Hanne Backe-Hansen, rådgiver i Blå Kors. (Foto: Anders Blixhavn)

Det er ikke lett å være tenåring, men det er neimen ikke så lett å være tenåringsforelder heller. Derfor vil Blå Kors nå gi hjelp til tenåringsforeldrene. Den nye tenåringsguiden går rett hjem i postkassa til 100.000 nye husstander i hele Norge.

I tillegg blir guiden sendt ut til ca. 2 000 skoler. Småbarnsforeldre blir i dag overlesset med gode råd fra helsestasjoner, og de svømmer i bøker som tar opp alt fra utviklingsstadier, amming/mating, aktivisering/stimulering/lek, helse/sykdommer, tips og råd, sovevaner og trassalder.

– Vi ser at tenåringsforeldre derimot etterspør desto mer relevant informasjon om hverdagen med ungdom i hus. Tenåringsperioden oppleves til tider som et minefelt for mange foreldre. Konflikter synes å være regelen mer enn unntaket. Akkurat her føler mange foreldre på et tomrom i informasjonsstrømmen. Guiden vår bidra til å fylle dette tomrommet, sier Hanne Backe Hansen, rådgiver i Blå Kors.

Første opplag av guiden ble sendt ut i mars 2017. Nå sendes den ut til 100.000 nye husstander, i åtte nye fylker. I denne guiden får man både fakta og argumenter om hvordan man kan snakke med ungdom. Selv om fokuset i guiden først og fremst dreier seg om alkohol, har mange av rådene en overføringsverdi til andre temaer som tar for seg grensesetting og tillit.

Tenåringsguiden er inspirert av «Tonårsparlören» som er utviklet av IQ-initiativet i Sverige. Det er en håndbok som sendes ut av IQ til alle foreldre som har barn som fyller 14 år. Undersøkelser viser at svenske tenåringsforeldre har hatt god nytte av den.

Backe-Hansen i Blå Kors peker på den unike posisjonen foreldre har til å påvirke sine barn og dytte dem i riktig retning. Men som mange vet, er det lettere sagt enn gjort.

– I flere undersøkelser har barn og unge blitt spurt om hva som veier tyngst når det kommer til spørsmål rundt alkoholbruk. Hvorfor velger noen unge å debutere når de 14 år, mens andre venter med å drikke alkohol til de er 18? Det er vanlig å tenke at det er det vennene gjør som er viktigst. Undersøkelser viser at når det kommer til alkohol, så er det faktisk foreldrene, som er den viktigste påvirkningsfaktoren, avslutter Hanne Backe Hansen, rådgiver i Blå Kors.

Guiden er laget i samarbeid med AV-OG-TIL og baserer seg på utdrag fra nettsiden kjipeforeldre.no.

Her kan du laste ned hele guiden

FAKTA om Tenåringsguiden:
* Foreldreguiden er utviklet av Blå Kors i samarbeid med alkovett-organisasjonen AV-OG-TIL og baserer seg på www.kjipeforeldre.no
* I løpet av 2017 skal det sendes ut til sammen 300.000 foreldreguider til tenåringsforeldre i hele landet. Første opplag ble sendt ut i mars, ander opplag sendes ut nå.
* Andre opplag sendes ut til utvalgte fylker: Rogaland, Telemark, Oppland, Møre og Romsdal, Hordaland, Troms og Finnmark.

Innlegget Blå Kors hjelper foreldre gjennom «minefeltet» dukket først opp på Blå Kors.

Statsminister Erna Solberg fortalte at forebygging, behandling og oppfølging etter rusbehandling var viktige satsingsområder for regjeringen. (Foto: Steinar Glimsdal/Blå Kors)

Statsminister Erna Solberg gjestet Blå Kors’ nettverkskonferanse 2017 på første dagen. Hun kom med en klar melding om at behandling og hjelp til rusavhengige fortsatt var en viktig prioritering for regjeringen.

— En av de største utfordringene vi har er å styrke oppfølgingen etter rusbehandling og legge bedre til rette for en god bolig og en meningsfull tilværelse med arbeid og aktivitet, sa statsminister Solberg.

Hun sa at hun var fullt klar over at det var etter behandling at den tøffeste jobben startet for mange mennesker.
— Når årsakene til at du begynte å ruse deg er der fortsatt, og angsten kommer på kveldene. Hvis du da også mangler et sted å bo, og kanskje mangler utdannelse og arbeid. Da er dessverre veien tilbake til rusen kort for mange, sa Solberg.

Selv om det er kommunene som har ansvaret for mange av tjenestene til de rusavhengige, ønsker statsministeren at flere på banen.
— Jeg er opptatt av å sørge for at alle gode krefter tas i bruk for å forebygge og for å bedre tjenestene til rusavhengige. Frivillige og ideelle organisasjoner som Blå Kors gjør en uvurderlig innsats, sa Solberg.

Brobyggere i Blå Kors
Statsministeren sa at hun var svært glad for å ha vært med på å åpne Blå Kors behandlingssenter på Slemdal i Oslo i 2015, det var første nye behandlingsinstitusjon som Blå Kors åpnet på 24 år. Det kom som et resultat av at regjeringen i 2013 prioriterte å kjøpe 200 nye behandlingsplasser i regi av ideelle aktører.

Hun fortalte at møtene med Blå Kors har imponert henne.
– Hver dag møter dere mennesker som strever med å mestre livet på grunn av egen eller andres avhengighet. Det er utrolig verdifullt at dere hjelper mennesker som trodde de var gitt opp. Og jeg har møtt noen av dem. Det er dessverre slik at noen har blitt gitt opp av alle andre, men ikke de som jobber frivillig og profesjonelt i Blå Kors, sa statsminister Erna Solberg.

Statsministeren pekte på viktigheten av at noen vil gå sammen med de som vil ut av avhengighet.
— Dere er brobygger mellom fag og profesjoner, mellom frivillige og ansatte. Men ikke minst brobygger til hvert enkelt mennesker i vårt samfunn, sa Solberg.

Advarte mot liberalisering
Statsministeren kom også inn på debatten om ruspolitikk, og hvordan den kan utvikles. Høyre har gått inn for at de som ruser seg, ikke skal møtes av et straffesystem, men av et helsevesen. Samtidig advarte statsministeren sterkt mot å liberalisere ruspolitikken.

— Noen partier tror på liberalisering i narkotikapolitikken. Det tror ikke jeg på. Jeg tror det er helt feil vei å gå. Det vil øke problemene, senke terskelen for bruk hos ungdom og gjøre det verre, sa Solberg.

Les mer: Blå Kors ber regjeringen om å sette ned en forebyggingskommisjon.

Innlegget Vil satse på oppfølging etter rusbehandling dukket først opp på Blå Kors.

Styreleder Trine Stensen i Blå Kors kom med en klar oppfordring til statsminister Erna Solberg om å få på plass en forebyggingskommisjon. (Foto: Anders Blixhavn/Blå Kors)

Onsdag og torsdag var 300 ansatte og tidgivere i Blå Kors samlet til nettverkskonferanse i Blå Kors.  Styreleder Trine Stensen i Blå Kors kom med en klar oppfordring til statsminister Erna Solberg. Blå Kors ønsker å få på plass en forebyggingskommisjon.

— Alkohol er Norges største samfunnsproblem, og det må vi ta på alvor. Det er om lag 150.000 mennesker som har et alkoholproblem, og 90.000 barn vokser opp i et hjem der minst en forelder har et problem. Vi trenger en forebyggingskommisjon som kan si noe om hvordan vi skal redusere alkoholbruken, og også problemene og skadene, sa Trine Stensen.

Hun pekte på at en stor del av helsebudsjettet er relatert til alkoholbruk. 15 til 20 prosent av alle sykehusinnleggelser i somatiske avdelinger er rusrelatert.
— Selv om mange gleder seg over en tabloid overskrift om at et glass vin om dagen er sunt, er det neppe mangel på vin eller øl som skaper helseproblemer.

Tett gapene

Stensen poengterte at en viktig del av forebyggingskommisjonens arbeid vil være å se på hvordan man bedrer oppfølgingen og rehabiliteringen for de som har vært i behandling.

— Vi må tette gapene mellom de ulike forløpene i behandlingen. Blå Kors har trua på en lovfestet rett til nødvendig oppfølgning etter utskrivning fra behandlingsinstitusjoner, sa Stensen.

Hun ønsket regjeringens satsing på bolig, aktivitet og arbeid velkommen.
— Det er i den sårbare tiden etter utskriving fra behandling, eller løslatelse fra fengsel at mange tar overdose. Her må alle gode krefter mobiliseres. I Blå Kors tror vi at i tillegg til kommunale tjenester, så hjelper det med frivillige, eller tidgivere som vi kaller dem, som er med og hjelper til i perioden etter behandling, fortalte Stensen.

Statsministeren fikk skryt
Styrelederen i Blå Kors benyttet samtidig anledningen til å skryte av statsminister Erna Solberg.

— Ditt engasjement for mennesker med rusproblemer er ikke vanskelig å oppdage, sa Trine Stensen. Hun berømmet statsministeren for at regjeringen har sørget for flere behandlingsplasser. Stensen takket også for satsingen på tilbud som Blå Kors Barnas Stasjon og Blå Kors Kompasset.

— Dette er tilbud som retter seg mot noen av de barn og unge som har det vanskeligst i samfunnet vårt. I 2013 fryktet vi nedleggelse av Blå Kors Kompasset. I 2018 er situasjonen annerledes – da håper vi å ha doblet antall byer vi driver i er doblet. Det er vi veldig takknemlige for, det betyr så mye for de som bruker disse tjenestene, sa Stensen.

Les mer: Regjeringen vil satse oppfølgning etter behandling

Innlegget – Vi trenger en forebyggingskommisjon dukket først opp på Blå Kors.

