behandlingskjede. Fra akutt avrusning til mer lang- og kortsiktig rehabilitering. I dag er det for mange hull i kjeden som gjør det vanskelig for dem som er inne til behandling å komme tilbake til et normalt liv. Mange overdosedødsfall kommer etter at rusavhengige har vært til behandling og avrusning. De havner ofte i en kommunal bolig uten oppfølgning. Også setter de seg et skudd og kroppen tåler mindre. Tunge rusavhengige får haugevis av bøter og bortvisninger fra sentrum av politiet. Det løser ikke problemet. I programmet vårt står det at rusavhengighet skal behandles som et helse- og sosialproblem, ikke et kriminalitetsproblem.

– Rød Ungdom vil utrede legalisering av milde stoffer. Hva tenker du om det?

– Et ungdomsparti skal våge å ta andre standpunkt enn moderpartiet. Det kan gi ny energi til rusdebatten vår. Den debatten skal vi ta fremover mot vårt landsmøte. Der skal vi vedta nytt arbeidsprogram. «Ruspolitikk» er et av kapitlene som skal revideres. Det er ulike syn på dette i Rødt. Alt fra de som ønsker en veldig restriktiv politikk, til dem som ønsker en mer liberal politikk. Dagens program er et slags kompromiss. Jeg har ikke hørt så mange i Rødt som ønsker avkriminalisering.

– Hva ville du ha gjort om du var helseminister?

– Jeg opplever stivsinn fra Bent Høie. Han viser liten vilje til å lytte til dem som er tettest på utfordringene. For det første ville jeg arbeidet for større åpenhet for kommuner som ønsker å prøve ut nye metoder. Jeg ville også styrket det forebyggende arbeidet. I tillegg ville jeg styrket behandlings- og hjelpeapparatet. Hullene i behandlingskjedene må tettes. Det trengs en kraftig opprustning av ettervernstilbudet for rusavhengige. I hovedstaden er det altfor mange som havner i en kommunal bolig uten oppfølging. Der blir det ofte en oppsamling av mennesker som sliter med rus og psykiske problemer. Det er oppskriften på hvordan dette ikke skal gjøres. Veien tilbake til rus er kort i de bomiljøene.

– Hvordan vil Rødt løse dette?

– I programmet vårt har vi noe som heter tilbakeføringsgaranti. Det er en garanti som skal sikre den enkelte individuell oppfølging. Når man har vært i behandling og skal komme tilbake til en normal hverdag må det være på plass et jobb- og botilbud. Denne garantien burde Bent Høie tatt en kikk på. Det betyr mye for dem som har vært i behandling at ting blir lagt til rette slik at de kan ta fatt på livet sitt igjen. Ofte blir det litt for mye at man «satser på at det går bra».

– Hva ville Rødt gjort med dagens alkoholpolitikk?

– Alkohol er jo det farligste. Vi vil innskrenke skjenketiden. Der de har gjort det har det ført til mindre kriminalitet og vold. Jo lengre du kan drikke, jo fullere blir du. Og da er terskelen lavere for at man gjør noe dumt. Vi må være tøffere med dem som skjenker mindreårige og de utestedene. Vi må luke ut de useriøse aktørene i utelivsmarkedet. De er det mange av. Det skal være lett å miste skjenkebevillingen. Vi er imot Frp sin politikk som vil ha salg av vin og sprit i dagligvarehandelen. Det er galskap. Justisminister Anundsen vil til og med legalisere hjemmebrenning. Det er vi imot.

Les hele intervjuet i Blå Kors-magasinet Rusfri sitt oktober-nummer.

Innlegget Hva mener Rødt om dagens ruspolitikk, Bjørnar Moxnes? dukket først opp på Blå Kors.

Kenneth er takknemlig for året han har fått være ved Blå Kors Behandlingssenter Slemdal. (Foto: Steinar Glimsdal)

Rådene er klare fra pasient Kenneth (37) ved Blå Kors Behandlingssenter Slemdal til dem som kommer etter ham. Han har hatt god nytte av et helt års opphold ved behandlingssenteret.

Kenneth kommer fra en familie sterkt rammet av rusmisbruk. Rusingen begynte for hans del i 13-årsalderen. Det begynte med sniffing, fortsatte med hasj, ecstasy. Bunnen ble nådd for et par år siden, og i forbindelse med et seks måneders fengselsopphold meldte tanken seg for alvor om å gjøre noe med sin situasjon. Kenneth begynte å orientere seg blant mulige behandlingstilbud.

VALGET FALT TIL SLUTT på det nesten nyåpnede Blå Kors Behandlingssenter Slemdal i Oslo. Han ble tatt imot som pasient i slutten av september i fjor.

– Det var spennende med et nesten nyåpna behandlingssenter i kort avstand til Oslo sentrum. For meg var det en stor fordel at det lå i Oslo. Jeg måtte jo uansett lære meg å takle den korte avstanden til Oslo sentrum, forteller Kenneth til Blå Kors-magasinet Rusfri.

På Slemdals hjemmeside fant han uttrykk som «miljøterapeutisk tilnærming med fokus på daglig fungering», «aktivitetsrettet terapi», «treningsterapi». Dette traff Kenneths ønsker og behov.

Villmarksgruppa ved Blå Kors Slemdal tok i sommer for seg elva Sjoa. Dette er Kenneths båt på vei ned gjennom strykene. (Foto: Sjoa Rafting)

KENNETH FORTELLER OM HVOR VIKTIG DET ER Å TA TIDEN TIL HJELP.

– Det har gått sakte med meg. Det er først i løpet av de siste månedene jeg synes det har begynt å gå framover. Jeg var virkelig langt nede da jeg kom hit. Lenge var det ikke noen utvikling. Jeg hadde jo rusa bort alle følelser gjennom mange år, forteller han.

– Hvordan har det daglige aktivitetsopplegget her ved Slemdal fungert for deg?

– Villmarksgruppa og samtalegruppa som jeg har deltatt i har betydd alt for meg. Dessuten kom jeg inn i en fin treningsrutine med en gang jeg kom hit. Jeg har lagt på meg 20 kilo. Det kjennes bra, sier han med et smil.

KENNETH HAR PROGRAMMET KLART for tiden etter Slemdal-oppholdet:

– Jeg skal følge opp med en ukentlig avtale ved Blå Kors Poliklinikk i Oslo, og jeg begynner snart ved snekkeravdelingen ved Blå Kors’ arbeidstreningstilbud Rehabil. Også har jeg fått meg leilighet!

– Hva er ditt råd til dem som kommer etter deg som pasienter ved Slemdal?

– Det måtte bli: Hold ut, ta tida til hjelp, stå i det! Det blir bra! svarer Kenneth.

HVA TENKER SÅ KLINIKKSJEF EVA CHRISTIN FJELLBU etter ett år og ni måneder med drift ved Blå Kors Behandlingssenter Slemdal?

Klinikksjef ved Blå Kors Behandlingssenter Slemdal, Eva Christin Fjellbu. (Foto: Steinar Glimsdal)

– Vi har hatt en spennende oppstart, sier hun, og fortsetter: – Det gjelder å bli kjent med hverandre som personalgruppe og ikke minst å bli kjent som et behandlingstilbud ute i rusfeltet. Jeg er veldig takknemlig for det gode og konstruktive samarbeidet vi har hatt med oppdragsgiver Helse Sør-Øst. Og vi er veldig fornøyde med at vi nå kan rapportere om nesten 100 prosent belegg uten at vi må operere med for lange ventelister. I dag er ventetiden ca 18 uker.

