–  Norsk spillpolitikk handler først og fremst om å beskytte mennesker, skriver Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors. 

Det har falt Michel Sterk i Folkeautomaten tungt for brystet at ikke alle setter pris på utenlandske spillselskaper. I Dagbladet 01.02 går han til angrep på Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis. De foreslår strengere reaksjoner når norske kjendiser og PR-byråer medvirker til ulovlig markedsføring. Som representant for en bransje som teppebomber norske tv-kanaler med ulovlige pengespillreklamer er det lett forståelig at Sterk ikke ønsker at lovbrudd skal få konsekvenser.

I Blå Kors har vi stor forståelse for Trettebergstuen og Gerhardsens anliggende. På våre behandlingsklinikker møter vi ofrene for Folkeautomaten og de andre utenlandske pengespillselskapenes virksomhet. De kommer til oss som pasienter for å få hjelp for sin avhengighet, ofte etter tap av flere hundre tusen kroner. Til tross for store tap makter de ikke å stoppe spillet. Mange av de spilleavhengige kan også fortelle om aggressive spillselskaper som gjør alt for å lokke dem tilbake til nettcasinoet – slik at de kan tape mer.

Det er ikke bare den spilleavhengige som rammes. Ektefeller trenger ofte hjelp etter oppdagelsen av at familien er ruinert. Mange blir langvarig sykemeldte. I tillegg rammes mange barn fordi foreldrene ikke lenger har råd til å betale for aktivitetene deres eller ta dem med på ferie. Norsk spillpolitikk handler først og fremst om å beskytte mennesker. Det lå til grunn da regjeringen sa et klart nei til å gi utenlandske selskap lisens til å drive pengespill i Norge.

De siste årene har vi sett en massiv vekst i den ulovlige markedsføringen fra de utenlandske selskapene i Norge. Pengespillbransjen er blant de aller største kjøperne av reklame i Norge. I løpet av de fire siste årene har kjøp av TV-reklame for utenlandske pengespill blitt doblet, og beregninger fra Lotteritilsynet viser at de i 2016 brukte 634 millioner kroner. Daglig sendes mer enn 1500 reklamesnutter på norske skjermer.

 I fjor valgte Sandra Lyng Haugen å avslutte samarbeidet med Folkeautomaten fordi hun ikke ønsket å bidra til at noen ble spilleavhengige. Nå har Sterks selskap signert Ari Behn i hennes sted. Vi kan ikke fortsette å ha det slik at norske kjendiser og PR-byråer bidrar til å undergrave norsk pengespillpolitikk av omsorg for egen lommebok.

Se til Finland: Dersom noen der inngår kontrakter med selskap som ikke har lov til å tilby pengespill i landet, risikerer de bøter på opptil 8-900 000 kroner. Innfører norske myndigheter et slikt bøtenivå, vil det trolig sette en stopper for mye av den uønskede reklamen vi nå har i Norge.

Jan Elverum
Generalsekretær i Blå Kors.

En forkortet versjon av dette innlegget er også publisert i Dagbladet i dag.  

Innlegget – Bøtelegg kjendiser som undergraver norsk spillpolitikk dukket først opp på Blå Kors.

Pep-talken er i gang i Kristiansand bystyresal før næringslivets stordugnad for Blå Kors Ferier.

I forrige uke klarte et stort knippe bedriftseiere og ledere fra Sørlandet å samle inn hele 585.000 kroner til Blå Kors Ferier – på bare én time.

AV IVAR EIDSAA TEKST OG FOTO

Dermed får 115 familier som ellers ikke hadde hatt råd eller mulighet til det, anledning til å få en sommerferie på Sørlandet.

Robert Hovland fra Sørlandsadvokatene er i gang med ringerunden.

– Vi har brukt kontaktnettet vårt og spurt bedriftseiere og ledere om de kunne tenke seg å være med på en dugnad for Blå Kors Ferier, forteller Arvid Solheim, leder for Blå Kors Kristiansand.
– Vi ble overveldet av responsen. Hele 18 av dem takket ja til å stille, og på en times ringedugnad her i bystyresalen i Kristiansand, klarte de å samle inn 585.000 kroner. Ettersom flere av de som ble kontaktet først måtte ta saken videre og internt diskutere forespørselen om å bidra, ser det ut som om det kan komme enda en god slump med penger, sier Solheim. Han kunne varmt takke Arne Bang og Trond Backer fra Backer & Bang som har vært med på å organisere det hele i forkant.

– DETTE GJØR AT GODT OVER hundre familier nå kan få en ukes ferie på Sørlandet. Mange av dem har aldri vært på noen egentlig ferie før, så det betyr enormt mye for dem som blir med, sier Solheim.
– Arne Bang tok kontakt og bad meg med. Formålet er jo så bra, at jeg gjerne ville bidra, sier Tulla Wahlstedt fra Actum, en av mange bedriftsledere som stilte opp på dugnaden.
– Dette er første gang jeg er med på noe slikt for Blå Kors. Jeg visste på forhånd veldig lite om arbeidet som Blå Kors Kristiansand driver, men etter at jeg fikk vite mer, er jeg blitt imponert over bredden i arbeidet, sier Wahlstedt.
Mesterkokk Trond Moi var også med, stilte med de lekreste småretter til kaffepausen.
– Jeg har sett hvor mye det betyr for de familiene som får bli med på dette, kommenterte Trond Moi.

DET SVINGTE GODT da bedriftslederne kom i gang med ringedugnaden. Hver gang en av dem fikk et ja fra en av sine forbindelser, ble det ringt i klokken som stod på podiet. En stund plinget det i ett sett.
– Jeg har fått med fire bedrifter, kunne eiendomsmegler Tore Stray fortelle.
– Tre stykker, sa en godt fornøyd Trond Backer, hvorpå Tulla Wahlstedt etter hvert kunne holde opp fire fingre, og sakte men sikkert steg søylen som viste hvor mye som var kommet inn.

Virksomhetsleder for Blå Kors Ferier, Inger Sørensen, var ett stort smil under telefondugnaden.

RINGEDUGNADEN FORTSATTE, og da det hele ble rundet av hadde bedriftslederne samlet inn 585.000 kroner.
Ei som strålte som ei sol under dugnaden, var Inger Sørensen, nytilsatt virksomhetsleder for Blå Kors Ferier.
– Du verden for en start, og for et engasjement, sa hun.
Det var kvinnene i Blå Kors Kristiansand som for over 40 år siden startet opp ferietilbudet på Sørlandet. På landsplan startet man med Blå Kors-ferier allerede i 1962. I alle år har kvinneforeninger gjennomført basar og utlodninger for å skaffe til veie så mye penger som mulig.

– NÅ HAR DENNE DRIFTIGE GJENGEN TAKKET AV. Mange av dem er nå godt over 80, og jeg er glad for at Blå Kors Norge vil videreføre arbeidet med avdelingen i Kristiansand som administrator. Det har vært viktig for oss, nå kan vi få samlet inn nye midler slik at arbeidet kan videreføres, legger Solheim til.
– Denne ringedugnaden viser Blå Kors Kristiansand på sitt mest innovative, sier Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors Norge.
– Folkene våre i Kristiansand har gjennomført noe vi ikke er så vant til i Blå Kors-sammenheng, med en respons som er utrolig inspirerende og imponerende. Det står stor respekt av hva de har fått til, ikke minst hvor mange næringslivsfolk som har stilt opp, sier Elverum videre.

– HVOR VIKTIG ER EN SLIK INNSAMLING med tanke på denne delen av arbeidet som Blå Kors driver?
– Dette arbeidet er det ingen særlig offentlig finansiering av, så vi er helt avhengig av å få inn frie inntekter. Derfor betyr det som er blitt gjennomført her i kveld så utrolig mye. Det er også med på å inspirere andre til å bidra. Det er få andre som har slike relasjoner til næringslivet slik tilfellet er med Blå Kors Kristiansand, avrunder Elverum.

Innlegget Samlet inn nesten 600.000 til Blå Kors Ferier dukket først opp på Blå Kors.

Divisjonsdirektør Janka Holstad (til v) sammen med direktør Ann Fordham fra International Drug Policy Consortium. Fordham var hovedinnleder på dialogmøtet.

Denne uken inviterte helse- og omsorgsminister Bent Høie til et dialogmøte med de frivillige organisasjonene. Tema var internasjonal narkotikapolitikk, og møtet fungerte som en forberedelse til årets møte i FNs narkotikakommisjon (CND) i Wien.

På dialogmøtet i på Thon Conference i Oslo ønsket Høie å få råd om hvilke posisjoner Norge burde ta i den internasjonale narkotikadebatten. Alt ble sett i lys av fjorårets spesialsesjon i FN om narkotika (UNGASS) der en plan med anbefalinger ble vedtatt. UNGASS-planen skal evalueres igjen 2019.