Kronprinsen inviterte brukere av Blå Kors Kompasset i Tromsø til gjestebud. (Arkivfoto fra da Kronprins Haakon besøkte Blå Kors nettverkskonferanse i 2014. Fotograf: Christian Wangberg).TROMSØ: For første gang holdt Kronprinsparet gjestebud utenfor Skaugum. Det skjedde i Tromsø i går kveld, og to brukere av Blå Kors Kompasset i Tromsø ble invitert med, sammen med avdelingsleder Anne Sofie Bentzen. I tillegg til å delta på gjestebudet fikk de møte Kronprins Haakon tidligere på dagen. Kronprinsparets gjestebud ble arrangert i samarbeid med Kirkens Bymisjon.

Anne Sofie Bentzen, avdelingsleder i Blå Kors Kompasset i Tromsø. (Foto: Blå Kors)

— Det var veldig koselig å få invitasjon fra Kronprinsparet til å være med på gjestebudet her i Tromsø. Vi ble også invitert inn til et eget møte med Kronprins Haakon, der en av våre brukere fikk fortalt litt om sine erfaringer. Det ble et godt møte, forteller Anne Sofie Bentzen. Blå Kors Kompasset er et behandlingstilbud for unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp i familier med rusproblemer.

Møtene og gjestebudet var lukket for pressen, men i forkant fortalte Kronprins Haakon hvorfor de hadde slike arrangementer.

— Med gjestebudene ønsker vi å bidra til å skape et varmt og raust samfunn der alle kan føle seg sett og inkludert, sa Kronprinsen til media før kveldens arrangement. I et intervju med NRK fortalte Kronprinsen at gjestebud er en del av det arbeidet de gjør som de setter mest pris på.

— Våre brukere følte seg både sett og hørt. De fikk fortalt om at på Blå Kors Kompasset kan man komme for å snakke om det i livet som er tungt og vanskelig, men at det også er lov å dele andre ting. Timen vi hadde gikk veldig fort, og vi fikk snakket sammen om veldig mye, forteller Bentzen.

Det var totalt 11 ungdommer som fikk møte Kronprins Haakon i et eget møte på dagen. I tillegg til brukere fra Blå Kors Kompasset var det ungdommer fra ungdomsgruppen «Tusj» som drives av Kirkens Bymisjon i Tromsø.  Kronprinsesse Mette-Marit måtte dessverre melde avbud på grunn av sykdom.

Innlegget Kronprins Haakon møtte brukere av Blå Kors Kompasset dukket først opp på Blå Kors.

Under en pressekonferanse i november fylte to av Nordic Tenors,  Jan-Tore Saltnes (til v) og Roald Haarr, hele Barnas Stasjon med «O, sole mio» til ære for TV2-teamet. (Foto: Anders Blixhavn)

Nordea Norge innbyr også i år til gratiskonserten Desembertoner i Oslo domkirke. Fredag 15. desember blir det arrangert to gratis julekonserter med noen av landets fremste artister. I tillegg blir det innsamling til Blå Kors Barnas Stasjon .

Ingrid Bjørnov kommer! (Foto: Agnete Brun)

– Vi er svært takknemlige for at Nordea og Oslo domkirke har valgt oss som samarbeidspartner i år. Det er en unik mulighet for os til å gjøre vårt tilbud Barnas Stasjon kjent for Oslos innbyggere og for resten av landet, sier generalsekretær i Blå Kors, Jan Elverum. – Det handler om å bidra til en bedre hverdag og en trygg oppvekst for barna.
– Årets artistrekke vil få Domkirken til å skinne av musikalsk glede, høytid og humor, sier Paal Sprakehaug, markedsdirektør i Nordea Norge. – I år er vi i tillegg glade for å bidra til større bevissthet rundt barn som lever i sårbare familiesituasjoner knyttet til rus, psykisk helse og fattigdomsproblematikk.

I TILLEGG TIL DE VELETABLERTE ARTISTENE som står på programmet velger Nordea og Norsk kulturskoleråd hvert år unge talenter som får muligheten til å dele scenen med de kjente stjernene. I år falt valget på Emilie Hellum Johansen (18) og Follostrykerne, ni strykere mellom 15 og 20 år.
Ellers byr den imponerende listen av musikalske artister på:

• Secret Garden med orkester og to vokalister, Espen Grjotheim og Cathrine Iversen
• Ingrid Bjørnov og Kari Slaatsveen
• Christel Alsos
• Nordic Tenors
• Oslo domkirkes ungdomskor
• Domorganist Marcus André Berg
• I desember offentliggjøres ytterligere to artister – av typen «store», står det i forhåndsomtalen!

Secret Garden kommer!

KONSERTENE ARRANGERES I ÅR FOR ÅTTENDE GANG i samarbeid med Oslo domkirke. Det blir gjort videoopptak av konserten og dette blir sendt på TV2 søndag 17. desember, kl 21:40, med repriser både før og etter jul. Atle Halstensen i byrået Scenekvelder er julekonsertenes kunstneriske leder. Scenekvelder har helt siden starten sørget for den kunstneriske kvaliteten under Desembertoner.

Konsertene foregår henholdsvis kl 17:00 og 20:00 fredag 15. desember. Det er ingen billetter eller forhåndsreservasjon av plasser i kirken. Dørene åpner 45 minutter før forestillingene begynner.

Innlegget Desembertoner med vakre blå akkorder dukket først opp på Blå Kors.

– Du vet, barndommen varer livet ut. Akkurat det merket jeg da jeg gikk gjennom gatene på vei hit, forteller biskop emerita Laila Riksaasen Dahl. Her står hun utenfor Blå Kors-gården på Oslos østkant, ikke langt fra der hun vokste opp. (Foto: Steinar Glimsdal)

Laila Riksaasen Dahl var Den norske kirkes biskop i Tunsberg bispedømme fra 2003 til 2014. Hun markerte seg tidlig som en engasjert talsperson for barn som vokser opp i hjem preget av alkohol- og rusmisbruk.

Biskop Laila (70) er medlem av Tjenesterådet i Anonyme Alkoholikere (AA). Hun er en av to ikke-alkoholikere i rådet som ikke er omfattet av anonymitetskravet. Slik kan hun være talsperson i det offentlige rom for AA når det måtte være nødvendig.

Engasjementet i AA har gjort henne enda mer bevisst på byrdene som barn av alkoholavhengige bærer på. Men aller viktigst i denne sammenheng er egne erfaringer fra en oppvekst i et hjem med alkoholmisbruk. Barndomshjemmet lå i Thorvald Meyers gate i Oslo, ikke veldig langt fra Blå Kors-gården der vår samtale finner sted:

– Du vet, barndommen varer livet ut, sier hun med et smil. – Akkurat det merket jeg da jeg gikk gjennom gatene på vei hit. I denne bydelen er jeg født og her bodde jeg fram til jeg ble 24 år. Herfra har jeg mine grunnleggende erfaringer om det å være barn. Jeg er oppvokst i et «alkoholikerhjem». Jeg vet hvordan det er. Derfor har mitt budskap som prest og kateket alltid vært: Tenk på ungene!

LAILA RIKSAASEN DAHL GLEDER SEG OVER den nye åpenheten i samfunnet rundt det følsomme temaet «barn av rusmisbrukere»:
– Ingen snakket om temaet barn og voksnes alkoholbruk for 25 år siden. Det er annerledes i dag med et styrket fokus på samfunnets alkoholfrie soner. Dagens holdningskampanjer betyr mye – de treffer nok først og fremst mennesker som allerede kan styre sitt alkoholforbruk, men kampanjene er like fullt viktige. For barn i alkoholikerhjem betyr det noe at voksne drøfter temaet. De barna som kan lese forstår at det finnes voksne som er opptatt av problematikken. Dette er liten en trøst oppe i det hele. Jeg gleder meg over at også kirken har fokus på viktigheten av alkoholfrie soner.

– JULEN ER ET SÆRLIG FOKUSOMRÅDE for holdningskampanjene?
– Ja, jula innebærer de beste minner – og de verste minner for barna det gjelder. Det avslører noe om hvordan familiene fungerer. Det at alkohol automatisk forbindes med fest vil alltid være en stor utfordring for barna. De som har hatt en trygg oppvekst der alkohol ikke har skapt problemer i familien, vil ha vanskelig for å skjønne barn som har vokst opp med en grunnleggende utrygghet rundt dette. Her mener jeg vi er inne på noen av de sterkeste argumentene for å begrense alkoholens tilgjengelighet i samfunnet.

– HVA VAR DET SOM BAR DEG gjennom din oppvekst?
– Jeg kom fra et hjem med veldig mye kjærlighet. Jeg visste at jeg var elsket, og det er kanskje det som reddet meg. Jeg følte meg heller ikke oversett og glemt av naboene i oppgangen og i bygården der vi bodde. Oslo-folk på den tiden hadde et sterkt samhold: Mennesker som bare få år tidligere hadde måttet stue seg sammen nede i kjellerne på grunn av bombeflyene over byen. Jeg husker med særlig takknemlighet en nabofamilie som tok meg med til Langøyene på badetur. Slike badeturer var det vanskelig for familien min å foreta. Naboene skjønte hvordan vi hadde det, og viste det på forskjellige måter. Jeg følte meg sett, og det var uhyre viktig.

Laila Riksaasen Dahl tenker det er mer krevende i vår tid å vokse opp i et alkoholikerhjem.
– Familier i dag har stort sett mye mer plass rundt seg, det er større avstand mellom den enkelte, det er mer travelt og mer statusjag. Jeg må si jeg var heldig med tiåret jeg vokste opp i, sier hun.

