Bergen får om kort tid en Blå Kors Barnas Stasjon. (Foto: Kari Ingvaldsen/Bergen kommune)

Barnas Stasjon, Blå Kors lavterskeltiltak for småbarnsfamilier, finnes i dag på seks steder i Norge. Vestlandet har hittil ikke vært representert, men i 2018 blir det en endring. Det er duket for Barnas Stasjon sentralt i Bergen.

– Vi vi har erfart at landets nest største by er opptatt av å tilby gode velferdstjenester, sier divisjonsdirektør i Blå Kors, Magnar Lie. – Vi er samtidig glade og takknemlige for at stortingsflertallet i forbindelse med årets statsbudsjett har gitt oss mulighet for denne utvidelsen, understreker Lie.

Divisjonsdirektør Magnar Lie (Foto: Steinar Glimsdal/Blå Kors Norge)

Magnar Lie forteller at en ny Barnas Stasjon vil være et faktum i Vestlandets hovedstad i løpet av inneværende år. Det arbeides nå med å rekruttere en daglig leder/virksomhetsleder for stasjonen og det arbeides med å avklare en sentral plassering i byen.

Divisjonsdirektøren viser gjerne til utlysningsteksten for ny virksomhetsleder som offentliggjøres i disse dager. Den som blir ansatt skal lede arbeidet med etablering og drift av nye Blå Kors Barnas Stasjon i Bergen.

– Vi søker en person med god faglig ballast, som har stort engasjement for målgruppen og som evner å engasjere og begeistre andre, forteller Magnar Lie.

Barnas Stasjon-konseptet ble opprinnelig utviklet i Fredrikstad, og Blå Kors fikk mulighet til å etablere flere stasjoner etter NRKs TV-aksjon i 2008. Barnas Stasjon er et lavterskeltiltak for småbarnsfamilier i sårbare livssituasjoner grunnet rus- og/eller psykiske helseproblemer. Det legges vekt på å sikre barn god utviklingsstøtte og å styrke foreldrefunksjonene gjennom å arbeide med foresattes omsorgskompetanse i et langsiktig perspektiv. Les mer her.

Innlegget Neste Barnas Stasjon: Bergen dukket først opp på Blå Kors.

Ellen Sofie Øvrum fratrer som direktør for Blå Kors Borgestadklinikken. Foto: Blå Kors Borgestadklinikken/Tom Riis

Ellen Sofie Øvrum slutter som direktør ved Borgestadklinikken etter avtale med styret for Blå Kors Borgestadklinikken. Årsaken er at partene er uenige om ledelsesprinsippene for klinikken.

Ellen Sofie Øvrum har vært leder for Borgestadklinikken i åtte år og kan se tilbake på en givende og flott tid i en meningsfull, inspirerende og krevende virksomhet. Blå Kors takker Øvrum for hennes mangeårige arbeid for klinikken.

Ellen Sofie Øvrum fratrer stillingen i dag, men står til styrets disposisjon frem til 1. juli 2018. Hun skal også benytte tiden fremover til videre studier. Det konstitueres i mellomtiden annen direktør i stillingen.

For mer informasjon:
Janka Holstad, direktør for Divisjon Behandling, tlf 48102170

Innlegget Slutter som direktør ved Blå Kors Borgestadklinikken dukket først opp på Blå Kors.

Olaf Bergflødt er konstituert som direktør for Blå Kors Borgestadklinikken etter at Ellen Sofie Øvrum sluttet. (Foto: Blå Kors)

Styret ved Blå Kors Borgestadklinikken har konstituert Olaf Bergflødt som direktør for Blå Kors Borgestadklinikken. Han kommer fra Vestre Viken HF og Sykehuset i Drammen, hvor han har vært avdelingssjef for avdeling rus og avhengighet i Vestre Viken HF. Han har sin første arbeidsdag ved Blå Kors Borgestadklinikken avdeling Skien tirsdag 13. mars.

– Jeg er svært glad for at vi har fått på plass en avtale med Olaf Bergflødt som konstituert direktør. Han sitter fram til vi har fått ansatt en ny direktør etter Ellen Sofie Øvrum. Bergflødt har lang erfaring fra helseforetak og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og vil kunne bidra godt inn i den situasjonen Blå Kors Borgestadklinikken er i nå. Fokuset vårt framover vil være å få på plass de tilbudene vi har fått avtale om gjennom anbudet, samt å avvikle de behandlingstilbud som ikke lenger har en avtale. Det skal vi gjøre på en best mulig måte for både våre pasienter og de ansatte, sier Janka Holstad, direktør for Divisjon Behandling og styreleder i Blå Kors Borgestadklinikken.

Da rusreformen ble innført i 2004 opprettet Sykehuset Buskerud en egen avdeling for rusbehandling. Bergflødt fikk i oppgave å etablere avdelingen, og ledet den fram til han gikk av med AFP i 2017.

​- Jeg er godt kjent med Blå Kors Borgestadklinikkens arbeid, og vet at de står for rusbehandling med høy kvalitet. De har på mange områder gått foran i den faglige utviklingen innen feltet, særlig med fokus på familie- og generasjonsperspektivet. Nå er Borgstadklinikken inne i en omstillingsfase, og jeg ser fram til å starte opp dette arbeidet sammen med ansatte og andre ledere ved Borgestadklinikken, sier Olaf Bergflødt.

Les mer: Slutter som direktør ved Blå Kors Borgestadklinikken

Innlegget Olaf Bergflødt konstituert som ny direktør ved Blå Kors Borgestadklinikken dukket først opp på Blå Kors.

Sofie og hennes far Kjell Magne. (Foto: Indie Film)

Sofia Haugan er klar med en ny film om hvordan det er vokse opp med en forelder som har et rusproblem. I filmen «Røverdatter» dokumenterer hun sitt forhold til sin far og hvordan hun ønsket å hjelpe ham til å få et bedre liv.

– Filmen er fortalt fra mitt perspektiv som voksen, og jeg har gitt min familiefortid den plassen jeg mener den har i livet mitt i dag, sier Haugan.  Hun legger til at produsentene hennes i Indie Film har lang erfaring i å lage personlige dokumentarer. Det har vært viktig for den etiske debatten knyttet til filmprosjektet, sier Sofia Haugan.

Da Sofia er 10 år gammel flytter hun og moren fra familiens hjem på Grefsen i Oslo, til et sted utenfor Oslo på hemmelig adresse. Moren ønsker å skjerme sin datter fra faren, som sliter med rus og er innblandet i kriminalitet. Ti år gikk uten at Sofia møtte faren.  Han hadde mange år i fengsel bak seg. Men da Sofia gikk på folkehøyskole, ringte faren henne plutselig en dag.

– Han fortalte meg at farmor var død. Han spurte om jeg kunne kjøre ham til begravelsen i Telemark. Og det gjorde jeg. Jeg hadde jo blitt voksen siden sist vi hadde møttes.

Hun beskriver det som en ganske absurd situasjon.

En fremmed mann

Da de møtes kommer faren med en bilstereo i gave til Sofia. Hun hadde nemlig hatt bursdag like før. Men det var tydelig at gaven var stjålet. Han var en fremmed mann for Sofia og hun beskriver det som ganske kleint.

Røverdatter har premiere i dag, 16. mars.

– Da vi kjørte sammen til begravelsen ble jeg veldig nysgjerrig på min fars historie og hvordan alt hadde skjedd. Noen år senere, da jeg gikk på filmskolen ringte han meg mens han satt i fengsel. Da foreslo han at jeg kunne lage en film om ham. Det var starten på dette prosjektet.