Blå Kors var på dialogmøtet representert ved divisjonsdirektør Janka Holstad. Hun sa i sitt innlegg:

– DET FØRES INGEN «KRIG» mot mennesker som er rusavhengige i Norge. Men det er mye som kan bli bedre i rusfeltet. Vi er nå midt i en debatt om å gi helsehjelp istedenfor straff. Det vil føre til en ruspolitikk som nok er mer forenelig med menneskerettighetene, understreket Holstad.

Hun viste til at mennesker med rusproblemer har naturlig pasientstatus i Norge mens bildet kan være annerledes internasjonalt.
– Noen land fører en politikk som bryter med menneskerettigheter og humane verdier på mange områder. Bruk av dødsstraff og lange fengselsstraffer for mennesker som tas for narkotikabruk er politikk det er lett å ta avstand fra, sa Holstad.

JANKA HOLSTAD KUNNE FORTELLE at Blå Kors sammen med sine søsterorganisasjoner internasjonalt arbeider for flere polikliniske tilbud, og for at flere selvhjelpsgrupper tas i bruk.

– Det er viktig at vestlige land også er med på å styrke helsearbeidet i utviklingsland når det gjelder de ikke-smittsomme sykdommene, understreket Janka Holstad.

Hun hadde til slutt en utfordring til fagfeltet i Norge.
– Vi burde samle oss og gi felles råd om ønsket politikk i større grad enn vi får til i dag. La oss arbeide for dette i Norge ettersom vi nå ønsker at internasjonal ruspolitikk skal samle seg, sa Janka Holstad.

FNs «WORLD DRUG REPORT 2016» anslår at 207.400 mennesker mistet livet på grunn av narkotika i 2014. Mellom en tredjedel og halvparten skyldtes overdose. Brukertallene har holdt seg vedvarende høye. Man regner med at om lag 247 millioner mennesker på verdensbasis er narkotikabrukere, der anslagsvis 29 millioner av dem har betydelige problemer knyttet til rusbruken. I tillegg kommer alle de som sliter med alkohol. De er betydelig flere i antall, siden alkohol er et legalt rusmiddel.

Innlegget Dialog om internasjonal narkotikapolitikk dukket først opp på Blå Kors.

Blå Kors Kompasset åpner sin sjette avdeling på Lillehammer høsten 2017. Kompasset gir rådgivning og terapi til unge i alderen 14-35 år som har vokst opp i en familie med alkoholproblemer. Tilbudet er gratis.

Frøydis Eidheim, virksomhetsleder i Blå Kors Kompasset.

Å vokse opp i en familie med for stort alkoholforbruk er å utsettes for en langvarig belastning, og preger både barndom, ungdom og voksent liv. Dette gjelder åtte prosent av alle norske barn, det vil si to i hver skoleklasse.

– Unge som har foreldre med alkoholproblemer er på mange måter en glemt og nedprioritert gruppe. Kompasset skal være et talerør for unge som har vokst opp i familier med alkoholproblemer, slik at de kan få god hjelp og støtte, sier Frøydis Eidheim, virksomhetsleder i Blå Kors Kompasset.

 LILLEHAMMER ER DEN SJETTE BYEN som får et Kompasset-tilbud. Fra før av finnes det i Bergen, Sandnes, Oslo, Trondheim og Tromsø. Blå Kors leter nå etter lokaler i sentrum av byen og har lyst ut to stillinger: en avdelingsleder og en terapeut i 100 prosent stilling – med søknadsfrist i mars. De som tilsettes skal være med å starte og bygge opp tilbudet.

SØK JOBB: Ledige stillinger i Blå Kors

– Vi ønsker at Kompasset skal ha et tilbud i ulike deler av landet. Innlandet er en velegnet region med et stort befolkningsgrunnlag. Det er for eksempel mange studenter i området. Vi har en god dialog med kommunen og de ønsker Kompasset velkommen til Lillehammer. Det er et godt utgangspunkt for det videre samarbeidet, sier Eidheim.

 UNGE SOM HAR FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER er spesielt utsatt for at deres opplevelser og erfaringer blir bagatellisert og ugyldiggjort. Da overgangen mellom et normalt og et problematisk alkoholforbruk er glidende, er mange i tvil om deres foreldre «egentlig» har et rusproblem eller ikke.

– Vi tenker at et alkoholproblem eksisterer når bruken av alkohol går utover familien. Vår holdning er at unge som har vokst opp i hjem med rusmisbruk skal ha et tilbud om hjelp ut i fra sine egne behov, på samme måte som mennesker med rusproblemer har sine behandlingstilbud, sier Eidheim.

 GÅR ALT ETTER PLANEN åpner senteret på Lillehammer til høsten. Det trengs ingen henvisning for å benytte seg av tilbudet, og det er gratis. Alt man trenger å gjøre er å ta kontakt for å sette opp en avtale.

– Kompasset skal være et sted der de unge som oppsøker oss opplever støtte, romslighet og aksept som gjør det trygt å utforske de utfordringer og sammenhenger som de står i. Vi ønsker å bidra til å anerkjenne og gyldiggjøre de unges opplevelser og erfaringer, avslutter Frøydis Eidheim.

Innlegget Blå Kors Kompasset åpner på Lillehammer dukket først opp på Blå Kors.

Det er ikke lett å være tenåring, men det er neimen ikke så lett å være tenåringsforelder heller. Derfor vil Blå Kors nå gi hjelp til tenåringsforeldrene. Og det rett hjem i postkassa!

Rådgiver Hanne Backe-Hansen ser fram med forventning til effekten av Blå Kors’ nye tenåringsguide.

Småbarnsforeldre blir i dag overlesset med gode råd fra helsestasjoner, og de svømmer i bøker som tar opp alt fra utviklingsstadier, amming/mating, aktivisering/stimulering/lek, helse/sykdommer, tips og råd, sovevaner og trassalder. Tenåringsforeldre derimot etterspør desto mer relevant informasjon om hverdagen med ungdom i hus. Tenåringsperioden oppleves til tider som et minefelt for mange foreldre. Konflikter synes å være regelen mer enn unntaket. Akkurat her føler mange foreldre på et tomrom i informasjonsstrømmen.

BLÅ KORS SENDER I DISSE DAGER UT EN GUIDE til tenåringsforeldre i hele landet. I denne guiden får man både fakta og argumenter om hvordan man kan snakke med ungdom. Selv om fokuset i guiden først og fremst dreier seg om alkohol, har mange av rådene en overføringsverdi til andre temaer som tar for seg grensesetting og tillit.

Tenåringsguiden er inspirert av «Tonårsparlören» som er utviklet av IQ-initiativet i Sverige. Det er en håndbok som sendes ut av IQ til alle foreldre som har barn som fyller 14 år. Undersøkelser viser at svenske tenåringsforeldre har hatt god nytte av den.

HANNE BACKE-HANSEN I BLÅ KORS SIN FOREBYGGINGSAVDELING har vært ansvarlig for utviklingen av den norske guiden:

– Med denne guiden ønsker Blå Kors å utruste tenåringsforeldre til å bli flinkere til å sette grenser for ungdommers alkoholbruk, og på den måten bidra forebyggende. Som foreldre kan de være med på å gjøre en forskjell. Tenåringer bryr seg om hva deres foreldre sier – selv om det ikke alltid virker sånn, forklarer Hanne.

DETTE ER ANTAKELIG FØRSTE GANG det sendes en slik brosjyre hjem i posten til alle tenåringsforeldre i Norge. Slik sett er dette et unikt prosjekt.

– Vi ønsker med denne guiden å minne foreldre på hvor viktige de er for tenåringen sin, sier Hanne Backe-Hansen.

Guiden er laget i samarbeid med AV-OG-TIL og baserer seg på utdrag fra nettsiden kjipeforeldre.no.

Innlegget Blå Kors guider tenåringsforeldre dukket først opp på Blå Kors.

Blå Kors, med sin 110-årige historie som ideell aktør på rusfeltet, har lenge imøtesett en offentlig utredning om ideelle organisasjoners såkalte «historiske pensjonskostnader». Utredningen, som forelå i august i fjor, faller langt på vei i god jord hos Blå Kors. (Foto: Blå Kors arkiv)

Blå Kors ser mye positivt i Kulturdepartementets utredning: «Ideell opprydding — Statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader». Høringsfristen gikk ut 1. mars.

I april 2015 ble det ved kongelig resolusjon oppnevnt et ekspertutvalg som fikk i oppdrag å utrede grunnlaget for en eventuell statlig dekning av ideelle organisasjoners såkalte «historiske pensjonskostnader». Dette var et arbeid som Blå Kors, med sin 110-årige historie, som ideell aktør på rusfeltet hadde imøtesett i lang tid allerede.

Ekspertutvalget, som fikk velferdsstatsforsker og næringslivsleder Jon M. Hippe til leder, la fram sin innstilling for Kulturdepartementet i august i fjor. Dette dannet grunnlag for departementets høring: NOU 2016: 12 «Ideell opprydding — Statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader». Høringsfristen gikk ut 1. mars i år, og Blå Kors var én blant 38 høringsinstanser som har respondert.