– HVORDAN ER DITT PERSONLIGE FORHOLD til alkoholbruk i dag?
– Jeg har et ødelagt forhold til alkohol, derfor er jeg konsekvent avholds. Du må gjerne kalle det en senskade fra min oppvekst. Jeg tror at alle som har vokst opp i en familie preget av alkoholmisbruk er skadet på en eller annen måte. Dette sier jeg ikke for å stigmatisere noen, men det er for å legge alvoret inn over voksengenerasjonen. Og det er heller ikke for å sutre og stakkarsliggjøre meg selv jeg sier det. Jeg vet at mitt ødelagte forhold til alkohol står i kontrast til Jesu forhold til alkoholholdig drikke. Og jeg respekterer de som ikke har valgt et avholdsstandpunkt. Men jeg tror vi, uansett standpunkt, kan være enige om at når noen mister verdigheten på grunn av alkoholpåvirkning, så er dette veldig ubehagelig for omgivelsene, det er rett og slett smertefullt.

BISKOP LAILA GÅR NÅ INN I SIN TREDJE JUL som pensjonist. Hun stiller like fullt opp på det lokale alders- og sykehjemmet på julaften for å holde andakt. Og hun skal preke på gudstjenesten i sin lokale kirke, Rotnes kirke i Nittedal 2. juledag.
– Annen juledag, «Stefanusdagen», er egentlig ikke noen festdag, sier hun. – Det er martyriets dag og rødfargen preger kirkerommet, men jeg synes det er fint! Det blir en påminnelse for oss alle om hva det kostet Gud å bli menneske, om hva slags verden Jesus kom til. Det er nettopp denne verden Gud elsker. Her er et viktig budskap, en realitetsorientering, til dem som tenker at jula bare handler om idyll.

– DET ER IKKE MANGE SOM TENKER akkurat slik om jula?
– Å feire jul i dagens overflodssamfunn er ikke lett. Det har tatt helt av, og mye av det har lite med julefeiring å gjøre. I den vestlige verden har mange av oss fest hver eneste dag gjennom hele året, og man kan jo spørre: Hva skal vi egentlig med jula? Vi får allikevel prøve å holde fast på det nære, på familiefesten, på måteholdet. Det gledelige er at kirkegangen om jula holder seg. Det er jo egentlig et «vidunderlig problem» når kirkene blir sprengt, og folk ikke slipper inn.

– Hva blir ditt budskap denne jula?
– Det må bli at Skaperen trer inn i det skapte som menneske. Dette virker helt umulig. Det er vanskelig å tro på det. Og det er lov å veksle mellom tro og tvil, men her er i en sum julebudskapet til oss, svarer biskop Laila, som avrunder vår samtale slik:
– Jeg fikk nylig preke i en kirke der menigheten la vinn på å ha medhjelpere med rusbakgrunn. Det synes jeg var flott, og det ble en sterk påminnelse om at det ikke er så store forskjeller mellom oss mennesker – sett med Guds øyne. Alle har vi syndet, det er bare det at noen har syndet på en mindre synlig måte enn andre. Til alle som strever vil jeg si: Det nytter å ta tak i problemene. Ikke vær redd for å søke hjelp. Å søke hjelp er et tegn på styrke!

Intervjuet er hentet fra Blå Kors-magasinet Rusfri nr 4/2017 – som kan lastes ned som pdf her.

FAKTA:
Laila Riksaasen Dahl
• født 7. mars 1947 i Oslo
• gift, tre voksne barn, fire barnebarn og et bonusbarnebarn
• bosatt i Nittedal
• lærerutdannet
• arbeidet i skolen 1970-80, kateket i Nittedal prestegjeld 1980-84
• teologisk utdannelse fra Menighetsfakultetet i Oslo 1986-1991
• arbeidet som fakultetslektor 1984-86 og amanuensis 1990-95 samme sted
• ordinert til prest i Den norske kirke 1992, sokneprest i Nittedal 1995-2002
• biskop i Tunsberg bispedømme 2003-2014
• den andre kvinnelige biskopen i Den norske kirke etter Rosemarie Köhn.

Innlegget – Barndommen varer livet ut dukket først opp på Blå Kors.

BKU Ålesund inntok «Kongens by» i september i integreringens tegn.

BKU Ålesund fikk innvilget såkalte integreringsmidler i år. Dette er midler som forvaltes gjennom kommunene, og Ålesund kommune sørget for at seks ungdommer og to voksne fikk dra på en tur til København i september.

Det var daglig leder Catherine, som reiste sammen med tidgiver og styreleder Ingvild Liadal. Med seg hadde de seks gutter i alderen 13-16 år, hvorav fire har minoritetsbakgrunn og to er etnisk norske. Ungdommene ble valgt ut etter aktiv deltagelse i lokallaget over tid, og målet med turen var integrering ved at alle fikk felles opplevelser. Turen var helt gratis for, noe som er et viktig prinsipp for BKU. Guttene hadde kun med seg lommepenger til eget bruk. Lokallaget betalte det som gjensto av utgifter utover tildelte midler.

I København besøkte vi et landsomfattende tilbud for ungdom som heter «GAME Streetmekka». Her fikk vi omvisning i lokalet, og Catherine og Ingvild fikk informasjon om tilbudet. Ungdommene fikk prøve ut de ulike aktivitetene som GAME satser på. De har fire satsningsområder: gatefotball, basket, parkour og street-dance. Vi var alle mektig imponert over at det fantes et så flott og innholdsrikt tilbud for barn og unge i København, og alle fikk et sterkt ønske om et tilsvarende tilbud i Norge.

Når en er i København kommer en ikke utenom et besøk på Tivoli, så en dag gikk med til besøk der. Det var moro for hele gjengen, og guttene kunne nok tenke seg enda flere dager der.

Catherine Bradley Hessen

Innlegget Spennende tur for BKU Ålesund dukket først opp på Blå Kors.

I september var det sykkel-VM i Bergen og omegn. Lørdag 23. og søndag 24. september syklet deltakerne i sykkel-VM fra Rong i Øygarden, via Sotra og inn til Bergen.
I den forbindelse arrangerte Kolltveit Blå Kors Ung Speidere (BKUS) en VM-camp i Kolltveitmarka i samarbeid med Ekerhovd FA speidergruppe og MOT Fjell.

Løypa på Sotra gikk rett forbi en av leirplassene Kolltveit BKUS bruker, og var derfor et perfekt sted å holde campen. På forhånd hadde speiderne laget portaler og andre byggverk for å lage en fin leirplass. I løpet av helgen var deltakerne med på å holde aktiviteter for andre, delta på aktiviteter og heie frem både juniorer og seniorer som syklet forbi. Noen av aktivitetene var kano, «Speidernes mester» og armbåndslaging.

På lørdagen stod deltakerne tidlig opp for å gjøre leiren og heiagjengen klar. TV ble rigget opp slik at hele TV2s direktesending av løpet kunne sees. Allerede før kl 10:00 stod heiagjengen klar med flagg, sminke og andre heiaeffekter. De stod tett ved veibanen for ikke å gå glipp av noe. Ikke lenge etter kom Dag Otto Lauritzen for å gjøre et intervju for TV2 med noen av deltakerne på leiren. Dette var stor stas, og deltakerne hadde til og med laget et eget heiarop som de ropte til han.

På lørdag kom alle juniorene i samlet felt susende forbi, og det hele var over på noen få minutter. På søndag hadde noen av seniorene allerede dannet et lederfelt før de kom til Kolltveit, og de kom derfor i flere puljer. Størst stas var det når lokalsyklisten  syklet forbi. Helgen var en stor suksess, og sykkel-VM var en kjempekjekk opplevelse!

Cathrine Solvang Sundal

Innlegget Blå Kors Ung Speidere fulgte sykkel-VM dukket først opp på Blå Kors.

Fornøyde speidere på Tinnheia utenfor hovedlavvoen som selvfølgelig er blå.

Blå Kors Ung Speidere var samlet til årsmøte en helg i september. Samlingsstedet var speiderhytta «Blåstua» som ligger nord for Kristiansand. September vil bli husket som en regnfull måned med masse vann overalt. Det kan vi slå fast.

Lørdagen startet med frokost og flaggutrulling. Det var 16 speidere til stede da årsmøtet startet. På sakslisten var årsmelding, regnskap, arbeidsplan og valg. Antall speidere har vokst fra 314 til 350. Sommeren 2018 skal det arrangeres speiderleir i Rjukan med sykkeltur på Hardangervidda.

Det ble vedtatt nye retningslinjer for korpsstyrets arbeid. Det nye korpsstyret består nå av Yngve Andersson, korpssjef og styremedlemmene: Trygve Netland, Bente Kristine Kvalheim og Kristin Ormevik. Lars Juvastøl ble takket for sine mange år i valgkomiteen.

Det har vært stor tilstrømning av nye speidere i Kristiansand og på Flekkerøya. Småspeiderflokken på Tinnheia har økt fra 12 til 27 speidere i aldersgruppen 1. til 6. klasse, inkludert fire ledere. Alle speidermøter er ute i skogen, selv i den mørke årstid. I høst måtte det bygger tre nye små lavvoer til patruljene slik at alle fikk tak over hodet.

Kanoturen på lørdag under årsmøtehelga startet i en liten bekk på ei myr. Det var mye vann, såpass mye at vi ikke kom under broene. Flere kuer lurte fælt på hvor vi skulle da vi måtte ut av kanoene og inn på land for å komme forbi hindringer. Da vi etter hvert kom ut i hovedelva ble vi skeptiske. Av tidligere erfaringer visste vi at vårt mannskap og kanoer trolig ville få et havari. Derfor gikk vi i land i pøs regnvær litt før planen.

Mens vi ventet på biltransport, fikk vi fyr på primusen og snart var pølsene og potetmosen klar.

Yngve Andersson

Innlegget Årsmøte i Blå Kors Ung Speidere – i herlig regnvær! dukket først opp på Blå Kors.

Blå Kors-rådgiver Hanne Backe-Hansen kjenner på komikeren/bloggeren Piateed, Maria Stavang, sin unnskyldningsmage. (Foto: Anders Blixhavn)

Midt i julebordstida intensiverer Blå Kors sitt mottrykk mot drikkepresset. Dette får resonans også i medie-Norge. I dag var «God morgen Norge» på TV2 rigget for å snakke om drikkepress og drikkekultur.