Eva Fjellbu mener at de ansatte i dag har fått et eierforhold til Slemdal.

– SAMMEN HAR VI BYGGET NOE VI ER STOLTE AV. En utrolig flott personalgruppe, med et enormt engasjement, sier hun.

Senterets faglige tilnærming er basert på såkalt «mentaliseringsbasert terapi».

– Vi føler dette står godt til Blå Kors’ verdigrunnlag. Det handler om å prøve å forstå seg selv innenfra, og samtidig se hvordan andre oppfatter deg. Vi legger vekt på en undrende og ikke-dømmende holdning i vårt arbeid og i vår relasjon til hverandre, både ansatte og pasienter.

EVA FJELLBU ER GODT FORNØYD med å ha Blå Kors Poliklinikk og arbeidstreningstilbudet Rehabil i Oslo som samarbeidspartnere når det gjelder oppfølgingen av pasienter.

– Ellers legger vi stor vekt på villmarksgruppa og forskjellige friluftsaktiviteter, enkle aktiviteter som ikke koster noe og som er lette å følge opp for den enkelte etter oppholdet her ved Slemdal, avslutter en engasjert klinikksjef ved Slemdal.

Her kan du lese hele intervjuet med Kenneth i Blå Kors-magasinet Rusfri nr 3/2016 – og samtalen med klinikksjef Eva Fjellbu.

Innlegget «Hold ut, ta tida til hjelp! Det blir bra!» dukket først opp på Blå Kors.

Lille Maiken har hovedrollen i boken «Vondt i magen». Hun har en klump i magen som ikke går bort. «Vondt i magen» (Kolofon forlag) henvender seg til voksne som har ansvar for barn i barnehagealder.

I del 1 av boken er fokuset rettet mot barna; om hvordan lytte til og snakke med et barn om ulike følelser de har. Boken er lagt opp som en samtale og åpne spørsmål rundt tema som sinne, glede, tristhet og om gode og vonde hemmeligheter. Boken er en invitasjon til barnet om å snakke om det barnet er opptatt av.
– Vi håper boken skal bli forbundet med en en god stund i armkroken til en voksen, sier medforfatter Erle Sellevåg.

BOKEN «VONDT I MAGEN» VOKSTE FRAM av en idé fra Erle Sellevåg. Hun brenner for sin jobb med barn og særlig for sin jobb med sårbare barn i barnehagealder. Sellevåg har skrevet flere kronikker om temaet. Hun registrerer et stort engasjement blant fagfolk, samt behov for mer fokus rundt tematikken.
Erle Sellevåg satt i gang med å skrive en barnebok, men ønsket å knytte en faglig tyngde til boken og søkte dermed samarbeid hos Blå Kors. Barn i Rusfamilier i KoRus Sør ved Blå Kors Borgestadklinikken har utviklet en rekke ressurser som gir fagpersoner konkrete eksempler, tips og fagstoff om hvordan en på et tidlig tidspunkt kan gå fra bekymring til handling. Sammen med ressurser fra Blå Kors-kampanjen «JEG SER» får leseren av «Vondt i magen» råd om hvordan en som voksen kan gjøre en forskjell.

Erle Sellevåg brenner for sitt arbeid blant barn.

BOKEN «VONDT I MAGEN» HJELPER DEN VOKSNE til å starte en samtale med et barn. Om en bekymring melder seg for hvordan barnet har det hjemme, gir del 2 av boken veiledning om hva man kan gjøre videre: Hvilke tegn skal man se etter? Det gis råd om loggføring av observasjoner, veiledning for samtale med barnet og for samtale med foreldrene til barnet.
– Sammen har vi skapt en bok som vi håper skal være et verktøy og hjelpemiddel på avdelinger rundt om i barnehager i Norge, sier prosjektansvarlig i Blå Kors, rådgiver Ellen Anker Storset. – Man har ikke alltid anledning til å sende hele personalet på kurs, og om man gjør det er det kanskje ikke mer enn en gang i året. Denne boken kan brukes av alle ansatte i barnehager, og kan ligge på avdelingen og jobbes med året rundt. Slik sikrer vi at alle er oppmerksomme og er har en modell for hvordan gå fram dersom man er bekymret for et barn, forteller Storset.

Berit Sømme har illustrert boken.

BOKEN «VONDT I MAGEN» ER ILLUSTRERT på en slik måte at det skal være en god leseropplevelse for barna, og kan i tillegg brukes i jobb med sosial kompetanse i barnehager, for ikke alle har like lett for å danne vennskap – og følelser rundt dette kan være vanskelig. Med denne boken jobber man aktivt med rammeplanen på flere plan.
Illustratør er Berit Sømme.

Her kan du bestille boken.
Overskudd av salget går til Blå Kors Barnas Stasjon.

Innlegget Hjelp til den viktige samtalen i barnehagen dukket først opp på Blå Kors.

Blå Kors Ung Ålesund har i høst hatt en sterk medlemsvekst. Bakgrunnen for det er at de hvert år inviterer nye åttendeklassinger på besøk til sine lokaler. Der får de høre hva medlemmene kan delta i. Besøkene finner sted i skoletiden og er i tett samarbeid med en lokal ungdomsskole.

I løpet av èn uke i september kom tre klasser på besøk, og hele 40 prosent av ungdommene meldte seg inn i etterkant av besøket. Det jobbes hele tiden for å ha et godt tilbud til ungdommene, og det betyr mye at eksisterende medlemmer forteller videre til andre om tilbudet.

– Det er veldig bra at så mange synes vårt tilbud er så spennende at de har lyst å bli medlemmer hos oss. Samtidig er det et resultat av hard jobbing. Blå Kors Ung Ålesund er nødt til å ha å et godt tilbud til ungdommene. Det krever at vi må ha varierte aktiviteter som appellerer til ungdom. Og vi må ha engasjerte tidgivere som tar godt imot de unge, sier daglig leder Catherine B. Hessen.

Blå Kors Ung Ålesund er veldig nøye med å at dem som bruker tilbudet, blir medlemmer. Den 100-lappen det koster er en god sikkerhet dersom uhellet skulle være ute, for den innholder forsikring.
-For ungdommene betyr medlemskapet at de får delta på alle våre ungdomsskvelder og aktiviteter uten ytterligere kostnader. Målet vårt er at det skal være gratis å bruke vårt tilbud, så det er kun den lille summen som går til forsikring foreldrene må ut med. Det godtar alle, og har ikke vært noe problem. De fleste blir faktisk overrasket over at det ikke koster mer, og jeg får stadig spørsmål fra foreldre og ungdommer om hvordan vi har råd til alt dette, forteller Catherine med et smil.

Like før sommeren ferdigstilte BKU Ålesund sitt eget paintball-område ute i skogen, på et lite fjell utenfor byen. Området blir brukt etter avtale med grunneierne. Deretter ble det søkt om midler til innkjøp av utstyr. Paintball er en aktivitet som slår godt an hos ungdommene, og særlig gutter.

-Vi synes det er fint at de kan få delta på denne aktiviteten i trygge omgivelser, og spenningen og adrenalin-nivået er høyt når de løper rundt mellom trær og busker for å skyte på det andre laget. Vi sier alltid til dem i forkant at dette er lek – ikke krig, og vi har strenge regler for sikkerhet når vi driver med paintball, sier Catherine.

Nå nærmer det seg jul, og da planlegger Catherine både juleverksted og julebord. Hun er stadig i kontakt med lokalt næringsliv for å få sponsorer til sine aktiviteter, og på denne måten klarer BKU Ålesund å tilby et variert og godt tilbud til ungdommene.