DE «HISTORISKE» PENSJONSKOSTNADENE det er snakk om knytter seg til offentlig tjenestepensjonsordning som ideelle private leverandører av helse- og sosialtjenester har hatt og mange ennå har. Ideelle virksomheter har gått fra å være en integrert del i helse- og sosialtjenesten, til å bli en av flere aktører i et marked der anbudsprosesser er et viktig virkemiddel.
Uten å ta stilling til et politisk ønske om en særlig relasjon mellom staten og ideelle aktører i helse- og sosialpolitikken, mener Hippe-utvalget at en pensjonsopprydding er påkrevet og at en statlig dekning er mulig innenfor EØS-reglene om offentlig støtte. Forslaget berører drøyt 100 virksomheter og i underkant av 16.000 ansatte og pensjonister, og har et samlet omfang på 1,7 milliarder kroner.

ETTER ANDRE VERDENSKRIG vokste det fram en økt erkjennelse av at det offentlige hadde et særlig ansvar for å sikre alle innbyggere lik tilgang på helse- og sosialtjenester, og en ny offentlig helse- og sosialpolitikk utviklet seg. Med en større vektlegging av et offentlig ansvar, kom også sterkere offentlig styring, og en stadig mer profesjonalisering av tjenestene. Fortsatt var de ideelle organisasjonene, som Blå Kors, viktige både som innovatører og leverandører, men på 1960- og 1970-tallet tok det offentlige en rekke av tjenestene inn i egen regi med egne ansatte.

De ideelle organisasjonene som fortsatte sin virksomhet, ble i stor grad integrert i den offentlige helse- og sosialpolitikken, og dermed også i de offentlige budsjettene. For å sikre mobilitet for de ansatte mellom offentlige og ideelle leverandører av tjenestene, var gjengs oppfatning at lønns- og arbeidsvilkår skulle være de samme i ideelle virksomheter som i de offentlige. Dette gjaldt derfor også pensjonsordningene for de ansatte i ideelle virksomheter.

I LØPET AV DE SISTE 10–15 ÅRENE har forholdet mellom de ideelle virksomhetene og det offentlige endret seg. I helse- og sosialsektoren har man langt på vei gått fra det som Hippe-utvalget kaller «et nært velferdssamarbeid» til et tjenestemarked med økende bruk av anbudsutsetting av tjenestene. Kommersielle aktører er i økende grad på vei inn som leverandører på helse- og sosialfeltet. De ideelle virksomhetene har likevel pensjonskostnader knyttet til tiden da de var eneste leverandør av tjenester til det offentlige. «Deres leveranse hadde en tilsynelatende evigvarende karakter, og lik pensjonsordning som det offentlige var en dominerende praksis,» skriver Hippe-utvalget.

«Et særlig forhold ved de offentlige tjenestepensjonene er at det ikke bare betales årlige premiekostnader, men at det også i framtiden vil påløpe kostnader for pensjonsrettigheter som er opptjent på et tidligere tidspunkt,» skriver utvalget.

GENERALSEKRETÆR JAN ELVERUM UTTRYKKER TILFREDSHET på vegne av Blå Kors i organisasjonens høringssvar til «NOU 2016: 12 Ideell opprydning».
«Konklusjonene som er presentert gir et godt grunnlag for å løse pensjonssaken,» skriver han, og videre: «Kompensasjonsordningen bør gjelde for alle ideelle virksomheter som leverer eller har levert lovpålagte helse- og sosiale tjenester til staten og som har eller har hatt offentlig lik pensjonsordning.»
Blå Kors understreker at løsningen på pensjonssaken på statlig nivå vil legge føringer for kommunenivået og i andre bransjer som for eksempel utdanning.

BLÅ KORS STØTTER UTVALGETS PRINSIPIELLE KONKLUSJON om at det er et statlig ansvar å dekke de historiske pensjonskostnadene hos ideelle aktører som driver helse- og sosialtjenester etter avtale med staten. Blå Kors mener det er riktig ut fra prinsippet om at det er staten som har påkrevd eller har skapt situasjonen der ideelle aktører måtte ha offentlig like lønns- og pensjonsforhold som igjen er årsaken til de høye pensjonskostnadene. Det er også riktig ut fra prinsippet om at tjenester som leveres på vegne av det offentlige må være fullfinansiert.

«De høye og uforutsigbare pensjonskostnadene truer selve driftsgrunnlaget for ideell sektor i Norge. Ideelle aktører er blitt pålagt offentlig like lønns- og pensjonsvilkår når de har levert lovpålagte helse- og sosialtjenester på vegne av offentlig sektor. De samme pensjonskostnader ville også ha kommet selv om disse tjenestene hadde blitt utført av staten/fylkeskommunen selv,» heter det i uttalelsen.

BLÅ KORS UNDERSTREKER AT SITUASJONEN med høye pensjonskostnader bidrar til at ideelle aktører har en konkurranseulempe vis-a-vis private kommersielle aktører: «Nyere private aktører i helse- og sosialsektorene har aldri fått lignende pålegg om offentlige like lønns- og pensjonsvilkår. Det påfører ideelle aktører en reell konkurranseulempe. Det er ikke mulig å ha likeverdige konkurranser om oppdrag mellom virksomheter med historiske pensjonskostnader og virksomheter med innskuddspensjon,» skriver Blå Kors.

Blå Kors støtter Hippe-utvalgets forslag til modell som innebærer at ansvaret for de ideelles historiske pensjonsforpliktelser overføres til Statens pensjonskasse (SPK). «Vi støtter forslaget om å overføre de ideelles premiereserve til staten/SPK. Premiereserven består av allerede innbetalte pensjonspremier og er dermed et vesentlig bidrag til kompensasjonsordningen fra de ideelle aktørene selv,» skriver Blå Kors.

Innlegget – Det handler om driftsgrunnlaget for ideell sektor i Norge dukket først opp på Blå Kors.

Generalsekretær Jan Elverum ber SVs landsmøte om å jobbe for at ideelle aktører kan fortsatt levere helse- og velferdstjenester i Norge. (Foto: Christian Wangberg)

SVs landsmøte skal i helgen behandle et forslag om å fjerne fra partiprogrammet at ideelle aktører skal være et supplement til det offentlige. Blir det vedtatt, vil det være en gavepakke til de internasjonale kommersielle selskapene.

I en tid der sysselsetningen hos de kommersielle vokser, blir nedbygging av ideell sektor feil resept. Vi vet at når de ideelle legges ned, har de vanskelig for å komme tilbake igjen.

I følge forslagsstiller Hordaland SV pågår det en kommersialisering av ideell sektor. Det er en påstand som mangler dokumentasjon. Selve kjernen i vårt arbeid er at vi er not-for-profit. Dersom det skapes et overskudd, så går det tilbake til brukere og tjenestene, i tråd med formålet til stiftelsen eller organisasjonen.

Lenge før det fantes en velferdsstat, var det frivillige og ideelle aktører som var sikkerhetsnettet til folk som trengte det. Blå Kors var en av de første som startet opp med rusbehandling i Norge, i en tid da det ikke fantes noe hjelp for mennesker med alkoholproblemer. Likeså tok diakonale stiftelser ansvar for å bygge sykepleierutdanningen i Norge. I dag driver ideelle aktører noen av de viktigste utdanningsinstitusjonene og spesialisthelsetjenestene i Norge.

Vår evne og vilje til å ivareta mennesker i sårbare livssituasjoner er ikke drevet av hvor stor avanse det er på tjenestene. Det er å hjelpe mennesker som er vår drivkraft. Derfor tar vi et også ansvar når vi møter mennesker som trenger hjelp, og mangler tilbud i det offentlige. Det er en del av vårt DNA å ta ansvar og bidra til fellesskapet.

Norge ligger bakpå i arbeidet for å styrke ideell sektor. Land som Østerrike, Frankrike og Tyskland, har alle en ideell andel på ca 25 prosent. I Norge er det bare 8 prosent. På Stortinget har SV kjempet for at anbud og kontrakter skal kunne reserveres bare for ideelle aktører. Det er en framtidsrettet politikk, der man behandler ideell sektor som en medspiller, og ikke en fiende i arbeidet med å styrke velferdsstaten. Å gå vekk fra dette vil sette oss flere tiår tilbake.

Jan Elverum
generalsekretær, Blå Kors

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 18.3.2017

Innlegget Trussel mot ideelle aktører dukket først opp på Blå Kors.

Blå Kors’ prosjektansvarlige for tenåringsguiden: leder forebygging Amund Gillebo og rådgiver forebygging Hanne Bache-Hansen. (Foto: Steinar Glimsdal)

Foreldre er viktigst, mener Blå Kors, og sender i denne måneden ut hele 100.000 brosjyrer i posten til tenåringsforeldre med gode råd om ungdom og alkohol. Kampanjen er støttet av Helsedirektoratet.