Blå Kors-rådgiver Hanne Backe-Hansen og komiker/blogger Maria Stavang, bedre kjent som «Piateed», var inviterte til å reflektere over hvor vanskelig det kan være å takke nei til alkoholbruk i dagens samfunn.

Hanne Backe Hansen hadde med seg Blå Kors’ sagnomsuste «Unnskyldningsmage» for dermed å sette et velrettet skråblikk på norsk drikkekultur. Hvorfor er det dem som avstår fra alkoholbruk som har forklaringsproblemet i sosiale sammenhenger? Hvorfor blir det å takke nei til alkohol sett på som et avvik?

– Blå Kors har snakket med veldig mange om hvordan de opplever drikkepress, og de historiene som går igjen er at de som takker nei blir møtt av mange spørsmål, forteller Hanne Backe-Hansen, og fortsetter: – «Gyldige» grunner til å avstå er graviditet, bilkjøring eller bruk av antibiotika, da slipper du spørsmål. Ellers kommer du i forsvarsposisjon, og du mistenkes for å ville sabotere kos og hygge. Hvorfor skal du avstå fra denne kosen og dette samholdet hvis du ikke har en opplagt grunn til det?

BLÅ KORS HAR NYLIG LANSERT NETTSIDEN www.unnskyldningerduikkeburdetrenge.no. Gjennom hjemmesida vil det blant annet være mulig å låne en ekte unnskyldningsmage som vil kunne gjøre det litt lettere å ta en alkoholfri kveld på byen uten ubehagelige spørsmål…

– Med denne magen ønsker vi å få fram hvor absurd det faktisk er at mange føler de må ha en unnskyldning til ikke å drikke alkohol. Det er også et paradoks at det oppleves mer akseptert å være synlig beruset enn å takke nei til alkohol, kommenterer Hanne Backe-Hansen.

Drikkepress oppstår i mange former og grå soner, og er like aktuelt for unge som gamle. Blå Kors ønsker at man lettere skal kunne snakke åpent om dette, og gjerne reflektere litt mer over hvorfor vi drikker som vi gjør og hvorfor vi maser som vi gjør.
Hanne lanserer tre gode råd for selskapslivet:
1. Slutt å mase
2. La folk selv få bestemme hva de ønsker å drikke
3. Til vertskapet: Vær raus med gode alkoholfrie alternativer.

Innlegget – La oss snakke om drikkekulturen vår! dukket først opp på Blå Kors.

– Man blir rimelig ydmyk når artister som Sigvart Dagsland, Bjørn Eidsvåg, Rita Eriksen, Thom Hell og andre, er gått sammen om å gi ut en CD som gjør at vi kan få løftet frem ettervernarbeidet til Blå Kors, sier markedssjef Henning Reme i Blå Kors Kristiansand.

AV IVAR EIDSAA TEKST OG FOTO

Blå Kors Kristiansand er utgiver av CD-en. En rekke av landets mest folkekjære artister er gått sammen om å gi ut en plate som setter fokus på arbeidet som Blå Kors driver for å hjelpe rusavhengige tilbake til et rusfritt liv gjennom Steg for Steg. Tittelen på CD-en er et velbrukt Blå Kors-motto: I sentrum står et menneske. Hver enkelt artist har spilt inn en låt på platen. Den ble sluppet i november og lanseres nå bredt og vidt.

Kunstneren Per Fronth har bidratt med coverbildet til CD-en.

– Platen gis ut for å sette fokus på det ettervernarbeidet som Blå Kors driver og som vi kaller Steg for Steg, forteller Henning Reme. – Halvparten av dem som har vært gjennom en rusavvenning faller tilbake i løpet av ett år. Det er særlig denne gruppen vi ønsker å gjøre noe for gjennom Steg for Steg, fortsetter Reme.
– Kan vi klare å løfte fokuset omkring denne gruppen også nasjonalt og inn mot sentrale politiske myndigheter, tror vi at langt flere kan få den hjelpen de trenger, sier han.

– VI I BLÅ KORS KAN MØTE MENNESKER med omsorg, likeverd og et innhold i hverdagen som gjør at livet får mening. Mange av dem som har vært gjennom en rusavvenning kjenner på ensomhet. Mange av dem mangler et nettverk som kan bidra til at de kan klare å leve rusfrie liv, utdyper han.
Thom Hell, Sigvart Dagsland, Magnus Grønneberg, Bjørn Eidsvåg, Rita Eriksen, Jan Eggum, Oslo Gospel Group, Kirsten Bråten Berg, Ketil Bjørnstad og Signe Slettahjel har alle takket ja til å bidra med hver sin låt.

Den anerkjente Kristiansand-kunstneren Per Fronth har bidradd med coverart til platen, bildet Her Own Moment.
–Bare det at disse kjente artistene stiller opp for oss, er med på at flere kan få øynene opp for viktigheten av å drive et godt ettervernarbeid. Samtlige musikere har utvist stort hjerte for arbeidet. De viser dermed at de er medmennesker med hjerte for andre. Det blir man rimelig ydmyk av å erfare, ganske så rørt, smiler Henning Reme.

Rita Eriksen synger Eva Cassidys «Songbird» på Blå Kors-CD-en.

ARTISTEN RITA ERIKSEN VAR BLANT DEM som stilte opp under det offisielle CD-sleppet på Blå Kors hovedkontor i Oslo i november.
– Det var ikke vanskelig å takke ja da jeg ble spurt. Prosjektet fremsto som godt gjennomtenkt, og inntektene går til en veldig god sak, sier Eriksen.

– Blå Kors hjelper mennesker som sliter. Vi kjenner alle noen som sliter på en eller annen måte, det være seg familie, venner, bekjente eller arbeidskolleger. Derfor er det fint å skulle bidra når Blå Kors gjennom Steg for Steg setter et så tydelig fokus på dem som trenger vår støtte. Hvis platen kan bidra til at vi får inn penger til arbeidet, så er jo det fint, smiler hun.
Som sitt bidrag valgte Rita Eriksen låten «Songbird», kjent fra den amerikanske sangeren Eva Cassidys repertoar.

Her kan du bestille CD-en I sentrum står et menneske.

Innlegget Artister støtter ettervernsarbeid dukket først opp på Blå Kors.

Anita som er gjest ved Blå Kors Varmestua i Fredrikstad hilser på Kong Harald på førjulstreff i Dronning Sonjas KunstStall. (Foto: NTB Scanpix)

For første gang inviterte Kongeparet og Kronprinsparet til et førjulsarrangement i Dronning Sonjas KunstStall. Anita som har vært fast gjest på Blå Kors Varmestua i Fredrikstad var en av de som fikk en høytidelig invitasjon i posten fra Hans Majestet Kongens Hoffsjef.

— Jeg fikk helt hakeslepp. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få den muligheten, forteller Anita. Hun forteller at hun tidligere bare har sett slottet fra utsiden, da hun var i Oslo på klassetur.

I tillegg til Anita, deltok også andre gjester fra Blå Kors Kontaktsenter i Oslo, Blå Kors Kampen Kafé på Gjøvik og gjester tilknyttet =Oslo, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon.

Anita fikk sitte på bord sammen med Kronprinsesse Mette- Marit, og benyttet anledningen til å fortelle hva Blå Kors Varmestua betydde for henne.

— Måltidene og felleskapet er viktig, uten dette tilbudet hadde dagene blitt veldig triste. Jeg har ruset meg i store deler av livet og da blir man ensom etter hvert, fortalte Anita, som ble intervjuet av avisen Demokraten.

Høytidene er ekstra tunge innrømmer hun.

— Det er mye jeg savner. Når byen pyntes og folk haster avgårde til pakkeinnkjøp og familiesamlinger synes jeg det er en tøff tid. Da føler man seg enda mer utenfor samfunnet, sa Anita.

Kongen ønsket velkommen

Kongefamilien tok i mot gjestene til førjulstreff. (Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff)

Da gjestene ankom Dronning Sonjas KunstStall stod Kong Harald, Dronning Sonja, Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit klar til å hilse alle gjestene velkommen.

Kong Harald forklarte i sin velkomsttale hvorfor de ville arrangere denne førjulssamlingen.

— Vi i Kongefamilien ønsket å invitere til gjenvisitt for de mange gangene vi er blitt invitert til dere, sa Kong Harald da han ønsket gjestene velkommen til førjulssamlingen.

— Jeg tror alle vi som er samlet her i dag er opptatt av å ta vare på hverandre. Det er noe vi må ha med oss både i ord, handling og i hjertene våre hver eneste dag gjennom hele året for å skape det samfunnet vi ønsker oss, sa Kongen.

Gjestene og Kongefamilien satt ved runde bord og fikk servert en tre-retters middag. Praten gikk livlig rundt bordene, og det var tydelig at mange hygget seg. Før hovedretten ble servert kom Sølvgutten marsjerende inn med levende lys i hendene, og bidro med vakker julesang.

Raymond holdt tale for kongefamilien

Raymond Tønsaker, som er fast gjest ved Blå Kors Kampen Kafé, fikk det ærefulle oppdraget å holde takk-for-maten-talen til Kongefamilien. Talen hans rørte mange.

Raymond Tønsaker ved Blå Kors Kampen Kafé fikk det ærefulle oppdraget å holde takk-for-maten talen til Kongefamilien (Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff)

— Jeg er en av de faste gjestene på Blå Kors Gjøvik, Kafè Kampen. Dit kommer jeg hver dag og får god mat å spise, og mat med meg hjem. Jeg treffer andre mennesker, vi kan sitte ned å prate og ha det hyggelig sammen. Jeg blir sett og blir møtt med respekt. Dette betyr veldig mye for meg, fortalte Raymond Tønsaker som er fra Gjøvik.