Innlegget Kraftig medlemsvekst for Blå Kors Ung Ålesund dukket først opp på Blå Kors.

Debatten om narkotika og legalisering er en debatt på ville veier, skriver generalsekretær Jan Elverum i Blå Kors. (Foto: Christian Wangberg)

Fra enkelte legaliseringstilhengere hevdes det at norsk narkotikapolitikk er mislykket. «Krigen mot narkotika» er tapt, og narkotikaen vant. Dessverre har slik enkel retorikk gjenklang i flere politiske partier – som nå diskuterer om de skal endre narkotikapolitikken.

I Norge bygger vi ut behandlingsplasser for mennesker som sliter med rusproblemer. Det føres ingen «krig» mot mennesker som er rusavhengige. Men at både samfunnet og individer opplever mange problemer knyttet til alkohol- og narkotikabruk, er selvsagt riktig. Heller ikke i Blå Kors er vi fornøyde med ruspolitikken slik den er i dag. Det er mye som kan bli bedre.

VI HAR ET GODT UTGANGSPUNKT. Andelen norske 15-16-åringer som oppga bruk av cannabis «noen gang» eller «i løpet av de siste 30 dager», er blant de laveste i Europa. I Norge sier sju prosent at de har prøvd «noen gang», og to prosent oppgir å ha brukt cannabis «i løpet av de siste 30 dager». Gjennomsnittet i Europa ligger på henholdsvis 17 prosent for å ha prøvd noen gang, mens sju prosent sier de har røykt i løpet av de siste 30 dager.

I Blå Kors har vi en rekke pasienter som sliter med cannabis. Mange av de unge som sliter, sier at de før trodde at cannabis var et rusmiddel som ikke påvirket kroppen dramatisk, og som man derfor ikke ble avhengig av. En ny rapport fra WHO viser at risikoen for å utvikle avhengighet av cannabis anslås å være 1 av 10 blant dem som har prøvd stoffet, 1 av 6 blant ungdommer og 1 av 3 blant daglige brukere.

DET ER INGEN TVIL OM AT LEGALISERING AV NARKOTIKA, eller bare cannabis, vil øke bruken. Ettersom vi har et lavt forbruk i Norge må vi regne med at det vil bli flere unge som bruker narkotika med de konsekvenser det medfører. Daglig bruk av hasj i ungdomstida eller som ung voksen henger sammen med en rekke negative konsekvenser for brukeren. Det kan være alt fra frafall i skolen, kognitive problemer, bruk av andre illegale rusmidler, depressive symptomer og selvmordstanker. Hvilke av disse sammenhengene som er forårsaket av cannabis gjenstår å fastslå. Legaliseringsbevegelsen har sagt at det ikke er bevist kausalitet. Det stemmer. Så langt ser man dog i stor grad korrelasjon mellom bruk og en rekke skadevirkninger. Men forskning har heller ikke bevist at cannabis IKKE fører til slike skadevirkninger.

DET ER EN REKKE ANDRE FORHOLD som gir grunn til optimisme i ruspolitikken. Det blir en stadig mindre strøm av mennesker som trenger metadon eller bubrenorfin innen legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Grunnen er trolig at etterspørselen etter heroin er redusert, og dette har trolig også gjort at rekrutteringen av nye unge brukere har gått ned.

Overdosetallene er også på tur ned i flere byer. Nå sist rapporteres det fra Bergen der man regner med at overdosedødsfallene er halvert etter at Nygårdsparken ble stengt. I stedet satte man inn store ressurser på lavterskeltiltak og opplæring i forhindring av dødsfall ved overdose.

NARKOTIKAPOLITIKKEN MÅ SELVSAGT VÆRE EVIDENSBASERT. Men der vi ikke har god nok forskning enda er det like viktig at vi benytter føre-var prinsippet.

Blå Kors er ingen forkjemper for strenge straffer for mennesker med rusproblemer. Men dagens forbud har en preventiv effekt. Ikke minst for mange unge mennesker. Jeg er glad for den utviklingen vi ser, der unge mennesker i stedet for å få bøter og anmerkninger på rullebladet, heller får tilbud om ungdomskontrakt eller deltakelse i andre forebyggingsprogram dersom de blir tatt for bruk av narkotiske stoffer.

DE TO SISTE ÅRENE HAR VI HER I RUSFRI trykket intervjuer om ruspolitikk med sentrale helsepolitikere i alle partiene. Det er et stort engasjement for våre saker. I Blå Kors kommer vi til å følge opp og kreve svar og løsninger på de problemer og utfordringer vi ser. I mange år har vi kjempet for at flere skal få tilbud om behandling – og ikke minst at det blir bedre kvalitet i rusbehandlingen. Ett av våre viktigste krav til våre politikere er at pasienter og brukere skal få gode tilbud når de skal i gang med sitt rehabiliteringsløp. Etter mange års kamp er det gledelig å se at våre krav har vunnet gehør. I 2015 fikk om lag 32.000 pasienter tilbud om behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette utgjorde en økning på fem prosent fra 2014.

DEN NYE OPPTRAPPINGSPLANEN FOR RUSFELTET sikrer at satsingen på å hjelpe fortsetter. Regjeringen har forpliktet seg på at de fram til 2020 skal øke budsjettene med 2,4 milliarder kroner. Det viktigste våre politikere kan gjøre da er å sørge for at pengene brukes slik de var ment. Det er en stor risiko at de forsvinner i kommunenes store sluk, der nye barnehager, svømmebasseng og nedbetaling av gjeld er viktigere enn å sørge for bedre tjenester til mennesker med rusproblemer.

Neste år er det stortingsvalg. Vi forventer at politikerne er klare på hva de vil forplikte seg til å gjennomføre i neste periode. Det er ingen problemer som løses ved å legalisere cannabis. Tvert imot er det en oppskrift for økte rusproblemer i samfunnet.

Denne kommentaren stod på trykk i Rusfri 3/2016.

Innlegget Narkotikadebatt på ville veier dukket først opp på Blå Kors.

Sten Magne Berglund (til v) og Knut Storberget på besøk ved Blå Kors Kontaktsenter Oslo i går. (Foto: Jostein Hågan)

Samtlige partier på Stortinget er enige om et nytt forbud mot matkasting, etter at Kristelig Folkeparti fremmet forslag om det i Stortinget. Nå skal matvarer i butikkene som er i ferd med å gå ut på dato gis til mennesker i nød. Kommunikasjonssjef i Blå Kors, Sten Magne Berglund, og stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap) er blant dem som gleder seg.

Forslaget til ny matkastelov skaper også jubel hos Blå Kors Kontaktsenter i Oslo. Der mangler de mat til utdeling inn mot julehøytiden. Kontaktsenteret serverer middag til 200-300 gjester daglig. I tillegg deler de ut poser med matvarer hver tirsdag, men nå om dagen strekker matlageret ikke til. En har vært nødt til å redusere matutdelingen til annenhver tirsdag.

– Sist tirsdag måtte vi gi beskjed om at vi ikke hadde nok mat å dele ut. Det er sårt for dette betyr utrolig mye for personer som sliter. Det er særlig vanskelig i julehøytiden, forteller kommunikasjonssjef i Blå Kors, Sten Magne Berglund.

MEN TIL NESTE ÅR KAN DET BLI ANNERLEDES.
Partiene på Stortinget har bedt regjeringen om å utrede en ny matkastelov som retter seg mot dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien. En slik lov kan forby industrien å kaste spiselig mat og kreve at den gis bort til veldedige organisasjoner som driver med matutdeling. En lignende lov ble nylig innført i Frankrike.