AV SIDSEL SKOTLAND, FRILANSJOURNALIST

– Foreldre er kjempeviktige! Vi er bakkemannskapet for tenåringen vår. Vi skal ikke synes, men være trygt til stede i livet deres.
Christina Søgård er generalsekretær i organisasjonen Ungdom og Fritid. Hun har en gutt på 10 år og ei jente på 19 – ett barn snart på vei inn i tenåra, og ett på vei ut. Både hjemme og på jobb er hun med andre ord tett på ungdomslivet og på det å være foreldre til tenåringer.
Hun synes Foreldreguiden til Blå Kors er en god idé.

Christina Søgård er generalsekretær i Ungdom og Fritid – og tenåringsmor. (Foto: Trond Skog)

Tillit er nøkkelordet
Foreldreguiden «Du er viktigst!» gir argumenter og fakta om hvordan man kan snakke med ungdom om alkohol. Selv om søkelyset først og fremst er på alkohol, har mange av rådene overføringsverdi til andre temaer som har med grensesetting og tillit å gjøre.
Og tillit er et nøkkelord i forholdet mellom foreldre og tenåringsbarn. Klarer man å opprettholde den er mye gjort, for det er ikke alt i tenåringslivet de unge klarer å hamle opp med seg imellom.

«Likes»= verdi
Søgård mener at de jevnaldrende blant annet ikke klarer å bidra til det hun kaller følelsesarbeidet.
– Vi foreldre må hjelpe dem med å bearbeide og tolke de sosiale utfordringene de har.
Og de er ganske store, slik hun ser det.
– Allerede i 5. klasse, når det er slutt på SFO, begynner grupperingene. De som foretrekker hverandre søker sammen, og kampen om å være den foretrukne starter for fullt. Det å få for få «likes» på Snapchat og Facebook er en tragedie. «Likes» er symbolet på hva du er verd.

Sosialt kastesystem
Det hersker nærmest et sosialt kastesystem blant tenåringer, og bevisstheten om hvor du hører til er stor. Det er nærmest umulig å krysse grensene, forteller hun.
De sosiale mediene bidrar til både å etablere og opprettholde rangordenen. Men hvordan tolke alvorlighetsgraden av dette?
– Barnet ditt kommer hjem og forteller: «Så sa hun, og da svarte hun og da gjorde hun…» – det er ikke alltid lett å få tak i de egentlige problemstillingene i fortellingene. Det er mye info i de små detaljene. Men i hvilke detaljer ligger det viktige?
Søgård mener at en av de største utfordringene til tenåringsforeldre i dag er å få tak i dette så vi kan hjelpe dem å sortere stort fra smått, og bidra til å bygge selvtilliten deres så de ikke prostituerer seg i meninger og holdninger for å være innenfor sosialt.

Lite om tenåringen
Slik hun ser det, er det et vakuum når det gjelder informasjon om tenåringer.
– Det finnes masse stoff om barn i ulike aldre, men det finnes veldig lite veiledning til foreldre med store barn.
Et hederlig unntak er boka «Storbarnsliv – Om å vokse opp med barn» av forfatter og journalist Guro Hoftun Gjestad. Boka kom ut i 2015. Denne boka tar for seg temaer både foreldre og store barn kan kjenne seg igjen i – som sosiale mediers glede og makt, skilsmisse, isolasjon på rommet med dataspill og andre dataaktiviteter, spiseforstyrrelser, skoleskulk, status og pengeforbruk. Alt belyst fra både foreldrenes og barnas synsvinkel.

Usikre foreldre
De aller fleste ungdommer begynner å eksperimentere med alkohol i midten av tenåra. Foreldreguiden gir tips om hvordan foreldre kan snakke med ungene sine om dette, for mange foreldre synes det er vanskelig. En befolkningsundersøkelse gjort av Ipsos/MMI på oppdrag for Blå kors sommeren 2016 viste at én av tre av de spurte foreldrene sa de var usikre på hva som er riktig å gjøre når det gjelder tenåringer og alkohol. De mest usikre er foreldre mellom 30 og 39 år. I denne gruppa er 40 prosent enige i at de er usikre på hva som er riktig.
Søgård tenker at dette kanskje kommer av at voksne kan ha dårlig samvittighet fordi de drikker for mye selv.

Uferdig hjerne
Når vi snakker med ungdommene våre minner Søgård om at det er viktig å være klar over hvor en tenåring er «i hodet» – det gjelder både når vi snakker med dem om den sosiale rangordningen, skole- og linjevalg og om alkohol og andre rusmidler.
– Vi stiller ofte urimelige krav til dem om langsiktighet. Men dette er mennesker som ennå ikke har utvikla evnen til å tenke langsiktig. Tenåringshjernen er ikke ferdig. Det må vi alltid ha i bakhodet, men de er interessante personer! Det er i tenåra mennesket begynner å tegne seg som personer. Det er nå de blir synlige og tydelige som noe eget.
Å få følge med på det er noe av det beste ved å ha tenåringsbarn, synes Christina Søgård.

FAKTA:
* Foreldreguiden er utviklet av Blå Kors i samarbeid med alkovett-organisasjonen AV-OG-TIL og baserer seg på www.kjipeforeldre.no
* I løpet av 2017 skal det sendes ut til sammen 300.000 foreldreguider til tenåringsforeldre i hele landet.
* Første opplag sendes ut til utvalgte fylker: Oslo, Østfold, Vestfold, Nordland, Vest-Agder, Aust-Agder, Sør-Trøndelag og Buskerud.

Innlegget Støtte til tenåringenes «bakkemannskap» dukket først opp på Blå Kors.

Fire sentrale ledere ved Blå Kors Lade Behandlingssenter gjennom tidene (fra v): Kalle Haugnes, Kristin Wall, Kristin Tømmervik og Jan Elverum. (Foto: Tor-Steinar Jorem)

Kreativ, spennende og livlig fortid, nåtid og framtid. Blå Kors Lade Behandlingssenter i Trondheim ser i alle retninger når de skal feire seg selv.

AV TOR-STEINAR JOREM

I dag, mandag 3. april, var det dobbelfeiring på Lade. Det er 40 år siden daværende «Blå Kors Klinikk» ble etablert på Lade. Samtidig er det all grunn til å feire ny driftsavtale med Helse Midt-Norge som gjelder fra og med 1. april 2017.

– Vi på Lade Behandlingssenter kan se framtiden lyst i møte. Den nye driftsavtalen gir oss grunn til å være optimister, sa direktør Kristin Wall.

Slik utbasunerte Blåkorsbladet nyheten i 1977 om at en ny Blå Kors-klinikk var etablert på Lade utenfor Trondheim sentrum.

NOEN MINUSER OG PLUSSER kunne Kristin Wall melde om: Utredningsavdelingen og dagtilbudet er fra 1. april historie. I tillegg reduseres det polikliniske tilbudet med om lag 30 prosent. Men på plussiden:
• Alle ansatte har fått jobb i andre avdelinger.
• Alle avdelinger har blitt styrket faglig.
• Det er blitt muligheter for ny utvikling.
• Økonomien ved Lade Behandlingssenter er blitt bærekraftig og forutsigbar.
– Og vi er fortsatt 20-25 prosent rimeligere enn tilsvarende offentlige tilbud. Vi har gode resultater å vise fram, understreket Kristin Wall.

VETERAN KALLE HAUGNES har prøvd seg i mange av arbeidsoppgavene på Lade Behandlingssenter. Nå har han fått laget en jubileumsfilm som fikk urpremiere tidligere i formiddag.
Generalsekretær i Blå Kors, tidligere Lade-direktør, Jan Elverum, var selvsagt på plass i dag.
– I Blå Kors sier vi at i sentrum står et menneske – mennesket har virkelig stått i sentrum her på Lade, sa Elverum som utdypet påstanden med eksempler fra historien.

Innlegget Gjennom 40 år på Lade dukket først opp på Blå Kors.

Henrik Ek Dahlgren (22)

Da Henrik Ek Dahlgren (22) var i tenårene ble han mobbet. Skolehverdagen var vanskelig, og han slet med dårlig selvtillit. Da han startet på Seiersborg, snudde det. I dag har han tatt fagbrev og jobber som helsefagarbeider i Re Kommune i Vestfold.

Av Camilla Flodin

Henrik jobber som nattevakt på et hjem for psykisk utviklingshemmede.

– Jeg trives veldig godt. Her er det et bra miljø, og jeg har mange flotte kolleger, sier han.

En ungdomstid preget av mobbing

Mobbing kan få mange følger for de som er utsatt. Det kan være vanskelig å gå på skolen, utfordrende å konsentrere seg om skolearbeid og vanskelig sosialt. For Henrik førte mobbingen til dårlig selvtillit og utagering på skolen.
–Det var en vanskelig periode. Jeg fikk en IOP (individuell opplæringstjeneste) gjennom BUP ( Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) for å komme meg gjennom, sier Henrik.