— Dette synes jeg er en stor opplevelse, og et minne jeg vil ha med meg for resten av livet.  Jeg vil si til dere – tusen takk for at dere bryr dere om oss – og for at dere ser oss. Det betyr mye for oss som er her, sa Raymond til Kongefamilien. Til slutt sang alle «Deilig er jorden», før Dronning Sonja takket for hyggelig samvær og ønsket alle en riktig God Jul. Etter middagen fikk gjestene en omvisning i Dronning Sonja KunstStall, og de fikk se og høre om Dronning Maud og hennes hestehold, før de reise hjem.

Les mer og se flere bilder: Julearrangement i KunstStallen

Innlegget Kongefamilien inviterte til førjulstreff dukket først opp på Blå Kors.

Blå Kors har gjennom førebyggingsprosjektet «Vel sjølv» laga film og samtaleopplegg for tweens, 9–13-åringane. Filmen og samtaleopplegget skal opne for samtaler om m.a. rusbruk og seksualitet, og gjennom det fremme livsmeistring og bidra til å førebygge rusbruk og overgrep.

«Lys vaken» er eit overnattingsopplegg i kyrkja for 11–åringar. Arrangementet føregår i heile Noreg og er ein del av trusopplæringa i Den norske kyrkje. På kyrkja.no er målet for tiltaket omtala slik: «Vi skal være vakne for Gud, kvarandre og oss sjølv, og oppleve at Gud er lys vaken for oss.»

Rådgjevar Ingeborg Ørjasæter køyrer Blå Kors-opplegget under «Lys vaken».

OMLAG 11.000 BARN SAMAN MED UNGE LEIARAR i tenåra deltar på «Lys vaken» rundt om i landet. Omkring 100.000 barn til saman har delteke på «Lys vaken» sida starten for ti år sidan. Hausten 2017 vart Blå Kors beden om å tilpasse «Vel sjølv» til bruk på «Lys vaken», og før fyrste gong fekk deltakarene på «Lys vaken» høyre bibelhistoria om då Jesus var åleine i tempelet som 12-åring, utan mor og far. Så kunne dei snakke saman om at foreldre ikkje alltid forstår, og at vaksne kan gjere ting som ikkje er bra, og at ein då må fortelje det til andre vaksne ein stoler på.

NATT TIL FYRSTE SØNDAG I ADVENT var mange 11-åringar samla i Nysæter kyrkje på Stord for å læra meir om det å vera lys vaken. Rådgjevar i Blå Kors, Ingeborg Ørjasæter, deltok med samtaleopplegget «Vel sjølv». I Nysæter kyrkje viste Ingeborg filmen og snakka om at vi har mange val. Nokon er lette, medan andre val er meir kompliserte. Vi må velje å vera gode mot oss sjølv og andre. Vi må velje å sette trygge grenser for oss sjølv, vi må velje å seie frå når noko ikkje er greitt. Vanskelege val er det lurt å snakke om med ein trygg vaksen eller ein god ven.

UNGDOMSLEIARANE PÅ «LYS VAKEN» vart spurde om dei kunne beskrive 11-åringane med tre stikkord.
– Masse liv, engasjerte og nysgjerrige, kom det raskt frå dei.
– «Vel sjølv»-filmen var veldig bra, det var ein tankevekkjar kor mange val vi faktisk tar, sa ungdomsleiar Åshild Grimstad. Prest Jørgen Knutsen i Nysæter kyrkje fortel at han har nytta anna materiell frå Blå Kors til undervisning for konfirmantar og han synast denne filmen óg var veldig god. – Ein såg på borna at dette heilt tydeleg fenga dei, det vart heilt stille og dei starta å reflektere rundt tematikken. Eit viktig tema å ta opp med borna.

BORNA SAT I MINDRE GRUPPER saman med vaksne leiarar. Mange gode tankar kom opp.
– Om eg kunne velje kven eg skulle hatt med meg til ei aude øy, så hadde eg tatt med Putin, Trump og Kim Jong-Un. Då hadde det blitt fred i resten av verda. Det synes eg hadde vore eit godt val, sa ein av 11–åringane.

Sjå meir på velgselv.no og ressursbanken.no/ressurser/lysvaken

Innlegget Livsmestring, leik og fellesskap for 11-åringar i kyrkja dukket først opp på Blå Kors.

Kari Slaatsveen holdt kåseriet «Sitt her med meg» om Blå Kors Barnas Stasjon på Desembertoner, Nordeas gratis julekonsert. Foto: John Andresen

Blå Kors Barnas stasjon finnes i Drammen, Fredrikstad, Hamar, Kristiansand, Oslo og i Trondheim. Foreldre med barn fra 0-8 og gravide kan søke hjelp og trygghet i en sårbar livssituasjon.
Julaften i disse husene, i disse byene, sitter folk rundt dekket langbord, uten at de nødvendigvis kjenner alle fra før. Bare dette kan være begynnelsen på et bedre liv.

Sett deg ved siden av oss, det er jul og plass ved bordet. Sett deg ved siden av oss og vær her en stund. Sett deg ved siden av meg og fortell en historie jeg kan le av. Sett deg ved siden av meg og trøst meg forsiktig, jeg er glad for å være her, men også litt skjør.

Jeg sitter her med så mange julekvelder i meg.
Noen vil jeg beholde, andre vil jeg puste ut av meg og ikke slippe inn igjen.

Snakk med meg om den fineste jula du har hatt.
Var det da dere dro ut til havet, rett før solnedgang? I den blå timen, sto dere der med hendene i lommene og øynene i horisonten, fulle av sjø og måkeskrik før mørket kom?

Tenkte du da, at det var nok, dette her? Å bare stå slik en julaftens sen formiddag på et berg, med desember-luftas bitt i kinnene og ikke noe spesielt viktig eller spesielt uviktig å si?

Sitt med meg en stund. Send sausen, er du snill?
Smil til meg og spør meg hva jeg liker best av alt til dessert.

Fortell meg om en gang du gikk langt, langt inn i skogen på ski og om snøen som drysset ned fra tunge graner og om sporene etter elg som nettopp krysset løypa, men hørte deg lenge før du dukket opp, dampende og trampende med snøklumper i vottene.

Sitt med meg og la meg begynne på en historie som ikke har noen slutt. Jeg er her nå og du er her med meg og vi er her sammen og det er godt nok.

Sitt med oss og le om du har lyst, snakk om du vil, spis det du behøver. Mennesker har sittet sammen og delt mat så lenge vi har vært her på jorda, for det er det vi gjør når vi sitter sammen slik vi gjør nå. Vi deler.

Snu deg mot meg og fortell om hvor du kommer fra. Jeg vil se det for meg, gatene, husene, menneskene der du bodde en gang.

Len deg mot stolryggen, legg hodet bakover og le slik at det smitter. Jeg var morsom helt plutselig og nå er det din tur og så kan jeg le slik jeg lo en gang og plutselig forstå, at det visst går an å le slik ennå.

Barna våre løper omkring på glatte sokkeføtter, de kjente hverandre ikke, men det husker de ikke lenger. Sitt her med meg, sitt her med oss, denne kvelden kan vare livet ut.

—-

Kari Slaatsveen holdt et kåseri om Blå Kors Barnas Stasjon under Desembertoner, som er en gratis julekonsert gitt av Nordea. Vi har fått lov til å publisere det i sin helhet. Du kan også se Kari Slaatsveen fremføre det selv i denne videoen.

Innlegget Sitt her med meg dukket først opp på Blå Kors.

2018 er godt i gang og mange har som nyttårsforsett å ha en hvit måned. Etter en juleferie med mye mat og drikke, er det ikke uvanlig å ha nyttårsforsetter, som innebærer å kutte ut alt det usunne i januar. Dette gjelder også alkohol.

Mange kjenner seg igjen i ønske om å starte det nye året med sunnere vaner. Treningsentrene flommer over av treningsivrige mennesker i alle aldre. Men dessverre så forsvinner en del av nyttårsforsettene etter kort tid.

Forskning viser at det å velge en hvit måned er en veldig gode ide. En studie fra Storbritannia konkluderer blant annet med at en måned med pause fra alkohol kan gi store helsemessige gevinster. Det hele startet med et lite eksperiment for en gruppe på 10 personer som avsto fra å drikke alkohol. Og resultatene kom raskt.

Deltakerne hadde både gått ned i vekt og fått et redusert kolesterolnivå i løpet av en måneden. Det synes forskerne var såpass interessant, at de bestemte seg for å utvide eksperimentet til over 100 deltakere, som alle var friske menn og kvinner i 40 åra. Men felles for dem, var at de før eksperimentet startet hadde drukket mer alkohol enn anbefalingene til helsemyndighetene i Storbritannia. Og på samme som som første eksperimentet, ble resultatene akkurat like. Etter fire uker hadde omtrent alle opplevd vekttap, redusert kolesterolnivå og reduksjon av leverskader.

– Dersom det fantes et medisinsk preparat som kunne redusere blodtrykk og forbedre kolestrolnivået og insulinresistansen på samme måte, ville dette vært et preparat vært milliarder (av kroner), sier professor Kevin Moore ifølge den britiske avisen The Telegraph.

Livet består av mange hverdager. Noen vil si at mange hverdager er kjedelige. Vi drømmer om de røde dagene i almanakken – de som gir oss fri. Fri til å nyte stillheten, livet, hverandre – livets glade sider. Vi drømmer om gode dager med blå himmel og lys og varme. Vi lengter etter dager uten stress, uten press, uten ubehageligheter, uten…

Hvordan kan jeg ta kontroll over min hverdag? Hva styrer livet mitt? Har alkoholen noen innflytelse på mitt liv, min hverdag? Trenger du en drink for å slappe av? Er alkohol blitt en forutsetning for kos og hygge sammen med venner?

Hva kan være fordelaktig med å prøve noen hvite dager?

• Du vil kunne oppnå en dypere innsikt om ditt eget forhold til alkohol.
• Kanskje vil du kjenne på en form for økt frihet?
• Du får en sjanse til å lære noe nytt om ditt forhold til din familie og dine venner.
• Kanskje blir du mer til stede for dem som står deg nær?