Ifølge Matvett.no, næringslivets satsing for redusert matsvinn, kaster nordmenn over 217.000 tonn spiselig mat årlig.
– Det er utrolig dårlig fordelings- og klimapolitikk. Dessuten er det etisk problematisk å kaste så mye mat i en verden som trenger mat, sier stortingsrepresentant Knut Storberget, Arbeiderpartiets næringspolitiske talsmann, til TV2.

Anne Kari Garberg er politisk rådgiver hos Framtiden i våre hender. (Foto: FIVH)

– DETTE ER EN SVÆRT VIKTIG DAG for både fattige i Norge og for miljøet, sier Anne Kari Garberg, politisk rådgiver i Framtiden i våre hender (FIVH). – Den spiselige maten som kastes hvert år i Norge tilsvarer det årlige klimagassutslippet fra 437.000 personbiler. Får vi ned matkastingen får vi også ned klimagassutslippene. Det vil en matkastelov kunne bidra til og derfor er vi svært glade for Næringskomiteens innstilling, sier Garberg.
FIVH har samlet inn rundt 24.700 underskrifter til støtte for en matkastelov.

Innlegget Ny lov vil forby matkasting dukket først opp på Blå Kors.

Raymond fikk fortalt statsminister Erna Solberg om hva som er viktigst for ham, da hun besøkte Blå Kors Kafé Kampen.

— Blå Kors Kafé Kampen redder liv! Her blir vi møtt på en god måte, får god mat og hjelp av feltsykepleier, fortalte Raymond til statsminister Erna Solberg. Hun hadde god tid til å lytte og snakke med gjestene og høre hva de hadde på hjertet.

AV STEN MAGNE BERGLUND OG ANDERS BLIXHAVN TEKST /ANDERS BLIXHAVN FOTO

Tirsdag 6. desember kom statsministeren til Gjøvik, og ønsket å få besøke blant annet Blå Kors Kafé Kampen i førjulstiden. Kafeen drives av foreningen på Gjøvik, og har eksistert siden 1995. De har åpent fem dager i uka, og serverer både lunsj og middag. Foruten å gi folk god og ernæringsrik mat, har de også utdeling av klær og bistår med annen praktisk hjelp til de som trenger det.

RAYMOND ER EN AV GJESTENE på kafeen. Han var ikke sen med å svare da han fikk spørsmål fra statsministeren om hva han ønsket seg mest.

— Vi trenger flere behandlingsplasser som står ledig når folk trenger dem. Det kan ikke være slik at man må vente i opptil et halvt år før man får plass på en behandlingsinstitusjon. Da kan folk enten ha dødd av en overdose, eller mistet motivasjonen, svarte Raymond. Han sa at det også var et sterkt savn å ha arbeidsplasser og aktiviteter tilrettelagt for mennesker med rusproblemer. I Gjøvik var det bare noen få mennesker som får mulighet til å delta i arbeidstiltak, men da må man kunne jobbe fulltid. Det er det ikke alle som kan, fortalte han til statsminister Solberg.

DET BLE ET VARMT OG STERKT MØTE mellom statsminister Erna Solberg og gjestene. Hun fortalte dem at hun lovet å lytte til det de hadde fortalt.
— Jeg tar med meg viktige beskjeder fra dere her i dag, fortalte hun de frammøtende gjestene.
— Aktivitet er en veldig viktig vei tilbake for mange mennesker. Derfor er steder som Blå Kors Kafé Kampen svært viktige og et godt sted for de som trenger det, sa statsministeren.

— VI ER HELDIGE som får lov til å være ansatte og tidgivere her på kafeen, sa daglig leder ved Kafé Kampen, Anders Hveem. I Blå Kors har man døpt om de frivillige til å hete tidgivere.
Hveem sa at han følte seg privilegert som fikk jobbe i Blå Kors.
— Våre gjester har mye å lære oss. Det er så mange historier, flotte personligheter, kunnskap, sorg og gleder. Vi er heldige som kan få bli kjent med så mange fine mennesker, fortalte Hveem.

Erna Solberg og Ragnhild Hay i samtale med to av gjestene ved Blå Kors Kafé Kampen. Ragnhild Hay har vært tidgiver i Blå Kors siden 1997.

STATSMINISTEREN BERØMMET TIDGIVERNE og var glad for å treffe flere av dem, blant annet Ragnhild Hay som har vært tidgiver for Blå Kors siden 1997.
— Det er imponerende at 20 tidgivere i Blå Kors bidrar med 6000 timer i året for å drive Kafé Kampen. Gir man tid til andre, får man tid igjen selv. Jeg tror faktisk man får enda mer tid igjen selv, sa statsminister Erna Solberg. Hun mente at nettopp slike steder som Blå Kors driver er viktig ledd i arbeidet med å bygge solide lokalsamfunn»

Det var Anders Hveem glad for å høre.
— Her skal våre gjester kunne senke skuldrene, føle seg velkommen, føle seg trygge og kjenne på godhet, sa Hveem.

Erna Solberg var strålende fornøyd med sitt førjulsbesøk til Blå Kors Kafé Kampen. Hun ble godt tatt i mot av generalsekretær Jan Elverum (t.h) og Anders Hveem, daglig leder ved Kafé Kampen.

Innlegget Erna Solberg på julebesøk hos Blå Kors Kafé Kampen dukket først opp på Blå Kors.

— Vi er glade for at vi har fått forståelse for at Blå Kors Lade behandlingssenter trenger en avtale som er økonomisk bærekraftig. Det er med på å gi pasientene kan få et godt behandlingstilbud, sier Janka Holstad, direktør for divisjon behandling i Blå Kors

Blå Kors Lade Behandlingssenter i Trondheim har inngått en ny avtale med Helse Midt-Norge om å levere rusbehandling innen spesialisthelsetjenesten. Den nye avtalen innebærer at tilbudet og tjenestene som ruspasienter ved Blå Kors Lade Behandlingssenter blir redusert.

— Vi er glade for at vi har fått forståelse for at Blå Kors Lade Behandlingssenter trenger en avtale som er økonomisk bærekraftig, slik at pasientene kan få et godt behandlingstilbud.  Dessverre var det ikke muligheter innenfor Helse Midt-Norges økonomiske rammer å videreføre avtalene på det nivå som vi har i dag ved Blå Kors Lade Behandlingssenter. Det betyr at vi ikke lenger vil kunne tilby ruspasienter et dagtilbudet og eller innleggelse på utredningsenheten. Vårt polikliniske tilbud vil også bli redusert vesentlig, sier Janka Holstad, divisjonsdirektør i Blå Kors.

Kontrakten med Blå Kors Lade Behandlingssenter innebærer kjøp av 51 døgnplasser, poliklinikk og ambulante tjenester.  Døgnplassene dekker opphold innenfor avrusing, skjerming, klinikk samt klinikk for gravide og småbarnsfamilier. Kontrakten har oppstart fra 1.4.2017.
— Blå Kors Lade Behandlingssenter vil også i kommende avtaleperiode samhandle godt med Helse Midt Norge. Pasientene skal oppleve en helhetlig rusbehandling i vår region, sier Janka Holstad.

Ansatte reagerer kraftig på kutt

Tirsdag 6. desember skrev NRK om at de tillitsvalgte ved Blå Kors Lade behandlingssenter reagerer på kuttene på behandlingsinstitusjonen. Hovedtillitsvalgt for sykepleierne frykter at noen pasienter vil falle utenfor.
— Jeg er redd for at det er pasienter som ikke er i stand til å ta imot annen type tilbud vil stå uten et tilbud på grunn av det. Våre pasienter kommer fordi vi skal finne grunnlidelsen som er motivasjon for å ta imot hjelp. Denne utredningen sørger for at riktig hjelp blir gitt videre, sier Oda Karoline Ingstad til NRK.