Tiden på Seiersborg ble vendepunktet

Da Henrik skulle velge hvilken videregående skole han ønsket å gå på fikk han et tips fra BUP om Seiersborg. Han ble fortalt at Seiersborg kunne tilby tettere oppfølging i et mindre skolemiljø og virket som et bra alternativ for ham.
–Jeg søkte, og kom inn. Det er jeg veldig glad for. På Seiersborg følte jeg meg sett og hørt, og jeg ble fulgt opp på en helt annen måte. Skolehverdagen startet med frokost i kantina. Der møtte både elever og lærere, og spiste sammen. Det var en god start på dagen, sier han.

Henrik forteller at elevene han gikk sammen med hadde ulike behov. Alle fikk tilrettelagt hverdagen utfra deres behov. Noen hadde angst, og da gjorde lærerne mye for å trygge dem. Om det var noen som hadde en dårlig dag så ble det også hensyntatt.
–Alle ble sett og hørt. Du fikk den hjelpen du trengte, og du ble hørt selv om du var ungdom. Lærerne følger veldig godt opp. De venter ikke for å se om det «går seg til». De tar opp ting med en gang, og de tilpasser oppgaver, sier Henrik.

Fra Seiersborg til fast jobb 

Henrik har tatt fagbrev som Helsefagarbeider. Han roser lærerne på skolen.
-Takket være dem at jeg har fått fagbrev. De var veldig behjelpelig på veien videre, og foreldrene mine da, smiler han. Nå har han fått seg fast jobb, samboer som han har forlovet seg med og kjøpt seg hus.

– Jeg følte at jeg kom til Seiersborg som en gutt, og gikk ut som en mann, sier Henrik.

Henrik’s råd til andre som vurderer å søke på Seiersborg

– Har du grunnlag for å søke, så SØK!Det var veldig godt å gå der,sier han og legger til at man kan kontakt en av rådgiverne på skolen og få en prøvedag.

Husk søknadsfristen 30.april. Her kan du søke! 

Innlegget Fra Seiersborg til fast jobb dukket først opp på Blå Kors.

Matsentralen ble i dag hedret med Sareptaprisen 2016. Statsminister Erna Solberg og juryleder Gunnar Husan (i midten) overrakte prisen til daglig leder i Matsentralen, Cristiano Aubert (til v). (Foto: Ingunn Marie Ruud, KPK)

Årets vinner av Sareptaprisen, Matsentralen SA, hjelper vanskeligstilte med livsnødvendig mat, og reduserer samtidig matsvinn.

AV MARKUS PLEMENTAS/KPK

Daglig leder i Matsentralen, Cristiano Aubert, fikk overrakt prisen under KNIF-dagen på Gardermoen i dag.
Prisen er etablert av Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap (KNIF) og Sparebanken Sør for å skape oppmerksomhet omkring det verdiskapingsarbeid som skjer innen Kristen-Norge. Prisen går til noen som har klart å få «mye ut av lite».
Prisen består av et kunstverk av Per Fronth og 100.000 kroner, og ble overrakt av statsminister Erna Solberg og juryleder Gunnar Husan. Matsentralen fikk prisen i konkurranse med rundt 50 andre kandidater.

Gir matoverskudd til trengende
Matsentralen er en profesjonell samarbeidspartner for matvarebransjen. De sørger for at bransjen enkelt kan gi fra seg overskuddsmat, som formidles videre til de som trenger det aller mest.
Matsentralen vektlegger god logistikk som gjør det enkelt for veldedige aktører å hente store mengder mat på ett sted. Matsentralen ga i fjor bort til sammen 1050 tonn mat til rundt 100 ulike veldedige virksomheter – som tilsvarer ca. 2,1 millioner måltider.
I 2016 fikk Matsentralen også Oslos Miljøpris – delvis på bakgrunn av hvordan de på en sosial og inkluderende måte løser miljøutfordringene med matsvinn.

Oppfyller prisens idé
Prisjuryen roser Matsentralen for på alle måter å oppfylle prisens idé om «å få mye ut av lite».
«I tillegg er prisvinneren et unikt og spennende samarbeidsprosjekt der flere bransjer og flere konkurrenter er engasjert og involvert. Prisvinneren har også vært til inspirasjon for liknende virksomheter andre steder i landet vårt som nå jobber med å kopiere konseptet», skriver juryen i sin begrunnelse. Det er tredje gang Sareptaprisen ble delt ut. De tidligere vinnerne er Stiftelsen Skjærgådsgospel og Misjonssentralen Gjenbruk AS.

Initiativet til en matsentral i Oslo kom fra dagligvarebransjen, og høsten 2013 ble sentralen stiftet av Blå Kors, Evangeliesenteret, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og IOGT Norge. Sentralen er finansiert gjennom støtte fra dagligvarekjedene, leverandører, legater, stiftelser og gaver fra næringslivet. I tillegg betaler mottakerorganisasjonene en årlig medlemsavgift.

Innlegget Matsentralen hedret med Sareptaprisen dukket først opp på Blå Kors.

Home Start Familiekontakten Blå Kors inviterer til seminar om frivillighet og minoritetsfamilier. (Foto: Colourbox)

Home-Start Familiekontakten Blå Kors inviterer til et heldagsseminar 3. mai med tittelen «Frivillighet i minoritetsfamilier med små barn – muligheter og fallgruver». Det er en del av et prosjekt som har fokus på kultursensitiv familiestøtte, og er finansiert av Gjensidigestiftelsen. Målet har vært å styrke familiekontaktenes i Home Starts evne til kultursensitivitet.

Innlegget Home Start Familiekontakten Blå Kors inviterer til seminar om frivillighet og minoritetsfamilier dukket først opp på Blå Kors.

Brad Pitt (Foto: Colourbox)

Brad Pitt forteller åpent at han har slitt med alkoholproblemer. Han er ikke alene. Også i Norge er det mange som sliter med at de drikker for mye. Noen tror at det er bare mennesker som er helt «utslåtte» og har falt utenfor samfunnet som rammes. Slik er det selvsagt ikke.

Mai er en av de største festmånedene, med mye fest og moro. Likevel kan det noen ganger bli for mye. Det er ikke uten grunn at alkohol regnes som Norges største samfunnsproblem.

Hvorfor drikker vi som vi drikker?

Selvsagt er det slik at mange har positive opplevelser når de drikker alkohol. Smak. Lukt. Stemningen som brer seg. Men vi reagerer forskjellig når vi drikker, selv om vi drikker det samme.
Hvorfor er det slik?

Noen blir glade, oppstemt og føler at man mister hemninger når de drikker. Andre igjen opplever at de kan bli mer lei seg, avslappet eller får en pause fra vanskelige ting i livet. Det kan virke som alkohol er et tryllemiddel, som fikser alt, og kan skape ulike stemninger. Det stemmer ikke. Hvordan vi blir, handler mest om hvilke forventinger vi har når vi drikker.

Er du gravid siden du ikke drikker?

Det er ikke alltid det passer å drikke. Hvorfor er det da slik at man alltid må forklare seg om man ikke drikker alkohol? Er du dame får du fort spørsmål om du er gravid. Andre tar med bilnøkler på byen for å ha et svar. Hvorfor er det slik at man må ha en grunn for ikke å drikke, men ikke trenger noen grunn til å ta seg en øl?

Blå Kors tilbyr hjelp og behandling

Lurer du på om du drikker for mye? Du trenger ikke å være alkoholavhengig for å ha et problem. Det er mange som opplever problemer med drikkingen, enten egen eller andres, og kan trenge noen å snakke med. Blå Kors har drevet behandlingstilbud for mennesker med alkohol og andre rusproblemer i over 100 år. Våre dyktige fagfolk yter behandling til både pasienter og deres pårørende. Behandlingsinstitusjonene i Blå Kors er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge, og du betaler kun vanlig takst, inntil frikort er nådd. De som har behov for innleggelse får det gratis.

Dersom du er under 35 år og har foreldre med et rusproblem kan du også få gratis behandling ved Blå Kors Kompasset.

Innlegget Brad is sober! dukket først opp på Blå Kors.

Blå Kors Borgestadklinikken har sin hovedadministrasjon ved avdelingen i Skien sentrum. Klinikken driver rusbehandling på fire avdelinger fordelt på Skien, Drammen (avd Bragernes) og i Vennesla (avd Loland). (Foto: Hilde Evensen Holm)

Helse Sør-Øst la nylig ut en anbudskonkurranse rundt de mange tjenestene innen rusbehandling som Blå Kors Borgestadklinikken har avtale på i dag. Det reageres sterkt på at helseforetaket i konkurransen legger opp til betydelige kutt i tjenestene som er forbeholdt de ideelle aktørene i regionen.

For Borgestadklinikken vil dette kunne bety en alvorlige vingeklipping av deres helhetlige behandlingstilbud.

Kutt på avrusning

– Jeg er sjokkert over at det blant annet legges opp til betydelige kutt på avrusning innen Helse Sør-Øst. Det vil bety lengre ventetider og at færre rusavhengige får behandling, sier Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors. Han krever nå at helseminister Bent Høie griper inn ovenfor det regionale helseforetaket og sørger for at tilbudet om avrusning som Blå Kors Borgestadklinikken har drevet også blir en del av anbudet.