Sofia forteller at hun hadde et sterkt ønske om å klare å forstå det ingen andre hadde forstått. Hun ønsket så gjerne å hjelpe faren sin. Men hun skjønte også at det ikke var noen enkel løsning, eller «sølvfatløsning», som hun kaller det. Å få hjelp er ikke så enkelt.

– Det er veldig komplekst å forstå seg på hvordan alt henger sammen. I filmen prøver jeg også å få frem i hvilken grad det offentlige hjelpeapparatet faktisk ser enkeltmenneskene som trenger hjelp, sier hun.

Oppsøkte hjelpeapparatet

Sofia begynte som en dokumentarfilmskaper. Hun skulle forklare det hun hadde opplevd.

– Men etter hvert skjedde det. Pappa oppsøkte hjelpeapparatet og jeg ble med ham. Det er ikke enkelt å navigere seg rundt i hjelpetilbudene som finnes og heller ikke lett å få den hjelpen man trenger. Men vi fikk til en struktur, der målet var å hjelpe ham. Det var en lettelse å se at pappa var motivert til å få hjelp. Men samtidig veldig frustrerende å se at når han var motivert, fikk han ikke den hjelpen han trengte.

– Dessverre er systemet lagt opp slik at du ikke bare kan droppe innom rehabilitering når du er motivert, sier hun. – Samtidig er det et paradoks at det ble lettere å få hjelp når jeg hadde med meg videokameraet, sier hun.

– Jeg håper Røverdatter kan gjøre det enklere for de ulike delene i hjelpeapparatet å sette seg inn i de pårørendes situasjon. Det er en hverdag som er veldig frustrerende, og det er vanskelig å finne rett sted for å søke hjelpe, både for pappa og meg selv, sier Sofia.

Godkjente bildet som gis

Faren hennes har gjort masse filmopptak av sin hverdag som rusavhengig. Det finnes faktisk over 200 timer med filmopptak. Sofie Haugan forteller om et filmprosjekt som har vært vanskelig på grunn av rusen og tiden i fengsel. Men hun har syntes det har vært veldig spennende å ha dette prosjektet sammen med faren. Både faren og samboeren har godkjent bildet filmen gir av dem.

– Pappa har ofret mye av sin stolthet. At pappa ba meg lage en film om ham er en slags kjærlighetserklæring, og på mange måter også et ønske om tilgivelse. Jeg er veldig glad i pappa. Hvis jeg ikke hadde vært det, hadde jeg aldri startet på dette prosjektet, sier hun.

Sofia er også veldig opptatt av pårørendeperspektivet, og det kommer tydelig frem i filmen.

– Filmen er min versjon av pappas historie. Vi som er barn av rusavhengige blir ofte omtalt som personer som har overlevd en barndom med rusavhengighet i familien. Det er ikke slik at vi ikke klarer oss fordi vi har en forelder som har et rusproblem. Jeg skulle ønske at flere ser hvor mye styrke barn av rusavhengige faktisk har. Hadde jeg ikke hatt den styrken, hadde jeg aldri klart å lage denne filmen.

Pårørende tar ansvar

Sofia sier at fordi ingen andre tar ansvaret, så blir det altfor ofte de pårørende som må ta alt ansvaret. I filmen viser Sofia hvordan det faktisk er.

– Jeg har brukt mye tid sammen med terapeuten min for å snakke om grensesetting. Noen ganger må man faktisk sette foten ned. Men hvor går egentlig grensa for hva pårørende skal gjøre for å hjelpe? undrer hun.

Sofia etterlyser et bredere hjelpetilbud til pårørende.  Selv har hun har fått hjelp hos Blå Kors Kompasset, og at hun ikke kunne laget filmen uten hjelpen hun fikk der.

– Jeg er veldig takknemlig for terapien jeg fikk hos Blå Kors Kompasset. Der har jeg hatt rom til å ha fokus på meg selv. Jeg har fått lov til å sette ord på følelser. Når man klarer å identifisere følelsene sine, så sprekker den bobla man har hatt. Da gjør man noe med reaksjonsmønsteret. Det gjelder å komme i kontakt med hva man føler og hvorfor man er så innesluttet og trist.

– Mye av det vi har snakket om på Blå Kors Kompasset har jeg tatt med meg inn i filmen. Mange av mine refleksjoner har jeg kommet frem til ved hjelp av den terapien jeg har fått hos Kompasset. Det er et lavterskeltilbud og det er et enkelt tilbud å bruke. Terapien der har alltid gått på mine premisser, sier Sofia.

– Hva er det viktigste foreldre kan gjøre for barna sine?

– Det er å vise at de har tro på barna sine, er stolte av dem og har kjærlighet til dem. Det er ikke alle som klarer det. Men det klarte pappa. Lykkes man med det, er mye av jobben gjort. Jeg har vært veldig heldig. Moren min har alltid understreket at pappa er veldig glad i meg, men at han er syk.

– En følelse mange barn av rusmisbrukere sitter med er at foreldrene valgte rusen foran dem, men det har jeg selv ikke kjent så mye på, takket være mamma. Det har hjulpet meg med å beholde en slags ro og letthet i prosessen, avslutter hun.

Filmen går på kino fra i dag 16. mars. Her kan du lese mer og se trailer.

Innlegget Røverdatteren som vil hjelpe faren sin dukket først opp på Blå Kors.

I Norge er det beregnet at over 100.000 barn lever i hjem hvor en eller begge foreldrene har et rusproblem. Mørketallene kan også være store. Generalsekretær i Blå Kors, Jan Elverum, skriver om Hege som vokste opp med en mor som hadde et alkoholproblem.

Heges barndom 

Det var hverdagslig for Hege å sykle på butikken og kjøpe øl for moren sin, hun var jo verdens beste mamma? Heges barndom var i et hjem preget av høyt alkoholkonsum, hasjrøyking og gjennomtrekk av menn. Hege var gjentatte ganger vitne til vold mot moren fra ulike samboere.

Da Hege var fem år ble hun selv utsatt for overgrep fra morens samboer. Moren oppdaget det, og reagerte med å legge ansvaret på Hege. Fordi Hege stolte på mamma, begynte hun å tvile på om det hun hadde opplevd var riktig. Hvordan skulle hun stole på egen hukommelse og følelser, når hennes egen mor sa det var feil?

Da Hege var sju år ble hun flyttet til sin tante. Moren innså at hun ikke lenger klarte å ta seg av datteren. Hege fortsatte å besøke mor i ferier og høytider. Som femtenåring fortalte Hege på nytt om overgrepet i barndommen. Moren nektet fortsatt for at dette hadde skjedd, og beskyldte Hege for løgn.

I voksen alder har Hege tatt høyere utdanning og kjøpt leilighet. Sviket fra oppveksten har imidlertid forfulgt henne. Hun har kjent sinne og motstand mot moren, og samtidig hatt dårlig samvittighet for at hun ikke orket å treffe henne oftere. Hege var full av spørsmål, skyldfølelse og sorg. Tvilen rundt minnene fra barndommen forstyrret hverdagen.

Kunne hun virkelig ta så feil?

En venninne tipset Hege om Blå Kors Kompasset

Gjennom terapi og i samtaler med andre som har hatt en lignende barndom har Hege begynt å stole på seg selv. Ansvaret for traumene i oppveksten er plassert. Følelser er nå en viktig rette­snor i stedet for et skremmende kaos. Hege har ikke lenger dårlig samvittighet, og tar kontakt med moren når det passer henne!

Heges historie er ikke unik. Hver dag kommer ungdom og unge voksner som sliter til Blå Kors Kompasset. Der får de hjelp til å forstå sine reaksjoner og kjenne på egne behov. Blå Kors Kompasset er et gratis terapitilbud for unge i alderen 14-35 år som har vokst opp med rusbelastning i familien.