Les hele saken hos NRK: Reagerer kraftig på Blå Kors-kutt.

Innlegget Blå Kors inngår ny avtale med Helse Midt-Norge dukket først opp på Blå Kors.

Det var god stemning da generalsekretær Carin Dernulf i Equmenia, forebyggingsleder Amund Gillebo i Blå Kors Norge og prosjektleder Anna Karin Herngren Wirdheim for Hela Människan og Equmenia skrev under samarbeidsavtalen Stockholm i forrige uke. (Foto: Hela Människan)

Et spennende tverrkirkelig samarbeid på forebyggingsfeltet er etablert i Norden, i første omgang er tre kirkelige paraplyorganisasjoner i Norge og Sverige involvert. Samarbeidsavtalen ble underskrevet i forrige uke.

Det hele begynte for vel ett år siden. Høsten 2015 arrangerte Blå Kors Norge en nordisk konferanse rundt temaene ungdom, rus, spill og seksualitet. Ved siden av de norske deltakerne var representanter fra Sverige og Færøyene til stede. Blå Kors Norge har gjennom flere år arbeidet med de aktuelle temaområdene og har utviklet nettressurser som suntogsant.no og velgselv.no. Nettressursene er utviklet med tanke på undervisningsledere for ungdommer og tweens (9-12 år) innen kristent arbeid.

Etter konferansen i 2015 har de svenske organisasjonene Hela Människan og Equmenia satt i gang et prosjekt for kristne undervisningsledere – inspirert av Blå Kors Norge sitt arbeid. Hela Människan er et nettverk for sosialt/diakonalt arbeid rundt i hele Sverige, mens Equmenia er en felles barne- og ungdomsorganisasjon for det som tidligere var ungdomsorganisasjonene til Baptistsamfunnet, Metodistkirken og Misjonsforbundet i Sverige.

I forrige uke ble en avtale underskrevet mellom Blå Kors Norge, Hela Människan og Equmenia. Formålet er å utvikle det nordiske samarbeidet, og Blå Kors Norge stiller sitt materiell til fri disposisjon for samarbeidspartene. Til høsten neste år blir det som en konkret oppfølging arrangert en nordisk konferanse i Stockholm.

Hela Människan og Equmenia har fått med seg Svenska Kyrkan og Svenska Kyrkans Unga i styringsgruppen for det forebyggende arbeidet på svensk mark.

Generalsekretær i Blå Kors Norge, Jan Elverum, er svært begeistret for det nordiske samarbeidet som er kommet i stand.

– Her er vi involvert i en strategisk satsning innen det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet. De tre involverte samarbeidsorganisasjonene representerer en stor og viktig folkelig mobilisering.

Elverum viser til at Blå Kors Norge har 23 kristne organisasjoner og trossamfunn «under paraplyen», mens Hela Människan er en koalisjon av nærmere 15 landsomfattende organisasjoner og kirkesamfunn i Sverige. Folkekirkene i henholdsvis Sverige og Norge er begge representert i dette brede samarbeidet.

Innlegget Nytt tverrkirkelig samarbeid om forebygging dukket først opp på Blå Kors.

Regjeringen legger i dag fram en stortingsmelding om spillpolitikk, og der kommer det frem at regjeringen ikke ønsker å gi lisens til utenlandske spillselskaper. En ny undersøkelse gjort på oppdrag for Blå Kors viser at 73 prosent er imot at utenlandske spillselskaper skal få lisens for å drive pengespill i Norge.  

Det er mer enn 120.000 risiko- og problemspillere i Norge. I følge tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet er halvparten av de som spiller på utenlandske pengespill risiko- eller problemspillere. Det er en økning fra 2013 da en tilsvarende undersøkelse ble gjort.

— Vi er svært glade for at regjeringen ikke vil gi lisens til de utenlandske pengespillselskapene. Å åpne opp dette markedet er en oppskrift på å øke problemene med spillavhengighet i Norge, og vi er glade for at regjeringen tar hensyn til mennesker som sliter med pengespillproblemer, sier Sten Magne Berglund, kommunikasjonssjef i Blå Kors.

Undersøkelsen som er gjennomført av Kantar TNS på vegne av Blå Kors viser at 73 % er imot at utenlandske spillselskaper skal få tilby casiono, poker og oddsspill lovlig i Norge. 64 % av alle menn støtter forbudet, mens 81 % av kvinnene er for fortsatt forbud.

— Undersøkelsen viser at det ikke er noe folkekrav om at casino og nettpoker skal bli lovlig. Den store motstanden mot de utenlandske pengespillene må ses på som et tydelig signal til regjeringen at de må intensivere kampen for å få stoppet gamblingsselskaper,  sier Berglund.

Han forteller at de aller fleste pasienter som kommer til Blå Kors for å få behandling, gambler på nettet. For mange av dem kan det være flere hundre tusener som er spilt bort, og noen er økonomisk ruinert. Flere av pasientene i Blå Kors forteller om at de blir kontaktet med fristende bonuser, de ringes opp og lokkes med turer til pokerturneringer, eller får andre gaver.

— Vi ser dessverre at mange som taper mye penger på nettgambling. Dersom de forsøker å slutte opplever de at direktereklamen mot dem øker, for å lokke de tilbake til spilling. Å belønne slike selskaper med lisenser blir helt feil, mener Berglund.

Om undersøkelsen 

Undersøkelsen er gjennomført av Kantar TNS på vegne av Blå Kors. Det er spurt et representativt utvalg av befolkningen over 15 år, med 2104 respondenter. Undersøkelsen er gjort i oktober og november 2016.

Undersøkelsen viser følgende:

• 73 % er helt/delvis uenig i at utenlandske spillselskaper bør få tilby casino, poker og oddsspill lovlig i Norge.15 % er helt eller delvis enig i at dette burde være lovlig.
• 64 % av alle menn støtter forbudet, mens 81 % av kvinnene er for fortsatt forbud.
• De yngste respondentene (under 30 år) er mest positive til å gjøre utenlandske pengespill lovlige. 21 % mener at det vil bli lovlig, mens 62 % er imot. I aldersgruppen 60+ er 83 prosent mot å gjøre spillene lovlige. Kun 7 prosent ønsker å gjøre de lovlige.
• Fremskrittspartiet og Høyres velgere er mest positiv, men også her er det flere mot å gi lisens, enn det er velgere som er for.
• Velgerene i Arbeiderpartiet, KrF, SP og SV er mest i mot å gi lisens til utenlandske spillselskaper.

Les mer og test deg selv på spillkontroll.no

Innlegget Nei til lisens for utenlandske spillselskaper dukket først opp på Blå Kors.

— Det mennesker som sliter trenger mest av alt, er gode medmennesker, sier brukerrepresentant for A-larm, Tommy Sjåfjell.

— I fem år satt jeg alene og drakk på julaften, med familien min langt borte. Jeg hadde tilbud om å feire jul sammen med dem, men klarte det ikke, sier Tommy Sjåfjell.

AV STEN MAGNE BERGLUND

Det handler om noen år av Tommys liv, som var preget av alkohol og håpløshet. Slik er det heldigvis ikke i dag.
—  I de årene jeg drakk som mest, valgte jeg alkoholen framfor familien.