Og ikke minst, du kan få sjansen til å oppleve hvordan det er å kjøre hjem fra festen – og å være i god form dagen etter.

I tillegg foreslår AV OG TIL disse seks gode grunnene for å ta en «hvit måned»:

Start året med gode vaner
Ved og ikke drikke en måned får man et mer bevisst forhold til egen alkoholbruk. Man blir kanskje tvunget til å stoppe opp og tenke gjennom hvorfor man alltid tar seg det glasset eller fem om fredagskvelden.

Bedre immunforsvar
Immunforsvaret ditt svekkes av å drikke alkohol. Forskning viser at kroppen er mer utsatt for sykdom et helt døgn etter alkoholinntak.

Trening
Mange har mer trening som nyttårsforsett. Hvis du er en av dem er det spesielt lurt å tenke gjennnom alkoholvanene. Dehydrering, dårligere balanse og koordinasjon, svekket reaksjons- og konsentrasjonsevne og høyere hvilepuls er noen av alkoholens negative effekter som kan sitte i selv om alkoholen er ute av kroppen.

Vektnedgang
Det er vanlig å kunne spore en viss vektnedgang hos mennesker som gjennomfører hvit måned. Dette forutsetter selvsagt at man ikke bytter ut alkoholen med snacks eller godteri.

Her er noen eksempler på hvor stor treningsinnsats en gjennomsnittsperson må bruke for å forbrenne alkohol:

• 1 halvliter pils = 20 min jogging eller rask sykling
• 2 glass vin = 40 min rolig sykling eller 15 min aerobics
• 1 sixpack med pils = 1 time trappeløping eller 1 time og 45 min rask sykling
• 1 Margarita = 1 time aerobics eller litt over 2 timer og 30 min gåtur

Bedre søvn
Dessverre er det en relativt utbredt oppfatning at alkohol gir bedre søvn. Hvor mange av oss har ikke hørt utsagn som «jeg tar meg gjerne litt vin, for da slapper jeg så godt av til kvelden.»Og ja, når du drikker så kan du kjenne på døsigheten, og innsovningen kommer kanskje raskere. Men alkohol kan virke motsatt inn på selve søvnkvaliteten.

Bedre økonomi
Alkohol er dyrt. Dersom man kutter ned vil man kunne spare penger som man kan bruke på andre ting. Om man regner forbruket i vinflasker kan man regne med at nordmenn årlig bruker 8844 kroner i året på alkohol (66 flasker x 134 kroner = 8844 kroner).

Tar du utfordringen?

Innlegget Derfor bør du ta en hvit måned dukket først opp på Blå Kors.

«Du som har gitt en gave til vårt bryllup har muliggjort brobygging mellom mennesker i sårbare situasjoner,» skriver brudeparet Ann-Kristin Eidsvåg og Inge Arild Kjølsø på sine takkekort. (Bryllupsfotograf: Kari-Anne Toth)

For ganske nøyaktig ett år siden kom det en rørende e-post til Blå Kors Kompasset Trondheim. Det var Ann-Kristin fra Rissa som skrev på vegne av seg selv og sin forlovede Inge Arild . Paret hadde to ønsker for bryllupet som skulle stå i juni.

Slik lød e-posten: «Jeg og min forlovede skal gifte oss i juni, og vi har to ønsker for bryllupet: 1) en pengegave til barn og unge i Kompasset Trondheim og 2) et alkoholfritt bryllup. Vi har begge vokst opp i alkoholiserte hjem, og vet hvor vondt det kan være, under oppveksten og i fortsettelsen. Derfor er det så viktig at barn og unge som vokser opp i rusbelastede hjem får hjelp og støtte og noen oppmuntringer underveis. Det har dere forstått, og vi er takknemlige for at det finnes et hjelpeapparat. Om vi kan være med og bidra til en liten ekstra oppmuntring for disse barna, ønsker vi veldig det!»

Gjestene i Ann-Kristin Eidsvåg og Inge Arild Kjølsø sitt bryllup fulgte entusiastisk opp. De ga nesten 30.000 kroner til Blå Kors Kompasset Trondheim.
Kompasset-leder i Trondheim, Ingvil Øiestad Løvik, ble nesten målløs da den hyggelige meldingen kom om bryllupsplanene – og da gavene kom inn på kontoen.

– DENNE STØTTEN TIL UNGE som har hatt en krevende oppvekst og som sliter med ettervirkningene både varmer og imponerer. Ann-Kristin og Inge Arild vet hva det handler om, det er tydelig, sier en takknemlig Ingvil Løvik. Blå Kors Kompasset Trondheim feiret femårsjubileum sist høst.

Ann-Kristin er utdannet sykepleier og er i gang med en master i diakoni. Hun arbeider til daglig i en diakonstilling for Leksvik kirkelige fellesråd, og forteller at hun ble kjent med Kompasset gjennom Blå Kors-magasinet Rusfri som hun leser jevnlig.

– VI ER BEGGE VOKST OPP PÅ HITRA og på den tiden var det ikke mye bevissthet om barn som vokser opp i hjem preget av alkoholmisbruk. Alkoholmisbruket i våre hjem var godt kjent for lokalsamfunnet, og verken skole, offentlige etater, eller andre voksne grep inn. I mitt tilfelle var det til slutt likevel barnevernet som kom, etter at de hadde fått en bekymringsmelding. Men da hadde jeg rukket å bli 14 år, og det meste av barndommen var «gått tapt». Mamma betydde alt for oss barna, selv om hun ikke greide å komme seg ut av et destruktivt ekteskap, forteller Ann-Kristin.
Ann-Kristin forteller også at livet etter en slik krevende oppvekst er preget av skam, mindreverdighetsfølelse, ensomhet og mistrivsel i egen kropp.
– Etter hvert som jeg er blitt eldre har jeg forsonet meg med eget liv, og jeg kjenner i dag at mange av de vonde følelsene har sluppet taket. Jeg har fått en indre ro. Det er viktig å holde fast i håpet, for det er håp for alle, understreker hun.

– VI BURDE BEGGE FÅTT SNAKKET MER om det følelsesmessige etter en slik traumatisk barndom og oppvekst. Derfor er vi så glade for å kunne støtte nettopp et slikt faglig godt hjelpetilbud som Kompasset, sier Inge Arild, som har utdannelse som barnevernspedagog.

Ann-Kristin forteller at hun og Inge Arild var kjærester da begge var rundt 20 år. Imidlertid skiltes veiene og de ble gift på hver sin kant. Siden opplevde Ann-Kristin et samlivsbrudd, mens Inge Arild mistet sin kone i kreft. Da de to møttes igjen blusset kjærligheten opp som aldri før.

DET ER BESTEMT HVA BRYLLUPSGAVEN fra Ann-Kristin og Inge Arild skal gå til: anskaffelse av en massasjestol til Kompassets stille rom. Vi runder av med teksten som står på takkekortene til bryllupsgjestene:

Med gaven fra deg
har du muliggjort brobygging
mellom mennesker i sårbare situasjoner.
Mennesker som kan få hjelp
til å navigere i egne følelser.
Tusen takk for gaven
til Kompasset Trondheim!

Innlegget Bryllupsgave ble til massasjestol hos Blå Kors Kompasset dukket først opp på Blå Kors.

Olaug Bollestad (KrF), leder for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. (Foto: Anders Blixhavn/Blå Kors)

Det har godt tre måneder siden høstens stortingsvalg. Rusfri har tatt en prat med den nye ledelsen i Stortingets helse- og omsorgskomite. Ledelsen består av leder Olaug V. Bollestad (KrF), første nestleder Kjersti Toppe (Sp) og andre nestleder Sveinung Stensland (H).

En av løftene fra de borgerlige partiene før forrige stortingsvalg var en opptrappingsplan for rusfeltet. Det er ganske nøyaktig to år siden den ble lagt fram, i midten av forrige stortingsperiode.

– Hva vil du si om opptrappingen så langt, Sveinung Stensland?

– Det er akkurat to år siden starten. Opptrappingsplanen preget mye av starten på forrige periode. Hvis du ser på omfanget av hele helsepolitikken så er rusfeltet ganske lite, men politisk sett får det ganske mye oppmerksomhet. I forrige periode var det mye snakk om det statlige løpet gjennom tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) der ikke minst Blå Kors er inne, sier Stensland.

– Blir planen oppfylt slik som lovet?

Sveinung Stensland (H), andre nestleder Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Vi ligger omtrent i rute. Men ikke helt. Det skal følges opp. Så lenge Venstre, KrF, Høyre og Frp samarbeider om budsjettet har vi en gjensidig forpliktelse, sier Stensland.

OLAUG BOLLESTAD ER TYDELIG PÅ at det må stilles større krav til kommunene på rusfeltet.

– Det må være en felles standard for kommunene. Ingen går i fakkeltog for misbrukergruppa. Men man går gjerne i fakkeltog for å hindre at en barnehage legges ned. Det er et politisk ansvar å løfte rusfeltet, sier hun engasjert.

– Har kommunene fått for mye ansvar, Stensland?

– At Høyre ønsker sterkere kommuner er ingen hemmelighet. Jo mer som kan løses på kommunenivå, jo bedre er det for den det gjelder. Det er bedre for en rusavhengig å få god omsorg på hjemstedet. Men når vi har lagt inn kommunale penger i budsjettet, så har ikke alle kommuner brukt pengene rett. Det er svært uheldig. Jeg kommer til å bruke mye energi på at kommunene skal bruke midlene på en mer riktig måte.

KJERSTI TOPPE SIER AT MAN HAR SETT en tendens mot færre sengeplasser i rusomsorgen:

– Riksrevisjonen har sett at den nedbyggingen har skjedd uten at kapasiteten i kommunene har vokst tilsvarende. Vi må styrke disse tjenestene. Veksten er ikke i tråd med det økte ansvaret, det er et gap mellom ansvar, ressurser og kapasitet, sier Toppe.