Du kan hjelpe sårbare familier og barn som Hege ved å støtte arbeidet til Blå Kors. Bli Blå Kors Venn og skap et vendepunkt.

Gi din støtte nå!

Med vennlig hilsen
Jan Elverum
generalsekretær i Blå Kors

Innlegget Det er ingen selvfølge å være trygg dukket først opp på Blå Kors.

Jan Høye og Marianne Almedal ved Blå Kors Mjåvann arbeidstreningssenter. (Foto: Blå Kors)

Blå Kors Mjåvann arbeidstreningssenter har travle dager før påske. For sjette året på rad har de pakket 7000 påskeposer for Røde Kors. Posene skal leveres til sørlendinger som er på vei til fjells i påsken.

Et tegn på at påsken nærmer seg er når de ansatte på Blå Kors Mjåvann Arbeidstreningssenter skal pakke påskeposer for Røde Kors. Arbeidssenteret ligger på Mjåvann Industriområde, like utenfor Kristiansand. Posene inneholder diverse brosjyrer, fargestifter, isskraper, lypsyl. De leveres til påskeklare sørlendinger som er på vei til fjells.

Marianne Almedal og Jan Høye er to av dem som utfører arbeidet. Fra de mottok alt av effekter tok det rundt 10 dager på å fullføre jobben. Og de klarte det med stil.

Lokalavisa Søgne og Songdalen Budstikke var også innom for å se hvordan det gikk med pakkingen.

Marianne Almedal var veldig fornøyd med innsatsen og sier tidsfristen for pakkingen ikke var noe problem å overholde.

-Vi pakket totalt 7000 poser. Det er viktig at alt var ferdig i god tid før påske. Vi var aldri bekymret for å ikke klare det, sier Marianne Almedal til lokalavisa.

Faglig leder ved Mjåvann Arbeidstreningsenter, Arnfinn Grimestad, forteller at de var ferdig med pakkingen forrige torsdag. Han er veldig fornøyd med arbeidet som har blitt gjort.

-Dette er sjette året på rad at vi gjør denne jobben for Røde Kors. Det har rett og slett blitt en påsketradisjon for oss å gjøre dette oppdraget. Mellom 10 og 20 personer har vært  i sving med pakkingen hver dag.  Antallet varierer alt ettersom hvem som er på jobb, for ikke alle jobber fulltid. I tillegg til pakkinga er der mye som må ryddes opp og mye emballasje som må sorteres bort , sier Grimestad.

Grimestad sier at dette oppdraget er noe de ansatte på senteret gleder seg til hvert eneste år. Han er veldig fornøyd med arbeidsinnsatsen.

-Her er det smil og tommel opp når de jobber. Det er sosialt og gøy. Hele gjengen her er tålmodige og flinke. Det er en trofast arbeidsstab. I tillegg får vi mye skryt fra Røde Kors, som er veldig fornøyde med jobben vi gjør her, sier Grimestad.

Nå er alle påskeposen plassert inn i to containere som venter på å bli hentet. Da skal de fraktes til Moisund og Kylland. Der skal frivillige fra Røde Kors stå langs veien å dele ut påskeposene til alle som er på vei til fjells.De første posene deles ut allerede i morgen.

-Nå er vi klare for påskeferie på Mjåvann også. Men etter ferien er vi klare for nye oppdrag i gjen. Vi har en del faste oppdrag, men tar gjerne i mot flere, avslutter Grimestad.

Innlegget Pakker 7000 påskeposer dukket først opp på Blå Kors.

Blå Kors Kompasset åpner opp i Skien til høsten. Det er et hjelpetilbud for unge som vokser opp i familier med rusproblemer. Foto: Hilde Evensen Holm, Blå Kors Borgestadklinikken

Til høsten starter Blå Kors starter opp et nytt gratis behandlingstilbud, Blå Kors Kompasset, i Skien. Det er for unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med foreldre med et rusproblem. På landsbasis regner man med at 90.000 vokser opp med en forelder som har et alkoholproblem.– Det er veldig mange unge mennesker i Telemark og Grenlandsområdet som har hatt en oppvekst preget av rus. Noen av dem har aldri blitt fanget opp av hjelpeapparatet da de var barn. Vi vet at det er et stort behov for dette tilbudet, sier Magnar Lie, direktør for Divisjon Barn, Omsorg og Frivillighet.

Fra før er Blå Kors Kompasset etablert med avdelinger i Oslo, Lillehammer, Bergen, Trondheim, Sandnes/Stavanger og Tromsø. I 2017 var det 603 brukere som mottok behandling og hjelp fra Blå Kors Kompasset.

– Det er ofte svært belastende å vokse opp i en familie hvor en eller begge foreldre har alkoholproblemer eller misbruker andre rusmidler. De har høyere risiko for selv å utvikle rusproblemer, få psykiske vansker og somatisk sykdom. Unge som har vokst om med foreldre som har rusproblemer har også økt risiko for drop-out fra skole og arbeidsliv, og en økt risiko for ung uførhet, forteller Frøydis Eidheim, virksomhetsleder for Blå Kors Kompasset.

Målgruppen er ungdom/unge voksne i alderen 14-35 år som får tilbud om individualterapi, rådgivning, gruppeterapi og temakvelder. Det vil være et tilbud der man får timesavtale med psykolog eller terapeut.

Lytt: Intervju på NRK Telemark med Magnar Lie og Frøydis Eidheim

– Vi er opptatt av at det skal være enkelt å søke hjelp og at de unge skal oppleve støtte, romslighet og aksept. Det er ingen krav til henvisning og tilbudet er gratis. Når noen tar kontakt på telefon eller gjennom personlig fremmøte, skal de raskt få tilbud om en time. Vi gjør det vi kan for at ventetiden skal være kort, sier Frøydis Eidheim.

Magnar Lie forteller at en av grunnene til at Kompasset etableres i Skien er nærheten til Blå Kors Borgestadklinikken og til kompetansesenter rus – region sør ( KoRus-Sør).

-Vi ser gode muligheter for faglig samarbeid som vil komme både brukerne og de ansatte til gode. Blå Kors Borgestadklinikken har lang erfaring med arbeid med ulike grupper pårørende til mennesker med rusmisbruk, sier Lie.

Blå Kors Kompasset avdeling Skien får to stillinger i første omgang, en stilling som psykolog/psykologspesialist og en stilling som terapeut.

Støtt vårt arbeid: Det er ingen selvfølge å være trygg

Innlegget Blå Kors starter behandlingstilbud i Skien for unge med foreldre som har rusproblemer dukket først opp på Blå Kors.

– Driften kan fortsette, kunne seksjonsleder ved Loland Behandlingssenter, Frode Dunsæd, fortelle. Han ble møtt med et jubelbrøl fra pasienter og ansatte.
– Dette er en utrolig dag, sier Dunsæd.

AV IVAR EIDSAA TEKST/FOTO

Det har vært noen tøffe dager den siste tiden for Dunsæd og de andre ansatte, for pasienter og for hele apparatet til Blå Kors Norge, med divisjonsdirektør Janka Holstad i spissen. Etter at styret i Helse Sør-Øst RHF valgte ikke å inngå ny rammeavtale med Borgestadklinikken avdeling Loland har alle jobbet for å sikre fortsatt drift også etter 30. juni da rammeavtalen med Helse Sør-Øst utløper.