DET ER OVER TI ÅR SIDEN Tommy ble skrevet ut fra et behandlingssted for siste gang. Når vi møter han til en kort førjulsprat er det rett før en annen avtale han har. Det er mange som trenger Tommys kompetanse. Han er brukerrepresentant for A-larm og sitter i styret for divisjon behandling i Blå Kors. I tillegg har han en rekke andre oppgaver. Tidligere jobbet han på sjøen. Etter at han ble rusfri har han utdannet seg til å bli vernepleier.
— Var det ingen du kunne være sammen med på julaftenen?
— Det fins heldigvis mange julearrangementer for mennesker med rusproblemer, men for meg ble dette vanskelig. Jeg følte ingen tilhørighet til rusmiljøet. Jeg var ikke narkoman. Men jeg hørte ikke til i de «normales» julefeiring heller, forteller Sjåfjell.

SAMMEN MED SAMBOEREN har han flere ganger de siste årene feiret jul sammen med moren sin i Bømlo. Men han husker at julen også ga han dårlig samvittighet.
— Dette var et valg jeg tok, min mor hadde som de fleste pårørende ikke så mange valg.
— Hva slags råd vil du gi til pårørende?
— Man må tørre å snakke om elefanten i rommet. Har man en nærstående med et rusproblem, må man snakke om det. Og så må de pårørende sette rammer for seg selv, og særlig om man feirer sammen med barn. Snakk med den med rusproblemer på forhånd. Bli enige om at man eksempelvis ikke skal drikke eller være rusa under juleselskapet. Husk også at for en rusavhengig kan det av og til være godt å være alene, det sosiale blir for vanskelig fordi man har det vondt, sier Sjåfjell.
Tommy Sjåfjell er redd mange pårørende sliter seg ut. De forsøker å være fredsmeklere, men er for følelsesmessig engasjert. Da faller mange i felle og forsøker å glatte over eller dysse ned.

DE ÅRENE TOMMY SATT ALENE I JULA, kunne det starte med at han ringte hjem. Snakket med moren og familien, og ønsket god jul. På forhånd hadde han fortalt at han ikke kom hjem til jul. Det passet ikke. For jula var preget av drikking.
— Hva tenkte du når du satt alene på julaften og drakk?
— Noen av disse årene da jeg drakk mye var preget av sorg og håpløshet. Det er viktig at folk som sliter vet at det fins mange som bryr seg om deg. Men oppfordringen fra meg til de som har et alkoholproblem er klar, noen ganger må også vi være de som tør å ta det første steget selv ved å si: «Jeg har det ikke bra – og jeg trenger hjelp».

TILGJENGELIGE HJELPERE og ikke minst tilgjengelig omsorg skaper endring og bedring. Tommy forteller at han får mye skryt for at han har endret livet sitt.
— De som egentlig skal ha skryt er mine pårørende og hjelpere som holdt ut når det stormet som verst. Fordelen for meg var at omsorgen disse viste meg stort sett var en helårsomsorg, forteller han. Han er svært takknemlig for at familien stilte opp.
— Det er fire personer jeg kan takke for at jeg er i live i dag, det er mine avdøde besteforeldre og mamma – og selvfølgelig Jon. Han ble en frivillig hjelper som møtte meg med omsorg og medmenneskelighet. Uten disse fire tror jeg ikke jeg hadde fått opplevd så mange julaftener etter 2000-tallet, sier Sjåfjell.

— JULA ER FOR MEG EN TID DA MAN SKAL REFLEKTERE over det som har vært, og noe av det som er tungt med å bli eldre er at man mister nære familiemedlemmer. Jeg var imidlertid så heldig at jeg klarte å bli rusfri før mine besteforeldre gikk bort, og i dag er det spesielt godt å tenke på. At bestemor og bestefar fikk se at jeg fikk det bra og kunne bli den sønnen som mamma fortjente.
Før Tommy haster videre til neste avtale, har han en spesiell oppfordring. Alle kan bli som hans arbeidskamerat Jon, som så han og hjalp han videre.
— Nå som det er jul er det mange som vil hjelpe mennesker med rusproblemer. Det er utrolig fint, og det varmer. Men personlig skulle jeg ønske at flere mennesker også beholdt den varmen og empatien når hverdagene i januar, februar og mars kommer. Husk at å inkludere mennesker i desember for så å glemme de i januar er ingen god tilnærming til å hjelpe mennesker som lever i et utenforskap, sier Sjåfjell.
I år går ikke turen over fjellet til familien på Bømlo. Han og samboeren skal feire hjemme i Asker. Han sier at han er ikke imot at folk drikker alkohol på julaften, men han oppfordrer folk til å tenke seg godt om hvor mye det skal drikkes.
— Når drikkinga går ut over andre har man tråkket over en grense, sier Tommy Sjåfjell.

Artikkelen er hentet fra Blå Kors-magasinet Rusfri nr 4/2016.

Innlegget Tommy kom hjem til jul dukket først opp på Blå Kors.

Det er mange barn og tweens som gruer seg til spørsmålet om de har hatt det bra i julen. For det går likesom ikke an å svare nei på det spørsmålet.

Enten må de lyge eller si nei og dermed risikere at den voksne som spør ikke takler det på en god måte. Samtidig er det mange av disse barna som ønsker seg at en lærer eller en barneleder i kirken ser dem, og åpner muligheten for en samtale om det som er vanskelig. Blå Kors har derfor laget ressurser til hjelp for dem som vil være trygge voksne for barn og tweens som har det vanskelig.

Blå Kors og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har tidligere samarbeidet om å lage ressurser for konfirmant- og ungdomsarbeid. Nettsiden suntogsant.no har blitt tatt i bruk i hele bredden i kristen-Norge. Målet er å få flere til å snakke om temaer som seksualitet, grensesetting og alkohol. Nå har dette samarbeidet resultert i nye ressurser for tweens, nettsiden velgselv.no. På nettsiden finnes en kort filmsnutt som viser hverdagssituasjoner som 9-13-åringer kan kjenne seg igjen i. Filmen omhandler blant annet mobbing, hva en kan se på internett og foreldre som krangler. Ved å vise denne filmen som en innledning til samtale, åpner en muligheten for at en kan snakke om vanskelige ting, uten å utlevere seg selv.

9-13-åringene blir ofte kalt «de nye tenåringene». Før hadde de sin plass i barnearbeidet i kirker og forsamlinger. Men stadig flere satser nå på egne tilbud til de som kalles tweens. De som ikke er barn, og ikke er tenåringer/ teens, men som er noe midt imellom, altså (be)tweens. Ressursene på velgselv.no er laget for ledere som vil bidra til å gi 9-13-åringer større trygghet på seg selv. Tweens må velge hvem de vil spørre om hjelp, hvem de vil høre på, hvem de lar seg påvirke av. De skal få lov til å være barn, de skal ikke ta vanskelige valg helt alene. Kanskje dukker det opp vanskelige ting de har opplevd, som de trenger mer hjelp til å få snakke om.

Voksne som er bekymret for et barn, kan få hjelp på nettsiden jegser.no, for å få råd om hva en kan gjøre, og få tips til hva en kan si til barnet for at det skal forstå at det finnes voksne som bryr seg og som forstår.

Barn trenger voksne som vil lytte, og som de vet at de kan gå til uansett hva barnet står oppe i. Gjennom filmen Velg Selv og samtaleopplegget håper vi at barn og voksne kan få gode og nødvendige samtaler. Tweens trenger trygge voksne som er nysgjerrig på deres syn på verden, og på hvordan de har det. Det ønsker Blå Kors at velgselv.no og jegser.no kan bidra til.