I 2016 sa Blå Kors Borgestadklinikken opp avtalen med Helse Sør-Øst da de økonomiske rammene viste seg ikke å strekke til. Helseforetaket la nylig ut en anbudskonkurranse der en rekke av dagens tilbud er fjernet. I tillegg til avrusning fjerner helseforetaket utredningstilbudet, kutter i tvangsplasser for gravide rusavhengige og behandlingstilbudet for pårørende. Borgestadklinikkens avrusingsavdeling med 20 plasser blir erstattet av en avdeling for avrusning med ti døgnplasser som Sykehuset Telemark skal bygge opp.

Poliklinikk, behandlingsenhet og administrasjon hos Borgestadklinikken holder hus i Skien sentrum sammen med KoRus Sør. (Foto: Hilde Evensen Holm)

– Vi er glade for at det offentlige vil bygge opp kapasiteten innen rusbehandling. Det trengs, men det er beklagelig at det går ut over de private ideelle som driver dette i dag. Det er stikk i strid med oppdraget fra regjeringen som har sagt de ønsker å bygge opp rusbehandlingen og styrke de ideelle aktørene på området, sier generalsekretær Jan Elverum. Han reagerer på at et solid fagmiljø på noen av de tyngste oppgavene innen rusbehandling kan forsvinne over natten.

Bygget opp over 20 år

– I over tjue år har Blå Kors Borgestadklinikken bygd opp et behandlingstilbud for gravide rusavhengige. Helseforetaket foreslår å flytte rundt på sårbare rusavhengige gravide i en periode der ro og stabilitet er det de trenger mest. Det er uforståelig at man våger å røre en av de mest anerkjente og vellykkede behandlingstilbudene som nå er modell for andre land som vil bygge opp lignende behandlingstilbud, sier Elverum.

– Borgestadklinikken har ikke hatt så stor pågang av gravide med rusproblemer som siste år, og har til tider måttet ha overbelegg på avdelingen, understreker han.

Blå Kors Borgestadklinikken har 129 døgnplasser og to poliklinikker med ca 9.000 konsultasjoner årlig, og behandler mennesker med rusrelaterte lidelser samt spillavhengighet. I 2016 hadde Blå Kors Borgestadklinikken 16 gravide innlagt på tvang, mens 10 gravide var innlagt frivillig

Her kan du se en reportasje om denne saken i gårsdagens sending i NRK Østafjells.

Les Dagens Medisin: Må kutte i rusbehandling etter nytt anbud.

Innlegget Helse Sør-Øst kutter i rusbehandling dukket først opp på Blå Kors.

Kronprinsparet var til stede i dag under den offisielle åpningen av Blå Kors Barnas Stasjon Oslo. – Uten Barnas Stasjon hadde jeg ikke hatt kontakt med sønnen min, forteller en pappa.

Kronprinsparet åpnet Blå Kors Barnas Stasjon i Oslo og fikk hjelp av to av de ansatte, Kari Anne Kristiansen (t.v.) og Mari Selmer-Eide (Foto: Tor Lie).

Skrevet av: Ingunn Marie Ruud, KPK, Foto: Tor Lie og Markus Plementas (KPK)

– Ved Barnas Stasjon skal vi gi et tilbud til familier som er i sårbare livssituasjoner. Ofte er det i sammenheng med rus, psykisk helse og fattigdom, sier Hanne Pedersen, som er virksomhetsleder ved Blå Kors Barnas Stasjon i Oslo.

Fra tidligere driver Blå Kors Barnas Stasjon i Fredrikstad, Trondheim, Kristiansand, Hamar og Lier i Drammen. Barnas Stasjon Oslo har en avdeling for Sagene og Grünerløkka bydeler og en avdeling på Alna.

– Familiene her går i samtaler, i grupper eller benytter seg av de møteplassene vi har. Det handler om å dele et måltid rundt et bord, kunne ha med seg gave i barnebursdag, dra på ferie, ha en god samtalepartner, bli kjent og bygge nettverk slik at barna har noen å leke med, sier Pedersen.

Alle tilbudene er gratis for brukerne og krever ingen diagnose eller henvisning.

Livsviktig tilbud

FIKK HJELP: Christian Petersen forteller hvordan Barnas Stasjon i Trondheim ble avgjørende for hans relasjon til sønnen. FOTO: Markus Plementas, KPK

Christian Petersen er en av dem, som sammen med sønnen sin, i flere år har benyttet seg av tilbudene på Barnas Hus i Trondheim.

– Først og fremst fikk jeg der en trygghet og en grunnleggende tro på at jeg er verdt noe. Det har gjort det mulig for meg å være sammen med sønnen min og meningsfylt utvikle relasjonen vår, sier Petersen.

Han forteller om en tidligere tilværelse der han kunne sitte livredd på et annet rom og bite seg selv til blods i armen heller enn å gå inn til sønnen som skrek.

– På Barnas Stasjon fikk jeg foreldreveiledning og omsorg, men også ansvar og grenser. I dag er jeg en velfungerende pappa med et sterkt følelsesmessig bånd til sønnen min.

Petersen tror ting ville vært veldig annerledes uten tilbudet fra Blå Kors.

– Hadde det ikke vært for Barnas Stasjon hadde jeg ikke hatt kontakt med sønnen min i dag og trolig ville jeg heller ikke vært i live, sier han.

En ny verden

Petersen forteller at en ny verden åpnet seg da han begynte å gå til Barnas Stasjon.

– Der fikk jeg vite at jeg som pappa var like viktig for sønnen min som mammaen hans. Det var i starten en fremmed tanke. Langsomt gjorde det at jeg begynte å tenke annerledes om meg selv, og var villig til å jobbe hardere for å endre meg, sier han.

Pappaen forteller at han selv følte seg lite betydningsfull i egen oppvekst.

– Men på Barnas Stasjon betyr jeg noe for folk og jeg er like viktig som resten. Her tenker de helhetlig og ser og tar vare på hele familien. For at barna skal ha det bra må foreldrene ha det bra, sier Petersen.

Han forteller at takket være trening og oppfølging fra de ansatte på Barnas Stasjon over flere år kunne han i fjor dra på ferie til Danmark i fire dager med sønnen, noe som før ville vært utenkelig.

– Der jeg før hørte negative foreldrestemmer da jeg møtte motstand i livet, dukker nå ofte tanken på de ansatte på Barnas Stasjon opp. Der ble jeg møtt på en måte som gjorde at jeg for første gang i livet stolte på mennesker, sier pappaen.

Forebyggende arbeid

Kronprinsparet ble møtt av varaordfører i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam (Ap), styreleder i Blå Kors, Trine Stensen og generalsekretær Jan Elverum. Foto: Tor Lie

Blå Kors Barnas Stasjon finansieres i hovedsak med støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og fra kommunene eller bydelene de er i.

– Vi har stor tro på at vi, sammen med bydelene, kan bygge og etablere et videre tilbud som skal være bra for innbyggerne i Oslo. Barnas Stasjon blir et reelt supplement til det som allerede finnes i bydelene, sier virksomhetsleder Pedersen.

I tillegg til Christian Petersen, Kronprins Haakon Magnus og Kronprinsesse Mette-Marit var varaordfører i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam (Ap) og bydelsleder i Sagene, Helge Stoltenberg (Ap) samt andre gjester, frivillige og ansatte til stede under den offisielle åpningen.

– Jeg blir glad inni meg når jeg hører og leser om hva Barnas Stasjon er. Dette tiltaket vil bli en viktig brikke i vårt forebyggende arbeid og vil sette oss i bedre stand til å ta vare på noen av de svakeste i samfunnet, sier Helge Stoltenberg som er bydelsleder i Sagene. KPK

Ansatte ved Blå Kors Barnas Stasjon. Fra venstre: OIa Skjæret, Ingrid Benneche, Kari Anne Kristensen, Kristin Nørstenæs, Arnhild Myklebust, Vibeke Skottner, Anne Gro Gjerde, Mari Selmer Eide og virksomhetsleder Hanne Pedersen. FOTO: Tor Lie.

FAKTABOKS:
Barnas Stasjon

• Barnas Stasjon er et tilbud fra Blå Kors til småbarnsfamilier i en sårbar livssituasjon.
• Hovedmålene til Barnas Stasjon er å redusere sårbarhetsfaktorer og øke beskyttelsesfaktorer gjennom å følge barn over tid.
• Blå Kors driver Barnas Stasjon i seks byer: Fredrikstad, Trondheim, Kristiansand, Hamar, Oslo og Lier/Drammen.
• Den første Barnas Stasjon åpnet i Fredrikstad i 2006.
• Barnas Stasjon Oslo har 2 avdelinger med til sammen 7 ansatte
• Tilbudene har også flere frivillige medarbeidere
• Barnas Stasjon finansieres gjennom Bufdir, kommune/bydel og gaver fra privatpersoner og næringsliv.