Blå Kors Borgestadklinikken avdeling Loland i Vennesla sto i fare for å forsvinne med sine 37 behandlingsplasser og 60 ansatte. Etter at resultatet fra Helse Sør-Øst sin anbudskonkurranse forelå, har engasjementet vært stort fra ansatte, pasienter, eksterne fagfolk, lokalpolitikere og hele Sørlandsbenken på Stortinget.

Les også: Pasientene jubler for fortsatt drift

– I dag er jeg glad for at vi kan fortsette å gi det kvalitetstilbudet som Loland Behandlingssenter alltid har vært kjent for, sier seksjonsleder Frode Dunsæd.

– VI HAR REGNET OG VURDERT, kalkulert og planlagt for å se om det var grunnlag for å drive videre, men det var først i går at brikkene falt på plass, sier Frode Dunsæd.
I går kom vedtaket i Blå Kors landsstyre om å stille med garantien som trengs for at driften kan fortsette.
– I januar tapte vi anbudet om en rammeavtale. Vi driver videre som Fritt behandlingsvalg, FBV, etter ordningen som Stortinget vedtok i 2015. Det vil si at pasientene kan søke seg til Loland Behandlingssenter, som vi nå kan omtales som. Målsettingen er å drive videre med en slik modell frem til et forventet nytt anbud lyses ut i løpet av to-tre år, forteller Frode Dunsæd.
– Vi holder søker nå om å bli en aktør under Fritt behandlingsvalg. En avgjørelse om dette vil foreligge om to-tre uker, sier han.

VIRKSOMHETSLEDER FRODE DUNSÆD, kommenterer slik:
– Dette skal få til! Nå jobber vi for å kunne fortsette utover denne perioden. Det at Blå Kors Norge garanterer for driften, gjør at vi får arbeidsro til å finne de gode løsningene. Vi har samarbeidet svært godt med Blå Kors Norge og Blå Kors Kristiansand, og vi tror vi sammen med alle gode krefter og aktører skal klare å få dette til, sier han.

– DETTE ER EN STOR DAG, ikke minst for de mange som nå ser at de fortsatt har et behandlingstilbud lokalt. Hadde vi ikke fått dette til, ville Sørlandet stått uten rusbehandlingsplasser – et lite paradoks når vi vet at Loland Behandlingssenter i dag har 37 og sågar også lange ventelister, sier Janka Holstad.
– Vi tapte rammeavtaleanbudet hos Helse Sør-Øst på pris, og i dag er jeg glad for at vi kan fortsette å gi det kvalitetstilbudet som Loland Behandlingssenter alltid har vært kjent for, avslutter Frode Dunsæd.

Innlegget Blå Kors institusjon reddet fra nedleggelse dukket først opp på Blå Kors.

– Dette er en stor dag. Smilet var stort hos Frode Holmen og Carl Werner Christiansen, to av pasientene, da det fredag ble klart at driften av Blå Kors Borgestadklinikken avdeling Loland fortsetter.

TEKST/FOTO: Ivar Eidsaa

Landsstyret i Blå Kors besluttet å drive Blå Kors avdeling Loland i Vennesla videre, med pasienter fra fritt behandlingsvalg. Det utlyste stor glede både hos pasienter og ansatte.

– Vi har kjent på det de siste ukene. Det har vært dager med stor spenning. Denne dagen betyr mye for mange, sier Carl Werner Christiansen.

– Jeg kom hit 24. april 2017, og skal hjem om en måned. Så selv om jeg har gledet meg over å ha kommet så langt i behandlingen, har vi jo alle kjent på at det har vært en tid med mye spenning, hos både pasienter og ansatte, sier Holmen.

– Ville vi klare det?

– Hos oss pasienter har det vært en del uro, tanken om hva det ville medføre om behandlingsinstitusjonen ble lagt ned, om vi ville sprekke, om vi ville klare å stå behandlingsløpet ut, sier Holmen.

– Det har vært en tung periode for mange som har fryktet at de ikke kunne fortsette behandlingen ved Lolandsheimen. Vi som er i rusbehandling må ha det trygt rundt oss for å være i en god behandlingssituasjon. Er det flere faktorer som er usikre, kan det være en påkjenning, sier Carl Werner Christiansen.

– Har gjort en kjempejobb

– Usikkerheten har bestått i om vi kan fortsette eller ikke. Hadde Lolandsheimen blitt lagt ned og vi måtte ha fortsatt rusbehandlingen en annen plass, ville det jo tatt tid å finne seg til rette på en ny plass, sier han.

Janka Holstad, direktør for Divisjon Behandling i Blå Kors, kan ikke få fullrost dem nok:

– Frode og Carl Werner har sammen med mange andre gjort en kjempejobb etter at det ble klart at Lolandsheimen ikke nådde opp og at Helse Sør Øst ikke fornyet anbudet, sier hun.

Over 3.000 har vist sin støtte til Lolandsheimen gjennom en kampanje på Facebook, og over 1.300 har signert en underskriftskampanje.

– I dette har Frode og Carl Werner gjort en flott jobb, sier Holstad.

Innlegget Pasienter jubler for fortsatt drift dukket først opp på Blå Kors.

Foto: Colourbox

KRONIKK: Å få bukt med spillingen kan gå fort, men å komme seg ut av en gjeldsspiral kan ta et helt liv. For «Tobias» (34) utgjorde bare renteutgiftene 70 500 kroner i måneden. 

Kronikken er skrevet av Helene Haavik Hjelbak Psykologspesialist, Blå Kors Poliklinikk Oslo og Randi Skjerve Psykologspesialist, Blå Kors Poliklinikk Oslo, og stod på trykk i Dagbladet 31.03.2018.

Det ser ut som kredittmarkedet har det godt på spilleavhengiges bekostning. Tilbud om raske kredittlån popper opp side om side med spillreklamen på TV3. Til tross for at Finanstilsynet i 2017 innførte retningslinjer for finansforetakenes kredittutlånspraksis, fortsetter tilsynelatende lånefesten.

På Blå Kors Poliklinikk Oslo møter vi folk med spilleavhengighet hver dag. Mange er unge menn med partner, små barn og huslån. Ukentlig får vi inn henvisninger for unge menn i etableringsfasen med flere millioner i gjeld. Store deler av gjelden er forbrukslån med rente på over 20 prosent, og de har ofte opparbeidet seg gjelden over kort tid.

Vi tilbyr behandling for spilleproblemet, og vi kan hjelpe familiene å finne måter å håndtere den følelsesmessige krisen de står i. Den bunnløse gjelden kan vi derimot ikke hjelpe dem med. Muligheten til å låne store beløp uten sikkerhet og med hinsidig høy rente har alt for store konsekvenser for familier rammet av spilleavhengighet. Dette kan ikke fortsette. Det trengs strengere reguleringer.

De som starter i behandling forteller ofte at de begynte å spille fordi det var spennende. De vant gjerne noe i starten, og fikk tro på at dette var en måte å tjene raske penger på. Så kom tapene. Når den spilleavhengige spiller er han fanget i en boble med en egen logikk. Har han vunnet vil han vinne mer, har han tapt vil han vinne tilbake tapet. Jo større tap, desto større desperasjon.

Dersom kontoen er tom er raske forbrukslån en farlig fristelse. I et opphetet øyeblikk blir rentesatsen irrelevant: mange er sikre på at de skal klare å betale tilbake så snart gevinsten er i havn. Vi ser altså at spilleavhengige er spesielt sårbare for å ta opp høye forbrukslån de ikke klarer å betjene.