Skrevet av:
Gaute Brækken og Ellen Anker Storset,
rådgivere, Blå Kors Norge

Innlegget stod på trykk i Vårt Land 9. januar 2017

Innlegget Tweens trenger trygge voksne etter jul dukket først opp på Blå Kors.

Oskar Alexander Eriksen Dørum utenfor bedriften Gyproc på Øra i Fredrikstad. (Foto: Camilla Brox Flodin)

Oskar Alexander Eriksen Dørum (23) måtte bo i telt for å få hverdagen til å gå opp. Nå har han arbeid. Fast ansettelse. Og han ser lyst på fremtiden. Rekrutteringsprogrammet «Ringer i Vannet» viste seg å være gull for ham.

AV CAMILLA BROX FLODIN

Arbeidsmarkedet i Østfold-byen Fredrikstad er tøft. For unge, uten formell utdannelse eller fagbrev, er det ekstra vanskelig å få jobb. For Oskar Alexander Eriksen Dørum ble arbeidspraksis veien til arbeidslivet. I dag har han fast ansettelse i en produksjonsbedrift og ser lyst på fremtiden.
Vi møter Dørum utenfor Gyproc på Øra i Fredrikstad. Han er akkurat ferdig med skiftet sitt, fremdeles i arbeidsklær og verneutstyr. Flere av hans kollegaer sitter og snakker sammen. Praten går lett og det ser ut til å være en sammensveiset gjeng. Dørum er en av dem.

FØRSTE GANG OSKAR KOM TIL GYPROC var i juni i 2015. Gyproc hadde akkurat skrevet «Ringer i Vannet»-avtale med Blå Kors-tilbudet Jobbkonsulentene og ønsket nå å tilby arbeidstrening og/eller arbeidspraksis til arbeidsledige som trengte erfaring for å styrke sine muligheter for deltakelse i arbeidslivet. Dørum fikk tilbud om arbeidspraksis i produksjonen, og takket ja.
– Jeg var i utgangspunktet på utkikk etter jobb, og ikke praksis, men tenkte det var en mulighet som kanskje kunne lede til noe mer, sier Dørum, som da var i arbeidsrettet tiltak hos Jobbkonsulentene, via NAV. Dørum stilte med en positiv innstilling. Det ble skrevet arbeidspraksisavtale, og avtalt dato for oppstart.

OSKAR DØRUM BESKRIVER DEN FØRSTE TIDEN hos Gyproc som svært god og han følte seg inkludert fra dag én. Ikke bare hadde han fått en mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og erfaring, men han opplevde også å bli godt mottatt av de ansatte.
– Jeg følte meg velkommen fra dag én. Alle på skiftet tok godt imot meg, og det var mye humor. Til tross for at jeg var i en arbeidspraksis ble jeg behandlet som en av de ansatte og fikk gradvis flere oppgaver og mer ansvar, sier Dørum, som jobbet hardt for å vise seg verdig ansvaret.
Gyproc var IA-bedrift, hadde fokus på inkludering. De la til rette for Dørum og ga god opplæring. Dørum fikk også en «fadder» som fulgte opp litt ekstra.
– Måten jeg ble tatt imot på gjorde at jeg hver dag så frem til å gå på jobb, sier Dørum og legger til at han ønsket å gjøre en god jobb i håp om at det skulle lede til fast stilling. Arbeidspraksisen var satt til tre måneder.

MIDTVEIS I ARBEIDSPRAKSISEN støtte Dørum på en del utfordringer privat. I påvente av en løsning bodde han i et telt utenfor byen, men til tross for dette gikk han på jobb hver dag.
– Det var en vanskelig periode. Jeg er glad jeg hadde arbeidspraksisen på Gyproc da. Det var deilig å komme dit. Der var det ingen som så ned på meg eller behandlet meg annerledes. Det hjalp meg å glemme situasjonen jeg var i, forteller Dørum, som beskriver seg selv som en som ikke gir opp så lett. – Man har alt å vinne på å stå på. Ingenting kommer gratis, du må jobbe for det, sier Oskar med et smil.
Dørum fikk god oppfølging og god støtte fra sin jobbkonsulent underveis. De hadde jevnlige møter hvor fokuset var på mulighetene og ikke utfordringene. Produksjonssjefen ved Gyproc var også en god støtte. Han la tydelige føringer for hva som skulle til for å styrke Dørums muligheter for å få fast stilling – både overfor Dørum selv, overfor tiltaksbedriften og overfor NAV. En forlenget arbeidspraksisperiode var ett av tiltakene som ble iverksatt. Dørum fikk da muligheten til å lære mer og til å vise engasjementet sitt på jobben.

DØRUM JOBBET HARDT og viste stor arbeidskapasitet. Det han manglet av utdannelse og erfaring tok han igjen på utholdenhet og engasjement. Da det nærmet seg slutten på arbeidspraksisperioden ble han oppfordret til å registrere seg hos bemanningsbyrået BackUp som Gyproc benyttet. Det ledet til betalte ekstravakter parallelt i arbeidspraksisperioden.
Etter endt tiltaksperiode hos Jobbkonsulentene fikk Dørum plass hos konsulentfirmaet «Din Utvikling». Der fikk han videre oppfølging. Det ble lagt en konkret plan og fokuset var jobb.
– Karriereveilederen min hos Din Utvikling var frempå. Han hang på NAV og på Gyproc. Vi har enda oppfølgingssamtaler. Da snakker vi om hvordan det går, hvordan jeg trives, hvordan økonomien er, forteller Oskar.

LIKE FØR PÅSKE I FJOR KOM GLADNYHETEN. Dørum ble tilbudt fast stilling og var ikke sen om å takke ja. Dette hadde han jobbet hardt for.
– Nå skal jeg fortsette på Gyproc og ta fagbrevet. Også skal jeg bruke fritiden med samboeren min og ungene. Jeg har videre som mål å bli ferdig med gjeld og å spare til leilighet, avslutter Oskar, med håp i stemmen.

FAKTA 1:
Gyproc AS
• utvikler, produserer og markedsfører systemer for lett byggeteknikk med gipsbaserte byggeplater til byggebransjen.
• holder til på Øra i Fredrikstad.
• har nær 80 ansatte.
• har fokus på arbeidsinkludering og ble i 2015 kåret til årets IA-bedrift i Østfold.

FAKTA 2:
Programmet «Ringer i Vannet»
• hjelper NHOs medlemsbedrifter med rekruttering av arbeidskraft.
• kartlegger bedriftenes behov og finner kostnadsfritt riktig person til jobben.

FAKTA 3:
Jobbkonsulentene
• eies og drives av Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad.
• arrangerer arbeidsrettede tiltak i Fredrikstad og Sarpsborg etter avtale med NAV Østfold.
• har 35 ansatte med bred kompetanse og lang erfaring fra attføringsarbeid.
• i Fredrikstad arrangerer Jobbkonsulentene tiltakene ArbeidsPraksis i Skjermet virksomhet (APS) og Avklaring, i Sarpsborg arrangeres ArbeidsPraksis i Skjermet virksomhet (APS).

Innlegget Lys fremtid med fast ansettelse dukket først opp på Blå Kors.

I går la Folkehelseinstituttet frem rapporten «Rusmidler i Norge 2016». Den kommer med en statistikk over nordmenns bruk av alkohol, tobakk, vanedannende legemidler og narkotika.