Kjersti Toppe (SP), første nestleder, Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Hva tenker du om øremerkede midler, Olaug Bollestad?

– Når vi ikke øremerker midler, så er faren for ikke å nå målene større. Jeg har vært opptatt av øremerking. Vi kan ta vekk øremerkede midler når vi har fått på plass en god rusomsorg fra lavterksel til avansert behandling, sier Bollestad.

DETTE ER EN TANKEGANG som Kjersti Toppe også deler.

– Det vil alltid være en diskusjon om hvordan vi finansierer helsetjenestene. Senterpartiet støtter opptrapping i en avgrenset periode. Satsingen på rus og psykiatri er eksempler på det.

Kjersti Toppe minner om at det i forrige periode ble jobbet mye med handlingsrommet for frivillige og ideelle organisasjoner.

– Vi har et anbudshysteri i dag, og jeg er kritisk til anbud i helse- og omsorgssektoren. Vi må kunne skjerme de ideelle aktørene. Det må jobbes for egne anbudsrunder der kvalitet og kontinuitet vektlegges. Jeg savner en sterkere bevissthet rundt ideell sektor. Vi kan ikke være likegyldige. Det blir en viktig sak de fire neste årene å ta vare på ideell sektor på helse- og velferdsfeltet.

TOPPE MINNER OGSÅ OM AT SENTERPARTIET fikk gjennomslag for å sette et måltall på hvor stor andelen av ideelle på helse- og omsorgsfeltet skulle være.

– Vi fikk ikke gjennomslag for vårt forslag om 25 prosent, men det er gjort et felles vedtak om at det skal settes et måltall. Regjeringen skulle komme tilbake med både kortsiktige og langsiktige planer. Det har de ikke gjort. De mener saken er kvittert ut allerede. Dette diskuterer vi med dem nå. Det er en viktig sak, sier Toppe.

I LIKHET MED TOPPE er også komitéleder Bollestad kritisk til dagens anbudssystem.

– Det fører til at vi mister mange tilbud. Vi er så redde for EU og alle europeiske lovverk at vi står i fare for å sage av greina vi sitter på. Jeg skal ikke gi meg på dette. Vi er avhengige av ideelle aktører. Ikke fordi de gjør en passe god jobb, men fordi de gjør den beste jobben.

Bollestad sier videre at hun er helt overbevist om at jo mer man ødelegger for ideelle aktører, jo dårligere blir rusomsorgen.

SVEINUNG STENSLAND SIER HØYRE ØNSKER et mangfold av tjenester, men at det finnes utfordringer i EØS-avtalen.

– Vi ønsker og tror på bruk av ideelle virksomheter, spesielt innenfor rus. Vi ser i tillegg at fritt behandlingsvalg har vært viktig for mange ideelle. Det er viktig for Høyre å ha fleksibilitet i finansieringsløsningene for å opprettholde det mangfoldet i de ulike tjenestene som de ideelle tilbyr.

ETTERVERN ER NOE SOM ALLE TRE LEDERE i komiteen er opptatt av. De er tydelige på at det er mye som må bli bedre.

– Hvis vi ikke får til ettervern, så får vi ikke til rusomsorg. Det nytter ikke å være supergod på behandling, når overgangene etterpå ikke er gode nok. Ettervern er der det glipper mest. En lovfesting kan være fornuftig nok, men det viktigste er hva innholdet er og tilpasningen til den enkelte. En lovfesting betyr et A4-opplegg, og det passer ikke alle, sier Stensland.

OLAUG BOLLESTAD SER FREM TIL den kommende stortingsperioden og forteller at hun som leder av Helse- og omsorgskomiteen er opptatt av å bygge relasjoner basert på et godt arbeidsmiljø og samhold.

– Jeg har brukt mye tid på bygge strukturer i komiteen. Jeg er skrudd sammen slik at jeg synes det er fantastisk når mennesker rundt meg blomstrer. Klarer vi å bygge et godt kollegialt miljø i komiteen, så vil det bli enklere å ta de vanskelige diskusjonene.

Hun nevner at det er mange nye stortingsrepresentanter i komiteen, kun noen få har vært med før.

– Jeg føler et ansvar for å bidra til deres kompetanseheving. Jeg skal være en tydelig og raus leder, avslutter Olaug Bollestad.

Saken sto opprinnelig på trykk i Rusfri nr. 4 2017.

Innlegget Ledertroika ser fire år framover dukket først opp på Blå Kors.

– Jeg og mine kolleger på Borgestadklinikken så det som en selvfølge å stille opp i organisasjonssammenheng. Det var bare en del av det vi gjorde, en del av jobben, forteller den nyslåtte Blå Kors-pensjonisten Frid Hansen. (Foto: Steinar Glimsdal)

– Det var i en terapisituasjon med ti forholdsvis ressurssterke mannlige pasienter at tanken slo meg: Hva med barna til disse flotte mennene?
Psykolog Frid Hansen minnes ofte dette «sannhetens øyeblikk» i terapirommet.

Øyeblikket fant sted på slutten av 80-tallet. For Borgestadklinikken i Skien og for Blå Kors generelt fikk oppdagelsen store konsekvenser.
I disse dager er Frid (65) i full gang med å etablere seg som pensjonist etter 31 år som psykolog og fagsjef ved Borgestadklinikken. I sitt virke har Frid sammen med gode kolleger, deriblant tidligere ledende psykolog ved Borgestadklinikken, Oddfrid Løvdal, bidratt til et styrket familie- og generasjonsperspektiv inn i rusbehandlingen. Det har fått ringvirkninger utover i hele rusfeltet. For Blå Kors, landets største ideelle aktør på feltet, ble resultatet noe av et paradigmeskifte.

– OPPDAGELSEN FIKK MEG TIL Å SPØRRE: Hva er det som gjør at vi ikke ser nødvendigheten av å forebygge neste generasjon? Jeg begynte å lete i litteraturen. Jeg fant mye nordisk forskning rundt de glemte og sviktede barna. Det var i svenske fagmiljø forsket en god del på hvilke risikofaktorer man kan se hos barn av rusmisbrukere. Barna var allikevel ikke løftet inn i behandlingen, forteller Frid.
Borgestadklinikken og flere andre behandlingsvirksomheter i Blå Kors har vært foregangsinstitusjoner i det å innarbeide et familierelatert behandlingstilbud.
– Hva med den rusavhengiges ektefelle eller samboer?
– Jeg ble tidlig overrasket over hvor mye «kjærlighetspartneren», som jeg kaller dem, var involvert i misbruket. Dette er et sterkt argument for å ha ekstra fokus på barna. På Borgestadklinikken ble vi svært familieorienterte i vår tilnærming til problematikken.

Frid Hansen nevner særlig inspirasjonen hentet fra den amerikanske «Minnesotamodellen» som vesentlig.

– VAR DET VANSKELIG Å FINNE FORSTÅELSE for barneperspektivet hos fagfolk på 80- og 90-tallet?
– Vi fikk med en gang en overraskende sterk støtte både hos ledelsen ved Borgestadklinikken og Blå Kors sentralt. Her har vi et eksempel på at det er lettere for en privat ideell aktør på rusfeltet å ta nye utfordringer, enn det offentlige. Fleksibiliteten til Blå Kors som en frivillig organisasjon var helt avgjørende for oss. Motstanden kunne jeg derimot merke fra enkelte eksterne fagmiljø. I starten var det mange som framholdt at vi la sten til byrden hos de rusavhengige ved vår tankegang og våre prioriteringer. Det ble noen faglige kamper her, ja.

FRID HANSEN HAR IKKE OPPLEVD offentlige oppdragsgivere som Helse Sør-Øst som de enkleste av samarbeidspartnere når det gjaldt tilbudet til pårørende:
– De er ofte mer opptatt av metodene i behandlingen enn selve problematikken i møte med mennesker. Jeg har også ofte måttet kjempe mot «quick fix»-tankegangen. Rusbehandling tar ofte mye mer tid enn bare noen få uker.
– Er det noe du tenker tilbake på med særlig stor glede fra din tid ved Borgestadklinikken?
– Jeg ble veldig glad da loven om tilbakeholdelse av gravide rusmisbrukere kom i 1996. Dette fikk stor innvirkning på våre muligheter for å hjelpe og forebygge. Slik lovhjemlet tilbakeholdelse av gravide er en viktig solidaritetshandling med tanke på det ufødte barnet.

– DU HAR ALDRI VÆRT VANSKELIG Å BE med tanke på foredrag og andre faglige bidrag inn i Blå Kors-organisasjonen, både innenfor og utenfor fagmiljøene?
– Jeg og mine kolleger på Borgestadklinikken så det som en selvfølge å stille opp i organisasjonen. Det var bare en del av det vi gjorde, en del av jobben.

Frid husker første gang hun på en større organisasjonssamling så at folk satt og strikket mens hun holdt foredrag.
– Det var en ny opplevelse, smiler hun. – Men jeg tror folk fikk med seg hovedpoengene allikevel. Blå Kors var og er en mangfoldig størrelse. Vi på Borgestadklinikken har hatt stor glede av fagmiljøet ved andre virksomheter i organisasjonen. Det har samtidig vært spennende å formidle kunnskap og erfaring til det interesserte «lekfolket». Jeg stilte opp for jeg var stolt av arbeidsplassen min. Men det var nødvendig tidlig å gjøre det klart at jeg er fagperson og kan sånn sett ikke brukes til noe annet.
– En sortering av «hatter» kan være greit fra tid til annen?
– Ja, det er det. Jeg presenterte meg alltid som en av fagpersonene i Blå Kors. Der sto jeg – og kunne ikke annet, for å si det slik. Jeg så at det var viktig å skille på tingene i vår diakonale sammenheng. Vi må unngå både å åndeliggjøre psykologiske problemer og å psykologisere åndelige problemer. Noe jeg har funnet grunn til å advare innad i Blå Kors er tanken «Nå er jeg frelst, og da er alle problemer løst!» Den tanken er farlig.