En del av problemet er at lånene er så lett tilgjengelige. Noen få tastetrykk og du kan få flere hundre tusen inn på konto. Banker reklamerer for lån uten sikkerhet på opp til 500 000 kroner. Vår erfaring er at ingen kontrollerer om du låner til maksgrensen hos flere banker samtidig. Vi hører pasienthistorier om at man har søkt om opp mot 1,5 millioner i forbrukslån en sen kveld og hatt pengene på konto neste morgen. Gjøres det kredittsjekk? Nei, det ser ikke sånn ut. Familien kan gå fra å ha en fornuftig og stabil økonomi til å bli livslange gjeldsslaver over natta.

Det høye forbrukslånet trigger paradoksalt nok enda mer spilling. En av våre pasienter har gitt oss lov til å bruke hans situasjon som eksempel, vi kaller han «Tobias». Han hadde 4,7 millioner i gjeld da han kom til behandling. Store deler av lånet var forbrukslån, fordelt på 41 kreditorer. Vi anslo at gjennomsnittlig effektiv rente på lånene var 18 prosent. «Tobias» hadde renteutgifter på vanvittige 70 500 kroner i måneden. Hva gjør man i en slik situasjon? Det er kanskje ikke så rart om fortsatt spilling blir løsningen.

Spilleavhengighet rammer hele familier. På Blå Kors Poliklinikk møter vi pasientens partner og barn. I starten er mannen gjerne lettet over at spilleproblemet er blitt kjent. Han har spilt i skjul, vært fortvilet og desperat. Nå er problemet oppe i dagen, og han får hjelp til å stoppe den destruktive spillesyklusen. Kvinnen er derimot i sjokk. Den gnagende usikkerheten over at noe ikke helt stemte er bekreftet, og mye mer alvorlig enn hun kunne ane. Tilliten til mannen er borte.

Å være partner til en person med spilleavhengighet er en stor belastning. Vanlige reaksjoner er å bli engstelig og nedstemt, slite med søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og muskelsmerter. Sykemelding over lengre tid er ikke uvanlig. Når man står i problemer over tid som det ikke er noen gode løsninger på blir man gående i en tilstand av konstant stress. Det har konsekvenser for helsa, både psykisk og fysisk.  Mange kjenner seg sveket og mister tillit til partneren sin.

Hvordan er det å være barn i disse familiene?  Det finnes pr i dag ikke forskning i Norge på hvordan barn i familier med spilleavhengighet har det. Det vi vet, er at når par opplever at hele livsgrunnlaget raser og limet mellom dem forsvinner, påvirkes evnen til å være trygge tilstedeværende voksne for barn. Vår erfaring er at foreldre håper å skjerme barna sine ved å ikke fortelle dem om spilleproblemet. Dermed opplever barna foreldrenes sinne og fortvilelse uten å skjønne hva det handler om.  Barna kan ha en opplevelse av at familien er i krise, men de får ikke vite hvorfor. Det skaper utrygghet hos barn.

Vi ser at mange par skammer seg. De forteller ingen hva de sliter med og ender med å trekke seg unna sosial kontakt.  Familien blir alene om de utfordringene spilleproblemet fører med seg. De starter på den møysommelige jobben med å erkjenne situasjonen og se om forholdet kan repareres uten støtte fra slekt og venner.

Samtidig står de i en uholdbar økonomisk situasjon som krever store offer fra alle. Pågående kreditorer kontakter dem for å kreve tilbakebetaling. De må leve med at store deler av lønna går med til å dekke renteutgifter, og at det å faktisk betale ned gjelden blir et evighetsprosjekt. Vi møter familier som må selge boligene sine, flytte fra skolekretsen og bort fra venner. Uten utsikter til å komme ut av den økonomiske tvangstrøya.

Behandlingssteder som Blå Kors Poliklinikk kan hjelpe spilleavhengige å få kontroll over spillingen. Vi kan hjelpe par med å bearbeide svik og å bygge opp igjen tilliten hvis de orker å prøve. Vi kan legge til rette for at de får snakket med barna sine slik at de forstår hva som har hendt i familien og kan kjenne seg tryggere igjen.

Men for å lykkes med dette arbeidet er vi avhengig av at noe gjøres med den løsslupne lånepraksisen. Enten er Finanstilsynets reguleringer ikke strenge nok, eller så følges de ikke. Her må finansmyndighetene kjenne sin besøkelsestid og stille strengere krav til finansforetakene.

På Blå Kors får vi fortsatt inn like mange henvisninger hver uke med nye historier om milliongjeld, forhold som er i ferd med å gå i stykker, og barn som har det vanskelig.

I dag er en påmelding til Luksusfellen på TV3 stort sett det eneste vi har å tilby fortvilte par og foreldre som sliter med å komme ut av gjeldspiralen.

Les mer om spilleavhengighet og test deg selv på www.spillkontroll.no

The post Forbrukslån med skyhøy rente ødelegger familier rammet av spilleavhengighet appeared first on Blå Kors.

Jostein Hågan (til h) i samtale med stortingsrepresentantene (fra v) Knut Arild Hareide og Tore Storehaug, begge KrF, under deres besøk til Blå Kors Kontaktsenter Oslo i oktober i fjor. Hågan er, ved siden av nasjonal leder for gatenære tilbud i Blå Kors, også virksomhetsleder for kontaktsenteret. (Foto: Anders Blixhavn)

Gatenære lavterskeltilbud i Blå Kors har i lengre tid hatt en klar ambisjon om å være mer enn matservering og varmestue. Målet er klart: å motivere gjestene til å slutte å ruse seg og sette i gang tiltak som kan føre til permanent rusfrihet.

Jostein Hågan, nasjonal leder for gatenære tilbud i Blå Kors, gleder seg over mulighetene som både i fjor og i år har åpnet seg for organisasjonens tilbud i Bergen, Fredrikstad, Gjøvik og Oslo.
– I fjor kom det midler fra Helsedirektoratet som gjorde det mulig å ansette aktivitetsledere ved Blå Kors Kafé Kampen på Gjøvik og ved Blå Kors Kontaktsenter i Oslo. I samarbeid med Blå Kors-tilbudet Steg for Steg er vi i gang med en herlig bukett med fritidsaktiviteter.
Hågan nevner noen eksempler: trenings- og fiske-/turgrupper, norskkurs, boksekurs, samtalegrupper, bowling- og kinogruppe.
– Slik skapes gode møteplasser for de gode samtaler som i annen omgang gir motivasjon til å gjøre noe med sin situasjon, forteller Jostein Hågan.
– Det handler om å plante de positive tanker hos våre deltakere. Vi har i tillegg mulighet til å bygge relasjoner til mennesker i forskjellige livsfaser: de som venter på å få et behandlingstilbud, de som fortsatt er i aktiv rus og de som deltar i et behandlingsopplegg, sier han.

I år er ytterligere midler fra Helsedirektoratet kommet til for å styrke sosionom-tjenestene ved Blå Kors’ gatenæretilbud. I disse dager rekrutteres det inn medarbeidere ved de fire tilbudene i Bergen, Fredrikstad, Gjøvik og Oslo. Forventningene er store om at dette vil gi helt nye muligheter til å gi den enkelte bistand blant annet i forhold til NAV og til boligoppfølging.
– Slik gjøres Blå Kors i stand til å hjelpe sine gjester i et langsiktig perspektiv, og det gleder vi oss over på vegne av dem det gjelder, smiler Jostein Hågan.

Les mer om Blå Kors’ gatenære tiltak her.

The post Gatenære tilbud – mer enn «suppekjøkken» appeared first on Blå Kors.