Innlegget Åpnet Blå Kors Barnas Stasjon Oslo dukket først opp på Blå Kors.

Finn.no har i år valgt ut Blå Kors Barnas Stasjon Oslo som et av tre prosjekter som skal få midler fra deres Hjerteromfond.

Anders Skoe, administrerende direktør i FINN, går løs på vegetasjonen ved Barnas Stasjon i Biermannsgate i Oslo. (Foto: Anders Blixhavn)

Finn.no fikk inn hele 49 søknader fra ulike tiltak som ønsket å bli en del av årets Hjerteromfond. En jury bestående av FINN-ansatte og ulike samarbeidspartnere plukket ut Barnas Stasjon og fire andre søkere. Hvilke tre prosjekter som så skulle velges ble avgjort på en tilstelning med over 100 ansatte tilstede. Og Barnas Stasjon var blant de heldige.

FINN-ansatte går løs på utemøblementet ved lokalene til Barnas Stasjon. (Foto: Anders Blixhavn)

Kombinasjonen av folk med ekte hjertevarme og gjenbruk fra FINN skal føre til prosjekter som gjør en positiv forskjell for andre, og midlene fra Hjerteromfondet skal bidra til å realisere disse prosjektene. Fondet skal gjør det enda enklere å hjelpe andre. Totalt utgjør fondet en halv million kroner som hvert år går til ulike hjelpetiltak rundt om i landet.

FINN.NO BIDRAR MED DUGNADSHJELP og en skikkelig oppgradering av uteområdet til Barnas Stasjon i Biermannsgate i Oslo. I forkant av den offisielle åpningen med Kronprinsparet ble det arrangert to dugnader hvor om lag 10 ansatte fra FINN deltok. Busker og kratt er fjernet, det er satt opp utemøbler og ny grill er på plass. Det gjenstår enda en del arbeid, som for eksempel bygging av ny terrasse. Det allikevel på Barnas Stasjon at arbeidet har kommet lengst, blant Hjerterom-prosjektene.

– VI VIL VÆRE MED på den positive kraften som finnes blant de mange FINN-brukerne. Det er så mye hjertevarme, og om vi kan være med å stimulere til at flere prosjekter realiseres, er det veldig gledelig, sier administrerende direktør i FINN, Anders Skoe. Han har også selv bidratt med dugnadshjelp.

– Vi er veldig takknemlige og stolte over at de ansatte i FINN har valgt ut Barnas Stasjon til å være med i årets Hjerteromfond. Med hjelp fra FINN får vi nå et nydelig uteområde som vil bety mye for familiene våre, sier Hanne Pedersen, avdelingsleder ved Barnas Stasjon Oslo.

Innlegget Blå Kors Barnas Stasjon + FINN = SANT dukket først opp på Blå Kors.

Helseminister Bent Høie vil sikre gode rusbehandling for pasienter i Helse Sør-Øst. (Arkivfoto: Høyre)

RUSBEHANDLING: I dag grep  helseminister Bent Høie inn for å sikre ruspasienters behandlingstilbud i Helse Sør-Øst. Etter et foretaksmøte med helseforetaket, er det klart at Helse Sør-Øst må legge ut et tilleggs-anbud på fire til seks behandlingsplasser for gravide rusavhengige innlagt på tvang. 

De nevnte behandlingsplassene var ikke en del av det opprinnelige anbudet til Helse Sør-Øst.

— Vi er glade for at helseministeren har grepet inn for å sikre pasienttilbudet i regionen, og at privat-ideelle anerkjennes som likeverdige aktører innen spesialisert tverrfaglig rusbehandling, sier Janka Holstad, direktør for Divisjon Behandling i Blå Kors.

— Vi forstår også helseministeren slik at utredning og avrusningskapasiteten, av den kvalitet Borgestadklinikkens enheter gir i dag, skal opprettholdes.  Dette er svært viktig. Slik får pasientene rett hjelp til rett tid, sier Holstad.

Janka Holstad er direktør for Divisjon Behandling i Blå Kors. (Foto: Sten Magne Berglund)

Holstad legger til at Blå Kors er stadig bekymret for pårørendes rett til hjelp for egen del:

— I protokollen beskrives den rett alle pårørende har til å bli involvert i behandlingen, men det er noe annet å kunne få behandling som pårørende til en rusavhengig for sine egne helseplager, sier Janka Holstad.

Hun er spent på hvordan det hele skal løses anbudsmessig. Det er bare én uke igjen før anbudet som nå ligger ute blir lukket.

— Men med tanke på det helseministeren sier, er det grunn til å anta at det vil komme endringer i anbudet, både innholdet og den økonomiske rammen.

Satset på ideelle og private aktører
Helseminister Bent Høie sier i dag til NRK at han samlet sett opplevde det som var lagt ut på anbud fra Helse Sør-Øst som ikke tilstrekkelig til å ivareta tilbudet som i dag finnes innenfor tverrfagligspesialisert rusbehandling ved Blå Kors Borgestadklinikken.

— For regjeringen og samarbeidspartiene er det viktig å sikre at tilbudet til rusavhengige blir bedre – og at det utvikler seg. Samtidig er det viktig å bruke tilbudet hos private og ideelle, sier Høie til NRK.

Også leder i helsekomiteen på Stortinget, Kari Kjønnås Kjos (Frp), har engasjert seg for å sikre at alle tjenester som drives av Blå Kors Borgestadklinikken kan videreføres. Hun er fornøyd med helseministerens beslutning i dagens foretaksmøte.

— Blå Kors Borgestadklinikken tok opp med meg fire punkter som manglet i anbudet: Utredning, tilbud til pårørende, behandling for gravide på tvang og avrusing. Jeg tok umiddelbart et møte med helseministeren som var enig med meg om at dette er ikke i tråd med vår politikk. Jeg er i dag veldig glad for det tette og gode samarbeidet vi to har. Dette samarbeidet har igjen gitt meg en god dag, sier Kjønnås Kjos i en kommentar til Blå Kors.

Innlegget Helseministeren griper inn i anbudet for rusbehandling dukket først opp på Blå Kors.

I løpet av denne uka arrangerer Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt forum med fokus på alkohol, narkotika og vanedannende adferd, deriblant spillavhengighet («Alcohol, Drug and Addictive Behaviors»). Forumet bringer sammen verdens nøkkelaktører, organisasjoner og nettverk, innen folkehelse.

WHO, Verdens helseorganisasjon vil på denne måten styrke samarbeidet blant offentlige og private organisasjoner og institusjoner som arbeider for å redusere helsebelastningen forårsaket av alkohol, narkotika og vanedannende adferd. Deltakerne vil inkludere beslutningstakere, helsepersonell, akademikere, representanter for regjeringer, FN-organer og andre mellomstatlige organisasjoner, frivillige organisasjoner og fagforeninger.

Anne Babb er generalsekretær i Internasjonale Blå Kors (IBC). (Foto: Steinar Glimsdal)

Blant deltakerne finner vi det internasjonale Blå Kors (Blue Cross International, BCI) representert ved generalsekretær Anne Babb (bildet til h). Hun forteller at det internasjonale Blå Kors-nettverket har siden 2009 prioritert internasjonale møteplasser der alkoholpolitikk er på dagsorden. Til daglig arbeider IBC for å sette nasjonale Blå Kors-forbund i stand til å implementere WHOs strategi mot skadelig bruk av alkohol.

– FRIVILLIGE ORGANISASJONER må ta på alvor sin rolle som forsvarere av folkehelsen. Den markedsstyrte internasjonale alkoholindustrien setter stadig presset inn mot nasjonale regjeringer og får dem til å stille spørsmål ved fornuften i å tenke folkehelse først, sier generalsekretæren i IBC, og fortsetter:

– Vi må arbeidet målbevisst for å få på plass en ny politikk som beskytter befolkningen, og da særlig ungdom, mot alkohol- og narkotikaeksponering i deres lokalsamfunn. Og for å lykkes med dette må Blå Kors samarbeide med det globale nettverket av organisasjoner, forskere og regjeringer som deler våre målsettinger. Det å ta del i dette WHO-forumet hjelper Blå Kors å holde seg oppdatert vedrørende de siste utviklinger på feltet, understreker Anne Babb.

UNDER FORUMET, som finner sted i WHOs hovedkvarter i Genève, er et mangfold av rusrelaterte emner oppe til diskusjon:
•  stoffavhengighet sett i lys av FNs mål for en bærekraftig utvikling mot 2030
•  byrdene som alkohol- og narkotikabruken legger på folkehelsen
•  forebyggende arbeid og behandling for problemer forårsaket av alkohol, narkotika og vanedannende adferd
•  en oppdatering vedrørende arbeidet med å implementere WHOs globale strategi for å redusere skadelig bruk av alkohol
•  implementering av de helserelaterte anbefalinger fra fjorårets spesialsesjon i FN om verdens narkotikaproblemer
•  presentasjon av verktøy som kan brukes forebyggende og i avhengighetsbehandling
•  nytt fra den 11. revisjonen av Den internasjonale klassifiseringen av sykdommer (ICD).