SÅ ER TIDEN KOMMET FOR Å TRAPPE NED den faglige aktiviteten. En fleksibel frilans-foredragsholder i forståelse med sin tidligere arbeidsgiver vil hun være noen måneder til. (Red anm: Vi møtte Frid Hansen til intervju på et hotell i Tønsberg i ferd med å forberede foredrag for kommunalt ansatte. Dette var fem dager etter den offisielle pensjoneringsdatoen.) Frid gleder seg over en økende interesse for foredrag om pårørendeperspektivet, også i våre naboland Danmark og Sverige.

– Det er en bevegelse på gang, sier hun optimistisk.

Men, det er sikkert: Egne barn kommer i økende grad i fokus heretter:
– Nå skal det bli mer tid for familie, barn og barnebarn, lover hun og smiler med en egen bestemor-glans i øynene.
Mer konsertgåing og en real rundreise i Sør-Amerika med runding av Kapp Horn i januar sammen med sin mann og kjærlighetspartner Rolf står også på agendaen.
Frid Hansen kommer etter alle solemerker til å følge med videre på hva som skjer i Blå Kors. Hun kjenner en veldig stolthet over etableringen av Kompasset, et arbeid for den samme gruppen unge mennesker som Frid har arbeidet med, men som hun ofte møtte i en tidligere fase i livet.
– Jeg er særlig glad for måten Kompasset involverer foreldrene på. Det kan noen ganger være en krevende øvelse, avslutter nyslått Blå Kors-pensjonist Frid Hansen.

FAKTA
Frid Anny Hansen
• født 20. oktober 1952 i Ballangen.
• uteksaminert i 1980 som psykolog fra Universitetet i Oslo.
• har arbeidet ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor i Rissa og Trondheim og ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Telemark.
• fra 1986 tilknyttet Blå Kors Borgestadklinikken i Skien.
• fra 1992 fagsjef samme sted.
• var viktig bidragsyter inn i Blå Kors-programmet «Barn i faresonen»/«Bevisste foreldre».
• har skrevet en rekke fagartikler og -bøker.
• redaktør for boken Barn som lever med foreldres rusmisbruk (Oslo 1994).
• var fagambassadør for TV-aksjonen Blå Kors 2008.
• ble i 2013 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sin innsats for barn og familier med rusrelaterte problemer».
• aktiv pensjonist fra 1. november 2017.

Innlegget I kamp for barna gjennom tre tiår dukket først opp på Blå Kors.

Janka Holstad, divisjonsdirektør i Blå Kors Divisjon Behandling kommenterer at Blå Kors Borgestadklinikken må kutte i behandlingstilbudet

Etter anbudsrunden i Helse Sør Øst RHF der Blå Kors Borgestadklinikken har vært en av flere deltakere, er det klart at to av fire avdelinger i Borgestadklinikken legges ned.

Det gjelder avdeling Bragernes i Drammen og avdeling Loland i Vennesla, som har vært drevet som rusinstitusjoner sammenhengende i henholdsvis 41 og 70 år.

— Dette er en svært trist dag for Blå Kors, våre ansatte og for rusbehandling i Norge. Et godt og sterkt kompetansemiljø på Blå Kors Borgestadklinikken blir nå mer enn halvert, sier Janka Holstad, direktør i Divisjon Behandling i Blå Kors.

— Vi har de siste årene hatt svært gode resultater. Det har vært fullt belegg og ventelister til våre behandlingstilbud. Gjennomføringsprosent for inneliggende pasienter var i gjennomsnitt 83 prosent, og gjennomføringsprosent for polikliniske pasienter var 89 prosent, sier Holstad.

— Vi vil nå gå igjennom resultatet av anbudsprosessen, og vurdere det nærmere. Og vi vil ha fokus på å sikre og ivareta på en best mulig måte våre pasienter som ikke vil få anledning til å fullføre sitt behandlingsløp. sier Holstad. Hun sier at de nå sammen med den stedlige ledelsen også vil informere og ta vare på de ansatte.

Kutter i tilbud

Janka Holstad sier hun er skuffet over at de 20 plassene ved avrusningsenhetene til Blå Kors Borgestadklinikken ikke blir videreført, til tross for at helseministeren innkalte til foretaksmøte for å sikre at kapasiteten ble opprettholdt – se Protokoll fra foretaksmøte 9. juni 2017. 10 plasser blir imidlertid overført til Sykehuset Telemark, som skal opprette en avrusningsenhet.

Det eneste polikliniske tilbudet som videreføres er tilbudet vårt i Skien. Det vil si at man nær halverer det polikliniske tilbudet som har vært, da poliklinikken ved Bragernes legges ned, forteller Holstad.

Antall døgnplasser ved Borgestadklinikken er redusert fra 129 til 57. Totalt kjøper Helse Sør-Øst RHF i denne anskaffelsen 100 døgnplasser. Det vil si at andel av privat-ideelle behandlingsplasser reduseres med 29 plasser sammenlignet med det som er i dag.

For mer informasjon:

– Janka Holstad, direktør i Blå Kors Divisjon Behandling, tlf 48102170
– Hilde Holm Evensen, kommunikasjonsrådgiver Blå Kors Borgestadklinikken (Skien) tlf 47826037
– Sten Magne Berglund, kommunikasjonssjef (Oslo) tlf 90730790

Fakta: Blå Kors Borgestadklinikken

• Blå Kors Borgestadklinikken sa opp den løpende avtalen med Helse Sør Øst RHF i 2016 da man anså at avtalen ikke var økonomisk bærekraftig. Avtalen var på 129 døgnplasser og nærmere 10.000 polikliniske konsultasjoner.
• Det ble i 2017 gjennomført en anbudskonkurranse på alle deler som Blå Kors Borgestadklinikker driver. Helse Sør Øst har i anbudet tildelt 100 døgnplasser til fire tilbydere. Blå Kors Borgestadklinikken fikk 57 av disse, mens resten gikk til Manifestsenteret, Lukasstiftelsen og Tyrilistiftelsen. Kun Blå Kors fikk kontrakt på poliklinisk tilbud (5.065 konsultasjoner årlig) og behandlingstilbud for gravide og småbarnsforeldre.
• Blå Kors Borgestadklinikken gir i dag et helhetlig behandlingstilbud med poliklinikk, egen utredningsenhet, avrusningsenhet, avdeling for gravide- og familier og en egen skjermet avdeling.
• 1947: Blå Kors Borgestadklinikken avdeling Loland (i Vennesla) ble etablert under navnet «Lolandsheimen». Senteret fikk offentlig godkjenning som kursted i 1949.
• 1976: Blå Kors Borgestadklinikken avdeling Bragernes ble under navnet «Blå Kors Klinikk» etablert i Drammen.
• 1977: Blå Kors Borgestadklinikken ble etablert i Skien.
• 2006: De tre behandlingssentrene ble fusjonert under én felles ledelse.
• 2016: Blå Kors Borgestadklinikken sier opp den løpende avtalen med Helse Sør-Øst RHF da den ikke er økonomisk bærekraftig.
• 2017: Blå Kors Borgestadklinikkens behandlingstilbud legges ut på anbud.

Innlegget Blå Kors Borgestadklinikken må kutte i behandlingstilbudet dukket først opp på Blå Kors.

Generalsekretær Jan Elverum reagerer på liberalisering av alkoholsalget i den nye regjeringserklæringen. Foto: Blå Kors

I dag ble Høyre, FrP og Venstre enige om en ny regjeringsekserklæring.  De tre partiene har blant annet blitt enige om å utvide alkoholsalget i butikkene og Vinmonopolet til klokka 21, både på hverdager og lørdager. Det får generalsekretær Jan Elverum i Blå Kors til å reagere.

— Alkohol er det største samfunnsproblemet i Norge. Det er svært skuffende at den nye regjeringserklæringen forsøker å liberalisere alkoholsalget, slik at problemene øker. Forskning viser at økt tilgang øker forbruket og problemene. Jeg frykter at økt salgstid på kvelden vil føre til mere fyll og vold, sier Elverum.

I regjeringserklæringen skriver partiene at de vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk.

— Det er et paradoks at de foreslår denne liberaliseringen, for økte salgstider på Vinmonopolet og i butikkene er ikke en kunnskapsbasert politikk. Dessverre har de ingen konkrete forslag om hvordan man skal redusere problemene. Et godt forslag ville vært å begrense tax-freesalget. Det hadde vært god politikk, både for folkehelsen og klima, mener Elverum.

Vil styrke rusbehandling og ettervern

Partiene har løftet fram rusfeltet som ett av sine satsingsområder innen helse, slik den forrige Solberg-regjeringen gjorde. I erklæringen slås det fast at man ikke vil legalisere bruk og besittelse av narkotika, men dette er ikke til hinder for mer vekt på på skadereduksjon. De varsler nå at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal forberede en reform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra
justissektoren til helsetjenesten. Samtidig sier de at det skal åpnes for forsøk med heroinutdeling innenfor LAR, et forslag helseminister Bent Høie advarte mot for et år siden.

— Vi merker oss at det også er gode nyheter i denne erklæringen. De lover å styrke lavterskeltilbud for barn av rusavhengige, samt at det skal etableres flere behandlingsplasser og avrusingsplasser. Og ikke minst er det gledelig at de går inn for å forsterke samarbeidet med de frivillige aktørene, sier Elverum.

I regjeringserklæringen kommer det også fram at man skal etablere flere team rundt brukerne, der både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester deltar. Ettervernet skal også styrkes.

— Dette er tiltak som Blå Kors har kjempet for, og som er viktig for mange rusavhengige som er i behandling. Her har vi store forventninger til at dette arbeidet trappes opp raskt, sier Elverum.

Innlegget Regjeringen vil liberalisere alkoholsalget dukket først opp på Blå Kors.