Monita Skaali er fra 1. mai den nye daglige lederen for BKU. Kaffekoppen hennes røper en viktig ting: Hun er en stor Marvel-fan! (Foto: Steinar Glimsdal)

Monita Skaali blir den nye lederen for Blå Kors Ung etter Catherine Hessen som etter hvert slutter ved hovedkontoret til Blå Kors for å konsentrere seg om BKU-arbeidet i Ålesund.Monita Marie Skaali (39) begynner som daglig leder i BKU fra 1. mai, men prøver å være med på møter og treff så mye som mulig før det. Monita bor i Fet sammen med mann Sigmund og to barn, en jente på 12 og en gutt på 8.

Hun har det siste halvannet året vært nettverkskoordinator for Blå Kors Steg for Steg i Oslo. Tidligere jobba Monita hos NAV (med økonomisk rådgiving og forvaltning), og hun har jobba i det kommunale barne- og ungdomsarbeidet i Skedsmo kommune.

– Motivasjonen min er skyhøy for dette, sier Monita med et smil.

– Det er ingenting som er mer givende enn å jobbe for og med unge mennesker! Jeg vil i første omgang prioritere å reise rundt til alle BKU-gruppene for å lære og for å bli kjent. Jeg ser et enormt potensiale både nasjonalt og lokalt for BKU. Forebygging er enormt viktig. Det er det som endrer verden!

Monita er instruktør i Fet Svømmeklubb på fritida. Hun tar seg også tid til å studere sikkerhet og beredskapsledelse ved Høgskolen i Innlandet på Rena.

Hjertelig velkommen til BKU, Monita – og tusen takk for alt du har gjort og gjør for BKU, Catherine!

The post Velkommen, Monita! appeared first on Blå Kors.

Jacob og hans skateboard er stadig på farten.

Det er en helt vanlig tirsdag ettermiddag i februar. Vi er i Kristiansand. I et av de hvite gamle husene i den delen av byen som kalles Posebyen ligger Blå Kors Ung sitt møtested Haven. Her treffer jeg Jacob Schlichting.

AV AILEEN SAFI BJØRNSTAD TEKST OG FOTO

Jacob utstråler energi og tilstedeværelse så fort han kommer inn døra til treffstedet. Han gir meg til og med en klem selv om han ikke har hilst på meg før. Jacob smiler og ser meg inn i øynene med et lurt smil. Han ser ut til å trives i fellesskapet.

– Blå Kors er fritiden min, jeg er her eller i skatehallen nesten hver dag. For meg er dette et viktig sted, forteller han.
Jacob Schlichting er 14 år gammel og bor i Kristiansand. Han har deltatt i aktiviteter i Blå Kors Ung i to år.

Tanta informerte
– Det var tanta mi som gjorde meg oppmerksom på Blå Kors Ung og skapte interessen for å være med her, forteller Jacob.

På skolen liker han best faget han kaller teknologipraksis og han liker veldig godt å holde på med aktiviteter som har med film å gjøre. Den store interessen for film og skuespilleri får han utløp for i Blå Kors Ung. Jacob er med og skriver manus og er skuespiller i en pilot til en TV-serie laget i samarbeid med flere på Blå Kors Ung. Mer om den litt senere.

Nye venner
– Jeg er blitt kjent med mange folk her og fått mange venner. Noen norske andre fra andre steder i verden. Noen har flyttet vekk av ulike grunner. Jeg savner dem, forteller Jacob.
Han poengterer flere ganger at det er utrolig viktig med treffsteder som Haven og at det er veldig bra å ha mulighet til å drive med ulike aktiviteter sammen med andre. Trygge voksne er også et viktig element for å få til et godt og inkluderende miljø.

Miljøet og gode venner er drivkraften for å være her.
– Jeg beskrives ofte som en type med mye energi med interesse for å skape noe.

I tillegg til skating, gaming, film og teater har Jacob også en stor musikkinteresse. Ofte er ørepluggene i ørene med favorittmusikken på telefonen.
– Musikk fungerer til det meste, både til å roe ned eller til å få opp energien, sier Jacob.

Fra TV-serien «Posebyen».

Skatehallen
Skating har vært en viktig aktivitet for Jacob. En skade i kneet har satt en midlertidig stopper for aktiviteten.
Det hindrer han ikke i å dra til skatehallen flere ganger i uka.

Blå Kors har tatt over driften av Vision Skatepark som ligger i bydelen Lund i Kristiansand. Blå Kors skal samarbeide med flere aktører og ser på tilbudet som en arena for å skape nye aktiviteter og møteplasser. Virksomhetsleder for Blå Kors Ung, Maria Jacobsen, ser frem til at skateparken kan bli et sted der barn og unge kan treffes og bli kjent med hverandre. Blå Kors har fokus på at det skal være trygge og tydelige voksenpersoner som bidrar til at alle aktivitetene drives med gode rammer for de som deltar.

Haven Kafe i Rådhusgata er et møtested for ungdommer i alderen 13 til 25 år. Haven fungerer som et utgangspunkt for mange av våre aktiviteter, sier Maria. Mange kommer innom og andre igjen møter til faste aktiviteter. Jacob ser ut til å trives godt i Haven og er godt kjent i husene til Blå Kors.
– Målet er å få min egen nøkkel, jeg skulle gjerne ha vært den som slapp andre inn. Jeg må vente til jeg blir litt eldre sier Mia som er leder for Blå Kors Ung, ler Jacob.

TV-serien «Posebyen»
Film er noe Jacob har brukt mye tid på de siste månedene. Jacob har jobbet sammen med Eduoard Truedsson som er en av de ansatte med filmkompetanse. Jacob er veldig begeistret for samarbeidet.
– Eduoard og jeg jobber mye sammen, vi skriver manus og jobber med ideer, forteller Jacob ivrig.

TV-serien «Posebyen» utspiller seg i nærmiljøet og handler om ulike temaer som mobbing, tilhørighet og vennskap. De ulike karakterene har ulike budskap og viser at vi kan lære mye av hverandre. Å være en god venn er noe som TV-serien ønsker å formidle.

– Jeg ønsker å være en sånn venn som støtter andre når de har det vanskelig like mye som når ting går bra. Det er viktig å kunne få lov å være den man er. Selv om jeg er utadvendt så har jeg også behov for ha noe for meg selv. Her på Blå Kors får jeg lov til å være hele meg, avslutter Jacob. Litt tankefull og med glimt i øyet. (Artikkelen sto på trykk i Blå Kors-magasinet Rusfri nr 1/2018)

FAKTA

Jacob Schlichting
• er 14 år gammel og kommer fra Kristiansand
• går på Grim ungdomsskole
• er engasjert i mange av Blå Kors Ungdom sine aktiviteter
• er skuespiller og manusforfatter
• skater
• har fokus på inkludering og gir av seg selv i møte med andre

The post – En dag skal jeg få min egen nøkkel appeared first on Blå Kors.

Auksjonen er i gang i Storsalen hos Blå Kors Kristiansand. Mange bedrifter og samarbeidspartnere har bidradd. Til årets marked er 50 nye støttespillere kommet til.

Blå Marked, den store markedsdagen til Blå Kors Kristiansand, ble gjennomført på lørdag i strålende sol, både i bokstavelig og i overført betydning.

AV IVAR EIDSAA TEKST/FOTO

– Vi har fått svært mange produkter til auksjonen og bodsalget, imponerende hvordan folk bidrar, sier Blå Markeds-sjef Trond Furseth.

Rammen for den store dagen var den aller beste. Solen skinte. Grillene gikk varme, og de besøkende koste seg. Med en tre-fire hundre besøkende samtidig på det meste, ble det folksomt.
– Oppslutningen om dagen har vært imponerende, sier Trond Furseth som har hatt god dialog med bedrifter og samarbeidspartnere i forkant av Blå Marked.
– Vi er dypt takknemlige for hvordan vi er blitt møtt. Noen har valgt å støtte Blå Kors-arbeidet med en pengegave, andre med produkter til salgsbodene og til auksjonen, mens atter andre har valgt å stille med egne ansatte for å være med å bidra som tidgivere underveis, sier en strålende fornøyd Trond Furseth.