Rapporten som Folkehelseinstitutet la frem i går baserer seg på 2015-tall fra ulike offentlige etater. Den forteller at omsetningen av alkohol per innbygger i Norge nådde en topp i 2008 med 6,8 liter ren alkohol. Etter 2008 har omsetningen gradvis blitt redusert til 6,0 liter i 2015. Vinmonopolet står for omkring halvparten av alkoholsalget. Den andre halvparten er det dagligvare- og utelivsbransjen som står for. I tillegg kommer hjemmeprodusert alkohol, smuglervarer og taxfree.

I rapporten kommer det også frem at det gjennomsnittlige forbruket blant menn er jevnt over mer enn dobbelt så høyt som blant kvinner. Samtidig er også det gjennomsnittlige alkoholforbruket størst i aldersgruppa 16-24.

-Den eldste aldersgruppa, det vil si de som er 65 år eller eldre, har det laveste forbruket, selv om de eldste aldersgruppene drikker oftere enn de som er yngre, sier hovedforfatter Astrid Skretting ved Folkehelseinstituttet til fhi.no.

Den europeiske ungdomsundersøkelsen ESPAD har tall på hvor mange 15-16 åringer som oppgir å ha brukt cannabis noen gang i løpet av de siste 30 dagene. Den viser en markant økning fra 1995 til 1999. Men den viser samtidig en jevn nedgang fram til 2011. 2015-tallene viser en liten oppgang fra 2011.

Norge er ett av landene i Europa som ligger best an når det gjelder ungdommers selvrapporterte bruk av cannabis. Det er ikke stor forskjell på norske jenter og gutter cannabisbruk i undersøkelsen. Når det gjelder befolkningen for øvrig, viser tall fra SIRUS og FHI at cannabisbruken har vært relativt stabil de siste 20 årene.

Litt over en tredjedel av pasientene som behandles for rusavhengighet i spesialisthelsetjenesten har alkoholproblemer. I underkant av to tredjedeler behandles for bruk av ulike illegale rusmidler.

I perioden fra 2010 til 2015 har det også vært en økning i antall personer som søker hjelp mot problemer med cannabis. Samtidig bruker folk flest mindre cannabis enn tidligere.

– Samtidig som vi ser at folk flest bruker cannabis i mindre grad, så har vi et økende antall personer som søker behandling med cannabis som hovedproblem. Antallet personer har økt med nærmere 40 prosent siden 2010. Det er en betydelig økning, sier Anne Line Bretteville-Jensen, Folkehelseinstituttets forskningsleder for narkotika til NRK.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Innlegget Nordmenn drikker mindre alkohol dukket først opp på Blå Kors.

Veien til et vanlig liv og prosjektet for trygg ungdomstid var de to nye prosjektene som fikk støtte fra Extrastiftelsen. Elisabeth Johansson er prosjektleder for trygg ungdomstid, som er i regi av Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad. 

Prosjektet «Veien til et vanlig liv» var ett av to ny prosjekter som fikk støtte av Extrastiftelsen. Leder Magnus Angeltveit i Stiftelsen Blå Kors Drammen jubler for at de nå kan starte Blå Kors Steg-for-Steg i Drammen. — Dette er helt fantastisk! Det gir oss en mulighet til å starte opp med Steg for Steg her i Drammen, sier Magnus Angeltveit som er leder for stiftelsen Blå Kors i Drammen. Fra før av er Steg-for-Steg etablert i Oslo, Arendal og Kristiansand. Bakgrunnen for prosjektet er at halvparten av de som har gjennomført rusbehandling får tilbakefall. Det skyldes bl.a. manglende rusfrie nettverk, mestringsarenaer og en meningsfylt hverdag.

Målsettingen med prosjektet er at 80 % av deltakerne har oppnådd sine hovedmål som ble satt ved oppstart. Målgruppen for prosjektet er anslått til 210 personer. Prosjektet er treårig og er tildelt kr. 600 000 for 2017.

Ny prosjekt for trygg ungdomstid

Også Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad fikk penger til et nytt prosjekt – Forebyggende Trygg Ungdom (FTU). Gjennom prosjektet skal man gjennomføre støttende og styrkende aktiviteter for familier med barn 9-12 år, for å gi familiene en helhetlig oppfølging med mål om forbedrede oppvekstsvilkårene for barn på mellomtrinnet.

— Vi er svært glade for å gi et tilbud til familier med større barn også. Fram til høsten 2017 vil vi kjøre en pilot, før vi etablerer prosjektet med barnegrupper, tema-aktivitet og individuell familie-oppfølging, forteller Elisa Johansson, som er miljøterapeut og prosjektleder.

Den faglige plattformen vil være miljøterapi og familieterapi/systemisk tenkning. De vil også jobbe med å få spesialkompetanse på utfordringer relatert til sinnemestring, spilleavhengighet, utenforskap, barnesamtaler og sosialisering i barnegrupper med fokus på fysisk aktivitet. Prosjektet går over 3 år og i  2017 har prosjektet mottatt 815.000 kroner i støtte.

De øvrige prosjektene er:

• Rusavhengige kvinner og foreldrerollen; Kompetansesenter rus – region sør: kr. 350 000 i 2017
• Tiltak for bedre livsstil og mestring; Øvrebø videregående skole: kr. 275 000 i 2017
• Min Jul; Avd. forebygging Hovedkontoret: kr. 250 000 i 2017

Innlegget Extra glede i Blå Kors – to nye prosjekter starter opp dukket først opp på Blå Kors.

Under kirkemøtet leste Oslo-delegat Odd Einar Dørum (bildet) et opprop fra 16 diakonale institusjoner og organisasjoner. Oppropet gjorde klart at de diakonale organisasjonene er klare til tjeneste!

— Den norske kirkes kontaktflate er stor. Ikke minst er landets innbyggere vant med at kirken har en sentral rolle ved livets milepæler: Dåp etter fødsel, konfirmasjon i ungdomstiden, bryllup (nå også for likekjønnede) og begravelser. Vi håper kirken også etter løsrivelsen fra staten vil være majoritetens naturlige forankring i livet.

Kirkens kontaktflate bør nå videreutvikles med den livshjelp diakonien kan bidra med i menneskelivets ulike svinger.

Kirkemøtet vedtok i 2007 en diakoniplan vi gir vår fulle tilslutning til. Ikke minst fordi den ikke bryter opp diakonien i det gamle skillet mellom «menighetsdiakoni» og «institusjonsdiakoni».

Vi tror på en mangfoldig diakoni som kirkens troverdige ansikt. Forebyggende barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, livssynsåpne møteplasser, miljøengasjement, krisehjelp og selvmordsforebygging, sorgarbeid, fattigdomsbekjempelse, besøkstjeneste for eldre og ensomme, rusforebygging og behandling, nærmiljøarbeid, integrering av flyktninger og innvandrere – listen er mye lengre.

Alt dette er noe av den diakoni vi representerer og stiller til rådighet for kirken. Vi må snakke sammen om dette. For å kunne handle.

Diakonien er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern av skaperverket og kamp for rettferdighet.

Vi gratulerer Kirken med uavhengigheten! Den diakonale kirke er kirken i den nye tid.

Vi er klare til fornyet tjeneste!

Underskrivere:
Blå Kors, Stiftelsen Diakonhjemmet, Kirkens SOS Norge, Kirkens Sosialtjeneste, Modum Bad, Haraldsplass Diakonale Stiftelse, Viken senter for psykiatri og sjelesorg, Stiftelsen Signo, Stiftelsen Betanien Bergen, Stiftelsen Diakonova, Lukas Stiftelsen, Kirkens Familievern, Norges KFUK-KFUM, Kirkens Nødhjelp, Kirkens Bymisjon, og Stiftelsen Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

Innlegget Gratulerer kirken med sin uavhengighet dukket først opp på Blå Kors.