Hos Helse- og sosialdepartementet får vi opplyst at Norge vil være representert ved helseråd Kjetil Aasland som arbeider til daglig ved den norske FN-delegasjonen i Genève.

Innlegget WHO-forum med fokus på rus og avhengighet dukket først opp på Blå Kors.

Gabriel (8) fikk god kontakt med politikerne i KrF under deres møte i Dyreparken i Kristiansand.

Hele 13 campingplasser og feriesentre på Agder og Telemark gir til sammen 1.000 overnattingsdøgn slik at de som trenger en ferie, men som av ulike årsaker ikke har muligheten, kan få et godt ferieopphold for seg og sine.

AV IVAR EIDSAA TEKST OG FOTO

– Driverne av de ulike feriesentrene fortjener all den ros de kan få, sier Inger Sørensen. Hun er virksomhetsleder for Blå Kors Ferier, et populært tiltak i regi av Blå Kors Norge basert på Sørlandet.
– Midt i den mest innbringende perioden i løpet av hele året, hvor mange av feriesentrene legger grunnlaget som gjør at de kan «leve» greit gjennom vinteren, gir de altså bort et stort antall overnattingsdøgn. Da snakker vi om å ha stort hjerterom! kommenterer Inger Sørensen.

Virksomhetsleder Inger Sørensen gleder seg over økt vilje fra politikere og ferieaktører til å støtte Blå Kors’ eget ferietilbud.

BLÅ KORS FERIER GIR I DAG to ulike ferietilbud.
Blå Kors Ferier har i mange år gitt et tilbud til familier med ulike utfordringer. Dette er et organisert ferietilbud med utflukter og mange aktiviteter. Feriene arrangeres på Folkehøgskolen Sørlandet på Birkeland i Aust-Agder. De siste årene har er det blitt lagt opp til to separate ferieuker. I fjor var det 75 familiemedlemmer som ble omfattet av tilbudet, i år blir det flere.
– Ekstra-bidraget fra de 13 feriesentrene er et nyere tilbud. Disse feriene har ikke organiserte aktiviteter, det er en ordinær ferie, der gjestene selv planlegger innhold og form.
– Familiene tilbys en gratis ferie på sine egne premisser. Og barna kan komme hjem og fortelle at også de har vært på ferie, forteller Sørensen med et smil.

CAMPINGPLASSENE/FERIESENTRENE som er med: Åros Feriesenter i Søgne, Hamre Familiecamping på Hamresanden i Kristiansand, Neset Camping på Bygland, Skottevig Feriesenter i Lillesand, Tingsaker Familiecamping i Lillesand, Bie Appartement i Grimstad, Beverøya i Bø i Telemark, Moysand Familiecamping i Grimstad, Hove Leirsted på Tromøya i Arendal, Moen Camping – Risør Resort i Risør, Sørlandet Feriesenter i Risør, Lovisenberg Familiecamping i Kragerø, Rognstranda Camping i Stathelle. Interesserte kan ta kontakt med Blå Kors Ferier her.

BLÅ KORS FERIER HAR ET GODT OMDØMME, og på tirsdag var hele KrFs stortingsgruppe med partileder Knut Arild Hareide i spissen på besøk. Partileder Hareide ønsker å få til et bredt samarbeid med frivilligheten slik at alle som trenger det kan få et ferieopphold.
I Kristiansand møtte Hareide og partifeller åtte år gamle Gabriel og mamma Reidun.

Reidun, mor til Gabriel, er begeistret bruker av Blå Kors’ ferietilbud: – Årets tur var den femte for vår del.

– Jeg har slitt med angst og depresjon og fikk for noen år siden kontakt med Barnas Stasjon Kristiansand som Blå Kors driver. Det har vært en god og viktig hjelp for oss som familie. Ettersom økonomien har vært og er stram, har det betydd mye å få være med på ferieturen som Barnas Stasjon arrangerer, forteller mamma Reidun. – Årets tur var den femte for vår del. Uten denne turen ville vi ikke hatt mulighet til å reise på ferie. Når vi som foreldre ser hva det betyr for barna, er slike ferieturer gull verd, understreket hun.

I ARBEIDET MED REVIDERT NASJONALBUDSJETT sikret KrF at feriepotten via Blå Kors ble økt med en halv million.
– Vi er utrolig takknemlige for denne støtten. Nå kan også de som står på venteliste få et tilbud. Vi jobber med å utvide tilbudet, slik at vi kanskje kan få til et ferietilbud i høst og i vinterferien, kunne daglig leder Arvid Solheim i Blå Kors Kristiansand fortelle.

ÅTTEÅRINGEN GABRIEL sjarmerte politikerfølget fullstendig i senk. Med klart blikk og stort engasjement kunne han fortelle om hva han og alle de andre som var med gjorde under ferieturen til Skallerup Klit sammen med Blå Kors Barnas Stasjon.
– Vi badet, vi grillet, vi spilte ball, vi spiste, og så måtte vi av og til sove, men det var om natta, fortalte han.
– Vi politikere ønsker å sette oss ned med Røde Kors, Blå Kors og andre frivillige organisasjoner for å se hva som må til for å kunne gi et ferietilbud til dem som ikke har anledning til å reise på ferie. Vi ser at midlene som bevilges når langt, kommenterte Knut Arild Hareide.

Innlegget Blå Kors’ ferietilbud i sterk vekst dukket først opp på Blå Kors.

– Vi er glade for samarbeidet. Det vil ha god betydning for oss begge, sier både Andreas Eidem, virksomhetsleder for Snakkommobbing.no (til v) og Tore André Dahlum, sportslig leder i Våg Fotball.

En rekke idrettsklubber skal kommende sesong spille med logoen til Blå Kors’ chattetjeneste «Snakkommobbing.no» på draktene. Kristiansandklubben Våg FK er siste skudd på stammen.

AV IVAR EIDSAA TEKST OG FOTO

– Gjennom samarbeidet med Våg Fotballklubb blir vi bedre kjent som chattetjeneste, og øker samtidig fokus på en sentral tematikk i en av Sørlandets største breddeklubber, sier daglig leder for Snakkommobbing.no, Andreas Eidem.

BLÅ KORS NORGE STARTET OPP DEN NYE CHATTETJENESTEN Snakkommobbing.no høsten 2015. Målet er å nå så mange som mulig av de mellom 60.000 barn og unge som i dag utsettes for mobbing, samt å bevisstgjøre voksne som har kontakt med barn og unge om hva mobbing er og hvordan gode forebyggende holdninger kan bygges. Av dem som mobbes har omkring halvparten aldri fortalt andre voksne at de blir mobbet. Snakkommobbing.no er en landsdekkende tjeneste og driftes fra Blå Kors sine lokaler i Kristiansand.

– VI VET AT DET SKJER MOBBING I IDRETTEN. Skal man forebygge mobbing, må man vite hva mobbing er. Da er det viktig at ledere og trenere i klubben har kunnskap om hva man skal se etter for å forebygge mobbing, sier Tore André Dahlum, sportslig leder i Våg Fotball.
Idrettsklubber i Norge ser muligheten de har til å gjøre noe for en god og viktig samfunnsaktør ved å ha logoen til aktøren på drakten. Da Våg Fotball skulle beslutte hvem klubben ville samarbeide med, ønsket klubben å innlede et samarbeid med Snakkommobbing.no.

– SAMARBEIDET MED SNAKKOMMOBBING.NO er viktig for oss som klubb, sier Dahlum.
Han forteller at Våg Fotball har bak seg en periode med en betydelig vekst i antall unge jenter og gutter som ønsker å spille fotball. På få år har klubben vokst betydelig. Flere hundre nye spillere er kommet til.
– Hele veien har vi vært opptatt av å bygge en god klubbånd, hvor de mange barn og unge som spiller fotball hos oss skal trives og kjenne seg inkludert, sier Dahlum.

– VÅG FOTBALL SKAL VÆRE EN ARENA som barna opplever som mobbefri, legger han til.
– Vi ønsker å bruke samarbeidet til å bevisstgjøre trenere og ledere internt. Vi håper at Snakkommobbing.no kan bidra på noen av de kursene og samlingene vi gjennomfører for å informere om hva mobbing er, og hva vi som voksenpersoner kan gjøre for å forebygge, samt hva vi som voksne skal se etter hvis vi har mistanke om at mobbing finner sted, sier Dahlum.
Snakkommobbing.no har innledet et nært samarbeid med flere idrettsklubber på Sørlandet. I tillegg til Våg Fotball, spiller også Fotballklubben Jerv (Grimstad), Birkenes IL Håndball og Kristiansand-klubbene Donn FK, Håndballklubben AK 28 og KIF Håndball med logoen til Snakkommobbing.no på drakten.

Innlegget Idretten stiller opp i kampen mot mobbing dukket først opp på Blå Kors.