– En svært viktig dag for oss
– Dette er en svært viktig dag for oss, sier daglig leder for Blå Kors-arbeidet i Kristiansand, Arvid Solheim. – Overskuddet fra Blå Marked går utelukkende til Blå Kors-aktivitet. Når vi på en dag som i dag får inn mellom 250.000 og 300.000 kroner, sier det seg selv hvor viktig dagen er. Vi er svært takknemlige for den støtten som er blitt oss til del, sier Solheim.
– Vi får samtidig vist publikum bredden i arbeidet vårt. Bare i Posebyen Frivilligsentral alene har vi 18 ulike aktiviteter, det være seg «Blådilten», «Sammen på sykkel» og «Følgesvenn», for å ha nevnt noen eksempler.

Rabbersvingen Jazzforsamling deltok med muntre rytmer under Blå Marked i Kristiansand.

Mange ville bidra under Blå Marked. Et eksempel var Rabbersvingen Jazzforsamling. Bandleder Harald Tønnessen forteller at de selv tok kontakt med Blå Kors. Sammen med sine bandmedlemmer fikk han det til å svinge så det rykket i godfoten ute i bakgården til Blå Kors Kristiansand.
Salgsboder var det mange av, i kjelleren, inne i Storsalen, i «Stallen» og ute i bakgården hos Barnas Stasjon. Inne i Storsalen stod det en mengde produkter som skulle auksjoneres. Og publikum bød så det var en fryd.

I kjelleren samlet det seg en gjeng til tradisjonell basar med åresalg og løpende trekninger.
Venninnegjengen var nok en gang på plass:
– Klart vi må stille. Dette er fjerde gangen. Det er flott å kunne bidra. Arbeidet som gjøres er så viktig, og så har vi et så godt miljø. Vi trives her, og bidrar så gjerne, ler Signe Lidi og Berit Stangenes.

På samme måte som Blå Kors Kristiansand inntok Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad sentrum av Plankebyen med eget Blå Marked. Det ble også der en solid profilering av Blå Kors’ mange virksomheter og hjelpetilbud.

The post Markedsdag i strålende sol appeared first on Blå Kors.

Blå Kors Borgestadklinikken avdeling Borgestad huser avrusningsavdelingen. (Foto: Blå Kors Borgestadklinikken)

Et flertall i Stortinget ber regjeringen legge til rette for et tilleggs-anbud i Helse Sør-Øst på 10 avrusningsplasser som erstatning for plassene som forsvant ved sist anbud som ble avsluttet i januar.

Frem til anbudet er gjennomført vil flertallet at Blå Kors Borgestadklinikken i Skien får en tilleggsavtale for å opprettholde dagens drift.

— Det er svært gledelig at Stortinget vil videreføre avrusningstilbudet vi har hatt ved Blå Kors Borgestadklinikken i Skien. Dette er en høyspesialisert enhet med meget god dekning av legespesialister i rus- og avhengighetsmedisin og et erfarent miljøpersonale, sier Janka Holstad, direktør i Blå Kors Divisjon Behandling.

Janka Holstad er direktør for Blå Kors Divisjon Behandling. (Foto: Sten Magne Berglund/Blå Kors Norge)

Holstad håper at når representantforslaget får flertall i Stortinget i morgen følges det opp med en tilleggsbevilgning i revidert statsbudsjett, slik at et nytt anbud kan gjennomføres raskt.

— Vi har fryktet at det blir et dårligere tilbud til pasientene om behandling og avrusning stykkes opp. Det er spesielt viktig for tilbudet til gravide rusmiddelmisbrukere at det er fleksibiliteten mellom avrusning og gravide-enhet. En av hovedmålsettingene i det kommende pakkeforløp for gravide med rusproblemer er sammenhengende og koordinerte pasientforløp. I dag tas gravide imot på Borgestadklinikken av et team av legespesialist, jordmor og miljøpersonale med lang erfaring og blir værende under hele forløpet. Det gir trygghet og økt kvalitet for pasientene, sier Holstad.

Helse- og omsorgskomiteen behandlet 15. mai et representantforslag fra SV-representantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen og Arne Nævra. I forslaget ber representantene om at regjeringen sørger for at de geografiske og faglige manglene som anbudsrunden innen rusomsorgen i Helse Sør-Øst har ført til, blir rettet opp. Komitéflertallet, bestående av representantene for Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ber om at det utlyses et tilleggsanbud på avrusingsplasser. Saken skal videre til behandling i Stortinget i morgen.

SVs representanter har et mer omfattende forslag enn det de har fått flertall for i Helse- og omsorgskomiteen. SV ber blant annet regjeringen instruere Helse Sør-Øst om å videreføre avtalen ved Borgestadklinikkens fire avdelinger i Drammen, Vennesla, Borgestad og Skien inntil en permanent løsning for å rette opp geografiske og faglig mangler er gjennomført. Det forslaget fikk imidlertid ikke flertall.

The post Stortinget vil bevare avrusningstilbud appeared first on Blå Kors.

Torsdag 31. mai gikk regjeringen og KrF inn for en avtale om det reviderte nasjonalbudsjettet, hvor det settes av penger til å kjøpe ti avrusingsplasser. Det kan være godt nytt for Blå Kors Borgestadklinikken, som har måttet legge ned flere avdelinger. 

Tidligere i mai vedtok et annet flertall bestående av SV, Sp, Ap og KrF at det skal kjøpes inn flere plasser for avrusing. Regjeringspartiene kritiserte fra talerstolen at det manglet finansiering. Med den nye budsjettavtalen er dette altså på plass.

– Det vil ta tid å lyse ut anbud, som vi i Blå Kors selvsagt skal delta i. Stortinget vedtok samtidig at de ønsket at vi skal kunne drive videre vår avrusingsavdeling fram til et nytt anbud er klart. Det skal vi selvsagt gjøre, om det ikke er juridiske hindringer for å forlenge vår avtale, som går ut 1. juli,  sier Janka Holstad, direktør i Blå Kors Divisjon Behandling.

I en pressemelding fra KrF trekkes denne saken fram en av seierne for KrF.

– Jeg er veldig glad at KrF får inn en ekstrabevilgning på 20 mill. kr for å styrke avrusingskapasiteten i Helse Sør-Øst. Dette sikrer at Blå Kors Borgestadklinikken i Skien kan opprettholde dagens drift. En nedleggelse av dette uvurderlige fagmiljøet hadde svekket både kvalitet og kapasitet på avrusingstilbudet, og gravide rusmiddelmisbrukere hadde mistet et svært viktig tilbud, sier finanspolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad i en pressemelding.

Janka Holstad forteller at man er svært takknemlig for at politikerne vil satse på en sårbar gruppe pasienter.

– Disse vedtakene er en seier for brukerrepresentanter, ansatte og Blå Kors som har jobbet for å få tilbake de delene av Blå Kors Borgestadklinikken sine behandlingstilbud som ikke ble videreført i de nye anbudene. Det er flott og en seier for oss og ideell sektor som får delta i et nytt anbud om 10 avrusingsplasser. Vi er forsiktige optimister, og skal gjøre det vi kan for at Blå Kors Borgestadklinikken fortsatt skal ha et avrusingstilbud i Skien og Telemark.

The post Stortinget ønsker flere avrusingsplasser appeared first on Blå Kors.

Divisjonsdirektør Janka Holstad beklager at Blå Kors Behandlingssenter Loland ikke kan åpne 1. juli som planlagt. (Foto: Blå Kors)

Blå Kors Behandlingssenter Loland har enda ikke mottatt godkjenning fra HELFO til å drive videre fra 1. juli som en rusbehandlingsinstitusjon med avtale innen Fritt Behandlingsvalg (FBV).

– Til tross for stor vilje fra både politikere og helsemyndigheter for å få til at vi skal kunne drive vår behandlingsinstitusjon videre, har vi havnet i en behandlingskø i HELFO for å få søknaden vår godkjent. Når vi mangler godkjenning, betyr det at våre nåværende pasienter som ønsker videre behandling hos oss blir skrevet ut, og vi går mot sommerstenging av behandlingsinstitusjonen, sier direktør Janka Holstad i Divisjon Behandling.

Holstad understreker at man har hatt et godt samarbeid med HELFO hele veien.
– Signalene vi har fått er at det vil gå raskt å få en godkjenning, særlig siden dette er en institusjon som allerede er i drift, med godkjente rutiner, prosedyrer og kvalifisert personell. Da vi sendte inn søknaden vår 25. april ble vi forespeilet en behandlingstid på to til seks uker. For få dager siden fikk vi dessverre beskjed om at en godkjenning først kan komme til høsten, forteller Holstad.

I følge HELFO er grunnen at de har fått inn mange søknader om godkjenning om fritt behandlingsvalg, og har ikke ressurser til å behandle alle innen den tiden de har oppgitt tidligere.
– Dette er sterkt beklagelig, og rammer både pasienter og ansatte ved Blå Kors Behandlingssenter Loland. Nå står femti ansatte uten jobb fram til vi får godkjenningen, sier Holstad.

Bakgrunn:

• Etter at Blå Kors Borgestadklinikken mistet deler av sine behandlingstilbud, har Blå Kors jobbet med alternativer for videre drift. Gjennom ordningen Fritt Behandlingsvalg (FBV) ønsker Blå Kors å tilby pasienter rusbehandling videre på klinikkens avdeling på Loland, Vennesla kommune. Avdelingen gjøres om til et nytt selskap som heter Blå Kors Behandlingssenter Loland og skal tilby 37 døgnplasser for mennesker med rusproblemer.
• Den gjeldende avtalen for avdelingen på Loland går ut 30. juni, og for å sikre en kontinuitet i behandlingsforløp og tilbud er det nødvendig å få på plass en avtale om FBV fra 1. juli.
• Blå Kors har fått støtte fra samarbeidspartnere og fra brukergrupper om å finne en løsning som kan videreføre et langtidsbehandlingstilbud på Sørlandet.
• En godkjenning fra HELFO betyr at 50 distriktsarbeidsplasser i Vennesla bli bevart. Blå Kors Norge har garantert for driften, og tar den økonomiske risikoen ved å drive tilbudet videre som en institusjon i FBV.

The post Blå Kors Behandlingssenter Loland blir midlertidig stengt appeared first on Blå Kors.

Den nye daglige lederen for BKU, Monita Skaali, har fått seg to raske hjul på en strøken Harley-Davidson.

Hun er naturlig nok veldig fornøyd og stolt over nyervervelsen. Monita har heller ikke tenkt å gro fast i kontorpulten sin i Storgata 38 i Oslo, sier hun. Alle BKU-lag og speidergrupper kan vente seg besøk med tid og stunder!

The post Wheels On Fire appeared first on Blå Kors.

Unge røster på GF 2018 (fra v): Lars Juvastøl, Cathrine Solvang Sundal, Monita Skaali, Maria Løland Jacobsen, Anne Babb, Rosa I.C. Erdahl, Eirik Bøe Rasmussen, Torill Pallesen og Amund Gillebo.

Blå Kors arrangerte sin generalforsamling 25. og 26. mai i år. Blå Kors Ung var godt representert, både i salen og med den soleklart flotteste standen.

BKU-standen på GF 2018 var tydelig preget av speiderjubileet!

Blå Kors-speiderne har sitt 100-årsjubileum i år og det var således naturlig at de fikk vise seg på vår stand. Stor takk til Vennesla Blå Kors Speidere som stilte med bålpanne, ved, flotte flagg og turutstyr.

Også under festmiddagen på kvelden fikk speiderne sin naturlige plass. En flott liten prosesjon kom inn, til passende musikk. De tre representantene, Cathrine Solvang Sundal, Lars Juvastøl og Eirik Rasmussen, var flott kledd i speiderdrakter. Lars Juvastøl fra Vennesla holdt et flott innlegg om speidernes historie i Blå Kors og hvor vi er i dag. Den obligatoriske «Joggi-joggi» fikk vi også til.

Speiderne har alltid hatt og har en viktig plass i Blå Kors Ung. Ingen tvil om at vi skal fortsette å ivareta de vi har og kanskje også videreutvikle det viktige speiderarbeidet. Vi vil ha flere Blå Kors Speidere!

Også eller på Generalforsamlingen var BKU i fokus. Generalsekretæren for International Blue Cross, Anne Babb, var til stede. Hun har et dypt engasjement for Blå Kors’ barne- og ungdomsarbeid, og både Torill Pallesen (ansvarlig for administrasjon og HR – og samtidig leder av styret i BKU Oslo) og Monita Skaali (daglig leder Blå Kors Ung i Norge) hadde mange og interessante samtaler med henne. Vi kommer til å opprette et tett samarbeid med henne i vårt videre ungdomsarbeid, nasjonalt og internasjonalt. BKU går en spennende tid i møte!

The post BKU på Blå Kors Generalforsamling appeared first on Blå Kors.

Arbeidstreningsbedriftene i Blå Kors hadde i alt 957 deltakere i 2017. To tredjedeler av disse var ved Rehabil i Oslo. (Foto: fotoesben/Blå Kors)

Nesten 12.000 enkeltpersoner mottok tjenester av Blå Kors i 2017. Dette viser Blå Kors-statistikken som ble framlagt på årets generalforsamling. Statistikken viser også at Blå Kors-virksomhetenes samlede omsetning «bikket» milliarden i løpet av den forløpne toårsperioden.

Den samlede omsetningen (altså inntektssiden i regnskapene) var på 1.038.401.000 kroner i 2016 og den økte med 0,8 prosent til 1.046.202.000 kroner i 2017. Sammenligner man omsetningene i 2014 og 2017 ser vi at det i løpet av fire år har vært en økning på hele 24,2 prosent.

OMSETNINGEN I 2017 var fordelt slik på de tre divisjonene i Blå Kors:
• Divisjon Behandling: 584,9 millioner kroner (som tilsvarer 55,9 prosent av totalomsetningen)
• Divisjon Opplæring: 288,9 millioner kroner (27,6 prosent)
• Divisjon Barn, Omsorg og Frivillighet: 172,4 millioner kroner (16,5 prosent)

ELLERS VISER STATISTIKKEN at 11.668 enkeltmennesker mottok tjenester av Blå Kors i 2017. Det ble i løpet av året foretatt 26.166 polikliniske konsultasjoner, og Blå Kors har hatt 529 døgnplasser til rådighet. Antall ansatte pr 31.12.2017 var 1.365, som tilsvarer en økning på 5,7 prosent fra 2015. Antall tidgivere (frivillige) tilknyttet virksomhetene i Blå Kors har vist en solid økning: Mens tallet pr 31.12.2015 var 681, hadde tallet i 2017 økt til 856. Det tilsvarer en økning på 25,7 prosent.

The post Blå Kors hjalp 12.000 enkeltpersoner i fjor appeared first on Blå Kors.